Viser arkivet for stikkord sv

Er billigere mat svaret?

Landbruksminister Listhaug lister seg forsiktig rundt de viktigste spørsmålene som gjelder norsk matproduksjon. Støyen rundt offentliggjøring av listene for de som har vært hennes kunder, er et konstitusjonelt spørsmål, og ikke primært et landbrukspolitisk anliggende. Men kanskje blir det en sammenheng?

-Maten må bli billigere, sier landbruksminister Listhaug fra FRP, med klar adresse til bøndene. Det er støtteordningene til landbruket som hun vil ”se på”, som hun vil ”forenkle” og ”rydde opp i”. Maten må bli billigere, sier landbruksministeren fra FRP, i et land der ”folk flest” bruker mindre enn ti prosent av inntektene sine til mat. Maten må bli billigere, sier landbruksministeren fra FRP, samtidig som hun bretter opp ermene for å ”få gjort noe med” landbrukstøtten i et land der matadelen i Rema og Rimi stadig blir rikere. Kanskje skulle hun heller ha sett på sammenhengen mellom at stadig flere bønder må gi opp å produsere mat, samtidig som de som selger maten blir miliardærer? Kanskje kunne en slik undersøkelse vise behov for både forenkling og opprydding? Men kanskje kommer da de berømmelige kundelistene inn i bildet og gjør det vanskelig for Listhaug å ta tak i problem som ligger et annet sted enn hos bøndene?

Dersom billigere mat er svaret, slik landbruksministeren mener, hva er da spørsmålet?

Niels Christian Geelmuyden har nylig kommet med en bok om matproduksjon og landbrukspolitikk, ”Sannheten på bordet”. Her viser han hvordan det stadige jaget etter billigere mat, fører til at matproduksjonen gjør bruk av flere giftstoffer, mere medisinering og et uetisk husdyrhold. Han peker på noen interessante paradokser. Vi trener mer, følger kostholdsrådene og er fokusert på å leve sunt. Likevel rammes stadig flere av overvekt, kreft, diabetes, sterilitet, astma, allergier, Alzheimers og livsstilssykdommer. Livsstilssykdommer er en bekvem gruppebetegnelse, fordi ansvaret da legges på det enkelte menneske, skriver Geelmuyden. Men livsstilssykdommer er like mye sivilisasjonssykdommer, hevder han. De er en logisk konsekvens av de politiske tilretteleggingene for å endre matproduksjonen gjennom plantevernmidler, fòr og medisinering. Maten vår blir helseskadelig når den tømmes for næringsstoffer og fylles med medisinrester og plantevernmidler, fordi maten skal produseres raskt og billig.

Kravet fra den norske høyresida om billigere mat, er derfor ikke svaret på de jordbrukspolitiske og helsepolitiske utfordringene som Norge og resten av verden står overfor. Prispress i alle ledd, gir oss ikke matvarer av beste kvalitet. Derfor må fokuset i debatten om matproduksjon og landbrukspolitikk, dreies fra pris til kvalitet. Men skal vi greie å hindre en borgerlig regjering i å dreie prispresset i landbruket flere hakk for å gjøre maten billigere og dårligere, så må alle vi som ønsker sunn mat og et levende landbruk i Norge, slå i bordet! Vi kan starte med å lese boka til Niels Christian Geelmuyden.

Marius Meisfjord Jøsevold
Fylkestingsrepresentant, Nordland SV

Bevar distriktslandbruket!

Den nye blåblå regjeringen legger opp til å rasere store deler av den norske distrikts- og landbrukspolitikken. Bygde-Norge slik vi kjenner det i dag står foran store forandringer. Ikke minst i Nord-Norge som er mest sårbar for en politikk som svekker landbrukets stilling og betydning. Selv om nedgangen i antallet gårdsbruk bare bremset under de rødgrønnes regime, la regjeringen hele tiden vekt på å føre en politikk som gjorde det mulig å ta hele landet i bruk.

