Viser arkivet for stikkord valg

I egoismens tid

Det er en underlig tid vi lever i. På få år er idealer og tro på at fellesskapets beste også er vårt eget beste blitt forkastet av store deler av det norske folk. Forandringen er merkbar, ikke bare i meninger som høylytt blir ytret, men også i holdninger som mindre høylytt blir gjort til kjenne i vårt daglige liv. Det er ingen stor overraskelse at dette skjer i en tid når størrelsen på lommebøkene til folk er omvendt proporsjonal med den sosiale samvittigheten. Det er egoismens tid.

Indianerhøvdingen Seathl skrev i 1855 følgende i sitt brev til den amerikanske president (sitat fra Norsk Natur 1/74): “Jorden er ikke hans bror, men hans fiende, og når han har pint den ut, drar han videre. Han etterlater seg sin fars grav uten dårlig samvittighet. Han røver jorden fra sine barn. Han tar ikke hensyn. Fedrenes graver og barnas rett blir glemt. Hans grådighet vil utarme jorden og legge ørkener bak seg.” Referansen er til den “hvite manns fremferd” på den tid, men står seg godt som tilsvarende ytring i dag. Jeg er forundret over at så mange ikke stiller seg selv spørsmålet: “Med hvilken rett kan jeg bare tenke på meg og mitt, uten å ta hensyn til bærekraftig bruk og forvaltning av jordens ressurser og fremtidige generasjoners behov?”. Egoisme er på sitt verste når en ikke ønsker å erkjenne at tanker er egoistiske og vurdere disse på nytt.

Det er snart Stortingsvalg og valget avgjøres av de mange enkeltstemmer. Det er også tid for å gå gjennom sine egne tanker og holdninger i forhold til den påvirkningskraft den enkelte statsborger har gjennom stemmeseddelen. Er det ikke på tide å ta et oppgjør med egoismens tid som har seget inn over oss? Stem på et politisk parti som tar hensyn til og vil styrke de verdier som Seathl skrev om; naturens mangfold, bærekraftig bruk av jordens ressurser, de svakestes rett og fremtidige generasjoners behov. Stem på et parti som hjelper oss med å være litt mindre egoistiske. Valget er ditt.

Rasmus Hansson, en cola-automat i vranglås

For mer enn en måned siden stilte jeg spørsmål til biolog Rasmus Hansson om smertevoldende dyreforsøk. Jeg spurte om hvordan han, i fall lykken stod ham bi til høsten, ville argumentere på Stortinget for partiets programpost om forbud mot dyreforsøk som medfører smerte, stress og angst. Jeg fikk ikke svar. For bortimot to uker siden gjentok jeg spørsmålet, og fikk opplyst at han ville svare snart, men jeg venter fortsatt.

Siste gang føyde jeg til 4 andre spørsmål: Ville han i tråd med programposten om dyreforsøk også foreslå på Stortinget et forbud mot fangst og ringmerking av fugl? Jeg spurte også om han på Stortinget ville argumentere for partiets standpunkt om forbud mot fangst av hval og sel. Jeg har nemlig fått inntrykk av at Hansson stiller seg skeptisk til et slikt krav. Hansson har gitt sin tilslutning til vanlig jakt, og en må regne med at småviltjakten ofte er lystjakt. På denne bakgrunn ville jeg vite hvordan Hansson greier å harmonere sitt jaktsyn med partiets prinsipielle syn om ”solidaritet med dyr”. Er lystmord et uttrykk for solidaritet? Jeg opplyste imidlertid at Hansson synes å være sterkt mot skadeskyting, og ba ham i denne forbindelse oppgi hvilke konkrete tiltak han ville foreslå på Stortinget for å begrense dyrs lidelser under det årlige blodbadet i skog og fjell. Heller ikke på disse 4 tilleggsspørsmålene har jeg fått svar.

I avisen Vårt Land 11.7. har Hansson gått i rette med politikere som ikke uttaler seg tydelig. På spørsmål fra avisen om hva han tenker når han hører politikere lire av seg den ene byråkratiske formuleringen etter den andre, svarer Hansson: ”Jeg tenker at de er aktverdige mennesker som er blitt politiske cola-automater.” Vel, det spørs om ikke Hansson er en cola-automat som er gått i vranglås. Kanskje hjelper det at jeg nå slår litt.

Velgerne har krav på å bli informert. Og de organisasjonene som prøver å veilede velgerne, bør ha tilgang til relevant informasjon.

Kåre Knutsen

P.S.
Under overskriften ”Uklarheter om dyrevern i Miljøpartiet” følger her de 5 spørsmålene jeg stilte til Hansson for bortimot 2 uker siden. Her får man et mer utfyllende innblikk i hva saken dreier seg om.

Uklarheter om dyrevern i Miljøpartiet.

Miljøpartiet De Grønne legger stor vekt på dyrevern. Fint! Men det er enkelte uklarheter. Jeg tillater meg å stille fem spørsmål til partiets førstemann på Oslo-listen, biolog Rasmus Hansson.

