Viser arkivet for stikkord olje

Troms SP's skuespill i Harstad 30.08.2011.

Mens FN’s klimapanel nylig har kommet med en ny og alarmerende rapport er mediene fulle av meninger tilknyttet den pågående personstriden i Senterpartiet og hvilket veivalg partiet skal ha inn i framtida. Skal man satse på olje eller skal framtida være grønn? Mens vi venter på at SP skal løse sine problemer internt er det betimelig å referere til en hendelse to og et halvt år tilbake i tid. På kaia i Harstad ble det gjort en urframførelse på det jeg kaller for et enakters skuespill regissert og iscenesatt for den nye Olje og Energiministeren – Ola Borten Moe.

Ministeren hadde på forhånd vært ute i lokale media og bedt om innspill fra fiskerinæringen. Undertegnede var med på innspillsmøte både i Harstad og på Stokmarknes for å få presentert Andøy Fiskarlags nye rapport «Konsekvenser av seismikk» for politikere og ministeren og gi erfaringsbaserte innspill til ministeren. Men da jeg etter møtet i Harstad forsøkte å få ministeren i tale hadde han ikke tid fordi «det skulle skje noe nede på kaia», som han sa.

Nede i flytebrygga traff jeg fisker og SP-politiker Sigvald Berntsen fra Senja. Han hadde fått lånt seg en sjark i Harstad og med en yngre fisker som «sannhetsvitne» var hans budskap til ministeren at «det sittende fiskeriregimet i Norge er en større trussel mot fiskeriene enn olja er!». Han framførte for ministeren at en bedre fiskeripolitikk ville være at den nyetablerte yngre fiskeren måtte få fri tilgang til å kjøpe seg flere fiskekvoter – såkalt strukturering for fartøyer under 11 meter – ellers kom fiskerinæringa til å gå dukken.

Berntsen er selv eier av et større fiskefartøy og har økonomisk interesse i å kunne kjøpe fiskerirettigheter fra mindre fartøyer for å bedre inntekten sin. Han er i tillegg til å være SP-politiker også sentral i Fiskarlaget Nord (Troms og Finnmark) som representerer veldig mange fiskebåtredere med såkalte «stand-by-kontrakter» for oljeoperatørene i nord. Man kan dermed legitimt hevde at han er mer eller mindre tvunget til å spille på lag med «olja» fordi man ikke tør kritisere hånden som rekker fram maten. Berntsen er altså økonomisk avhengig av oljeselskapene og det blir nærmest en logisk slutning å tenke at neste trinn var å gjøre døren høy og porten vid på fiskefeltene for de samme aktørene.

Duoen som geleidet ministeren ned på kaia var ingen ringere enn Troms SP’s Irene Lange Nordahl og Ivar Prestbakkmo. Ingen av disse var interessert i å diskutere den medbrakte og ferske rapporten – med for dem upopulære konklusjoner – fordi de hadde en «jobb» å gjøre med å la ministeren få støtte fra en fisker for deres store prosjekt ; konsekvensutredning (åpningsprosess) av Lofoten, Vesterålen og Senja. Selvsagt hadde man sørget for at enakteren på kaia ble dekket av NRK.

Jeg skal ikke spekulere i Sp-politikeres motiver for å lage et slikt opptrinn etter alt bråket rundt seismikkskytingene i LoVeSe (2007, 2008 og 2009). Det er dog godt forståelig at ministeren sammen med sin daværende rådgiver hadde et fellesskap med representantene for Troms SP. Både Trøndelag og Troms ser for seg store inntekter og høy sysselsetning ved framtidige oljeetableringer. Det samme gjør forøvring mange politikere i Nordland hvor framstående politikere til og med i Lofoten og Vesterålen har opptrådt som om man skulle være «kjøpt og betalt» for oljeetableringer, men har i ettertid blitt sittende med skjegget i postkassa da det framtidige olje- og gassfeltet Aasta Hansteen ikke ga oljekontrakter nordaførr.

Ola Borten Moes sviktende dømmekraft ble displayet ganske godt i alt han foretok seg som minister etter enakteren på kaia i Harstad. Og spørsmålet er da – kan dette være en viktig årsak til personstriden innad i Senterpartiet?

Bjørnar Nicolaisen, partipolitisk uavhengig kystfisker og varsler.

Er kunnskap er den nye olja?

