Viser arkivet for stikkord mattilsynet

MONSANTOS MØRKE HISTORIE-EN TIDSLINJE.

1901- John Francis QUEENY danner Monsanto i St. Louis . Missouri, USA

1902- Monsantos første orodukt er det kunstige søtningsmiddelet Sakkarin, som selges til Coca Cola company .
Flere tilsetnetningsstoffer følger raskt.

1917- De føderale myndigheter i USA reser sak mot Monsanto mht. sikkerheten til Sakkarin . Monsanto vinner saken etetr flere års drakamp i retten .

1929 -Monsanto begynner produksjonen av PCB, ett oljelignende stoff som ikke brenner og ikke nedgraderes. PCB ble brukt som tilsetning i smøreoljer , byggevarer, elektriske artiklerv o.sv.
Idag regnes det som en av verdens farligste miljøgifter .
Skjønt produksjonen av PCB ble stanet i 1979 , kan det fremdeles spores i fettvevet til dyr fra pol til pol.
Det er dokumentert at Monsanto tidlig visste om PCBs giftvirkninger, men systematisk holdt tilbake denne kunnskapen og fortsatte å produsere stoffet ..

1939-1945-Monsanto deltar i forskningen av det radioaktive grunnstoffet uran i forb indelse med utviklingen av den første atombomben . ( Manhatten-prosjektet ).

1944 -Monsanto begynner produksjonen av insektmiddelet DDT.
Dette insektmiddelet anrikes oppover i nœringskjeden og ble livstruende for flere fuglearter . Set dannet en sentral bakgrunn for Rachel Carssons bok -Silent Spring (1962)., som ble stratskuddet for den moderne miljøbevegelse .
Stoffet ble 10 år sebnere forbudt av den amerikanske kongressen .

1945- i etterkrigstiden gikk Monsanto inn i agro-business , bl.a ved å utvikle og selge ugressmidler .
Det første var 2,4,5-T, somm inneholder dioksin.. Monsanto er blitt anklaget for å ha dekket over eller fortiet dioksin-innholdet i flere av sine produkter .
1961-1971-Un der Vietnam-krigen brukte det amerikanske militœret en mix av ugressmidlene 2,4,5-T og 2,4-D, kalt AGENT ORANGE.Monsanto var en av deres største leverandører og at deres versjon hadde en spesielt høy konsentrasjon av Dioksin .
Agent Orange , som ble brukt for å få trœrne til å felel løvet , bevirket helseskader for millioner av vietnamesere og titusener av amerikan ske soldater .

1976-Monsanto in trodusererb ugressmiddelet Round-up . Dets sentrale komponente er Glyfosat, som er svœrt giftig for alt liv . Dette ugressmiddelet er idag verdens mest brukte og en av Monsantos fremste inntektskilder .
1985-Monsanto canner datterfirmet Nutra-sweet-company ether oppkjøp av kjemifirmaet G.D Searle.
Deres fremste produkt er det kunstige søtningsmiddelet Aspartam .

FDA-forskere gikk imot en godkjenning , ikke minst fordi dyreforsøk viste at stoffet kunne gi hjerneskader .
Etter ca 10 års politisk drakamp , der bl. a Donald Rumsfield VAR EN SENTRAL AKTØR SOM LEDER FOR SEARLE, ble Aspartam i 1983 godkjent som søtningsmiddel i leskedrikker
1994-Monsantos første GM-produkt er ett bovint vekstmiddel(r BGH) , som øker kyrnes melkeproduksjon, men også tempoet i metabolismen med jurbetennelse og andre helseproblemer som konsekvens..
Via sin politiske innflytesle ( ikke minst i FDE) har Monsanto hindret merking av BGH-melk .
Produsenter i i USA her heller ikke lov å merke sine produkter som gbh-frie produkter.

