Viser arkivet for stikkord sykehus

BARNEOMBUDET VIL SENSURERER UTSATTE BARN OG FORELDRE.

Dennis 3.5 år tvangsmedisinert av barneoverlege ved UNN Tromsø og barnvernet Tromsø Desember 2012. Dennis er multihandikapped og lider av den dødelige nervesykdommen metakromatisk leukodystrofi.
Se vidoen her

Barneombudet har lenge vist de fleste at hun kun er barnevernets ombud og ønsker å begrense foreldres utlegg av manglende rettsikkerhet og barn som lider under barnevernets såkalte omsorg.
Sitat,
Detaljer om pågående barnevernssaker, utlevering av barna og skildringer av egne private problemer kan få svært negative konsekvenser for barn. I dag legges det fram en rapport fra Nova om nettopp kontakten på sosiale medier mellom foreldre og barn under offentlig omsorg

Datatilsynet er av en annen op[pfatning og skriver dette i sitt svar til barneombudet”:Vi viser til barneombudets brev av 15 januar 2014 , hvor ombudet ber om at vi tar opp til
behandling en konkret sak som gjelder exponering av ett barn på internett .
Saken gjelder en film som er publisert på Yoytube .
Den viser ett sykt barn på 3 år . Barnet er filmet under opphold på sykehus , mens han gråter , har spasmer og virker redd . Det er lagt dramatiske effekter som hjerteslag og musikk til filmen . Det er også inntatt plakater
som beskriver en konflikt med barnevern og sykehuset , vedrørende sykehusets medisinering og
tvangsbruk overfor gutten .

Vi har i tillegg funnet at det er publisert flere filmer på internettdette barnets og hans brors kroniske sykdom. Det erogså etablert en egen lukket facebook-side med bilder og andre opplysninger om disse barna. Det er grunn til å tro at også dette er publisert av barna foreldre .
Det fremgår av de publiserte opplysningeneat barna lider av en sjelden sykdom , som med stor sannsynlighet er dødelig .

Sjenerelt om datatilsynets kompetanse .

For at vi skal ta opp saken til behandling , er det nødvendig å avklare om vi har nødvendig kompetanse , herunder om personopplysningslovens bestemelser gjelder for den aktuelle behandlingen .

Om untaket for private fprmål ( §3 nr.2).

Personopplysningsloven skal i utgangspunktet beskytte privatpersonenes rett til privatliv overfor ofentlige myndigheter og profesjonelle virksomheter som behandler personopplysninger.

Loven påleger disse en rekke pliktertil bl.a å etablere interkontrollsystem og å søke om konsesjon for å behandle sensitive personopplysninger.
Enkeltpersoners private be handling av andres personopplysninger var i utgangspunktet unnlatt fraslik regulering , jf§3, annet ledd.
Med fremveksten av internett, og det skadepotensiale publisering av persoonopplysninger der har, , er det etablert en praksisom at loven kommer til anvendelse også når privatpersoner publiserer personopplysninger om andre på internett. Unntaket for private formål kommer etter dette ikke til anvendelse på den aktuelle publiseringen .

Om hensynet til ytringsfriheten §7.

Personopplysningslovens bestemmelsergjelder i hovedsak ikke for ytringer som er vernet av ytringfrihetens JF lovens §7 . Bestmemelsen er ment som ett vern for den alminnelige ytringsfriheten . Hvorvidt loven kommer til anvendelse i dette tilfellet , må bero på en konkret avveining mellom personvernhensyn og ytringsfrihetshensyn .

Datatilsynets vorderingen og konklusjon .

Vi har kommet til at den aktuelle publiseringen representerer en ytring som er vernet av ytringfriheten , og at personopplysninglovens bestemmelser derfor ikke kommer til anvendelse .

Vi har tatt hensyn til at den som eksponeres er ett barn , som har krav på sœrskilt beskyttelse etetr FNs barnekonvensjon artikkel 16. Vi har også tatt inn over oss de signaler som Stortinget ga gjennom vedtakelsen av personopplysningslovens §11 tredje ledd, hvoretter det er forbudt å behandle personopplysningerom barn på en måte som er uforsvarlig av hensyn til barnets beste .

Vi har lagt til grunn at filmen inneholder klart sensitive personopplysningerom barnet , og er tatt mens barnet er i en svœrt sårbar situasjon . Filmen er egnet til å gjøre ett sterkt inntrykkpå sine seere . Dette alene er likevel ikke nok til å hevde at publiseringen representereren ulovlig krenkelse av det aktuelle barnets rettigheter .

Vi erfarer at foreldre med svœrt syke og døende barn i stadig større utstrekning benytter sosiale medier og internett forøvrig til å dele sine opplevelser. I den forbindelse deles gjerne b ilder o g videoerav de syke og døende barna . I mange tilfeller er formålet utelukkende å skape sympati og skape en bevissthet hos andre foreldre . Menneskelige hensyn tilsier at vi bør vœre tilbakeholdne med å benytte våre tvangsmidler i denne type tllfeller .