Sammenligner vi med for eksempel Sverige er det likevel fortsatt sånn at Norge har klart å opprettholde landbruket som en næringsvei og et virkemiddel for levende bygder og spredt bosetting. Nå vil Høyre og Frp kutte støtten og oppheve reguleringer som er de siste barrierene mot sterkere sentralisering. En sånn politikk er både en trussel mot bosetting, selvberging og matsikkerhet. De blåblås kunnskapsløse prat om større og mer effektive bruk tar overhode ikke hensyn til det sosiale livet i bygdene og slett ikke til den norske geografien som langt fra er skapt for stordrift i europeisk skala.

Vår ferske landbruksminister, Sylvi Listhaug, har tidligere omtalt norsk landbruk som kommunistisk. Partiveteran Carl I. Hagen oppfordret i begynnelsen av denne uka landbruksministeren om å kutte en milliard i landbruksstøtte. Jeg skal være den første til å innrømme at landbruksbyråkratiet i likhet med annen offentlig forvaltning kan bli både smartere og mer effektiv, men det vesentlige punktet for oss i Distrikts-Norge må uansett være at bøndene skal få ei inntekt å leve av. I et samfunn der husholdningene bruker stadig mindre del av inntekta på mat, er ikke det viktigste at maten skal bli billigere, men at den skal bli tryggere og sunnere.

Skal Norge øke sin matproduksjon på en i økologisk sammenheng bærekraftig måte og dermed sikre selvforsyningen på et akseptabelt nivå må landbrukets gis vilkår som hindrer vesentlig nedlegging og sentralisering. SV vil med alle krefter være med på å bygge en brei allianse både på Stortinget og ute i samfunnet mot forslagene til den nye regjeringen om å rasere det norske distriktslandbruket. Verden trenger mer mat og Nord-Norge kan bidra på en bærekraftig måte.

Marius Meisfjord Jøsevold
Fylkestingsrepresentant, Nordland SV

SV- partiet som ikke får gjennomslag hos seg selv

Av Erik Kirkvold, leder Tydal Snøscooterklubb

Det har lenge vært omtalt som et problem for SV at partiet har lite gjennomslag i regjeringen. Det tror jeg har vært opp og ned. Noe av det viktigste SV har fått gjennom, er en helt ny plan- og bygningslov (pbl) som trådte i kraft i 2009 og 2010. Den har tydelig SV-stempel. I denne loven ble det offentliges ansvar for planleggingen vesentlig oppgradert. Det ble understreket at private planer skulle være unntaket, og innført at de skulle foreldes alt etter 5 år (mens offentlige planer ikke foreldes). Det store grepet var likevel at pbl skulle være en sektorovergripende lov som hadde gode systemer for å avveie bruk av arealer både til lands og vanns. Tidligere sektorlover skulle erstattes eller fases ut.

Miljøverndepartementet publiserte dette som overskrift og ingress da lovforslaget ble fremmet:

«Pressemelding, 15.02.2008:

- Ny planlov styrker hensynet til miljø og klima.
Regjeringen har i dag lagt fram forslag om en helt ny plandel av plan- og bygningsloven. Den nye loven gir lokale myndigheter muligheten til å møte klimautfordringene, stoppe tapet av det biologiske mangfoldet og sikre folks tilgang til friluftsliv og rekreasjonsområder, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim
».

Undertegnede som da var medlem av SV, var (og er) enig i dette og gledet meg over Solheims arbeid. Deretter begynte merkelighetene. Samme år forelå et forslag til ny lov om motorferdsel i utmark, signert Direktoratet for naturforvaltning. Forslaget var ekstremt i sitt innhold og ble heldigvis stoppet. Like fullt bygget det på samme konsept som Solheims pbl; at motorferdselsplaner skulle reguleres etter pbl, dvs besluttes primært av kommunestyrene, men med statlig kontroll. Selv det motorferdselsfiendtlige direktoratet bygget altså på at den nye planloven var rette instrument for å regulere motorferdsel. Kommunene kunne regulere snøscooterløyper, men direktoratet ville dog ikke gi slipp på retten til å bestemme hvem som fikk kjøre i løypene. Dette var litt merkelig når man først hadde funnet et bra beslutningssystem, men det er ikke mitt poeng i dag.

