Viser arkivet for stikkord skole

Fellesskolen best på resultater

Nå om dagen hører man ofte at folk er misfornøyde med utviklingen i skolene her i Norge. Høyre mener at skolen utvikles i feil retning, det er ikke Arbeiderpartiet enige i.
For statistikken viser at resultatene i de norske skolene er på vei oppover, mens resultatene i skolene i Sverige, der Høyre vil hente sin politikk fra, går nedover. Dette får varsellampene til må blinke! For hva kommer til å skje dersom vi får en «blå-blå regjering» bestående av Høyre og Fremskrittspartiet?

Vi er redde for at konsekvensene vil bli store for den norske skolen. Foreldrene sin økonomi vil få lang større betydning for barnas utdanning. Vi vil ikke ha et samfunn der foreldrenes lommebok skal legge begrensning for hva slags utdanning barna kan få, som videre vil påvirke deres barn sin utdanning igjen, slik vil det bli et stort klasseskille i det norske samfunnet, som bare vil bli større og større over tid. Kan vi leve i et samfunn der privatisering og penger går rett i lommene til utenlandske aktører, framfor mennesker sin velferd? Vi mener at alle skal ha like muligheter til å få ei god utdanning og det gjør man ikke gjennom privatisering, men gjennom fellesskolen!

Vi må sørge for at de svakeste elevene får god nok oppfølging, og at de sterkeste elevene får nok mestring. Vi synes alle skal gå på den samme skolen uavhengig av foreldrene sin evne eller egen evne til å betale. Vi trenger derfor å fokusere på å få flere nye lærere, flere undervisningstimer i uka og leksehjelp. Og det går ikke an å skubbe under en stol, at det er i felleskap man lærer mest og best!
Det er viktig for oss å poengtere ovenfor velgerne at vi står ovenfor et retningsvalg, vil man at skolene skal fortsette å utvikle seg i en positiv retning, ja da stemmer man på Arbeiderpartiet.

Stem for fellesskolen, stem Arbeiderpartiet 9. september.

Anders H. Nysæther, Leder Hamar AUF og Fylkessekretær AUF i Hedmark

OSLO-ELEVER BEDRE ENN RESTEN AV LANDET I LESING - EN BLØFF

Oslo kommune prøver å framstille Oslo-elevene som best i lesing etter resultatene i lesing på nasjonale prøve (2012/13) for 5. klasse. Men mye taler for at dette er galt. Oslo-elevene skårer i gjennomsnitt 2.2 poeng, mot hele landet 2.0. Men omtrent hele forskjellen på 0.2 kan forklares av forskjellen i prosenten foreldre med høy utdanning: Oslo (46 %) mot hele landet (29 %) og av at Oslo har flere fritatte elever (7.6 %) mot hele landet (5.4 %).
Det er hyggelig at elever på enkelt skoler i Oslo leser bedre enn før, men sett for alle elever, leser andre elever i Norge like bra som de i Oslo.
Oslo-kommune bruker resultatene på nasjonale prøver for å dokumentere at deres skole-regime med mye tester, kartlegging og kontroll gir gode resultater og er best i landet. Men er dette egentlig bare en bløff.

Kilder: Resultater på nasjonale prøver: Utdanningsdirektoratet (2012).
Befolkningens utdanningsnivå: SSB (2011)
Analyse av sosial bakgrunns betydning for resultater på nasjonale prøver:
SØF-rapport 5/08

Imponerende Energy Camp!

Energi camp er en helt spesiell sommerskole som har fokus på en av samfunnets store utfordringer: energi- og klima spørsmål, tar pulsen på sentrale realfag og gjennomfører opplæringen på engelsk. I tillegg får ungdommene, som er i alderen 14-15 år, en flott mulighet til å bli kjent med annen nysgjerrig ungdom ved å bo sammen en uke.

Hvam videregående skole tar sats og gjennomfører Energy Camp for andre året etter at fjorårets Camp ble en stor suksess. Over 50 ungdommer har denne uka lært om energi og miljø fra canadiske lærere på Hvam videregående skole. Besøket er et ledd i utviklingen av sommerskolen og samarbeidet med Canada.

