Viser arkivet for stikkord staten

De tåkelagte bilavgiftene .

*Finansminister Kristin Halvorsen sa på TV at :

”Ingen avgift skal være større enn det som avgiften er beregnet til.*”

Likevel er bensinavgiften en direkte* Fiskal *avgift.

En Fiskal avgift er en avgift som går rett i statskassen og kan brukes til hva som helst.

Årsaken til at bilismen er direkte belemret med en slik Fiskal avgift, er fordi stortingsflertallet har lagt til grunn at bensinavgiften (ca. 18 milliarder kroner) ikke er noen form for betaling for bruk av veien. Dette er også begrunnelsen for at Bompenger kan innkreves.

Svindel kaller vi slikt.

Bensinavgiften er altså likeverdig med det beløp som bevilges til samferdsel i Norge.

Derfor kan alle de andre 14 avgiftene, sammen med bomstasjoner og avgiftsbelegging for å bruke veiene, definitivt og fullstendig fjernes.

Avgiftene som kan fjernes er:

1. Hestekraftavgift.

2. Volumavgift.

3. Vektavgift.

4. Årsavgift.

5. Brukeravgift.

6. (Bensinavgift.) – (Ca. 18 milliarder kroner.)

7. Dieselavgift.

8. Svovelavgift.

9. Co-2-avgift.

10. Omregistreringsavgift.

11. Smøreoljeavgift.

12. Vektårsavgift.

13. Mineraloljeavgift.

14. Moms.

15. Rush -avgift.

Og på toppen av dette: Bompengeavgift. – (Ca. 17 milliarder kroner.)

I følge Finansminister Halvorsen sin uttalelse – sitert ovenfor – så skal ikke avgiften på bilismen overstige bensinavgiften – 18 milliarder – da dette faktisk tilsvarer beløpet som bevilges til samferdsel her i landet. Om en skal ta finansministeren alvorlig for sine uttalelser da? Og det bør en vel?

Likevel tillater staten seg – gjennom storting, regjering og byråkrati – å belemre bilistene med ca. 45 milliarder ekstra på alle disse 14 forskjellige avgiftene som er listet ovenfor. Og på toppen av dette forventes det å komme inn til statskassen 17 milliarder på bomstasjonene?

Dette er et bedrag og et svik overfor det folk våre folkevalgte er valgt til å representere.

Og som tåkelegges av både politikerne og pressen.
Les mer

Norgespartiet ber derfor om din hjelp til å bli registrert i Partiregisteret. Først da vil vi være i stand til å stille til Stortingsvalget i 2013.

Valgloven og kommunaldepartementet krever at vi samler inn 5000 – femtusen – underskrifter i løpet av 1 – ett – kalenderår. Det betyr at vi må samle inn disse underskriftene i perioden 1. januar 2011 til 31. desember 2011.
Les mer

Bli medlem

MYTEN OM DET GODE NORGE.

Dette ordet ble først lansert av en nordfra, jeg husker dessverre ikke lengre hvem eller hvor.
Det kan vœre det samme, men pugg det først som sist , for det sier alt.

Jeg har aldri hatt personlig konflikt med barnevernet , heldigvis. Men jeg har vœrt i ledelsen lmm/ Landsforeningen mot mobbing på arbeidesplassen fra 1996 til den havarerte som forening i 2004.
Kunnskapen og erfaringen derfra har jeg med meg .

Og i ca. 10 år har jeg vœrt betalende medlem i BFMS/ British False Memory Society.
Mye sørgelig kunnskap derfra også. Og dette overlapper barnevernet, det er 2 sider av samme felt.

Mine egne forsøk på å hjelpe barnevernsofre er ikke mye å skryte av . Høsten 1995 kom jeg i kontakt med noen som prøvde og fikk snakket med et par familier , men alt strandet igjen ganske snart .

Høsten 2005 ble jeg oppringt av en som ønsket å få til noe , og som også hadde litt ressurser og kontakter . Det virket lovende .

Men så døde han vel ett år etter , og dermed stanset alt . Ingen til å føre det videre .

Jeg ble snart slått av likheten mellom mobbeofre og barnevernsofre. Hva de opplever og hvordan de behandles i systemet . Dessuten- hvordan noen rammes og andre går fri. Det prøvde vi å finne ut av i Lmm uten å finne svar .

På tross av mitt beskjedne engasjement , har jeg iallefall 3 ganger fått advarsler at det er risikabelt å trå inn på barnevernets område .

For å sitere Mahatma Gandhi " Sannhet har aldri skadet en rettferdig sak".

Men altså ikke uten risiko . Skjønt de fleste som leser dette, vet vel det allerede . Her er det fristende å sitere Kåre Willoch " A avlytte en telefon idag er ikke bare lett, det er meget lett".
Det er ca. 15 år siden han sa det , og kontroll med uønskede elementer er ikke vanskeligere nå .

Hovedproblemet her er ett formelt problem, nemlig at barnevernet ble lagt opp som en suveren stat i staten , uavhengig av andre etater og unndratt generell kontroll .
Ett slikt system gir helt naturlig de resultatene vi ser .