- ”Kunnskap er den nye olja!” Utsagnet er fra statsminister Erna Solbergs nyttårstale, og gjentatt under NHOs årskonferanse. Et utsagn som vi alle kan stille oss bak, og som jeg utfordrer statsminister Solberg og næringsminister Mæland til å fylle med et innhold som kan brukes til noe mer enn festtaler.

Den forrige regjeringa brukte betydelige ressurser på den såkalte ”kunnskapsinnhentinga” som både kartla sårbarheten til havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, men som også viste mulighetene for et framtidig, kunnskapsbasert og bærekraftig Nord-Norsk arbeidsliv.

Under valgkampen var det stort fokus på å formidle denne kunnskapen omkring utvinning av olje utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. En solid folkebevegelse klarte å formidle kunnskapen om de store miljøskadene som en slik oljeaktivitet ville kunne føre med seg. Denne folkebevegelsen lyktes. Den borgerlige regjeringa har en regjeringserklæring som freder dette området de neste fire årene. Uten et sterkt folkelig engasjement og fokus på de kunnskapsbaserte argumentene mot oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, ville neppe regjeringserklæringen sett slik ut.

I desember 2013, la det såkalte Holdenutvalget fram sin innstilling. Dette utvalget ble nedsatt av Stoltenbergregjeringa for et år siden og de skulle blant annet vurdere makroøkonomiske utviklingstrekk som kan gi problemer for norsk økonomi. Utvalget frykter både større arbeidsledighet og større sårbarhet i økonomien, om ikke vi får mer politisk styring av tempoet i oljeutvinningen. Norsk økonomi er nemlig blitt veldig avhengig av utviklingen i oljeindustrien, samtidig som det må bli en nedgang i oljeindustrien i framtiden som følge av at det er mindre olje i bakken.

Derfor konkluderer utvalget i rapporten med at:

”Fra et makroøkonomisk perspektiv ville det etter utvalgets mening vært ønskelig med en jevnere utvikling i etterspørselen fra petroleumsvirksomheten”. Utvalget mener videre at dette bør gjøres gjennom å begrense ny oljevirksomhet:

”Å stoppe eller utsette aktivitet på felt i drift, vil kunne innebære betydelige kostnader. Kostnadene vil trolig være mindre ved å utsette åpning av nye områder eller begrense tildelinger av nye letelisenser,” sies det i rapporten. Dersom anbefalingene i Holdenutvalget blir fulgt, vil dette bety et radikalt taktskifte i oljeutvinningen, noe som ikke bare vil være bra for miljøet og klodens klima, men også for norsk økonomi.

Holdenutvalget har hatt representanter fra alle hovedorganisasjonene i arbeidslivet, nemlig LO, Unio, YS, Akademikerne, NHO, KS, Virke og Spekter. I tillegg har Statistisk Sentralbyrå, Arbeidsdepartementet og Finansdepartementet vært representert. Det er med andre ord en bred kompetanse som nå ber om mer politisk styring av oljesektoren og om varsomhet i tildeling og åpning av nye oljefelt. Sjøl om det er en bred faglig enighet i konklusjonene til Holdenutvalget, så er det stor uenighet i det politiske landskapet. NHO-sjef Kristin Skogen Lund, sier til NTB at de ikke går inn for å begrense tildeling av nye letelisenser.

Olje og energiminister Tord Lien (FRP), vil gjøre det stikk motsatte av hva Holdenutvalget anbefaler, og gi full gass og enda flere letelisenser til oljeselskapene.

Igjen får vi demonstrert den klassiske konflikten mellom kunnskap og et overordnet samfunnsansvar opp mot de kortsiktige interessene til de som vil tjene mest mulig penger på kortest mulig tid. Hvilke interesser som vil vinne, vil avhenge av om vi som støtter konklusjonene til Holdenutvalget, greier å mobilisere til støtte for anbefalingen om å redusere oljetempoet og dermed redusere oljeavhengigheten i norsk økonomi.

Den neste store folkebevegelsen i Nord-Norge bør ta opp i seg en kunnskapsbasert tilnærming til et mangfoldig næringsliv basert på de enorme mulighetene som ligger i landsdelen. Et godt sted å begynne denne ferden vil være på årets Nordlandskonferanse som har overskrifta ”Felles vilje til vekst”. Mon tro om næringsminister Monica Mæland tar utfordringa på strak arm?