Norge scorer nokså middels i PISA-undersøkelsene som ser på hvilke kunnskaper 15-åringer fra en rekke land har om lesing, skriving, matematikk og naturfag. Mens provinsen Alberta i Canada er blant de aller beste i verden. Spesielt gjelder dette i naturfag. Derfor henter man erfarne lærere fra Alberta til å undervise på Energy Camp.

Det er svært positivt at skolen og nærmiljøet stiller opp for å gi nysgjerrige ungdomsskoleelever økt kunnskap om energi, ny teknologi, klimaspørsmål og miljø. Her stimuleres interessen for naturfag og når vi vet at mye av opplæringen gjennomføres på engelsk er dette et skoleeksempel i tverrfaglighet. Jeg er imponert over samarbeidet mellom Energy Camp, Hvam videregående skole og Nes kommune.

Ekstra motiverende er det at ungdommen på Energy Camp i løpet av uka får anledning til å gjøre mange praktiske forsøk som å lage sitt eget biogassanlegg, lage solcellebåt, bygge vindmølle, utvinne olje fra oljesand og mye mer samt besøke bedrifter og forskningsinstitutt. Den canadiske læringsmodellen bruker mange praktiske øvelser i realfag. Dette er et godt eksempel på viktigheten av en praktisk tilnærming til teori – og læring og mestring på høyt nivå.

Tidligere deltakere fra ungdomskoler i Akershus har gitt tilbakemelding om at Energy Camp ved Hvam videregående skole var en flott og inspirerende erfaring og ga økt ekstra motivasjon for å jobbe videre med naturfag når de var tilbake på ungdomskolen. Engasjement i miljøspørsmål og verdens energiutfordringer er en enda viktigere gevinst.

Oljeforbruk ned 52 %!

Bolig- og byggsektoren står i dag for nærmere 40 prosent av energibruken og målet er at Norge skal være karbonnøytralt innen 2030. Oljefyring i private hjem, næringsbygg og offentlige bygg resulterer i store årlige utslipp av klimagasser.

Akershus fylkeskommune satser derfor på tiltak for å fremme lavere energibruk og stimulere andre miljø- og klimavennlige løsninger i byggene våre. Energiøkonomisering og effektiv drift har vært et satsningsområde for Akershus fylkeskommune og det nye eiendomsforetaket som drifter de videregående skolene.

Forbruket av olje til oppvarming er redusert fra 1.309.417 liter i 2010 til 625.670 liter i 2011, en nedgang på mer enn 52 %. Energiforbruket i videregående skoler og folkehøgskoler er redusert med 12 152 951 kWh fra 2010 til 2011, en reduksjon på ca. 16 %. Når energiforbruket korrigeres til et normalår, endrer bildet seg ved at sammenlignbart forbruk er 664 000 kWh lavere i 2011 enn i 2010.

Vi får stadig lavere engergiforbruk . Målt pr m2 ser man at spesifikt forbruk har gått ned fra 160 kWh/m2 i 2010 til 158 kWh/m2 i 2011. Ser man dette over lenge tid er tallene enda bedre. Siden Enova-prosjektet startet i 2008 har forbruket sunket fra 174 kWh/m2 (2007) som er en reduksjon på 16 kWh/m2. Enovas Byggstatistikk for 2010 viser at energiforbruk for videregående skoler i landet er på 158 kwh/m², mens ved bruk av samme statistikk i Akershus er gjennomsnittlig et forbruk på 149 kwh/m².

Etableringen av AFK eiendom FKF, som driver med eiendomsforvaltning i fylkeskommunen, har allerede etter et år utløst gode effekter i forhold til driftspersonalets holdninger til energiøkonomisk drift og styring av tekniske anlegg og benchmarking i forhold til eget bygg og naboskoler. Foretaket har også i 2011 påbegynt arbeid med en langsiktig energistrategi.

Fylkeskommunes eiendomsportefølje utgjør faktisk 12 % av fylkeskommunenes samlede bygningsmasse på landsbasis. AFK eiendom FKF som forvalter eierrollen for denne bygningsmassen har en årlig investeringsportefølje på 400 millioner kroner og er en stor markedsaktør som gir positive resultater for til beste for innbyggerne og miljøet vårt.

