Viser arkivet for stikkord matvaresikkerhet

Det store spillet

Det store Spillet.

De siste ukene har verden,og ikke minst lille Norge, fått demonstrert sjakkspillets fascinasjon og utrolige mange muligheter under spillets gang. Interessen og den gryende forståelsen har gått som en farsott over landet, takket være Magnus Carlsen, vår nye verdensmester. En trivelig ung mann uten de store geberder og rockete opptreden, takk og lov. Men med en lynende intelligens og evne i sjakkspillets posisjoner og trekk.
I en annen målestokk, men med ganske mange likhetstrekk framstår det samfunnet vi mennesker har bygd opp omkring oss, og som vi lever og virker i. Vårt samfunn består også av mange brikker, med mange forskjellige oppgaver og posisjoner. I sjakkspillet har vi sett at Bonden står i en frontposisjon og skjermer de andre brikkene. Og under spillets gang ser vi hvor viktig denne brikken er for sikkerheten og beredskapen for de andre. Overfører vi denne oppgaven til egen virkelighet i samfunnet vårt, er det lett å se likheten i oppdraget. Bonden har tatt og tar på alvor oppgaven med å produsere og dekke behovet for mat. Det mest basale behov mennesker og andre skapninger må ha dekket for å overleve. Egen produksjon av mat i Norge er lav, rundt regnet 40 % av det vi trenger. Så her er det påkrevet å utnytte mulighetene vår topografi og beliggenhet setter som grenser. Bygge en strategi og legge føringer for kommende trekk akkurat som Magnus Carlsen har vist oss for å lykkes i spillet. Han har også vist at noen bønder ofres for å berge andre brikker. Men blir antallet som er igjen for få, står både konge og dronning, tårn og løpere ”lagleg til for hogg”. Det går utover sikkerheten for de andre(i overført betydning,les matsikkerheten). I vårt demokratiske system, er det folket i valg som bestemmer hvem som skal styre og lede an spillet. Folket får slik sett de ledere det fortjener. Men demokratiet som styringsform har sine klare mangler og svakheter, noe som blir ganske så synlig når rampelyset blir satt på og den politiske hverdagen begynner. Det bildet som vi ser i den sammenheng er sterkt foruroligende hva angår å ivareta beredskapen og matvaresikkerheten i samfunnet vårt. En slik manglende forståelse som vi er vitne til fra ledelsen i Mat og landbruksdepartementet er helt utrolig. En minister med sin flokk fra FrP, er vel det lengste en kan komme bort fra bondens virkelighet, og dette bekreftes jevnlig i de mange utsagn og vedtak som offentligjøres. Dette har toppet seg med tillatelsen til å legge mange tusen da. av den beste matjorda vi har i Norge, under asfalt og betong. Tapt for alle framtidige generasjoner som grunnlag for å produsere mat. En slik mangel på forståelse og tankevirksomhet er det sjelden vi har vært vitne til. Argumentet for dette er nærhet og tilgjengelighet for folket, som i alle tilfelle benytter bil når de skal handle! Landbruksministeren, som vistnok har som en av sine faglige kvalifikasjoner, å ha drukket melk direkte fra tanken på heimgården, bør merke seg ordtaket: Det er for sent å gråte over spilt melk!
Det må være på tide at dronningen, i dette tilfellet statsministeren, griper inn og i det minste viser ansvar for alvoret i dette. Med en praksis som det vi ser, settes matsikkerhet og beredskap i spill, også hennes egen, sammen med resten av folket, som hun er valgt for å ivareta.
Matvaresikkerhet er for viktig til å ri eventuelle politiske kjepphester.

Inderøy, 27 nov. 2013
Skrevet av Otte Heggdal

Rot i forvaltningen setter matsikkerhet og miljø i fare

For en kort tid tilbake kunne vi lese i Aftenposten at Erik Solheim hadde jobbet for å få opprettet et FN panel som skulle ivareta biologisk mangfold. Genteknologilovens §1 understreker viktigheten av at GMO (Genetisk Modifisert Organisme) fremstilles i samsvar med prinsippet om bærekraftig utvikling og uten helse- og miljømessige skadevirkninger. Naturmangfoldloven understreker viktigheten ved å ivareta det biologiske mangfoldet.

Hvis man ser på helsetilstanden til vår villaksstamme, og hvor lite ansvarlige politikere er villige til å gjøre for å redde det som er igjen av villaks, er det ikke vanskelig å skjønne regjeringens prioriteringer. Selv når man vet at skadevirkningene som oppdrettsindustrien påfører miljøet er enorme, og at selv villaksens DNA ødelegges fordi horder av rømt oppdrettslaks blander sin melke og egg med villaksen, gjøres det svært lite for å bedre på situasjonen. Bedre blir det ikke når Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen nekter Niri AS nye konsesjoner for oppdrett av laks på land, i lukkede anlegg. Det er på tide at man legger press på Fiskeri- og kystdepartementet slik at det umiddelbart kan bli gitt konsesjon til Niri AS. Det haster med å få testet ut landbasert oppdrett.