Marius Meisfjord Jøsevold
Fylkestingsrepresentant, Nordland SV

Den norske modellen.

*I verdens rikeste land skulle man kanskje tro at våre forsknings – og utdanningsinstitusjoner rangerte i toppen på verdensbasis, men slik er det altså ikke. Vårt største universitet ligger på omtrent hundre-og-noen-og-syttiende-plass mens universitesledelse og politikere river seg i håret og ikke forstår bæra av hvorfor det er slik. De siste ukene kan ha gitt noen av svarene på det. Les mer…

LoVe Petros paneldebatt i Vesterålen 16.04.2013

Stemningen under LoVe Petros årsmøte på Sortland 16.04.2013 ble nok ikke som forventet takket være at mange motstandere av olje i LoVeSe viste sine ansikter og ikke minst sine stemmer. FrP’s Siv Jensen fikk muligens en anelse om at det likevel kanskje ikke er særlig stor entusiasme i lokalbefolkningen for olje på fiskefeltene. Les mer…

Åpent brev til Olje og Energiministeren om giftstoffer 14.12.2012.

Havområdet sørvest for Trænadjupet ble i 2011 stengt for fiske etter blåkveite på grunn av for høyt innhold av «dioksin og dioksinliknende PCB». I 2012 ble forbudet forsterket til å gjelde hele havområdet mellom 66 og 68 grader nord. Sommeren 2012 ble det iverksatt et totalforbud mot omsetning av taskekrabbe langs Nordlandskysten mellom Bodø og Lofoten på grunn av for høyt innhold av giftstoffet kadmium. Situasjonen er å betrakte som alvorlig. Les mer…

Oljeministerens ansvar.

Jeg sitter og ser utover en død Andfjord mens jeg med en viss interesse leser Ola Borten Moes politiske rådgivers leserinnlegg i en Helgelandsavis. Ministerens ser ut til å være i en relativt desperat situasjon etter å ha fått kritikk fra egne rekker om oljetempoet sitt, og har i forkant skrevet et leserinnlegg som Bjørn Økern i Miljøpartiet De Grønne i Nordland er påpasselig på banen og svarer på. Han slår fast en rekke faktiske forhold rundt ministerens og hans departements agenda i et leserinnlegg før politisk rådgiver altså blir sendt på banen.

Politikernes fravær.

Det har ikke vært en eneste åteknute og se på Andfjorden siden Oljedirektoratets seismikkskytinger endelig var over i 2009 og de viktigste fiskeslagene som vi kystfiskere skal leve av i sommerhalvåret glimrer med sitt fravær. Bjørn Økern er den eneste politikeren nord for Dovre som har giddet å sette seg skikkelig inn i hva seismikkskytinger medfører og hvilken umulig øvelse «sameksistens» mellom fiskeri og olje er.

Fiskerne på Helgeland.

Økern har fulgt med i timen om hvilke dødbringende effekter seismikkskytinger har på alt liv under, på og over havflaten. Hans grundige arbeide underbygges av en støtteerklæring Vega Fiskarlag ga til fiskarlagene i LoVeSe (12.09.2008) hvor man skriver at «det er et uomtvistelig faktum at de årvisse fiskeriene i sommerhalvåret etter sei er betydelig reduserte. Det har vært en gradvis utvikling over tid, og vårt fiskarlag har erfart at seifisket om sommeren nå er så mye redusert at det finnes lite drivverdig for de fleste fiskerne i vårt område». Videre skriver fiskarlaget at «Vi kan ikke forstå annet enn at den sterke nedgangen i seifisket her har sammenheng med økte oljerelaterte aktiviteter – herunder betydelige og gjentatte seimikkskytinger. Vi ønsker derfor å advare andre kystsamfunn og kystfiskere hvor lignende oljeaktiviteter kan bli en realitet.»

Turistbaserte næringer.

Fiskerne på Helgeland vet altså hva som venter dem i årene som kommer etter årets seismikkskytinger utenfor Nordland mens turistbaserte næringer som er avhengige av at det finnes liv igjen mellom de mange og vakre øyene og holmene på Helgeland får vente og se hva som skjer. Jeg frykter det verste for ærfuglene og alle de andre sjøfuglene dersom beitegrunnlaget er drept ned.