1995-96-Monsanto introduserer sine første GM-planter Round-up Ready soja , som er tolerant for ugressgiften Round-up , samt BT-POTET og bomull , som har fått innsatt ett gen fra jordbakterien Bacillus thuringiensis , slik at palnten produserer insektgift i alle celler gjennom hle vekstsesongen.
1997-98-Monsanto introduserer Round-up -Ready raps, bomull og maid . Monsantos RR-varianter løste elegant problemet med at patented for Roud-up villa gå ut i 2000.
RR-variantene selges sammen med ugressmiddelet eller med klausul å kun bruke Monsantos variant .
1998-2004-Monsanto førte flere rettssaker mot bønder som dyrket deres patenterte RR-raps. Den mest kjente aken var mot den canadiske farmereen Percy Schmeiser , som drev sin egen frøproduksjon og ikke ønsket å dyrke Monsantos RR-raps.

Den mest kjente saken var mot den canadiske farmereen Percy Schmeiser , som drev sin egen frøproduksjon og ikke ønsket å dyrke Monsantos RR-raps

2001- Monsantos GM-planter utgjør 91% av det totale areal av GM-PLANTER i verden .

2000-2008-Mon santo kjøper opp flere store såvarefirmer og utvikler en terminatr-teknologi , slik at neste generasjons frø ikke spirer , men møtte så stor motstand at det ikke ble kommersialisert .

Hundreds of thousands people have united across the world to voice concern over the spread of GMO foods and crops and to raise awareness over the biotech giant Monsanto’s growing grip on the global food supply chain

This doco shows the power of Monsanto and how they treat farmers, how GMO seeds can destroy our food supply.,not what Monsanto promised from there GMO seed. The world needs to reject the use of GMO food for our own good. If you think we are safe in Australia think again, one farmer W.A has grown Round-up ready Conola seed and has contaminated near by fields. Here’s some links to the GMO crops in AUSTRALIA

A. Pusztai ble født i Ungarn i 1930, der han utdannet seg som biokjemiker og arbeidet som forsker inntil den mislykkede ungarske oppstanden i 1956. Deretter klarte han å rømme over til Østerrike. Han flyttet kort tid etter til Storbritannia, der han gjennomførte sin doktorgrad i biokjemi. Fra 1963 til 1999 arbeidet han ved The Rowett Research Institute i Aberdeen, Skottland. Han er en av verdens fremste eksperter på lektiner, en gruppe proteiner som finnes i en rekke av våre vanlige matvarer, som f.eks. hvete. En viktig oppgave for lektinene i planter er å beskytte dem mot insekter. Pusztai har publisert 270 artikler og tre bøker innenfor dette feltet.

I 1995 begynte Pusztai å forske på genetisk modifiserte poteter, som hadde fått innsatt et gen for GNA-lektin fra snøklokke. Pusztai og hans team skulle undersøke hvordan rotter reagerte på inntak av disse GM-potetene, sammenlignet med en kontrollgruppe som ble fôret med ”substansielt samme potet” av ikke-GM kvalitet. Bakgrunnen for at disse studiene overhodet ble igangsatte var å utvikle en potet som produserte sin egen insektgift. Dette var da det første fôringsforsøket i sitt slag, som skulle kontrollere matvare-sikkerheten for disse GM-potetene.

Pusztai hadde allerede i syv år studert GNA-lektinets egenskaper, og visste at det var trygt å spise for rotter, selv i store mengder. Han forventet derfor at rottene skulle tåle den ”substansielt like” GM-poteten like bra. Det skulle vise seg ikke å holde stikk. En biokjemisk undersøkelse dokumenterte store variasjoner mellom de ulike GM-linjene, og viste at de ikke var ”substansielt like” med den ikke-transgene morplanten for flere egenskaper. En av GM-linjene hadde f.eks. 20% mindre protein enn de andre. Men også innholdet av stivelse og sukker varierte med opptil 20%. Det var imidlertid selve fôringsforsøket som gav det store sjokket. Forskerne avdekket alvorlige helseeffekter etter bare 10 dages fôring. Hjernen, leveren og testiklene var generelt mindre hos rotter som hadde fått GM-mat, mens f.eks. bukspyttkjertelen var blitt forstørret. Det ble også påvist økt cellevekst i mage- og tarmsystemet, noe som kunne indikere et forstadium til kreft.