Forebyggende arbeid i skolen

I en rapport om frafall i den videregående opplæringen kommer det frem at hele 42,2 prosent av elevene oppgir forhold utenfor skolen som en grunn til at de slutter. Akershus fylkeskommune arrangerte derfor nylig en konferanse om forebyggende arbeid innenfor rus og psykiske helse i den videregående skolen.

Forklaringer på frafall er mange. Noen ganger er årsakene knyttet til skolen, for eksempel ved feilvalg, lang reisevei, manglende motivasjon og lignende. Men forskning viser at den hyppigste årsaken til frafall er knyttet til psykiske eller psykososiale problemer. Deretter kommer fysisk sykdom, vanskelige hjemmeforhold, og rusproblemer.

Akershus fylkeskommune jobber med frafallsproblematikken på flere måter blant annet gjennom styrking av skolehelsetjenesten i den videregående skolen, støtte til miljøarbeidere, iverksettelse av tiltak for å bedre skolemiljøet, samt støtte til det nasjonale «Ny GIV-prosjektet».

Skolehelsetjenesten gjør en særdeles viktig jobb for våre ungdommer. Satsningen med økt tilgjengelighet til skolehelsetjenesten er blitt godt mottatt av ungdommene og vi har derfor vedtatt et permanent samarbeid mellom kommunene i Akershus og fylkeskommunen. Det er viktig at psykisk helse ikke får være et tabubelagt tema. Tabu kan bidra til at problemer blir oversett eller ignorert, både blant ungdommene selv, men også bland oss som jobber med ungdommer.

Det stor enighet om at det er nødvendig med et tverrfaglig fokus når man diskuterer tiltak for å snu på denne utviklingen. De videregående skoler er en viktig arena for helsefremmende arbeid. Vi vet at holdningskampanjer, uten å endre strukturelle forhold, hjelper lite. Vi ønsker derfor å rette fokus på hvordan føre-var prinsippet virker gjennom andre sektorer enn helse.

Bortvalg og svak gjennomføring i videregående opplæring er en stor samfunnsmessig og utdanningspolitisk utfordring og ikke minst uheldig for den enkelte elev og dette viktige arbeidet vil Akershus fortsette å jobbe videre med.

