Viser arkivet for stikkord miljø

Hyllest til Lillomarka

Hyllest til Lillomarka

Melodi : Jeg er havren

Fra ditt slott på Groruddalens topp
Stolt du lokker oss til bær og sopp
I ditt mangfold mange har deg kjær
Verne om deg vil fra fjern og nær

Skogens kjøkken åpen for enhver
Din portal med stier, veier, trær
Lyser opp blant elver, vann og tjern
Gjedda danser sving i Lusevann

Grønn og fager, vakker – hvit av sne
Skifter farger – drakt hver høst og vår
Gjøk og trost med fink – de jager frost
Skogsorkester – Romtjern full av frosk

Alunsjø inngjerdet – fangenskap
Her sitt opphav Alnaelva har
Drømmen er fri flyt til Oslofjord
Drømmen knust – den ble fra maktens bord

Huken pukkverk – asfalt – pukk og møkk
Du med mange stoppet, fikk en støkk
Jobbet støtt – så mange har deg kjær
Verne om deg vil fra fjern og nær

Gunn Pound

Troms SP's skuespill i Harstad 30.08.2011.

Mens FN’s klimapanel nylig har kommet med en ny og alarmerende rapport er mediene fulle av meninger tilknyttet den pågående personstriden i Senterpartiet og hvilket veivalg partiet skal ha inn i framtida. Skal man satse på olje eller skal framtida være grønn? Mens vi venter på at SP skal løse sine problemer internt er det betimelig å referere til en hendelse to og et halvt år tilbake i tid. På kaia i Harstad ble det gjort en urframførelse på det jeg kaller for et enakters skuespill regissert og iscenesatt for den nye Olje og Energiministeren – Ola Borten Moe.

Ministeren hadde på forhånd vært ute i lokale media og bedt om innspill fra fiskerinæringen. Undertegnede var med på innspillsmøte både i Harstad og på Stokmarknes for å få presentert Andøy Fiskarlags nye rapport «Konsekvenser av seismikk» for politikere og ministeren og gi erfaringsbaserte innspill til ministeren. Men da jeg etter møtet i Harstad forsøkte å få ministeren i tale hadde han ikke tid fordi «det skulle skje noe nede på kaia», som han sa.

Nede i flytebrygga traff jeg fisker og SP-politiker Sigvald Berntsen fra Senja. Han hadde fått lånt seg en sjark i Harstad og med en yngre fisker som «sannhetsvitne» var hans budskap til ministeren at «det sittende fiskeriregimet i Norge er en større trussel mot fiskeriene enn olja er!». Han framførte for ministeren at en bedre fiskeripolitikk ville være at den nyetablerte yngre fiskeren måtte få fri tilgang til å kjøpe seg flere fiskekvoter – såkalt strukturering for fartøyer under 11 meter – ellers kom fiskerinæringa til å gå dukken.

Berntsen er selv eier av et større fiskefartøy og har økonomisk interesse i å kunne kjøpe fiskerirettigheter fra mindre fartøyer for å bedre inntekten sin. Han er i tillegg til å være SP-politiker også sentral i Fiskarlaget Nord (Troms og Finnmark) som representerer veldig mange fiskebåtredere med såkalte «stand-by-kontrakter» for oljeoperatørene i nord. Man kan dermed legitimt hevde at han er mer eller mindre tvunget til å spille på lag med «olja» fordi man ikke tør kritisere hånden som rekker fram maten. Berntsen er altså økonomisk avhengig av oljeselskapene og det blir nærmest en logisk slutning å tenke at neste trinn var å gjøre døren høy og porten vid på fiskefeltene for de samme aktørene.

Duoen som geleidet ministeren ned på kaia var ingen ringere enn Troms SP’s Irene Lange Nordahl og Ivar Prestbakkmo. Ingen av disse var interessert i å diskutere den medbrakte og ferske rapporten – med for dem upopulære konklusjoner – fordi de hadde en «jobb» å gjøre med å la ministeren få støtte fra en fisker for deres store prosjekt ; konsekvensutredning (åpningsprosess) av Lofoten, Vesterålen og Senja. Selvsagt hadde man sørget for at enakteren på kaia ble dekket av NRK.