Like før de skulle publisere sine resultater i form av en forskningsartikkel, lot Pusztai seg intervjue i TV-programmet World in Action, den 10. august 1998. Intervjuet var klarert med direktøren for Rowett-instituttet, Philip James. Dette intervjuet gikk ikke detaljert inn på Pusztais forsøksresultater, men bekreftet at det var observert skade på tarmer og immunsystem hos rottene som var fôret med GM-poteter. Og på slutten av programmet la Pusztai til de skjebnesvangre ordene:

“If I had the choice I would certainly not eat it. I find it’s very unfair to use our fellow citizens as guinea pigs”.

Dette resulterte i en mediestorm. I to dager var Pusztai den store helten på Rowett-instituttet. Den tredje dagen fikk han sparken. Han ble også nektet tilgang til sitt forskningsmateriale, noe som senere ble opphevet. I februar 1999 kom et panel av 22 forskere fra 13 land med en analyse av Pusztais arbeid. Panelet mente det burde publiseres i et vitenskapelig tidsskrift, og de støttet hans konklusjoner. Senere samme år ble da også deler av dette materialet publisert i The Lancet. I 2005 ble Pusztai tildelt Whistleblower-prisen fra den tyske vitenskaps-foreningen, Vereinigung Deutscher Wissenschaftler. Árpád Pusztai lever i dag i UNGARN

Mere info på min nettside

BREV TIL LANDBRUKSMINISTER SYLVI LISTHAUG VEDR. AKSJON MOT MONSANTO .

Lørdag 24 mai 2014 var det demostrasjoner en rekke steder i vår verden , og hvor var media i en sak som er så uhyre viktig for oss alle sammen , nemlig mat uten giftige tilsetninger .

A global event challenging the agricultural behemoth Monsanto’s efforts to dominate the world food supply is taking place across the globe as millions of anti-GMO activists join forces against the biotech giant

For de som ikke kunne komme på aksjonen. Her er min appell:
Regulative myndigheter som Vitenskapskomiteen for Mattrygghet (VKM), Mattilsynet og Veterinærinstituttet tar ikke sine reguleringsoppgaver på allvor.

For å illustrere hvor galt det står til med disse viktige myndighetsorganene er det nok å vise til det faktum at når feks. VKM skal risikovurdere Genmodifiserte Organismer (GMO) og giftige kjemikalier, gjøres dette konsekvent med utgangspunkt i produsentens egne studier. Det er dette rådende paradigme med at det er produsenten som har fått oppgaven med å avdekke potensielle problemer med deres egne produkter, som er den direkte årsaken til at vi nå ødelegger verdens matvaresikkerhet, miljø og helse med GMOer og/eller giftige kjemikalier i landbruket.

Det er dette paradigmet som har ført til at produkter som Roundup, Glufosinat Ammonium, Atrazin, DDT og mange andre svært giftige kjemikalier i sin tid ble godkjent. Det er det samme paradigmet som har ført til at snart 50 ulike GMO-planter er tillatt i mat og fôr i EU. Alle GMOer som tillates i mat og fôr i EU er også automatisk lov å benytte i inntill 0,9 prosent i norsk mat og fôr. I tillegg har Mattilsynet brutt norsk lov ved å årlig gi dispensasjon til fiskefôrprodusenter slik at disse kan benytte 19 ulike GMO-planter i fiskefôret – uten restriksjoner.

Vi forbrukere må kreve at våre regulative myndigheter får krav på seg til å måtte benytte langsiktige studier, og studier som er utført av forskere og forskningsinstitusjoner som er uavhengige av industrien.
Norske regulative myndigheter vektlegger industribasert forskning og ser bort fra seriøse uavhengige studier som viser til at laboratoriedyr blir svært syke av GMO og ulike giftige kjemikalier som sprøytes på maten vår
Arpad PusztaiAllerede på slutten av 90-talet kunne Arpad Pusztai avsløre at rotter ble alvorlig syke av å spise GMO-potet. Pusztai fikk forskningsoppdraget i konkurranse med 27 andre, og det var Det britiske vitenskapsrådet for bioteknologi (BBSRC) som hadde fått oppdraget med å velge det beste prosjektet. Forskningen til Pusztai var altså det beste man hadde å vise til. Pusztai sin forskning indikerte at det kunne være selve gen-konstruktene som resulterte i at rottene ble syke. Forskningen til Pusztai avslørte også genteknologien hadde resultert i endringer i ernæring og biokjemi i poteten. Proteininnholdet var også 20% lavere enn den vanlige poteten.