Vi legger til grunn at det i utgangspunktet er foreldrene som er nœrmets til å vurdere hva som er barnets beste i det enkelte tilfelle, og at terkelen for at vi skal overprøve foreldrenes vurderinger generelt bør vœre høy . Når det gjelder behandlinger som andre enn barnets foreldre er ansvarlige for , vil hensynet til barnets beste normalt ivaretaes gjennom ett krav om at foreldrene må samtykke til eller på annen måte involveres i den aktuelle behandlingen.

Det er også forutsatt fra lovgiver at tilsynsmyndighetene bare skal gripe inn i de mest alvorlige tilfellene , hvor foreldrene har opptrådt klanderverdig . Det må bero på en konkret vurdering i det enkelte tilfelle . Etter vår oppfatning er det relevant å ta hensyn til om foreldrene publiserer opplysninger om det aktuelle barnets uttalte vilje , og om foreldrene publiserer opplysninger om barnet for å fremme sine egne interresser eller rettigheter ( f.eks i forbindelse med en barnefordelingssak ).
I tillegg er opplysningenes art relevante , herunder om det publiseres opplysninger som er sœrlig krenkende , .

Retten til å ytre seg kan etter vår vurdering ikke begrenses av at foreldrene også har anledning til å gå til rettslige skritt mot sykehuset og barnevenret.

Ved vurderingen er det endelig lagt vekt på at publiseringen av denne filmen antagelig har ett begrenset skadepotensiale for barnet . fILMEN ER FØRST OG FREMST EGNET TIL Å SKAPE STOR SYMPATI MED HAN OG HANS FAMILIE I DEN AKTUELLE SITUSJONEN .

Avsluttede merknader.

Vi har kommet til at filmen representerer en ytring som er vernet av ytringfriheten , og at personopplysnings bestemmelser ikke kommer til anvendelse på forholdet, jf personopplysningslovens §7 .

Vi avslutter dennesaken, men vil invittere barneombudet til en dialog om håndhevelsen av personopplysningslovens bestemmelserom barns rett til personvern.

Med vennlig hilsen

Bjørn Erik Thon
direktør

Cecilie Rønnevik
fagdirektør

Senterpartiet har svikta lokalsjukehusa

Når det nå er angrep på akuttberedskapen og fødetilbodet i fleire lokalsjukehus, så skjer det uten at nokon av regjeringspartia gjer noko med det. Senterpartiet har svikta lokalsjukehusa.

Rapporten ‘Helsesektorens økonomiske og organisatoriske utfordringer – Samhandling, lokalsykehus og offentlig økonomi’ vart lagt fram 15. mars i 2010. Den var skreve av professorene Bjarne Jensen og Stein Østre ved Høgskolen i Hedmark og rådgjevar i Fagforbundet Unni Hagen, på oppdrag frå Kommunenes Interesseforening for Lokalsykehus (KIL).

I rapporten står mellom anna dette om samhandlingsreforma: «Siden reformen har som mål å redusere økningen i ressursbruken i helsesektoren, må de deler som ikke skal prioriteres opp bli nedprioritert. Det er vanskelig å se at det kan være noe annet enn lokalsykehusene. Derfor kan samhandlingsreformen bli et redskap i arbeidet med å omstrukturere spesialisthelsetjenesten til å få større og mer spesialiserte sykehusenheter og bygge ned og avvikle lokalsykehusene.»

Raudt stør kampen for fullverdig lokalsjukehus rundt omkring i Noreg. Raudt går imot samhandlingsreforma. Den flytter noko av finansieringa av sjukehustenestene over på kommunane. Dette kjem til å bli eit svarteperspel mellom sjukehus og kommunar. Alle innbyggjarar i Noreg må ha ein lik rett til å få behandling på sjukehus. Samhandlingsreforma vil føre til at den postadressa som folk har blir avgjerande for kor bra helsetilbodet er. Dei som bor i fattige kommunar vil få eit dårlegare tilbod enn andre.

Det er riktig å styrke kommunehelsetenestene. Men det er feil å blande dette saman med kva for modell ein nyttar til å finansiere sjukehusa.

Det må bli slutt på at helsetoppbyråkratane får herje fritt med sjukehusa i Noreg. Eit fersk eksempel på denne herjinga er eit vedtak i Helse Finnmark om å kutte lønnsutgifter som utgjør 70 årsverk. Og dette vedtaket er eit trugsmål mot 15 årsverk i ambulansetenestene.

Det er viktig å få stansa samhandlingsreforma. Det er òg viktig å fjerne Loven om helseforetak. Sjukehusa må gå over til å nytte dei same reglane og det same systemet for økonomistyring som kommunane nyttar.

Som ein start på ein demokratisering av sjukehussektoren må fylkestinga ta over kontrollen av den daglege sjukehusdrifta, i samarbeid med dei tilsette og pasientorganisasjonar, med styring frå departementet og Stortinget.

Anders Hamre Sveen, landsstyrerepresentant i Raudt