Viser arkivet for stikkord organisme

Profitt viktigere enn matsikkerhet og miljø?

I Kristin Færden’s svar til kronikken «Rot truer matsikkerhet», hvor vi bla. belyser at Faggruppen for GMO i Vitenskapskomiteen for Mattrygghet (VKM) opplagt har et habilitetsproblem, er det svært interessant at direktøren for VKM overhodet ikke ser noen mulighet for konflikt. Færden bekrefter nå en gang for alle at uansett hvor positiv en søker måtte være for å fronte bruk av GMO eller at søkeren er ansatt i GMO-industrien, ikke betyr noen ting.

Tidligere leder og nåværende medlem av Faggruppen for GMO, professor Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg, har i en årrekke publisert de reneste «reklamekampanjene» for GMO i Norske riksaviser. Sorteberg har en egen evne til å blande håp og trussler med udokumenterte påstander, og gir leserne det inntrykk at forskerne har kontroll over de patenterte plantene.
Her er et eksempel: Genmodifisering må til
Sittende leder av Faggruppen for GMO, professor Audun H. Nerland har i Norske riksaviser publisert tilsvarende «reklamestunt» for GMO-industrien. En av hans mest utrolige påstander er: «I prinsippet er det ingen forskjell på en genmodifisert organisme og et dyr eller en plante som er fremkommet ved tradisjonell avl eller planteforedling». Man kan kanskje unnskylde Nerland med at han den gang ikke visste bedre. Hadde han kommet med samme påstand i dag ville det vært ren løgn.

Det at GMO ble klassifisert som GRAS (Generally Recognised As Safe) i U.S. FDA, noe som førte til at man i USA ikke krever uavhengig testing eller merking av GMO, er basert på løgner. I forkant av nevnte klassifisering, og til tross for at flere eksperter internt i FDA anbefalte langsiktig testing av GMO (fordi disse forskerne så potensiale for at GMO kunne fremkalle allergier, nye giftstoffer, nye sykdommer og ernæringsmessige problemer) valgte allikevel daværende leder for FDAs politikk og forhenværende advokat for Monsanto, Michael Taylor, å totalt overse advarslene fra FDAs forskere. Taylor gikk offentlig ut med at man i FDA ikke hadde noen informasjon som pekte på at GMO var signifikant forskjellig fra deres konvensjonelle planter.
Les mer om dette her: BIODECEPTION

Enkelte Norske forskere fortsetter skuespillet rundt GMO. På forskning.no kunne man 04.01.2010 bla. lese: «Genmodifisert soya like bra» og «Gjennom flere fôringssforsøk der laks er gitt fôr med henholdsvis genmodifisert og ikke-genmodifisert soya, har forskerne ikke sett noe forskjell på laksen med hensyn til vekst, fôrutnyttelse eller fordøyelighet av næringsstoffer». GM-soyaen som ble benyttet var av typen Roundup Ready, og det som er oppsiktsvekkende her er at forskerne ikke visste hvor mye Roundup GM-soyaen, som var levert av Monsanto, var sprøytet med. At forskere velger å trekke så bastante konklusjoner når utgangspunktet for forskningen er så usikker, er svært uheldig. Mattilsynet gav nylig fiskefôrprodusentene Biomar, Ewos, Skretting og Polarfeed dispensasjon til 15.09.2011 for å benytte hele 19 ulike GMOer i fôr til fisk. Det er en hån ovenfor Norsk matsikkerhet og miljøet at Mattilsynet har innvilget denne dispensasjonen.

For å understreke hvor alvorlig situasjonen er med hensyn til at de patenterte genene spres ukontrollert til konvensjonelle avlinger, kan vi nevne at det økologiske jordbruket i Spania er i ferd med å ødelegges totalt. PhD Rosa Binimelis fra Spania sier at bruk av GM-mais i distriktene Aragon og Catalonia har forårsaket en nedgang i økologisk produsert mais med henholdsvis 75% og 95%. Bruk av GMO i Spania har mao. vært en katastrofe for økologisk produksjon. Den samme negative effekten av GMO kan vi se i alle land som benytter GM-avlinger.

Det er ikke lenge siden Tyskland innførte forbud mot bruk av Monsantos GM-mais MON810. Et av argumentene Tyskland benyttet var at GM-maisen har en negativ effekt på miljøet. De støtter seg til uavhengige forskeres studier. I 2007 ble den samme GM-maisen miljørisikovurdert og «friskemeldt» av VKM. VKMs konklusjon var: «Det er kunnskapsmangler relatert til effekter av Bt-toksinet på ikke-målgrupper av terrestriske og akvatiske organismer. I norsk sammenheng, og sett i forhold til annen mais, finner likevel faggruppen at maislinjen MON 810 har en lav risiko for effekter på miljøet».