Gilles-Eric SeraliniI september 2012 publiserte Seralini sin forskning på GMO-mais og ugressmiddelet Roundup. Rottene han hadde fôret i 2 år viste at rottene fikk overhyppighet av svulster, skade på nyre og lever, samt endringer i hormonsystemet. De urovekkende funnene gjaldt både for rotter som kun hadde fått usprøytet GMO-mais, og GMO-mais som var sprøytet med Roundup. Dette tyder også på at genteknologien i seg selv kan være en årsak til at rottene ble syke.
Veterinærinstituttet på ville veier

GMO ansvarlig ved Veterinærinstituttet, Arne Holst-Jensen uttalte i en artikkel på Forskning.no følgende: “Her i Norge har vi spist hestepølse i veldig mange generasjoner, men jeg har ennå til gode å se en kentaur”, litt senere i samme artikkel hevder han at det er umulig at arvestoff fra GMO skal kunne ende opp i kjønnscellene våres og overføres til neste generasjon. Og med det kan det virke som at han oppriktig mener at GMO ikke utgjør noen fare for helsa vår, eller helsa til dyrene.
Men… er det utenkelig at gener fra disse kunstig sammensatte gen-konstruktene kan ende opp i feks. bakterier i vår egen kropp? De færreste er klar over at mange GMOer inneholder gener fra en jordbakterie. Disse genene som GMO-industrien truer inn i arvematerialet til flere matplanter, sørger for at plantene har blitt giftfabrikker. De produserer giftige proteiner 24 timer i døgnet. Giftige proteiner som industrien hevder kun skal drepe skadeinsektene. Forskning har vist at disse giftige proteinene er skadelige for langt flere organismer enn disse skadeinsektene.

Hva med oss mennesker og dyra? Kan det tenkes at disse genene kan forringe vår helse? Mennesker og dyr er helt avhengige av at bakteriene i kroppen vår fungerer optimalt. Vi trenger bla. bakterier for kunne nyttegjøre oss av maten vi spiser. Er det utenkelig at gener fra en jordbakterie kan overføres til arvematerialet til bakterier som vi er helt avhengige av for å ha et godt liv? Vi snakker nå ikke lenger om den påståtte umuligheten fra Veterinærinstituttet, men om en høyst reell trussel som kan ødelegge livskvaliteten til mennesker og dyr.

Regulatoriske myndigheter og dobbeltmoralen
Det er bra når norske myndigheter forbyr norske bønder å benytte svært giftige kjemikalier som Atrazin og Glufosinat Ammonium på plantene vi og dyra skal spise. Det er ikke bra når de samme norske myndigheter tillater import av mat og fôr som er sprøytet med gift som er forbudt å bruke i Norge. Mener Norske myndigheter at mennesker, dyr og miljø i utlandet ikke tar skade av de giftene som er blitt forbudt i Norge? Det kan nesten virke slik.

Samme dobbeltmoral blir nå praktisert av Vitenskapskomiteen for Mattrygghet og EFSA (European Food Safety Authority). De urovekkende funnene til Seralini er blitt ubetydeliggjort ved at man hevder at rottetypen ikke egnet seg for denne type studie, og/eller at man har benyttet for få rotter.