Sommeren 2008 anbefalte Direktoratet for Naturforvaltning (DN), Miljøverndepartementet (MD) om å tillate to typer GM-mais i mat og fôr i Norge. I anbefalingen fra DN argumenteres det med at både Mattilsynet og Vitenskapskommiteen for Mattrygghet (VKM) «friskemelder» GMOene. En ganske interessant greie her er at Mattilsynet baserer sine uttalelser fra risikovurderinger gjort av VKM. VKMs faggruppe for GMO benytter GMO-produsentenes egne forskningsdata ukritisk, som underlag, for sine risikovurderinger. Maistypen NK603 er produsert av Monsanto. Monsanto er et firma som har en lang historie med løgner vedrørende sikkerheten relatert til egne produkter (PCB, Dioxin, Agent Orange). Det er ganske underlig at VKM rått sluker Monsantos egne rapporter om hvor fortreffelige deres GMO-produkter er, spesielt med tanke på alle de uavhengige forskningsrapportene som peker på alvorlig helserisiko ved inntak av enkelte typer GMOer. Rapporter som VKM konsekvent velger å overse.

Det er i en tidligere kommentar i Nationen blitt pekt på at en av årsakene til at VKM i dag «friskemelder» GMOer i sine risikoanalyser, er at denne faggruppen er «infisert» av endel personer som har en utrolig forutinntatt og ukritisk positiv holdning til GMO. Den gang ble Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg og Audun H. Nerland brukt som eksempler. Bedre blir det ikke at Askild L. Holck også sitter som medlem av nevnte faggruppe. Askild L. Holck er ansatt i Nofima mat. Nofima Mat har utviklet en metode som gjør det mulig både å påvise og kvantifisere mange forskjellige genmodifiseringer i maten samtidig. Nofima ønsker å tjener penger på GMO. Å tro at Holck vil anbefale å ikke «friskemelde» en type GMO i denne faggruppen, er like naivt som å tro at Lisbeth Berg-Hansen vil jobbe hardt for at Niri AS skal få konsesjon.

I Norge er det et forunderlig rot når det gjelder GMO:
- DN som skal jobbe for å ivareta biologisk mangfold anbefaler bruk av to typer GM-mais til MD. Dette til tross for at man vet at sameksistens mellom GM-avlinger og konvensjonelle avlinger ikke er mulig. Vi tillater ikke bruk av GMO i jordbruket, men å si ja til bruk av GMO i mat og fôr betyr at man indirekte støtter bruk av GMO i jordbruket, i utlandet. Dette er helt klart en politikk som ikke samsvarer med kravet om å ivareta det biologiske mangfoldet.
- VKM som risikovurderer GMO, sluker rått GMO-produsentenes rapporter som påstår at det er ingen eller marginale helsemessige effekter ved konsum, til tross for at andre uavhengige seriøse forskere gjentatte ganger har vist det stikk motsatte. Til og med når uavhengige forskere analyserer Monsantos egne forskningsdata så finner de funn som peker på alvorlig helserisiko. Å ha tiltro til VKMs risikovurderinger er egentlig det samme som å tro blindt på GMO-produsentene.
- MD med Erik Solheim i spissen har etter snart 2,5 år enda ikke klart å ta stilling til anbefalingen fra DN. MD har uttalt at det er en kompleks sak. Det blir vel neppe mindre komplekst når Norge har investert mer enn 2,5 milliarder kroner i miljøverstingen Monsanto. På direkte spørsmål til Casper Linnestad i MD, om hvorfor ikke Norge kan totalforby GMO, svarer han bla. med at man ser muligheten for aksjoner fra WTO.

Vi tror at MD gjør saken langt mer komplisert enn den i virkeligheten er. Faktum er at sameksistens mellom GMO-avlinger og konvensjonelle avlinger er umulig. Artikkelen, Genmodifisert raps på rømmen, i Nationen nylig understreker alvoret, og dette alene sier alt om hvor liten kontroll GMO-produsentene har på de patenterte genene.

Er Miljøverndepartementet og Erik Solheim for feige til å gjøre et miljøpolitisk grep som virkelig monner, og lar de seg styre av eventuelle represalier fra WTO? Senere tids uavhengig forskning på GMO og 15 år med GM-planter i jordbruket verden over, fordrer en ny prinsipiell debatt på tinget om GMO og patent på liv. Tør ikke AS Norge å vise verden at vi klarer å følge opp egne lover, og ikke lar oss styre av WTO, EU, GMO-produsentene, eller av forskere som gambler med matsikkerhet og miljø?

Tore B. Krudtaa, Andrew McMillion (www.Socrith.org), Kurt W. Oddekalv (www.nmf.no)