1. I Arbeidsprogrammet for Miljøpartiet 2013-2017 står det at partiet vil: ”Forby smertevoldende dyreforsøk og dyreforsøk som forårsaker stress og angst.” Bra. Hvordan vil Hansson, i fall lykken står ham bi til høsten, argumentere på Stortinget for partiets programpost om forbud mot smertevoldende dyreforsøk og dyreforsøk som forårsaker stress og angst? Jeg har tidligere spurt Hansson om det samme, men etter det jeg kan se, har jeg ikke mottatt svar. Nå håper jeg å få svar på dette spørsmålet, og likeledes de andre jeg her stiller.

2. Vil Hansson, i tråd med programsitatet i foregående punkt, foreslå på Stortinget at fangst og ringmerking av fugl skal bli forbudt? Den norske forskningen som utøves ved fangst og ringmerking omfatter årlig om lag 250 000 fugler, og de risikerer å bli utsatt for smerte eller stress og angst.

3. I Arbeidsprogrammet for Miljøpartiet står det at partiet vil: ”Forby all fangst på havpattedyr som hval og sel”. Ypperlig. Men jeg får inntrykk av at Hansson stiller seg skeptisk til et slikt krav. (Miljøpartiet De Grønne. You Tube. Årets grønne debatt, slutten.) Vil Hansson argumentere for partiets standpunkt på Stortinget?

4. Hansson er for vanlig jakt i norsk natur, dersom den ikke fører til reduksjon i bestanden. Han fremhever at jakten skal skje på en tvers igjennom anstendig måte, og en må gå ut fra at han her har skadeskyting sterkt i tankene. Men han godtar altså jakt, og en må regne med at særlig småviltjakten ofte er lystjakt. Mitt spørsmål er hvordan Hansson greier å harmonere sitt jakt-syn med Miljøpartiets prinsipprogram, hvor det fremgår at partiet ønsker å utforme en politikk som er basert bl.a. på ”solidaritet med dyr”. Er lystmord et utrykk for solidaritet?

5. Hansson bør opplyse hvordan han vil bidra til at jakten blir anstendig med hensyn til skadeskyting. Jeg nevner noen forslag: Skyting mot vilt skal foregå i liggende stilling, og det skal være forbudt å skyte mot dyr eller fugler som er i bevegelse. Disse to forslagene kan selvsagt ikke gjelde når en jeger forsøker å avlive vilt som han allerede har skadeskutt. For å gjøre jegerne bedre i stand til å avlive skadeskutt vilt, skal den nåværende skyteprøven utvides med obligatorisk skyting i stående stilling mot bevegelige mål, både for rifle og hagle. Ettersøkshund skal være tilgjengelig ved alle typer jakt. Videre skal det være harde kondisjonstester umiddelbart før alle skyteprøver, og det skal ikke være anledning til omskyting samme år. Utvidet jaktoppsyn. All skadeskyting som oppsynet oppdager skal politietterforskes. Hyppige rus-tester. Jeg minner om Miljøpartiets prinsipprogram hvor det fremgår at dyrene skal ha ”frihet fra menneskelig påført lidelse”. Spørsmål: Hvilke konkrete tiltak vil Hansson foreslå på Stortinget for å begrense dyrs lidelser under det årlige blodbadet i skog og fjell?

Kåre Knutsen

Røyst på Raudt!

Raudt har lister i alle fylkestingsval i år. Absolutt alle i Noreg kan røyste på Raudt i år. I tillegg har Raudt valigliste i mange kommunar. Gjer som Drillo, røyst Raudt!

Raudt er ein motstandar av konkurranseutsetting og privatisering. Raudt er mot samhandlingsreforma og for ei styrking av dei offentlege velferdstenestene. Raudt kjemper i mot regjeringa s rasering av lokalsjukehustilbodet i Noreg. Røyster du Raudt stør du kampen mot den statlege sveltefôringa av kommune-Noreg sine budsjettar. Raudt vil ha meirmakt til innbyggjarar og kommunetilsette rundt omkring i lokalsamfunnene.

I Akershus kan du røyste på Raudt i Asker, Bærum, Eidsvoll, Lørenskog, Nes, Nesodden, Nittedal, Oppegård, Rælingen, Skedsmo, Ski, Ullensaker, Vestby.

I Aust-Agder kan du røyste på Raudt i Risør. Her har Rauddt hatt ordføraren dei fire siste åra.

I Buskerud kan du røyste på Raudt i Drammen, Konsberg, Lier, Nedre eiker, Røyken og Øvre Eiker. I Ringerike må du røyste på Solidaritetslista, som Rauddt er ein del av.

I Finnmark kan du stemme på Raudt i fylkestingsvalet.

I Hedmark kan du i tillegg til fylkestingsvalet røyste på Raudt i Hamar.

I Hordaland har Raudt liste i Askøy, Bergen, Fjell, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Odda, Os, Osterøy, Radøy, Stord, Ullensvang, Vaksdal, Voss.

I Møre og Romsdal kan du røyste på Raudt i Kristiansund, Molde og Ålesund.

I Nordland kan du røyste på Raudt i Alstahaug, Bodø, Fauske, Hadsel, Leirfjord, Narvik, Rana, Sortland, Steigen, Vefsn og Vågan.