Er det ikke rart dere, at VKM og EFSA i sin tid henholdsvis friskemeldte og godkjente den samme GMO-maisen, med utgangspunkt i en studie fra produsenten. En studie hvor produsenten benyttet akkurat samme type rotter og samme antall rotter? Våre regulative myndigheter stiller altså høyere krav til uavhenige forskere enn til produsentene.
I fjor fikk direktøren i Bioteknologinemda spørsmålet: Er genmodifisert mat farlig? Selv om Rogne antakelig vet bedre var svaret hennes bla.: “Det er ikkje noko som tyder på at det er farleg”. I samme artikkel etterlyser hun bedre GMO-forskning. Kanskje Rogne heller først burde ta opp til diskusjon om forskere noen gang kan få kontroll med gener og arvemateriale. For hvis de ikke har kontroll med disse gen-konstruktene, hvor klokt blir det da å tillate bruk av genteknologi på levende planter og dyr? Regulative myndigheter, forskere og professorer etterlyser mer forskning. Hvorfor kan man ikke ta hensyn til den uavhengige forskningen som foreligger? Kan vi forvente at regulative myndigheter i fremtiden vil ta hensyn til urovekkende funn, når de i dag velger å se bort fra denne type forskning?
Les: Folkefiender – Om sannhetens pris og vitenskapens sjelhttp://www.paradigmeskifte.nu/2013/06/bokomtale-folkefiender-om-sannhetens-pris-og-vitenskapens-sjel/
Les: GMO Myths and Truthshttp://earthopensource.org/files/pdfs/GMO_Myths_and_Truths/GMO-Myths-and-Truths-edition2.pdf
Les: Ban GMOs Nowhttp://www.i-sis.org.uk/Ban_GMOs_Now.php
Les: Sannheten på bordet – Det du ikke får vite om maten dinhttps://www.tanum.no/_debatt-politikk-og-samfunn/sannheten-p%C3%A5-bordet-niels-christian-geelmuyden-9788202421885
GMWatchhttp://www.gmwatch.org/
GMOSERALINIhttp://www.gmoseralini.org
Institute for Responsible Technologyhttp://responsibletechnology.org/
Institute of Science in Societyhttp://www.i-sis.org.uk/
Monsanto.NOhttp://www.monsanto.no/
Les “mer”:https://www.facebook.com/events/220683891439887/permalink/290339451140997/

Ill. Rune Olsen

Det er meget forunderlig at hverken media eller politikere engasjerer seg i dette i det hele tatt
Nils Christian Geelmeyden har skrevet en meget viktig bok som heter -Sannheten på bordet , som jeg siterer litt fra,
1 Januar 2001 vedtok Stortinget å underlegge seg EUs matsminkedirektiv fra 1994 der 80 nye tilsetningsstoffer ble tillatt , tilsammen har vi nå rundt 4000 lovlige matsminkestoffer med hvert sitt E – nummer .
Iskrem inneholder ca 31 forskjellige fargestoffer og 13 forskjellige søtningsstoffer .

I Norge er det tillatt å bruke 49 ulike fargestoffer i nœringsmidler , en sœrlig uro til 11 av disse, , dette er de sysnetsiske azofargestoffene som ar forbudt i Norge fra 1978 – 2001 , disse rammer sœrlig barn , de brukes i fargesterke godterier , saft, brus og is og reduserer veksten av nerveceller , som kan føre til ADHD OG HYPERAKTIVITET , allergiske reaksjoner ,pusteproblemer , oppsvulmet ansikt og konsentrasjonsproblemer

Mattilsynet som skal passe på at landets beboere kan kjøpe trygg og sunn mat , har gått inn i ett samarbeide og støtter CODEX ALIMENTARIUS .
Codex Alimentarius utvikler standarder og relaterte tekster i regi av FNs felles FAO/WHO «Food Standards Programme». Formålet med standardene er å beskytte forbrukernes helse og sikre redelig praksis i den internasjonale handelen med næringsmidler.
Codex Alimentarius-kommisjonen (CAC) er øverste organ og består av 185 medlemsland og 1 medlemsorganisasjon – EU, i tillegg er det 215 organisasjoner registrert som observatører. Utviklingen av standardene skjer i ulike underkomiteer, og det er CAC som vedtar eller forkaster standardene.

Codex retningslinjer for vitaminer og mineraler i kosttilskudd, og retningslinjer for helsepåstander vil, når de er ferdige, potensielt gjelde over hele jorda. Og slik resultatet kan anes i dag, vil de tillatte vitamin- og mineraldoser bli minimale og tillatte helsepåstander strengt regulert – fullstendig på tvers av det vi i dag vet. Det tas ikke hensyn til at tilskudd av vitaminer og mineraler er helt nødvendige for å opprettholde optimal helse. Ernæringsmedisinen har også klart demonstrert den helbredende/terapeutiske effekten av vitaminer, mineraler og andre næringsstoffer.
Hvem er med i Codex Alimentarius?
Medlemmer av Codex Alimentarius er en rekke handelsinteresser, matindustrien, kosttilskuddsindustrien. Farmasøytisk industri har ikke direkte medlem, men påvirker hardt fra utsiden. Monsanto er en enorm aktør i Codex og sies av mange som dominerende i forhold til Codex sin retning.
Kosttilskuddsbransjen: For kosttilskuddsbransjen er IADSA, EHPM og CRN med. Bransjerådet for Naturmidler (BRN) i Norge er medlem av EHPM og IADSA

