Viser arkivet for stikkord ola

Troms SP's skuespill i Harstad 30.08.2011.

Mens FN’s klimapanel nylig har kommet med en ny og alarmerende rapport er mediene fulle av meninger tilknyttet den pågående personstriden i Senterpartiet og hvilket veivalg partiet skal ha inn i framtida. Skal man satse på olje eller skal framtida være grønn? Mens vi venter på at SP skal løse sine problemer internt er det betimelig å referere til en hendelse to og et halvt år tilbake i tid. På kaia i Harstad ble det gjort en urframførelse på det jeg kaller for et enakters skuespill regissert og iscenesatt for den nye Olje og Energiministeren – Ola Borten Moe.

Ministeren hadde på forhånd vært ute i lokale media og bedt om innspill fra fiskerinæringen. Undertegnede var med på innspillsmøte både i Harstad og på Stokmarknes for å få presentert Andøy Fiskarlags nye rapport «Konsekvenser av seismikk» for politikere og ministeren og gi erfaringsbaserte innspill til ministeren. Men da jeg etter møtet i Harstad forsøkte å få ministeren i tale hadde han ikke tid fordi «det skulle skje noe nede på kaia», som han sa.

Nede i flytebrygga traff jeg fisker og SP-politiker Sigvald Berntsen fra Senja. Han hadde fått lånt seg en sjark i Harstad og med en yngre fisker som «sannhetsvitne» var hans budskap til ministeren at «det sittende fiskeriregimet i Norge er en større trussel mot fiskeriene enn olja er!». Han framførte for ministeren at en bedre fiskeripolitikk ville være at den nyetablerte yngre fiskeren måtte få fri tilgang til å kjøpe seg flere fiskekvoter – såkalt strukturering for fartøyer under 11 meter – ellers kom fiskerinæringa til å gå dukken.

Berntsen er selv eier av et større fiskefartøy og har økonomisk interesse i å kunne kjøpe fiskerirettigheter fra mindre fartøyer for å bedre inntekten sin. Han er i tillegg til å være SP-politiker også sentral i Fiskarlaget Nord (Troms og Finnmark) som representerer veldig mange fiskebåtredere med såkalte «stand-by-kontrakter» for oljeoperatørene i nord. Man kan dermed legitimt hevde at han er mer eller mindre tvunget til å spille på lag med «olja» fordi man ikke tør kritisere hånden som rekker fram maten. Berntsen er altså økonomisk avhengig av oljeselskapene og det blir nærmest en logisk slutning å tenke at neste trinn var å gjøre døren høy og porten vid på fiskefeltene for de samme aktørene.

Duoen som geleidet ministeren ned på kaia var ingen ringere enn Troms SP’s Irene Lange Nordahl og Ivar Prestbakkmo. Ingen av disse var interessert i å diskutere den medbrakte og ferske rapporten – med for dem upopulære konklusjoner – fordi de hadde en «jobb» å gjøre med å la ministeren få støtte fra en fisker for deres store prosjekt ; konsekvensutredning (åpningsprosess) av Lofoten, Vesterålen og Senja. Selvsagt hadde man sørget for at enakteren på kaia ble dekket av NRK.

Jeg skal ikke spekulere i Sp-politikeres motiver for å lage et slikt opptrinn etter alt bråket rundt seismikkskytingene i LoVeSe (2007, 2008 og 2009). Det er dog godt forståelig at ministeren sammen med sin daværende rådgiver hadde et fellesskap med representantene for Troms SP. Både Trøndelag og Troms ser for seg store inntekter og høy sysselsetning ved framtidige oljeetableringer. Det samme gjør forøvring mange politikere i Nordland hvor framstående politikere til og med i Lofoten og Vesterålen har opptrådt som om man skulle være «kjøpt og betalt» for oljeetableringer, men har i ettertid blitt sittende med skjegget i postkassa da det framtidige olje- og gassfeltet Aasta Hansteen ikke ga oljekontrakter nordaførr.