Det som er uheldig i Norge, er at det er svært stor avstand mellom det som står i genteknologiloven, naturmangfoldloven og det våre politikere og endel forskere gjør i praksis. En av årsakene til dette rotet er nettopp fordi det i Norsk politikk er en uheldig sammenblanding mellom industri og forvaltning. Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen uttalte nylig følgende: «Jeg legger til grunn at havbruksnæringen er de første som tar i bruk ny teknologi som er til fordel for fisken og miljøet». Berg-Hansen indikerer her at oppdrettsnæringen selv skal være pådriver for innføring av ny teknologi som er til beste for fisken og miljøet, og ønsker ikke å pålegge næringen å gå over i lukkede anlegg.
Niri AS er klare til å starte oppdrett i lukkede anlegg men får ikke innvilget konsesjon av Berg-Hansen.

Habilitet betyr tydeligvis intet i forvaltning av fiskeoppdrett eller i forbindelse med risikovurderinger av GMOer. Det er svært uheldig for den Norske folkehelsa og for miljøet, og har resultert i at hele den Norske befolkningen fungerer som laboratorierotter for Norsk og utenlandsk industri. Hva slags type sikkerhet er det egentlig Mattilsynet og VKM jobber for? Er det sikkerhet relatert til mat og miljø eller er det økonomisk sikkerhet for multinasjonale selskaper og AS Norge?

Vi får se om Jens Stoltenberg kan få ryddet opp i åpenbare habilitetsproblemer i Norsk forvaltning, og om miljøvernminister Erik Solheim evner å innføre forbud mot GMO. Erik Solheims nylige uttalelser om at fiskeoppdrett må over i lukkede anlegg innen 10-20 år bare understreker at han ikke har forstått at det er nå det er krise for villaksen og villtorsken. Man kan jo undres om Erik Solheim og Miljøverndepartementet ikke har forstått hvor ødeleggende GM-avlinger er for det biologiske mangfoldet og om de rått sluker «reklamestuntene» om GMO fra Sorteberg og Nerland? Tregheten i behandlingen av anbefalingen fra Direktoratet for Naturforvaltning om å tillate to typer GM-mais i mat og fôr, kan tyde på akkurat det. AS Norge har fremdeles investert mer enn 2,5 milliarder kroner i Miljøverstingen Monsanto.

Tore B. Krudtaa, medlem i Miljøpartiet De Grønne

Andrew McMillion, Social Critical Thinking Foundation

Kurt W. Oddekalv, Norges Miljøvernforbund

En litt forkortet versjon av denne artikkelen, med tittel “Profitt eller matsikkerhet” er i dag Kronikk i papirutgaven av Nationen

For noen uker siden ble en tilsvarende artikkelen publisert i Nationen:
Rot i forvaltningen setter matsikkerhet og miljø i fare

Rot i forvaltningen setter matsikkerhet og miljø i fare

For en kort tid tilbake kunne vi lese i Aftenposten at Erik Solheim hadde jobbet for å få opprettet et FN panel som skulle ivareta biologisk mangfold. Genteknologilovens §1 understreker viktigheten av at GMO (Genetisk Modifisert Organisme) fremstilles i samsvar med prinsippet om bærekraftig utvikling og uten helse- og miljømessige skadevirkninger. Naturmangfoldloven understreker viktigheten ved å ivareta det biologiske mangfoldet.

Hvis man ser på helsetilstanden til vår villaksstamme, og hvor lite ansvarlige politikere er villige til å gjøre for å redde det som er igjen av villaks, er det ikke vanskelig å skjønne regjeringens prioriteringer. Selv når man vet at skadevirkningene som oppdrettsindustrien påfører miljøet er enorme, og at selv villaksens DNA ødelegges fordi horder av rømt oppdrettslaks blander sin melke og egg med villaksen, gjøres det svært lite for å bedre på situasjonen. Bedre blir det ikke når Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen nekter Niri AS nye konsesjoner for oppdrett av laks på land, i lukkede anlegg. Det er på tide at man legger press på Fiskeri- og kystdepartementet slik at det umiddelbart kan bli gitt konsesjon til Niri AS. Det haster med å få testet ut landbasert oppdrett.