Kunnskapsløft og nytt karaktersystem

Da Mønsterplana for grunnskulen i 1974 kom (M-74), hadde vi nettopp gått bort frå karakterar på barnetrinnet. Grundig arbeid var blitt lagt ned i dei nye evalueringsformene. Vi hadde fått rapportane EVA 1 og EVA 2 om evalueringsformer i grunnskulen.
Det vesentlege først på 1970-talet var å skape ein human skule for alle, og bidra til at ingen skulle føle seg som tapar, sjølv om dei boklege forutsetningane gjennom evner og anlegg, ikkje var fullgode.
Karaktersystemet som vi hadde hatt fram til om lag 1970, var med på å skape taparar i skulen. Dei elevane som fekk dårlege karakterar to gonger kvart skuleår, fekk ikkje akkurat bygd opp noko særleg høg sjølvtillit. Karakterane kunne ikkje fortelje oss noko om at vedkomande elev kunne bli ein god snikkar eller ein god sjukepleiar i samfunnet vårt eller ei.
Poenget i 1970-åra sitt vurderingssystem, var at elevane skulle føle seg verdsett, og at dei skulle bli jobba med på ein slik måte at dei kunne gå ut i arbeidslivet som ”gagnlege og sjølvstendige menneskje i heim og samfunn”. Det var på 1970-talet veldig viktig å byggje opp alle elevar sin sjølvtillit, slik at dei fekk ein ballast til å gjere ein samfunnsnyttig innsats, uansett korleis dei boklege forutsetningane var. Å få elevane til å få tru på seg sjølv og sine eigne ferdigheiter, var ein svært viktig oppgave for skulen den gongen, iallfall slik som eg hugsar mi lærarutdanning frå 1974.
No har vi fått ei ny læreplan som dyrkar snever bokleg lærdom, samt det å oppnå høg score på diverse nasjonale og internasjonale testar. K-06 har fullt av kompetansemål i kvart fag som elevane enten klarer å nå eller ikkje å nå. Og vi har fått ei vurderingsforskrift som gjeninnfører eit nytt karaktersystem. No får elevane frå 1.klasse høre om dei har høg, middels eller låg måloppnåing i staden for Sg, Mg, G, Ng og Lg. Ein viss prosent av elevane vil no få høyre to gonger i året at dei har låg måloppnåing. Kva vil dette fenomenet gjere med sjølvtillit og tru på eiga framtid? Dette er eit meir nådelaust karaktersystem enn det gamle karaktersystemet som vi hadde på 1960-talet. Frå mi eiga skuletid som elev på barnetrinnet, hugsar eg at vi fekk karakterar frå 4.klasse. Det tilsvarar dagens 5.klasse. Men no kjem vurderinga med måloppnåing alt frå 1.klasse. 5- og 6-åringar og deira foreldre får høyre begrepet ”låg måloppnåing” to gonger for året i 10 år framoverr. For det er ei kjennsgjerning at dei faglege forutsetningane ikkje vil endre seg vesentleg i løpet av grunnskuletida. Mitt spørsmål blir: Vil den nye vurderingsforma vere med på å gjere barna i dag til ”gagnlege og sjølvstendige menneskje” i samfunnet vårt like mykje som i 1970 -80 og -90-åra?
Framtida vil ha eit kjempebehov for folk som skal jobbe i helsesektor og eldreomsorg, mens vi har eit skulesystem og eit vurderingssystem som om alle skal bli sivilingeniør eller professor. Kvifor er det slik? Er svaret skremselspropeganda frå blårussen i OECD?
Er Kunnskapsløftet-06 og den nye verderingsforma etter New Public Management-idelogoien det som skal til for å gjere dagens elevar i stand til å gjere ein god innsats i alle sektorar i samfunnet vårt i åra framover? Det er jo vitterleg slik at den skulen som vi hadde på 1970-talet klarte å utdanne ingeniørar som var i stand til å utvikle ein avansert off-shore sektor. Altså den skulen som blir latterleggjort av dagens ”læringstrykk-fundamentalistar”, greidde faktisk å utdanne folk som kunne takle avansert teknologi. Vil dei elevane som får si utdanning etter Kunnskapsløftet-06 bli så mykje betre samfunnsborgarar enn dei som voks opp i 1970-åra? Eg er ikkje så sikker på det. Riktig nok les dagens elevar kanskje noko fortare mens dei er 8-10 år gamle. Men får dei den psykiske ro og mentale ballast som skal til for å takle dagleglivet? K-06 har alle egenskaper i seg til å produsere stress hos elevar og lærarar. Resultatet kan bli ein generasjon med ein høg prosent med psykiske vrak. Og den målstyringsfilosofien som vi har fått i skulen no, er henta frå industriell produksjon. Er dette eigentleg så klokt? Det er ein viss forskjell på å pakke laks på Hitra og å undervise elevar med psykiske vansker eller elevar som har store traumer. Kva for fordelar haustar den oppveksande slekt på å stresse seg gjennom kvardagen? M-74 var ikkje strammare opplagt enn at ein kunne vere impulsiv og ta opp tråden frå ein elev som kom med spørsmål som kanskje låg på sida av dagens tema. Ein uformell samtale i klassen kunne faktisk få enkelte elevar til å vekse på den. Enkelte gonger kunne den vere reine psykoterapien. Elevar kunne kome med bidrag som ikkje stod i noko lærebok, men som kunne vere interessant for andre elevar å få høyre om. No er alt arbeid i skulen sentrert rundt begrepet ”læringstrykk”, utanomsnakk er ikkje akseptabelt, sidan alt du gjer som lærar må kunne sporast tilbake til kompetansemål i det faget som du underviser i i vedkommande time. Kven i vårt samfunn tjener på denne fokusvridninga inn i mot kunnskapsmål? Er det blårussen i OECD som har skremt våre politikarar til å kaste seg på denne hodelause kunnskapskarusellen? Ein karusell som neppe tener vårt samfunn på lang sikt.