I Nord-Trøndelag har Raudt liste i Stjørdal og Verdal.

I Oppland kan du røyste på Raudt i Gjøvik, Lillehammer og Vestre Toten.

I Oslo kan du røyste på Raudt i valet til bydelsutvalet i bydelen din, i tillegg til å røyste på Raudt i bystyrevalet for heile Oslo.

I Rogaland har Raudt liste i Haugesund, Karmøy, Klepp, Sandnes og Stavanger.

I Sogn og Fjordane kan du røyste på Raudt i Høyanger og Naustdal.

I Sør-Trøndelag kan du røyste på Raudt i Skaun og Trondheim.

I Telemark kan du røyste på Raudt i Bamble og Kragerø. Om du bur på Notodden må du røyste på Solidaritetslista, som Raudt er ein del av.

I Troms har Raudt liste i Harstad, Skånland og Tromsø.

I Vest-Agder kan du røyste på Raudt i Kristiansand.

I Vestfold kan du røyste på Raudt i Horten, Larvik, Porsgrunn, Sandefjord, Skien, Tjøme og Tønsberg. Om du bur i Nøtterøy må du røyste på Felleslista.

I Østfold kan du røyste på Raudt i Fredrikstad, Halden, Moss og Sarpsborg.

Dersom du treng argument for å røyste Raudt, sjekk desse lenkene:

Raudt si heimeside: http://roedt.no

Hvisjegfikkbestemme: http://hvisjegfikkbestemme.no/

Valgvideoen til Raudt: http://www.youtube.com/watch?v=FgTm53RrjYk&feature=youtu.be

Godt val!

Anders Hamre Sveen, landsstyrerepresentant i Raudt

Sykdom, men også kriminelt problem

Det tok meg en stund før jeg fattet motet til å skrive dette innlegget. Ikke fordi saken ikke er viktig, men fordi det har nærmest blitt umulig å diskutere nyanser i den.

For å klargjøre det med en gang, så er jeg ikke blant de som tror på at strengere straffer alltid løser alt. Ei heller er jeg en person som ønsker å stemple en hel gruppe som har sosiale problemer. Før dere kommer med sinte svar på det jeg nå er i ferd med å skrive, så still dere selv dette spørsmålet: Skal man la være å reagere mot kriminalitet og uholdbar oppførsel fordi den blir begått av mennesker som har et sosialt problem, har det vanskelig eller lider av en sykdom som mange mener narkomane lider av?

En venn av meg skulle for noen helger siden gå hjem fra nachspiel da han møtte en blødende mann på Nygårdshøyden. Vedkommende person hadde gått litt for nærme Nygårsparken, hvor han hadde avslått et tilbud om kokain, noe som førte til at han fikk en knyttneve i trynet.

“18. april kunne BT ":http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Tobias-16-overfalt-p-vei-hjem-2488979.htmlp%C3%A5meldemelde om Tobias på 16 som ble overfalt på vei hjem over Nygårdshøyden. Videre i artikkelen kunne man lese om lillebroren hans som satt en sprøyte fast i armen da han skulle lage engler i snøen. Eksemplene er mange, og jeg har min fulle forståelse for de menneskene på Nygårdshøyden som er fullstendig oppgitte. Ikke bare for beboerne som opplever problemene, men også for de på universitet som må ta sine forhåndsregler.

Men dessverre er ikke Nygårdhøyden det eneste samlingsstedet for slik uønsket aktivitet. Tar man seg en tur ned på for eksempel Bystasjonen eller Jernbanestasjonen, kan man se det der også. Hvis de offentlige toalettene i denne byen ikke er bevoktet av vektere, så ender de opp som sprøyterom, tilgriset og utilgjengelige for alle andre. Jeg sier ikke at alle narkomane gjør dette, men tilstrekkelig mange, og altfor mange tar seg ikke bryet med å rydde opp etter seg.

I min jobb som vekter opplever jeg mye av det samme. Trusler og nasking har nærmest blitt en rutine for meg og mine kollegaer i vårt arbeid. Og tror du at det får konsekvenser fordi man tar vedkommende for tyveri? Nei, det skjer ikke noe som helst før vedkommende har fått minst en drøss av anmeldelser på seg. Jeg kunne ha skrevet side opp og side ned om dette, men jeg tror i vertfall at noen nå har tatt poenget.

Jeg ønsker også en kraftig omlegging og sterkere fokus på behandling og rehabilitering av narkomane, men man må ikke være redd for også å sette grenser og gi klare krav til oppførsel fra narkomane. Man kan ikke gjemme seg bak ord som ofre og sosiale problemer når det gjelder å verne folk i sin hverdag. Folk som bor på Nygårdshøyden må bli tatt på alvor når de ytrer sin bekymring og politikerne må tørre å si i fra. En god sosial ruspolitikk der man setter den narkomane i sentrum og en politikk som setter klare krav til oppførsel kan fint gå hånd i hånd. Det er faktisk lov å ha to tanker i hodet samtidig.

Trond Wathne Tveiten
8. plass på Venstres liste i Bergen 2011