Viser arkivet for stikkord sannheten

Sendingen som ble for sterk for Radio Puddefjord i Bergen

I snart to år har programmet Gutta på Golvet gått på lokalradioen Radio Puddefjord i Bergen, men dessverre fikk vi sparken forrige uke. Grunnlaget for avskjedigelsen var at den nyeste sendingen vi hadde laget ble for drøy, ifølge ansvarlig redaktør. Vi hadde fornærmet både Arbeiderbevegelsen og ansatte på Folkets Hus i Bergen, fikk vi vite.

I programmet hadde vi blant annet et innslag om 1. mai. Som kjent er dette en festdag for mange i Arbeiderbevegelsen, og da spesielt LO. På den dagen foregikk det vorspiel på Folket Hus i Bergen, hvor det ble drukket alkohol. I programmet fleipet vi med dette, og spøkte med at folk drakk seg nedover i etasjene. Dette var kanskje en overdrivelse, men Gutta på golvet er et politisk humorprogram, og vi trodde ikke at folk skulle ta det alvorlig eller ta seg så nær av det. Ansvarlig redaktør var ikke enig i dette. Han mente at skandalen var av så grov art at vi ikke under noen omstendighet kunne bli tilgitt.

Vi skulle nok ha tonet det hele ned og kanskje ikke sagt det vi sa, men vi følte at det hadde kommet langt drøyere spøker tidligere, uten at dette hadde fått noen reaksjon. Vi har i programmet sparket både til høyre og venstre politisk, og dessuten hatt mye moro med ekstreme religiøse av ulik sort, helt uten konsekvenser. Dette viser bare at enkelte i LO tåler humor så lenge det ikke rammer dem selv. Dette er en stygg form for sensur som ikke burde forekomme i et moderne samfunn. Alle mennesker kan gjøre en feil, og det å bli utsatt for en slik overreaksjon på grunn av en spøk er bare latterlig.

Det vi i tillegg hadde gjort var å ta opp problemene med den norske cannabislovgivingen, noe som falt ansvarlig redaktør tungt for hjertet. Denne reaksjonen synes vi er merkelig, med tanke på at det ikke var første gangen vi hadde tatt opp temaet. Sist gang vi snakket om cannabislovgivningen var i sendingen fra 8. mars i år. Da reklamerte Radio Puddefjord for sendingen på Facebooksiden til radioen, uten at det førte til noen reaksjon.

Vi trodde at det var høyt under taket på Folkets Hus i Bergen, men vi tok feil.

Vi trodde at folk i Arbeiderbevegelsen var mot sensur, men vi tok feil.
Vi trodde at det var mulig å gjøre en feil, men den gang ei.

Hør den åkalte skandaløse sendingen som ga oss fyken her

Vi kommer uansett til å fortsette med våre sprell, men denne gangen som podcaster. Vi legger ut sendingen her slik at dere der ute selv kan få avgjøre om det vi har sagt er så utilgivelig som de vil ha det til.

Sjekk ut vår blogg

Lik oss på Facebook

Følg oss på twitter

Hør på våre klipp og sendinger på Soundcloud

På tide med legalisering

Etter den siste tids fokus på det omfattende arbeidet politiet har utført for å hindre elever fra å røyke litt hasj, så har jeg bare blitt mer og mer overbevist om at cannabis bør legaliseres. Dette er ikke en kritikk av politiet, som har gjort jobben sin. Det er heller snakk om hva politiet faktisk bør prioritere. Er det ikke vold og vinningskriminalitet i samfunnet som er mye viktigere å hindre? Bør vi virkelig løpe etter og staffe mennesker utelukkende fordi de tar seg en joint i ny og ne? Det er merkelig at folk som drikker alkohol og av til faktisk blir beruset, moraliserer over at andre mennesker velger å bruke cannabis.

Cannabis er, som alle andre rusmidler, skadelig ved feil bruk, men hvordan har det seg at alkohol er lovlig, men cannabis ikke? Flere og flere amerikanske stater har tatt innover seg dette, og har nå legalisert stoffet i kontrollerte former. Dette tar inntektsgrunnlaget vekk fra kriminelle og gjør at politiet kan prioritere annerledes. Flere tidligere ledende politimenn i USA har gått ut og støttet denne politikken. Ikke fordi de er så glad i cannabis, men fordi de i likhet med tilhengerne av legalisering her til lands, ser at dette forbudet er like mislykket som da man forsøkte å forby alkohol på 20-tallet.

Cannabis bør, som sterke former for alkohol, selges ved egne statlige utsalg, og man bør åpne for coffeshops à la Nederland. Det dreier seg ikke om å romantisere rus, men å innse at 40 års politikk på dette feltet har vært fullstendig mislykket og snarest bør reverseres. I USA og Uruguay har man nå skjønt poenget. Når skal vi tørre å ta denne debatten i Norge? Her i landet har motstanderne kommet med skremselspropaganda og hard retorikk for å passe på at folk som er uenige med dem ikke skal få snakke høyt. Vi bør ha kommet lenger i 2014 enn å la oss skremme fra å ta viktige debatter. La oss se mot resultatene i andre land, og prøve å basere oss på fakta istedenfor bare følelser.