Ola Borten Moes sviktende dømmekraft ble displayet ganske godt i alt han foretok seg som minister etter enakteren på kaia i Harstad. Og spørsmålet er da – kan dette være en viktig årsak til personstriden innad i Senterpartiet?

Bjørnar Nicolaisen, partipolitisk uavhengig kystfisker og varsler.

Senterpartiets snarlige død?

Jeg tenkte høsten 2012 at jeg skulle stemme SP ved valget 2013 fordi jeg oppfattet partiet som det eneste som kjempet mot markedsliberalismens herjinger. Etter Ola Borten Moe og tilhengeres offensiv i SP har jeg vært nødt til å omvurdere standpunktet. For SP ser nå ut til å være på full fart inn i den landsbrukspolitikken Frp og Høyre vil ha – det markedsliberalistiske landbruket med stadig færre og større enheter som liksom skal være konkurransedyktige med enda større landbruksenheter i mye bedre landbruksområder. En bedre plan for å legge ned distriktene og flytte også resten av befolkningen til Oslo-gryta, kan ikke legges. De som tror at disse store brukene skal overleve, lever også i illusjonenes verden.

Det var forstemmende å høre Ola Borten Moe uttale seg om de store norske internasjonale selskapene i dag i søndagsavisen på nrk radio p2. Journalisten presset på for å høre om han hadde et eneste eksempel på at Statoil og lignende norske selskaper hadde brakt utvikling til det området de hadde engasjert seg i. Han ble svar skyldig, men holdt allikevel hardnakket fast på at dette var framtida. Dette er helt å tråd med hans oljeengasjement i Norge. Også her har han gitt etter for markedsliberalismens krav om å få komme til og ta ut naturressursene snarest mulig på egne premisser. Markedsliberalismen er styrt av finanskapitalen, den som ruinerte en hel haug norske kommuner for kort tid tilbake. Tror du at de samme interessene vil ta hensyn til noen digre enheter i norsk landbruk?

Det er min oppfatning at viss denne politikken vinner fram i SP, da vil SP forsvinne ganske raskt. For det blir ikke mange landbruksenheter igjen i Norge viss denne politikken vinner fram. Og resten av befolkningen som enda klamrer seg fast i distriktene, vil ha blitt fratatt eller mistet de eiendommer som enda holder dem der. De vil bli sentralisert eller sentralisere seg selv. Og majoriteten vil havne i Oslo-gryta som forbrukere i markedsliberalismens system, der det å tjene mest mulig penger er den eneste verdi og tro.

Jeg har tydeligvis ikke noe parti å stemme på lenger. Så det blir vel så som så med valgdeltakelsen.

Ole Brumm og bunadene

*Aftenposten har nettopp avsluttet sin føljetong om de tapte bunadene. Avslutningen ble som i eventyret, historien fikk en lykkelig slutt.
*
Politiet som opprinnelig ikke hadde tid å avse til to stjålne bunader, fant, etter Aftenpostens første oppslag, gudbrandsdalsbunadene blant annet tyvegods etter et beslag.

Og alle ble utvilsomt glade, ikke minst Siri Dale og sønnen Eddie, samt bestemor på 84 som hadde sydd de staselige plaggene. Politiinspektør Arne Solberg ved Majorstuen politistasjon som hadde overtatt saken, fant nå tiden inne til å avsløre at «Veldig mange gode og unge etterforskere har gjort en god jobb og vist god intuisjon.»

Aftenpostens Ola Mjaaland rundet avslutningsvis av historien ved å fortelle om de mange henvendelser til avisen fra lesere som var blitt frastjålet ting. Han trakk frem to eksempler: En frustrert Harald Jensen som hverken fikk politihjelp eller spordata til å etterforske selv. – Og Ottar K. Alme som hadde sin solskinnshistorie å berette, om et gjenfunn på Finn.no og deretter rask og god hjelp fra den lokale ordensmakt i Sandefjord.