Dagens store gåte gjelder at det var enighet om miljøvernminister Solheims uttalelse om «_Den nye loven gir lokale myndigheter muligheten til å møte klimautfordringene, stoppe tapet av det biologiske mangfoldet og sikre folks tilgang til friluftsliv og rekreasjonsområder_» (miljøverndepartementets pressemelding) – hvorfor er SV mot at akkurat denne loven benyttes til å bestemme om, hvor og hvordan motorferdsel på snøføre kan skje? Når det er slik at loven er rette instrument om så vel klima som biologisk mangfold og friluftsliv, er det mystisk hvordan den ikke er rette instrument til å regulere motorferdsel, som nettopp er en klassisk debatt om ferdsel kontra natur- og friluftsliv.

Mitt syn er at SVs Plan- og bygningslov er utmerket til å ta disse avveiningene. Kommunene har best kunnskap om lokale forhold og vet hvor ferdsel skader og ikke. Etter pbl skal slikt dessuten utredes og gjøres til gjenstand for bred deltakelse. Den uløste gåten er hvordan det kan ha seg at pbl ivaretar miljøhensyn framifrå på alle andre områder der arealer skal forvaltes, men ikke om hvor en løype for snøscooter bør gå og hvordan den kan brukes.

Skjebnevalg for norsk landbruk

Valget neste høst kan komme til å bli et skjebnevalg for norsk landbruk generelt, og for norsk distriktslandbruk spesielt.

I Høyre og FrP sine alternative budsjettforslag så la de opp til å kutte i jordbruksoverføringene med mellom 1,5 og 5,4 mrd. kroner. I tillegg er de klare på at de ønsker å reversere endringene i tollvernet, noe som vil føre til fallende priser til bøndene. Dette vil spesielt ramme de største brukene som henter mesteparten av sin inntekt fra markedet. Når vi da i tillegg hører Fremskrittspartiets finanspolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen si ting som at jordbruket ikke skal brukes til å drive distriktspolitikk, så skjønner man at situasjonen er kritisk.

I den rødgrønne regjeringsperioden har budsjettmidlene til jordbruket økt med 2,4 mrd og markedsinntektene i jordbruket har økt med 4,5 mrd kroner. I tillegg har regjeringen lagt om tollvernet som legger til rette for både økt produksjon og økte inntekter i næringa. Denne utviklinga må vi legge til rette for at kan fortsette. Man må legge til rette for at volumprodusentene kan hente større deler av inntekta si fra markedet, altså prisene og virkemiddelapparatet må utformes slik at det blir enda mer målrettet mot økt produksjon, og da spesielt i distriktsnorge. Dette arbeidet har altså nå regjeringen satt i gang, og det bør de få mulighet til å fortsette med, for det er fortsatt en lang vei å gå før man har et akseptabelt inntektsnivå.

Skal vi nå målet i Matmeldinga om økt matproduksjon på norske ressurser over hele landet må tollgrepet føre til økte priser til bonden. Økte priser kommer først og fremst volumprodusentene til gode. Det gir handlingsrom til å innrette budsjettmidlene mer mot de mindre bruksenhetene. Det stiller krav til at regjeringa bruker den makta som er til deres rådighet for å operasjonalisere de målene Stortinget har vedtatt for jordbruket.

Distriktsnorge og landbruket har forventninger til at vårens jordbruksoppgjør blir et bevis på viljen til å fortsatt bruke denne makta. SV vil jobbe hardt for å oppfylle forventningene.

Marius Meisfjord Jøsevold, gruppeleder Nordland SVs fylkestingsgruppe

SV og pengebruk

SV’s statsråder har en konsekvent trang til å bruke andres penger til sitt og sine. Og de mener seg unnskylt når de i ettertid ser at dette kunne vært handtert på en annen måte. Det må da ikke være tilstrekkelig å bare unnskylde seg når en har kastet bort millioner av samfunnets midler?