Jeg skal ikke spekulere i Sp-politikeres motiver for å lage et slikt opptrinn etter alt bråket rundt seismikkskytingene i LoVeSe (2007, 2008 og 2009). Det er dog godt forståelig at ministeren sammen med sin daværende rådgiver hadde et fellesskap med representantene for Troms SP. Både Trøndelag og Troms ser for seg store inntekter og høy sysselsetning ved framtidige oljeetableringer. Det samme gjør forøvring mange politikere i Nordland hvor framstående politikere til og med i Lofoten og Vesterålen har opptrådt som om man skulle være «kjøpt og betalt» for oljeetableringer, men har i ettertid blitt sittende med skjegget i postkassa da det framtidige olje- og gassfeltet Aasta Hansteen ikke ga oljekontrakter nordaførr.

Ola Borten Moes sviktende dømmekraft ble displayet ganske godt i alt han foretok seg som minister etter enakteren på kaia i Harstad. Og spørsmålet er da – kan dette være en viktig årsak til personstriden innad i Senterpartiet?

Bjørnar Nicolaisen, partipolitisk uavhengig kystfisker og varsler.

Den norske modellen.

*I verdens rikeste land skulle man kanskje tro at våre forsknings – og utdanningsinstitusjoner rangerte i toppen på verdensbasis, men slik er det altså ikke. Vårt største universitet ligger på omtrent hundre-og-noen-og-syttiende-plass mens universitesledelse og politikere river seg i håret og ikke forstår bæra av hvorfor det er slik. De siste ukene kan ha gitt noen av svarene på det. Les mer…

LoVe Petros paneldebatt i Vesterålen 16.04.2013

Stemningen under LoVe Petros årsmøte på Sortland 16.04.2013 ble nok ikke som forventet takket være at mange motstandere av olje i LoVeSe viste sine ansikter og ikke minst sine stemmer. FrP’s Siv Jensen fikk muligens en anelse om at det likevel kanskje ikke er særlig stor entusiasme i lokalbefolkningen for olje på fiskefeltene. Les mer…

Regional planstrategi for Akershus

I disse dager sendes utkast til regional planstrategi for Akershus ut på høring. Formålet med planstrategien er å definere det regionale planbehovet for planperioden. Med andre ord hvilke planer man har behov for i Akershus for å møte fremtiden.

I henhold til plan og bygningsloven skal regional planstrategi utarbeides minst en gang i hver valgperiode og vedtas innen ett år etter konstituering av nytt fylkesting. Den regionale planstrategien for Akershus skal derfor revideres for inneværende planperiode 2013-2016.

Regional planstrategi gjør regional planlegging mer forpliktende ved at kommuner, statlige organ, organisasjoner og institusjoner i samarbeid med fylkeskommunen prioriterer hvilke planer det er nødvendig å utarbeide. Det gjør at regional planlegging blir mer målretta ved at planarbeidet blir avgrensa og konsentreres til de planoppgavene som er nødvendige for å møte de prioriterte utfordringene for hvert enkelt fylke.

Regional planstrategi er et nytt styringsverktøy etter ny plan- og bygningslov (2009) og nå det eneste planverktøyet fylkeskommunen er forpliktet til å utarbeide. Planstrategien viser hvilke planer som skal utarbeides, samt gir informasjon om formål, organisering og medvirkning knyttet til de ulike planene. Innenfor planperioden på fire år skal de regionale planene som er skissert i planstrategien utarbeides. Den regionale planstrategien skal godkjennes av Kongen i statsråd.