Det skinte således tydelig gjennom at Ole Brumm hadde hatt en finger med på tastene i Aftenpostens redaksjon. Den lille teddybjørnens berømte svar: «Ja takk, begge deler.» – ble nok sikkert retningsgivende for utvalget av historier ved denne anledningen.

Både Aftenpostens bunadsføljetong og den lille etterskriften ble med det både mørk og lys.
Og jeg følger gjerne teddybjørnen i hans valg – «Ja takk, begge deler.»

folkogmedia.no
Terje G. Askan

BAKSIDEN AV MEDALJEN.

Sauebøndene klager over at de ikke blir hørt i deres ønske om å avlive rovdyr.
Senterpartiet sloss med en del andre partier om bøndenes stemmer og istemmer det vanlige refreng at spesielt ulvene må avlives.
Senterpartiet`s Ola Borten Moe har ikke fått med seg at det er en annen side ved saken .
Annenhver ulv blir illegalt skutt , og på denne måten støtter Sp det faktum at det foregår en utstrakt kriminell utrydding av våre rovdyr .
Staten har i de siste 10 år gitt støtte til sauebøndene til forebyggende og kobfliktdempende tiltak på godt og vel 520 millioner for å minske tap av rovdyr .
I Forskrift om hold av småfe , står det følgende : " Enhver dyreeier har plikt til å passe på at dyra ikke lider noen form for overlast enten de er på hjemmebeite, innmarks- eller utmarksbeite .
Ca 137500 lam er så svake ved fødselen a t de dør av utmattelse og diverse sykdommer før de kommer i utmarka , og like mange sauer dør av forskjellige grunner av helt andre årsaker enn angrep av rovdyr, det kan være ryggvelt , drukning, angrep av flått , som igjen leder til ander sykdommer, bl.a sjodogg .
Noen blir sittende fast i piggtrådsgherder og lider forferdelig.
Tror Ola Borten Moe at disse grunnene blir borte hvis rovdyra forsvinner. ?
I De skotske høyland har ulvene vært borte i 250 år , og resultatet er at det er voldsomme mengder av rådyr , som skader skog og vegetasjon.
Myndighetene har besluttet at ulvene skal gjeninnføres for å skape balanse.
Så dette voldsomme hatet mot spesielt ulvene har jeg problemer for å forstå , da det faktisk er driftsformen enkelte sauebønder utfører som dreper de fleste husdyr.
En annen ting er at ulven er en konkurrent for jegerne i jakten på elgen og her hviler sannsynligvis det reelle problemet .
Det finnes forskjellige typer jegere .
For sportsjegeren er det viktigste å drepe .
Toppen av sportsjakt er visstnok å kunne skyte store rovdyr.
Krysser etpar ulvefamilier grensen til Norge , vil lystdreperne ha ulvejakt og toppen av idrett for slike mennesker er å kunne skyte piler gjennom levende rovdyr.
Rettferdighet er ett ukjent begrep .
Jakthunden finner og jager villdyret til jegeren som har lagt seg i skjul og kan felle dyret med våpen.
Den største risikoen for jegeren er at hunden kan bli tatt av rovdyr .
Da blir det igjen ramaskrik for å utrdde rovdyr og hunden blir framstilt i tårevåte massemedia som en god samaritan, men er hunden snill mot byttedyra , blir han erklært udugelig og tatt av dage av sin herre .
Mennesket er selv ett rovdyr .
Jegerorganisasjonene burde avgrense jakta til nøktern rettferdig matjakt og ta skarp avstand fra drapsgleden og holdningene , hvor den største gleden er å ta liv.
Ved jakttider får lystjegerne gratis rekrutteringsreklame i ukritiske massemedia med tøvete argumenter om at drapelekene er nødvendige for å oppretthplde balansen i naturen .
Jens Bjørneboe var opptatt av de krefter som regjerer mennesket .
" Mennesket er ett dyr som frykter andre dyr og det ufrie menneskes sanne ansikt er rovdyrets, en maske som skjuler angst, ufrihet, usikkerhet og svakhet.
Mennesket må kate dyrehammen for å bli seg selv.