Dyrevernet på flyttefot

Mange mener at ansvaret for dyrevern bør flyttes ut av Mattilsynet. Begrunnelsen er at Mattilsynet prioriterer maten, dyrene kommer i andre rekke. Til stadighet kreves det at dyrevernet må utgjøre et eget organ. Jeg er enig i at det er behov for en omorganisering, både av arbeidet med utarbeidelse av regler om dyrevelferd, kontroll med at reglene overholdes og praktisk innsats. En utredning bør snarest settes i gang, ikke minst er det viktig å klarlegge hvordan etaten kan organiseres ute i distriktene, og hvordan det kan bli et effektivt samarbeid med politiet.

Det er også et utbredt krav at det organet som tar seg av dyrevern ikke skal være underordnet Landbruksdepartementet, slik Mattilsynet er nå. Begrunnelsen for en frigjøring fra Landbruksdepartementet er nok ofte at dette departementet har en tendens til å stanse dyreverntiltak som kolliderer med bøndenes interesser.

Jeg er enig i at dyrevernet ikke bør sortere under Landbruksdepartementet. Men det spørs om noe er vunnet ved en flytting til Miljøverndepartementet, slik mange foreslår.

Og mannen ville fra nissen flytte,
men reisen ble dog til liten nytte,
for høyt fra vognlasset nissen lo,
vi drar til nisseland nummer to.

Det er mye bra å si om Miljøverndepartementet. Men en bør gjøre seg klart at etter en overflytting dit, vil Miljøverndepartementet i realiteten ikke få styre dyrevernet alene. Landbruksdepartementet vil nok kreve en hånd på rattet, f. eks. i form av en underforstått regel om at deres departement og samarbeidende organer skal konsulteres tidlig i utarbeidelsen av viktige nyordninger. Dette i tillegg til at Landbruksdepartementets organer kan få frem sitt syn via reglene om høring. Og uavhengig av alle regler vil ethvert stridsspørsmål mellom de to departementer hurtig bli en sak for Regjeringen eller de politiske partiene. Sammenlikn f. eks. med de diskusjonene som foregår forut for konfliktfylte miljøpolitiske avgjørelser.

En bør også merke seg hva slags bondeinteresser som Miljøverndepartementet vil måtte hanskes med etter at det overordnede ansvar for dyrevernet er overført fra Landbruksdepartementet. Bøndenes interesser er i mange tilfeller dypt sammenvevd med interessene til millioner av forbrukere som ønsker billige animalske produkter. Når en har dette klart for seg, innser en at Miljøverndepartementet i forhold til fabrikkmessig husdyrhold, ofte vil bli en saksbehandler for høyere makter som er opptatt av utsiktene for et godt valgresultat.

For å få et inntrykk av hva vi kan vente oss etter at Miljøverndepartementet eventuelt har overtatt det overordnede ansvar, er det også viktig å iaktta hvordan miljøvernetaten i dag forsømmer seg i forhold til dyr. Det er nemlig slik at Miljøverndepartementet allerede har et visst ansvar for _ville _dyr. En merker seg særlig at viltloven administreres av dette departementet. Det får dermed ansvar for jakt og fangst og dessuten innfanging og ringmerking av fugl. Nevnes bør også at Miljøverndepartementet skal være pådriver overfor andre myndigheter når det gjelder regjeringens mål.

La oss se litt nærmere på Miljøverndepartementets holdning til jakt, særlig elgjakten. Mange elger utsettes for store plager under jakten. Selv etter et mønstergyldig sideskudd mot en voksen elg hvor begge lunger blir perforert, vil dyret gjennomsnittlig tilbakelegge 65 meter før det faller. Skudd kan i visse tilfeller ende i vomma, og elgen kan da leve i flere timer. Skudd i ryggmargen gir lammelse av musklene, men ikke bevissthetstap. Skudd i nakkesøylen gir rask død, men dersom en feilberegner plasseringa av nakkesøylen med 3 cm kan en skyte av luftrøret. Dyr som er truffet men unnslipper jegeren, risikerer en langsom død på grunn av betennelse i såret eller manglende næringstilgang. Også under småviltjakten er det skadeskyting, f. eks. ved at ryper unnslipper med hagl i kroppen. Men Miljøverndepartementet gjør relativt lite for å begrense skadeskyting.