Trond Wathne Tveiten
Venstrepolitikker

Følg meg på facebook
Følg meg på twitter

• Podcaster fra Showene våre • gutta-pa-golvet.origo.no

Til to unge menn

Jeg vil gjerne frembringe en liten hilsen til de to aggressive menneskene jeg møtte på vei til jobb søndag 3. mars. Hvis dere er litt uskikker på om det er dere jeg snakker om, så skjedde hendelsen like ved busstoppet ved Puddefjordsbroen på Laksevåg rundt kl. 05.20. Jeg håper den av dere som sparket meg hardt i brystet helt uprovosert og truet med å slå meg ned føler at du viste din mandighet. Jeg håper også din venn følte seg som en mann da han kunne skrike: Bare løp du, så slipper du å bli slått ned!

Jeg har aldri møtt noen av dere før. Jeg har aldri snakket til noen av dere før heller. Så mine to enkle spørsmål blir bare dette: Hva var så provoserende med meg at dere måtte gå til dette skrittet? Og hva fikk dere egentlig ut av det?
Jeg er ikke sint på dere eller bærer noe nag til dere på noen som helst måte. Jeg har heller ikke noe spesielt behov for hevn etter det som skjedde. Jeg fikk vondt i brystet etter sparket jeg fikk, og smertene satt i noen dager. Det verste var likevel det faktum at jeg som en medborger må oppleve å få min frihet innskrenket av to personer som får tilfredsstillelse av å utføre blind vold. Jeg hater dere heller ikke, fordi livet er såpass kort at jeg ikke kaster bort tiden på slike følelser. Jeg har et bra liv med jobb, kjæreste, venner og et sted å bo som jeg trives på. Ingenting av dette kan dere ødelegge for meg uansett.

Jeg syntes faktisk synd på dere. Det er utrolig trist at to unge gutter med mange muligheter foran seg må senke seg med på et slikt lavt nivå. Dere har ikke bevist deres manndom og eller noe som helst annet. Det eneste dere har bevist er dere mangler noe grunnleggende i livet deres og dere har et skrudd syn på hvordan dere skal få det.
Hvis dere lurer, så gikk det bra med meg, men det kunne ha gått langt verre hvis dere hadde gjort alvor av det dere sa. Jeg løp fra dere, men jeg føler meg ikke feig. Vold er derimot feigt. Det å ta avstand fra det viser styrke. Jeg har aldri trodd og kommer aldri til å tro at vold skaper en ekte mann. Tvert derimot.

Jeg skal til slutt gi dere et tilbud: Jeg kjenner mennesker som jobber i sosialetaten og i helsevesenet, og jeg vil at dere skal få muligheten til å tilbringe en dag med disse menneskene. Dere skal få omvisning i ulike sosiale etater og kanskje på et sykehus der dere vil få møte mennesker utsatt for vold. Mennesker som har fått livene sine forandret og sliter med å komme tilbake til et normalt liv.
Kanskje dere tenker at dette ikke angår dere. Dere bare sparket en mann og kom med trusler— og fylla har jo som kjent skylda. I tillegg gikk det jo bra, så da kan man jo sitte og le av det i ettertid. Men etter å ha jobbet en del år med mennesker så er det en ting jeg har lært: Går det bra en gang, så hvorfor ikke en gang til? Folk har en tendens til ikke å lære av sine egne feil før det går virkelig galt. Jeg ønsker ikke at dere skal måtte ende opp i en situasjon i fremtiden der dere ødelegger både deres og andres liv for alltid.

Følg meg på twitter

Følg meg på facebook

Positive toner fra AUF

Når jeg var aktiv i Unge Venstre på slutten av 90 tallet var AUF svært kritisk til Unge Venstre sin politikk, da spesielt på rus. I Valgkampen 1997 kjørte de en organisert kampanje for å hindre Venstre i å gjøre et godt valg med den begrunnelse at vår ruspolitikk ville ødelegge landet. Nå har takk og pris mye skjedd siden den gangen og det vi sto for den gangen har blitt rimelig akseptert blant befolkningen i landet. Det var derfor gledelig å lese BA på nett den 20. januar der den nye lederen for AUF I Bergen Øystein Hassel sier at Norge trenger en ny ruspolitikk. Han ønsker å gå i retning det Unge Venstre og Venstre lenge har talt for, nemlig en radikal forandring fra den mislykkede politikken som kjøres i dag.

Han sier blant annet: Dagens ruspolitikk er feilslått. Når Norge og Bergen ligger på europatoppen i overdosedødsfall, og når den narkotikapolitikken vi har nå ikke fungerer, må vi prøve noe nytt
Jeg kunne ikke vært mer enig med han, men det er bare trist at hans egent parti ikke er på bølgelengde? De siste 8 årene har ikke den sittende regjeringen vist tegn en mer human ruspolitikk, tvert der imot.