Fiskerne i LoVeSe.

Etter at seismikkskytingene i LoVeSe var over i 2009 krevde Andøy Fiskarlag intet mindre enn «Stans all seismisk aktivitet i nordområdene!» basert på erfaringene etter 3 seismikksesonger. Vårt lokallag frykter nemlig at de dødbringende seismikkeksplosjonene ikke bare dreper ned beitegrunnlaget for fisk langs kysten, men at skytingene også skal medføre at viktige fiskeslag forsvinner fra kysten vår i et desperat kappløp etter den siste olje. Så langt er ikke våre påstander motbevist. Dagens situasjon underbygger tvert imot våre erfaringer og våre krav.

Havforskerne.

Mens oljeindustrien får ture fritt frem i nordområdene sitter våre havforskere med hendene i fanget. De er blitt ansvarliggjort og brakt til taushet av oljeindustrien fordi de ikke kan føre bevis for oljeindustriens mange katastrofer for havmiljøene. Bevisbyrden er altså lagt på et institutt i seismikkredernes by Bergen hvor forskningen er sterkt avhengig av hvem som eventuelt gir penger til å kartlegge det vårt samfunn ikke ønsker å vite.

Fiskernes erfaringer.

Norske fiskeres erfaringer fra såkalt «sameksistens» mellom oljeaktiviteter og fiskerier er faktisk de viktigste beviser som finnes om temaet. Ingen kan motbevise våre erfaringer og det kan bekreftes av Havforskningsinstituttet hvor fiskeres erfaringer i veldig mange tilfeller legges til grunn for marin forskning. Fiskerne er den eneste yrkesgruppen som mer eller mindre kontinuerlig er i kontakt med de marine miljøene selv om havforskerne ofte påberoper seg å eie sannheten etter sine sjeldne gjestevisitter langs kysten. Vi ser endringene.

Politisk rådgiver sendt på banen.

Etter Økerns bekymringsmelding til ministeren er det altså at en politisk rådgiver på 28 år kommer på banen i en avis på Helgeland og i en arrogant og nedlatende tone snakker om noe helt annet enn problematikken Økern brakte til torgs. Ivar Vigdenes har muligens sett saltvann før, men det må omtrent være det eneste han har av erfaringer fra det virkelige liv tilknyttet marine miljøer. Sjelden har vi sett at et departements talsperson har falt så kraftig igjennom som i dette tilfellet. Han skyver verdens fattige foran seg, vil terrorisere kystbefolkninger med katastrofale vindkraftutbygginger som en slags kompensasjon for oljekatastrofer, og sist – men ikke minst – han stoler fullt og fast på injisering av CO2 i formasjonene under havbunnen mens slike eksperimenter har ført til at et utall slike brønner står og lekker sot ut i vannmassene langs kysten vår. Alt dette uten å berøre sakens kjerne.

Ministeren og hans ansvar.

Oljeministeren selv vet godt om at «sameksistens» mellom fiskerier og olje er umulig. Han har fått erfaringene fra oss kystfiskere direkte presentert opptil flere ganger det siste året. Så lenge han da ikke tar hensyn til våre erfaringer som diverse ganger er oversendt hans departement, så er han direkte ansvarlig for utradering av norsk fiskerinæring. Når hans departement i tillegg overser alle bekymringsmeldinger fra kysten i nord og om nordområdene, så gjøres han ansvarlig for alle negative endringer som følger hans økte tempo i oljeletinger i form av dødbringende seismikkskytinger.
For alle kostnader skal med i regnestykket når implantering av nye virksomheter blir forsøkt av den norske stat. Ministeren bør på vegne av sin regjering være glad for at enkeltpersoner og yrkesgrupper gratis og franko kartlegger effektene av hans eksperimenter slik at vårt samfunn kan velge det alternativet som lønner seg på sikt. Det kunne jo tenkes at når det settes to strek under svaret en gang i framtida, så er sannheten våre barnebarn må forholde seg til at vi ødela deres muligheter for å livberge seg av havet.

Ansvaret skal vi sørge for at han ikke kommer seg unna i årene som kommer selv om han skulle finne seg noe annet å gjøre – og til tross for at hans unge politiske rådgiver opptrer utilbørlig og gjør sitt beste for å tåkelegge fakta.

Bjørnar Nicolaisen, kystfisker på Andøya.