Viser arkivet for stikkord senterpartiet

Troms SP's skuespill i Harstad 30.08.2011.

Mens FN’s klimapanel nylig har kommet med en ny og alarmerende rapport er mediene fulle av meninger tilknyttet den pågående personstriden i Senterpartiet og hvilket veivalg partiet skal ha inn i framtida. Skal man satse på olje eller skal framtida være grønn? Mens vi venter på at SP skal løse sine problemer internt er det betimelig å referere til en hendelse to og et halvt år tilbake i tid. På kaia i Harstad ble det gjort en urframførelse på det jeg kaller for et enakters skuespill regissert og iscenesatt for den nye Olje og Energiministeren – Ola Borten Moe.

Ministeren hadde på forhånd vært ute i lokale media og bedt om innspill fra fiskerinæringen. Undertegnede var med på innspillsmøte både i Harstad og på Stokmarknes for å få presentert Andøy Fiskarlags nye rapport «Konsekvenser av seismikk» for politikere og ministeren og gi erfaringsbaserte innspill til ministeren. Men da jeg etter møtet i Harstad forsøkte å få ministeren i tale hadde han ikke tid fordi «det skulle skje noe nede på kaia», som han sa.

Nede i flytebrygga traff jeg fisker og SP-politiker Sigvald Berntsen fra Senja. Han hadde fått lånt seg en sjark i Harstad og med en yngre fisker som «sannhetsvitne» var hans budskap til ministeren at «det sittende fiskeriregimet i Norge er en større trussel mot fiskeriene enn olja er!». Han framførte for ministeren at en bedre fiskeripolitikk ville være at den nyetablerte yngre fiskeren måtte få fri tilgang til å kjøpe seg flere fiskekvoter – såkalt strukturering for fartøyer under 11 meter – ellers kom fiskerinæringa til å gå dukken.

Berntsen er selv eier av et større fiskefartøy og har økonomisk interesse i å kunne kjøpe fiskerirettigheter fra mindre fartøyer for å bedre inntekten sin. Han er i tillegg til å være SP-politiker også sentral i Fiskarlaget Nord (Troms og Finnmark) som representerer veldig mange fiskebåtredere med såkalte «stand-by-kontrakter» for oljeoperatørene i nord. Man kan dermed legitimt hevde at han er mer eller mindre tvunget til å spille på lag med «olja» fordi man ikke tør kritisere hånden som rekker fram maten. Berntsen er altså økonomisk avhengig av oljeselskapene og det blir nærmest en logisk slutning å tenke at neste trinn var å gjøre døren høy og porten vid på fiskefeltene for de samme aktørene.

Duoen som geleidet ministeren ned på kaia var ingen ringere enn Troms SP’s Irene Lange Nordahl og Ivar Prestbakkmo. Ingen av disse var interessert i å diskutere den medbrakte og ferske rapporten – med for dem upopulære konklusjoner – fordi de hadde en «jobb» å gjøre med å la ministeren få støtte fra en fisker for deres store prosjekt ; konsekvensutredning (åpningsprosess) av Lofoten, Vesterålen og Senja. Selvsagt hadde man sørget for at enakteren på kaia ble dekket av NRK.

Jeg skal ikke spekulere i Sp-politikeres motiver for å lage et slikt opptrinn etter alt bråket rundt seismikkskytingene i LoVeSe (2007, 2008 og 2009). Det er dog godt forståelig at ministeren sammen med sin daværende rådgiver hadde et fellesskap med representantene for Troms SP. Både Trøndelag og Troms ser for seg store inntekter og høy sysselsetning ved framtidige oljeetableringer. Det samme gjør forøvring mange politikere i Nordland hvor framstående politikere til og med i Lofoten og Vesterålen har opptrådt som om man skulle være «kjøpt og betalt» for oljeetableringer, men har i ettertid blitt sittende med skjegget i postkassa da det framtidige olje- og gassfeltet Aasta Hansteen ikke ga oljekontrakter nordaførr.

Ola Borten Moes sviktende dømmekraft ble displayet ganske godt i alt han foretok seg som minister etter enakteren på kaia i Harstad. Og spørsmålet er da – kan dette være en viktig årsak til personstriden innad i Senterpartiet?

Bjørnar Nicolaisen, partipolitisk uavhengig kystfisker og varsler.

Nationen lyver!

Grensehandelen øker!

Tirsdag 4.september kom Statistisk Sentralbyrå med sin kvartalsvise rapport om grensehandelen, og selv om SSB presenterer rapporten med overskriften “Stadig økning i grensehandelen” så klarer Nationen kunststykket å presentere den samme SSB-rapporten med overskriften: “Grensehandelen går ned og færre handler i Sverige”. (Kanskje journalist Bjarne Bekkeheien Aase er inspirert av Komiske Ali fra Irak i 2003?)