Øystein Hassel viser også flere lovende tegn. Når det gjelder hans egne parti sin iver etter å overstyre lokaldemokratiet når det kommer til skjenkesaker, sier han følgende: Dette er et prinsipielt spørsmål. Bergen AUF mener det er et demokratisk problem at ikke det lokale selvstyret avgjør når skjenkestopp skal være. Vi er for lokal differensiering, og har faktisk gått inn for total oppheving i vedtaket.

Det er bare så synd at han er med i et parti som er mer interessert i å styre hele Norge fra Oslo, enn å gi borgerne rett til å bestemme lokalt. Lokal selvstyre har aldri vært eller kommer til å bli en kampsak for Arbeiderpartiet.
Øystein Hassel er inne på gode tanker, men jeg tror kanskje han bør vurdere å bytte parti. Ingen av disse standpunktene tror jeg kommer til å vinne igjennom på Arbeiderpartiets landsmøte. Sjansen for dett er like håpløs som Eskil Pedersen sin kamp for asylbarna. Uansett skal han ha lykke til med kampen.

Følg meg på Facebook
Følg meg på twitter

Nachspiel til besvær

De siste par ukene har vi fått høre moralisering over Trond Giske sin opptreden på et utested ved navn Lorry. Jeg skal ikke her ta for meg de såkalte truslene han har kommet med mot Telenorleder Norvik, men derimot litt av den dobbelmoralen både journalister og enkelte politikere nå viser for fullt. Krf-leder Arild Hareide har vært ute og moralisert, fordi man kan jo ikke ta viktige politiske debatter på nachspiel. For en person som har vokst opp med en religiøs tilknytning som gjør at alkohol er litt mer fy, fy enn for resten av oss, kom muligens det som skjedde på Lorry som en overraskelse? for oss andre burde den ikke gjøre det.

Jeg har drevet politikk i 18 år, og en ting jeg har lært er at mange politiske debatter og allianser blir gjort eller skapt utenfor møterommene. Det å være på rett fest, rett nachspiel og det å kunne drikke med de rette folkene er en måte å komme opp i verden på. Trond Giske vet dette, men det gjør også store deler av det politiske miljøet og pressegjengen i Akersgata. Når jeg var fersk i spillet var det alltid en melding vi fikk før landsmøtene, og det var ?vær forsiktig med hvem du snakker med, hva du sier og hvem som er til stede?. For tro meg, journalister er til stede og drikker med politikere hele tiden, av og til også på politikernes regning. Det finnes fuktige fester og fuktige nachspiel som enkelte ganger har tatt overhånd. Jeg har av og til blitt overrasket over hvordan enkelte pressefolk klarer å stå på bena og snakke rett i kameraet dagen etterpå, eller enda merkeligere; hvordan de klarer å komme med seriøse politiske analyser.

Jeg vet at flere kommer til å bli forbannet på meg på grunn av det jeg skriver nå, men min hensikt er ikke å være en slags moralsk dommer, ei heller er det et forsøk på å frikjenne meg selv. For jeg har vært med på disse fylleslagene og politiske debattene på fester, nachspiel og ulike vannhull både i Oslo, Bergen og andre steder. Hvem snakker med hvem, hvem liker hvem, hvem drikker med hvem osv.? av og til er det som en stor fjortisfest der det å hevne seg og smiske for å oppnå noe nærmest er den vedtatte regel.

Og så dreier ikke alt dette seg om stupfyll, men det å møte mennesker i uformelle arenaer. Alle miljøene har dette, enten det er innenfor idretten, det religiøse eller organisasjonsliv generelt. Alle har sine uformelle arenaer og ting blir sagt, folk blir presentert og folk utveksler telefonnumre og e-postadresser. Lorry er et slikt sted, Justisen et annet, eller i andre sammenhenger er det kirkekaffen, men det finnes også drøssevis av andre steder. En hovedregel har alltid eksistert mellom pressen og politikerne: Det som skjer på nachspielet blir på nachspielet. Man roper ikke ut om det i ettertid dersom det ikke har skjedd noe veldig spesielt, som for eksempel den gangen Lillebjørn Nilsen helte en øl over hodet til Vidar Kleppe.

Det som nå har skjedd er at noe som hittil har vært helt vanlig, plutselig har blitt en sensasjon. Hvordan viste pressen hva som ble diskutert på Lorry? Fordi de var der selv? og tro meg, de drakk ikke brus. Snart er det ny landsmøtesesong, og jeg vet at feststemte journalister vil delta på samtlige av dem. Kanskje jeg skal referere fra disse sammenkomstene og fortelle hva som blir sagt og gjort der? Kanskje det er på tide å presentere hva slags moral disse moralens voktere har?
Jeg har aldri gjort dette, og kommer heller aldri til å gjøre det, men enkelte folk i pressemiljøet bør være forsiktige med å vifte med en moralsk fane, for ellers kommer bare fristelsen til å bli større og større.

Trond Wathne Tveiten
Følg meg på facebook
Følg meg på twitter