Her må det altså en lovendring til , uten det nytter ingen ting .
Det vil også vœre til fordel for de samvittighetsfulle som jobber der, som gjerne , vil gjøre en god innsats men som er “stengt inne i ett diktatorisk miljø”.

Jeg misunner dem ikke .

Så det praktiske hovedproblemet idag – advokatene . Advokatmiljøet er også ett lukket miljø, som forsvaret og barnevernet .

Også der gjelder 2 hovedbud ,
1. Du skal ikke lage alvorlige vansker for systemet .
2. Du skal ikke lage problemer for en annen advokat .
Bare de grunnleggende samvittighetsfulle med erfaring og en viss posisjon , kam tillate seg å tøye disse budene .

For de brytes ikke ustraffet.

Derfor velger de alle fleste advokatene " å selge klienten litt" , for sin egen skyld, naturligvis ,
For å sitere Arne Haugestad . " Det sies at advokatmiljøet er bra , bare synd at 95% ødelegger for alle de andre. Det passer sånn omtrent . Men det systemet er det langt verre å forandre på, det kan vi nok se bort fra. Det blir å finne noen fra de siste 5 % .

Jeg har unngått å gå inn på alle tragediene . Det er som å betrakte Auschwitz på 200 meters avstand- eneste måten å bevare forstanden på .

Jeg er kristen , de som ikke liker dette, kan avslutte lesningen her .
Jesus sa "Pass dere for å se med forakt på en eneste av disse små . for jeg sier dere, Deres engler i himmelen ser alltid min himmelske fars åsyn "- Matteus 18.10.

Den trøsten har vi iallefall mens vi gjør hva vi kan for dem her .

“Myten om det gode Norge " – fysj , sier jeg.

IVAR HALSNES
TRØGSTAD.

Raudt er opptekne av heile Noreg

Primærnæringar og industri, basert i hovudsak på lokale naturressurar, har vore grunnlaget for ein desentralisert busetnad i Noreg. Raudt vil ha eit sterkt lokaldemokrati og sterke lokalsamfunn. Dette er den beste garantien mot miljøskadeleg verksemd og skadeleg sentralisering.

Raudt meiner at lokale ressurar i hovudsak skal danne grunnlag for arbeid og produksjon i den delen av landet der ressursane finst. Rødt arbeider for at energilova vert oppheva og at all energiproduksjon og -distribusjon vert underlagd samfunnsmessig styring. Ressursane i utmark må forvaltast i eit samarbeid mellom staten og lokalsamfunnet som utnyttar dei. Markedstekinga er eit stort hinder for eit reelt lokaldemokrati. Raudt arbeider for avvikling av alle kommunale føretak (KF) og aksjeselskap.

Raudt meiner at statleg fullfinansiering av oppgåver som vert lagt til kommunanee trengst for å få eit levande lokaldemokrati. Staten må fullt ut dekkje kostnadene for lovpålagte oppgvåer som er gitt til kommunane. Raudt arbeider for at staten skal slette gjelda kommunane og fylkeskommunane har pådrege seg gjennom fleire år med sveltefôring og stadig fleire tildelte oppgåver frå staten. Raudt vil gjeninnføre statleg øremerka midler til skulen, men vil og ha større grad av frie inntekter som kan gi rom for lokale prioriteringar.

Oppgåver og ansvar bør desentraliserast, slik at dei vert løyste nærast mogleg brukarane av velferdstenestene. Oppgåver som krev stor grad av samordning mellom fleire kommunar, bør løysast gjennom interkommunalt samarbeid utan at dette må gå på kostnad av folkevald styring. Statlege oppgåver som i dag ligg hos fylkesmannen, bør ein vurdere å overflytta til fylkeskommunen eller til kommunen, med unntak av oppgåver som handlar om tilsyn og kontroll. Raudt vil dessuten forhindre tvangssamanslåing av kommunar og fylke og oppretthalde talet på folkevalde representantar i kommunestyre og fylkesting.

Raudt er for eit sterkt landbruk som driv innanfor økolgoisk forsvarlege rammar. Raudt vil stoppe nedskjæringane i overføringane til landbruket, og meiner at landbruksoverføringane over landbruksavtalen må vere for arbeidet bonden gjer, og ikkje gå til profitt for bedrifter som gjødselgiganten Yara. Støtteordningane bør fremme kombinasjonsdrift. Økologisk jordbruk, skogbruk og reindrift må bli oppmuntra gjennom særskilde støtteordningar. Kjøttproduksjonen må i større grad bygge på lokale ressursar, og mindre kraftfôr. Raudt arbeider for å hindre sentralisering av meieri og slakteri.

Gjennom veterinæravtalen har EU-tilhengarane sikra at norsk landbruk heilt unødvendig vert utsett for sjukdommar som eit grensevern vil førebyggje. Raudt vil stoppe nedbygginga av importvernet på matvarer. Me seier nei til WTO- og EU-tilpassing. Noreg må seie opp veterinæravtalen med EU og gjeninnføre grensevernet for mat og levande dyr.