Viser arkivet for stikkord opplæring

Likestillingsombudet overser psykiske helseutfordringer

LIKESTILLINGS- OG DISKRIMINERINGSOMBUDET OVERSER PSYKISKE HELSEUTFORDRINGER
Når vil Likestillings- og diskrimineringsombudet – LDO reagere når mediene stadig stigmatiserer folk med psykiske funksjonshindringer ?
Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik vil klage VG inn for PFU (Pressens faglige utvalg) etter stigmatiserende uttalelse på lederplass i VG 12. mai om årets Melodi Grand Prix vinner. Uttalelsen er : «Den skjeggete dame vant melodi Grand Prix. Utfordrere neste år er kjempeapen fra Borneo og den syngende kamel».
Mediene som stadig ensidig fremstiller psykisk syke som farlige og tikkende bomber forsterker samfunnets utstøtningsmekanismer og gir næring til fordommer mot grupper som til alle tider har slitt med å bli likestilt i samfunnet. Ingen reaksjoner og kommentarer fra LDO som vi forventer er de diskrimineringsutsattes vaktbikkje.
I mange boligområder er det ofte blitt satt i gang protestaksjoner fra naboene mot bygging av boliger for folk med rusrelaterte og psykiske lidelser i nærmiljøet. Da dette skjedde i Oslo i 2013 kontaktet jeg LDO. men LDO valgte å forholde seg i taushet.
Dette oppfatter jeg som forskjellsbehandling da LDO skal være en pådriver i likestillingsarbeidet for ALLE diskrimineringsutsatte grupper i Norge. Usynliggjøring og forskjellsbehandling er diskriminering og maktutøvelse.

Jeg henstiller til alle interesseorganisasjonene og brukere i psykisk helsevern om å oppfordre LDO til å inkludere folk med psykiske funksjonshemninger i likestillingsarbeidet.
Gunn Pound
Leder Mental Helse Stovner

Kommunen ekskluderer folk med funksjonsnedsettelser

OSLO KOMMUNE EKSKLUDERER FOLK MED FUNKSJONSNEDSETTELSER

Er det slik at Oslo kommune ekskluderer folk med nedsatt funksjonsevene (psykisk og fysisk) i mangfoldsperspektivet ?

I 2006 vedtok Bystyret en treårig handlingsplan mot diskriminering av lesbiske, homofile og bifile for mangfold og likeverd. Nå etterlyser jeg Bystyrets handlingsplan mot diskriminering av folk med psykiske og fysiske funksjonshindringer. Enhet for mangfold og integrering i Oslo kommune har homofile, lesbiske, bifile og etniske minoriteter som målgrupper i inkluderingsarbeidet. Folk med rusrelaterte ,fysiske og psykiske problemer er totalt utelatt.

Mennesker med funksjonsnedsettelser utgjør 20% av befolkningen og gruppen er sammensatt. Fellesnevneren er den at de p.g.a. fordommer, usikkerhet og mangelfulle kunnskaper blir utestengt fra viktige samfunnsområder. Tross dette er gruppen utelatt i kommunens infobrosjyrer og handlingsplaner.

I Norge har vi gode papirfestede lover som forbyr diskriminering av bl.a. folk med psykiske og fysiske funksjonshindringer. Tross dette står 55% av disse utenfor arbeidslivet.

Min oppfordring er at FFO (Funksjonshemmedes fellesorganisasjon) pluss alle interesseorganisasjonene i samarbeid med LDO (Likestillings- og diskrimineringsombudet) går til aksjon og krever at Oslo kommune må inkludere ALLE, inkludert folk med funksjonsnedsettelser.

http://www.bydel-grunerlokka.oslo.kommune.no/enhet_for_mangfold_og_integrering/

Gunn Pound

Diskrimineringsombudet - Opplæring i psykisk helse/uhelse

DISKRIMINERINGSOMBUDET – OPPLÆRING I PSYKISK HELSE OG UHELSE

Psykiske helseutfordringer i arbeidslivet må prioriteres høyere hos LDO –Likestillings- og diskrimineringsombudet. 1/3 av de uføretrygdete har psykiske lidelser som hoveddiagnose. 70 % av de uføre under 40 år har psykiske helseutfordringer som hovedgrunn og 225 000 mennesker står av samme grunn hver dag utenfor arbeidslivet.