Det er opplagt at Nationen ønsker at det skal fremstå som om at grensehandelen går ned, for da kan de vise sine lesere, som stort sett er bønder og stemmer på Senterpartiet, at politikken til Regjeringen fungerer. Men det får da være måte på å vri og vende på fakta. Hvis vi dykker ned i bakgrunnstallene så er artikkelen til Nationen juks og fanteri.

Det eneste poenget jeg kan gi til Nationen er at de har rett i at antall personer som har tatt turen over grensen har gått ned, men de har til gjengjeld handlet for nesten 5,3 milliarder kroner i første halvår, mot 5,1 milliarder i 2011 og 5 milliarder i 2010. Og det vesentlige her er vel ikke hvor mange som handler over grensen, men hvor mye penger Norge taper på å ha skyhøye avgifter på blant annet alkohol og tobakk?

Grensehandelen var på 11,7 milliarder kroner de siste 12 månedene, noe som er en økning på hele 9 %. Svenskegrensen er lang, og hele 94 % av grensehandelen går til Sverige, og av dette blir 52 % handlet i Strømstad-området.

Hadde avgiftene på alkohol og tobakk vært lavere, kunne vi redusert grensehandelen betraktelig. En grensehandel på nesten 12 milliarder kroner har store konsekvenser for handelen, leverandørene og landbruket. Det er anslått at omtrent 10 000 norske arbeidsplasser har forsvunnet på grunn av den gjeldende landbruks- og avgiftspolitikk.

Regjeringen la den 22.juni i år frem Stortingsmelding nr. 30, kalt ”Se meg. En helhetlig rusmiddelpolitikk“, hvor de blant annet skrev at “Det er indikasjoner på at opp mot halvparten av brennevinskonsumet og 20 prosent av vinkonsumet kommer fra uregistrerte kilder, mens det antas at det uregistrerte forbruket av øl er ubetydelig”.

Dette burde jo fått alarmsignalene hos Regjeringen til å ringe, men det er dessverre ingenting som tyder på at de tar signalene alvorlig, og min spådom for statsbudsjettet 2013 er en ytterligere økning i både alkohol og tobakksavgiftene, noe som vil føre til enda mer grensehandel i 2013.

Skal vi få gjort noe med grensehandelen så er det kun en ting som nytter, og det er å senke avgiftene på de varene som trekker folk over grensen. Det nytter i hvert fall ikke å gjøre som Nationen, og lyve og late som at dagens politikk fungerer.

Fremskrittspartiet ønsker å senke avgiftene på spesielt tobakk og alkohol betraktelig, og har foreslått dette i alle sine alternative statsbudsjetter.

Roy Steffensen
Nestleder, Rogaland FrP

Min blogg: www.roysteffensen.com

Stans raseringa av posttenestene

Eigarmeldinga om Posten er eit kraftig angrep på posttenestene i Noreg. Den opnar for enda fleire nedleggingar av postkontor i Noreg. Om framlegget om å legge ned 149 postkontor går igjennom vil 1000 jobbar forsvinne.

Det er tragikomisk at Senterpartiet på si nettside no skriv at stortingsmeldinga om Posten Norge AS og framlegget til endring av lov om Posten si bankplikt «Sikrer godt og likeverdig posttilbud i hele landet». Post i Butikk (PiB) er privatisering, og er dessutan ein mykje dårlegare teneste enn eit postkontor.

Regjeringa må rydde opp i Posten, og stanse dette angrepet på posttenestene, som verken er til det gode for dei tilsette i Posten eller resten av innbyggjarane i Noreg.

Regjeringa må dessutan stanse somlinga når det gjeld prosessen med å nytte reservasjonsretten mot EU sitt 3. postdirektiv. Vedtaket om å reservere seg kan ikkje bety noko anna enn at Noreg skjermar eigne posttenester for konkurranse utanfrå, samtidig som ingen norske selskap, verken offentlege eller private, kan ta del i postmarknadene i andre land. Det finst derfor ingen gode grunnar for somlinga til regjeringa.

Vidare må det bli slutt på bruken av vikarbyrå og andre former for innleie av arbeidskraft i Posten. Posten må dessutan slutte med angrepa på faglege rettar gjennom tariffhopping. Det kan ikkje aksepterast at omorganiseringar i Posten gjev dårlegare faglege og sosiale rettar for dei tilsette. Leiinga i Posten har ikkje noko med kva for forbund dei tilsette i Bring vel å organisere seg i. Alle ledd i Posten Norge må så klart trekke fagforeiningskontingent for alle dei tilsette som er fagorganiserte, uavhengig av kva for slags fagforbund dei vel å vere medlem av.

Anders Hamre Sveen, vara til landsstyret i Raudt

Senterpartiet har svikta lokalsjukehusa

Når det nå er angrep på akuttberedskapen og fødetilbodet i fleire lokalsjukehus, så skjer det uten at nokon av regjeringspartia gjer noko med det. Senterpartiet har svikta lokalsjukehusa.