Sommeren 2008 anbefalte Direktoratet for Naturforvaltning (DN), Miljøverndepartementet (MD) om å tillate to typer GM-mais i mat og fôr i Norge. I anbefalingen fra DN argumenteres det med at både Mattilsynet og Vitenskapskommiteen for Mattrygghet (VKM) «friskemelder» GMOene. En ganske interessant greie her er at Mattilsynet baserer sine uttalelser fra risikovurderinger gjort av VKM. VKMs faggruppe for GMO benytter GMO-produsentenes egne forskningsdata ukritisk, som underlag, for sine risikovurderinger. Maistypen NK603 er produsert av Monsanto. Monsanto er et firma som har en lang historie med løgner vedrørende sikkerheten relatert til egne produkter (PCB, Dioxin, Agent Orange). Det er ganske underlig at VKM rått sluker Monsantos egne rapporter om hvor fortreffelige deres GMO-produkter er, spesielt med tanke på alle de uavhengige forskningsrapportene som peker på alvorlig helserisiko ved inntak av enkelte typer GMOer. Rapporter som VKM konsekvent velger å overse.

Det er i en tidligere kommentar i Nationen blitt pekt på at en av årsakene til at VKM i dag «friskemelder» GMOer i sine risikoanalyser, er at denne faggruppen er «infisert» av endel personer som har en utrolig forutinntatt og ukritisk positiv holdning til GMO. Den gang ble Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg og Audun H. Nerland brukt som eksempler. Bedre blir det ikke at Askild L. Holck også sitter som medlem av nevnte faggruppe. Askild L. Holck er ansatt i Nofima mat. Nofima Mat har utviklet en metode som gjør det mulig både å påvise og kvantifisere mange forskjellige genmodifiseringer i maten samtidig. Nofima ønsker å tjener penger på GMO. Å tro at Holck vil anbefale å ikke «friskemelde» en type GMO i denne faggruppen, er like naivt som å tro at Lisbeth Berg-Hansen vil jobbe hardt for at Niri AS skal få konsesjon.

I Norge er det et forunderlig rot når det gjelder GMO:
- DN som skal jobbe for å ivareta biologisk mangfold anbefaler bruk av to typer GM-mais til MD. Dette til tross for at man vet at sameksistens mellom GM-avlinger og konvensjonelle avlinger ikke er mulig. Vi tillater ikke bruk av GMO i jordbruket, men å si ja til bruk av GMO i mat og fôr betyr at man indirekte støtter bruk av GMO i jordbruket, i utlandet. Dette er helt klart en politikk som ikke samsvarer med kravet om å ivareta det biologiske mangfoldet.
- VKM som risikovurderer GMO, sluker rått GMO-produsentenes rapporter som påstår at det er ingen eller marginale helsemessige effekter ved konsum, til tross for at andre uavhengige seriøse forskere gjentatte ganger har vist det stikk motsatte. Til og med når uavhengige forskere analyserer Monsantos egne forskningsdata så finner de funn som peker på alvorlig helserisiko. Å ha tiltro til VKMs risikovurderinger er egentlig det samme som å tro blindt på GMO-produsentene.
- MD med Erik Solheim i spissen har etter snart 2,5 år enda ikke klart å ta stilling til anbefalingen fra DN. MD har uttalt at det er en kompleks sak. Det blir vel neppe mindre komplekst når Norge har investert mer enn 2,5 milliarder kroner i miljøverstingen Monsanto. På direkte spørsmål til Casper Linnestad i MD, om hvorfor ikke Norge kan totalforby GMO, svarer han bla. med at man ser muligheten for aksjoner fra WTO.

Vi tror at MD gjør saken langt mer komplisert enn den i virkeligheten er. Faktum er at sameksistens mellom GMO-avlinger og konvensjonelle avlinger er umulig. Artikkelen, Genmodifisert raps på rømmen, i Nationen nylig understreker alvoret, og dette alene sier alt om hvor liten kontroll GMO-produsentene har på de patenterte genene.

Er Miljøverndepartementet og Erik Solheim for feige til å gjøre et miljøpolitisk grep som virkelig monner, og lar de seg styre av eventuelle represalier fra WTO? Senere tids uavhengig forskning på GMO og 15 år med GM-planter i jordbruket verden over, fordrer en ny prinsipiell debatt på tinget om GMO og patent på liv. Tør ikke AS Norge å vise verden at vi klarer å følge opp egne lover, og ikke lar oss styre av WTO, EU, GMO-produsentene, eller av forskere som gambler med matsikkerhet og miljø?

Tore B. Krudtaa, Andrew McMillion (www.Socrith.org), Kurt W. Oddekalv (www.nmf.no)