Vil takke Likestillings- og diskrimineringsombudet – LDO for et nyttig og flott frokostseminar om rett til individuell tilrettelegging for arbeidstakere og arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne. Både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden med bruker- og fagekspertisen var representert.
Som eneste representant fra Mental Helse følte jeg stolthet over organisasjonen som bl.a. har programfestet følgende : Mental Helse vil : at ansatte i LDO bør gjennomgå obligatorisk opplæring i psykisk helse. Tross gode papirfestede diskrimineringslover står skremmende mange mennesker grunnet psykisk uhelse utenfor arbeidslivet. Etter min oppfatning må fordommer og manglende kunnskaper i arbeidslivet og hos juristene som skal håndheve disse lovene ta mye av skylda for dette. Mangelfulle kunnskaper skaper frykt og usikkerhet.
Et stadig tilbakevendende spørsmål under frokostseminaret var : Hva er god tilrettelegging ? Det ble fokusert mye på at førstelinja ikke har kompetanse på funksjonsnedsettelser. Etter min oppfatning ligger den tyngste ekspertisen på funksjonsnedsettelser og gode tilretteleggingstiltak hos den dette gjelder. Dvs. brukerkompetansen. Jeg med min bipolare lidelse er ekspert på min lidelse og på hvilke tilrettelegging stiltak som er best for meg. Mitt inntrykk av sakene som behandles hos ombudet, er at brukerstemmene ikke alltid blir hørt. Dette avhenger gjerne av den enkelte saksbehandler, og flaks/uflaks og tilfeldigheter får lett råderett.
I en sak konkluderte man med at arbeidsgiver ikke hadde brutt tilretteleggingsplikten da det ble lagt avgjørende vekt på arbeidsgivers tiltro til bedriftshelsetjenesten som frarådet tilrettelegging. Hva med arbeidstakerens vurdering ? Et annet viktig poeng som LDO ikke har skjønt, er den at bedriftshelsetjenesten er kjøpt og betalt av arbeidsgiver og må derfor ivareta arbeidsgivers interesser. Enda et viktig poeng er den at bedriftshelsetjenesten ikke har spesialkompetanse på funksjonsnedsettelser.

Min utfordring til LDO er at de inviterer folk med psykiske funksjonshindringer til å undervise juristene , arbeidsgivere , organisasjonene i arbeidslivet m.fl. Lytt til bruker- og erfaringskompetansen !

Gunn Pound
Leder Mental Helse Stovner

Hva skjer egentlig rundt oss for tiden?

Tanker fra en bonde, som var guttunge på 70-tallet.

Vi sitter på hver vår lille plass, og driver med hvert vårt.
Vi tenker:
”Jeg skulle ha hogd ned den luggen borte ved veien, den begynner å bli gammal”, ”Huff, alle dissa rådyra nede på jordbærjordet, døm eter jo opp alle plantene”, eller ”Hadde vært moro å vært med på gaupejakt…".

Noen få grantrær i en park er gamle og blir fjerna, og avisa blir fylt opp av leserinnlegg.
Et skogholt nær et boligfelt blir hogd ned, og naboene er i dyp sorg.
Det blir kjent at noen rådyr skal skytes for å unngå avlingskader, og hele landet går av skaftet.
En kar står frem i avisa etter å ha skutt ei gaupe, og han blir truet på livet fra omtrent hele verden.

Er det ingen lenger som vet hva som skjer i naturen eller på en gård?
Hvordan blir maten til? Hvor kommer planken fra? (Hvorfor fjerna døm rovdyr i ”attenhundreogdenti”….) Den siste er kanskje ikke politisk riktig, men dog.

Det er en hel generasjon nå, som ikke har peiling på ting som skjer utenfor asfalten. Det er kun et fåtall mennesker som forstår hvorfor vi skal ha jordvern, hvorfor vi trenger samvirkebedriftene, hvorfor matproduksjon er en statelig oppgave, som ikke bør konkurranseutsettes i et helt åpent og fritt marked.
Jeg blir vel ikke lenger forbauset over hvor, i mine øyne, snevert mange mennesker tenker. Jeg blir heller forbauset over hvor mange oppgående personer dette gjelder.
Hva kan vi gjøre? Noe bør jo gjøres når man må passe seg for å nevne at man har slått i hjel noen kattunger hvis det har blitt noen for mange. Man blir jo nesten sett på som kriminell hvis det har gått en rådyrkalv i slåmaskinen.
Jeg har ingen svar, men hel masse spørsmål. Kanskje det er bondelagets oppgave å begynne med folkeopplysning? Kanskje en skulle solgt noen program til NRK barne-tv. Programmer som: ”Den dagen vi bygde leikestue, og pappa slo i hjel kattungene” eller; ”Historien om lammet Harry, fra fødsel til pinnekjøtt”.
Mange av problemene vi bønder opplever, i forhold til å forstå at vi må ha norsk landbruk, tror jeg bunner i dette. Det er for mange ”Hakkebakkeskogenmennesker”, som alltid har vært forskånet fra å vite hva som egentlig skjer.
Veldig få mennesker forstår rett og slett ikke Landbruk.
Veldig få forstår egentlig hva bønder gjør, og hvilke følger det vil ha for landet på sikt, hvis vi ikke hadde vært der.

Lars Holene.
Leder Askim Bondelag.