Rapporten ‘Helsesektorens økonomiske og organisatoriske utfordringer – Samhandling, lokalsykehus og offentlig økonomi’ vart lagt fram 15. mars i 2010. Den var skreve av professorene Bjarne Jensen og Stein Østre ved Høgskolen i Hedmark og rådgjevar i Fagforbundet Unni Hagen, på oppdrag frå Kommunenes Interesseforening for Lokalsykehus (KIL).

I rapporten står mellom anna dette om samhandlingsreforma: «Siden reformen har som mål å redusere økningen i ressursbruken i helsesektoren, må de deler som ikke skal prioriteres opp bli nedprioritert. Det er vanskelig å se at det kan være noe annet enn lokalsykehusene. Derfor kan samhandlingsreformen bli et redskap i arbeidet med å omstrukturere spesialisthelsetjenesten til å få større og mer spesialiserte sykehusenheter og bygge ned og avvikle lokalsykehusene.»

Raudt stør kampen for fullverdig lokalsjukehus rundt omkring i Noreg. Raudt går imot samhandlingsreforma. Den flytter noko av finansieringa av sjukehustenestene over på kommunane. Dette kjem til å bli eit svarteperspel mellom sjukehus og kommunar. Alle innbyggjarar i Noreg må ha ein lik rett til å få behandling på sjukehus. Samhandlingsreforma vil føre til at den postadressa som folk har blir avgjerande for kor bra helsetilbodet er. Dei som bor i fattige kommunar vil få eit dårlegare tilbod enn andre.

Det er riktig å styrke kommunehelsetenestene. Men det er feil å blande dette saman med kva for modell ein nyttar til å finansiere sjukehusa.

Det må bli slutt på at helsetoppbyråkratane får herje fritt med sjukehusa i Noreg. Eit fersk eksempel på denne herjinga er eit vedtak i Helse Finnmark om å kutte lønnsutgifter som utgjør 70 årsverk. Og dette vedtaket er eit trugsmål mot 15 årsverk i ambulansetenestene.

Det er viktig å få stansa samhandlingsreforma. Det er òg viktig å fjerne Loven om helseforetak. Sjukehusa må gå over til å nytte dei same reglane og det same systemet for økonomistyring som kommunane nyttar.

Som ein start på ein demokratisering av sjukehussektoren må fylkestinga ta over kontrollen av den daglege sjukehusdrifta, i samarbeid med dei tilsette og pasientorganisasjonar, med styring frå departementet og Stortinget.

Anders Hamre Sveen, landsstyrerepresentant i Raudt

Den urettvise uførereforma

Uførereforma til regjeringa er ein særs urettvis politikk. Senterpartiet stør opp om denne politikken.

På Arbeidstilsynet si nettside står det at rapporteringa av skader som oppstår i arbeidslivet syner at det er farlegast å jobbe i bygge- og anleggsnæringa, i tillegg til primærnæringane.

Risikoen for å verte uføre er med andre ord større for bønder enn den er for gjennomsnittet i Noreg. Dette fordi dei har eit arbeid kor dei kan bli skada. Med tanke på kor mange yrkesskadar det er blant bønder, så er det fleire som no bør angre på at dei har stemt på Senterpartiet.

LO-kongressen i 2009 sa nei til levealdersjustering for uføre og slo òg fast at uføre må få skatte som pensjonistar når dei har fått godkjent uføretrygd. Uførereforma til regjeringa bryt med desse krava.

Ingen burde få ein levealdersjustering av alderspensjonen. Levealdersjustering tyder at alderspensjonen vert justert etter forventa levealder for det årskullet som folk er ein del av. Om det blir ei auke i den gjennomsnittlege forventa levealderen vert det kutta i alderspensjonen. Dette tek ikkje omsyn til at ulike yrkesgrupper har ulik forventa levealder.

Levealdersjusteringa er ekstra ille når den skal omfatte dei uføre. Ingen gruppe har dårlegare moglegheiter til å motverke de negative konsekvensane av levealdersjusteringa ved å jobbe lenger enn nettopp uføre. Dei er jo uføre.

Raudt går imot både pensjonsreforma og uførereforma. Desse reformene har ein særs usosial fordelingsprofil. Vi seier nei til levealdersjustering av alderspensjonen for uføre. Raudt er for at uføre skal ha full opptening til dei er 67 år. Det behovsprøvde barnetillegget må kome på plass som ein varig ordning, òg for dei mellombels uføre. Raudt er imot å senke fribeløpet på 1G i året,som uføre har hatt. Raudt går inn for at det skal vere pensjonistskatt på uføretrygd.

Anders Hamre Sveen, landsstyrerepresentant i Raudt

Senterpartiet svikter en av de største landbrukskommunene i nord?

Senterpartiet svikter en av Nord-Norges største landbruks- og fiskerikommuner, Vestvågøy kommune, i tilretteleggingen av infrastruktur.

Les mer…