Fylkeskommune har ansvaret for å utarbeide og lede prosessen i arbeidelsen av regionale planer. For planarbeidet gjelder en rekke prosessuelle og materielle bestemmelser beskrevet i plan og bygningsloven. De regionale planene skal utarbeides i samarbeid med stat, fylke og kommuner og organisasjoner. En regional plan skal være langsiktig og målrettet med et langsiktig perspektiv, minst 12 år. Planene skal revideres hvert 4. år og ha et årlig handlingsprogram

Den forrige plan for regional planstrategi for Akershus 2011-2012 ble vedtatt i fylkestinget mai 2011, etter en omfattende medvirkningsprosess med kommuner, regioner, regional stat og elevråd. De valgte temaområder som skal følges opp via videre planlegging er:
• Utdanning og næringsutvikling
• Bomiljø, mangfold og inkludering
• Klima og miljø
• Areal og transport

De gjeldende og nye regionale planene skal være styringsdokumenter der en foretar prioriteringer og veivalg for regionens ønskede utvikling i et langsiktig perspektiv. Hver enkel regional plan inneholder derfor mål og relevante strategier og tiltak.

Befolkningsveksten i Akershus har i de siste 50- 60 årene vært høy og innbyggertall har blitt mer enn tredoblet fra 1951 til 2012. Akershus vokser kraftig og kan komme til å øke med ytterligere cirka 170.000 innbyggere til 2030. Dette betyr at Akershus fylke og kommunene står ovenfor varierende utfordringer knyttet til vedvarende befolkningsvekst og stiller krav til samordnet og langsiktig planlegging.

Imponerende Energy Camp!

Energi camp er en helt spesiell sommerskole som har fokus på en av samfunnets store utfordringer: energi- og klima spørsmål, tar pulsen på sentrale realfag og gjennomfører opplæringen på engelsk. I tillegg får ungdommene, som er i alderen 14-15 år, en flott mulighet til å bli kjent med annen nysgjerrig ungdom ved å bo sammen en uke.

Hvam videregående skole tar sats og gjennomfører Energy Camp for andre året etter at fjorårets Camp ble en stor suksess. Over 50 ungdommer har denne uka lært om energi og miljø fra canadiske lærere på Hvam videregående skole. Besøket er et ledd i utviklingen av sommerskolen og samarbeidet med Canada.

Norge scorer nokså middels i PISA-undersøkelsene som ser på hvilke kunnskaper 15-åringer fra en rekke land har om lesing, skriving, matematikk og naturfag. Mens provinsen Alberta i Canada er blant de aller beste i verden. Spesielt gjelder dette i naturfag. Derfor henter man erfarne lærere fra Alberta til å undervise på Energy Camp.

Det er svært positivt at skolen og nærmiljøet stiller opp for å gi nysgjerrige ungdomsskoleelever økt kunnskap om energi, ny teknologi, klimaspørsmål og miljø. Her stimuleres interessen for naturfag og når vi vet at mye av opplæringen gjennomføres på engelsk er dette et skoleeksempel i tverrfaglighet. Jeg er imponert over samarbeidet mellom Energy Camp, Hvam videregående skole og Nes kommune.

Ekstra motiverende er det at ungdommen på Energy Camp i løpet av uka får anledning til å gjøre mange praktiske forsøk som å lage sitt eget biogassanlegg, lage solcellebåt, bygge vindmølle, utvinne olje fra oljesand og mye mer samt besøke bedrifter og forskningsinstitutt. Den canadiske læringsmodellen bruker mange praktiske øvelser i realfag. Dette er et godt eksempel på viktigheten av en praktisk tilnærming til teori – og læring og mestring på høyt nivå.

Tidligere deltakere fra ungdomskoler i Akershus har gitt tilbakemelding om at Energy Camp ved Hvam videregående skole var en flott og inspirerende erfaring og ga økt ekstra motivasjon for å jobbe videre med naturfag når de var tilbake på ungdomskolen. Engasjement i miljøspørsmål og verdens energiutfordringer er en enda viktigere gevinst.