En viktig grunn til Miljøverndepartementets passivitet er nok hensynet til de berørte menneskene. Her gjelder det ofte lystjegere som er på jakt etter underholdning, spenning, nye opplevelser osv. Hvor mange her i landet som har vist interesse for jakt, fremgår av Statistisk Sentralbyrås statistikk, som viser at om lag 450 000 norske borgere har avlagt jegerprøve og er registrert i jegerregisteret. Det sier seg selv at ingen miljøvernminister – uavhengig av hvilket parti vedkommende tilhører – våger å foreslå omfattende jaktrestriksjoner som effektivt vil begrense skadeskyting av dyr og fugler. Enhver minister som for eksempel foreslo langt strengere regler for småviltjakt og drastiske skjerpelser i reglene for skyteprøven på storvilt, ville straks bli skadeskutt bl.a. av jegerforeninger.

Miljøverndepartementet er ikke bare utsatt for press utenfra. En må også regne med at departementet har interessegruppenes synspunkter representert i noen av sine underordnede enheter eller miljøer i tilknytning til dem. For eksempel er det nok mange lystjegere innenfor miljøetatens tufter.

Samme hvilket departement som overtar det øverste ansvaret for dyrevern, kan vi ikke forvente store departementale initiativ. Men la oss inderlig håpe at det finnes et departement som ikke er fullstendig lammet av allestedsnærværende interessegrupper, ikke så lammet at selv de minste fremskritt vil bli stanset. Kanskje Justisdepartementet er det departementet som er minst nissifisert.

Administrative rokeringer i regjeringsbyråkratiet kan være bra, men har begrenset verdi. Det er nødvendig i tillegg å mobilisere aktive motkrefter til de interessegruppene som i dag får dominere offentlig dyrevern: Det trenges mer opplysningsarbeid, gode argumenter, appell til folks hjertelag, organisering av kampanjer. Her er noen ord av Henrik Wergeland:

Nisser og dverge bygger i berge;
Men vi skal mine dem alle her ut.

Kåre Knutsen

Mattilsynet utan ryggrad?

TV2-nyhetene hadde nyleg eit innslag om kreftframkallande tungmetall i krabbar fanga ved oppdrettsanlegget som fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen er medeigar i. Representantar frå Mattilsynet vart intervjua i TV2-innslaget, men dei var mektig lite engasjert i opplysningane som dei fekk om kadmiumfunn i krabbane. Kvifor var Mattilsynet sine folk så lite opptatt av å finne ut meir om dei påståtte funna av kadmium? Dei virka heilt uengasjert. Kvifor? Sitt dei inne med opplysningar som vi lekfolk ikkje bør få del i? Skal ikkje Mattilsynet ha ein funksjon som sikrar folk mot å få i seg helsefarleg mat?

VEDRØRENDE DYREMISHANDLING I SIRKUS.

Det vises til Deres epost datert 05.03.2012.De stiller spørsmål for dyrevelferd for dyr i sirkus , og hva Mattilsynet gjør og har gjort i forbindelse med dette .

*Å vise fram dyr for publikum var forbudt i henhold til dyrevernloven av 1974 . Matttilsynet kunne likevel gi tilatelse etter søknad . Det ble etterhvert en utstrakt forvaltningspraksis på å gi slike tillatelser . Den nye dyrevernsloven ( gjeldende fra 01.01.2010 ) inneholder ikke noe slikt forbud .
I stortingsmelding nr. 12 ( 2002-2003) om dyrehold og dyrevelferd blir det påpekt at fremvisning av dyr i sirkus innebœrer noen sœrlige drevelferdsmessige utfordringer . Mattilsynet har fått i oppdrag fra Landbruks- og Matdepartementet å utarbeide en forskriftfestet liste over tillatte dyrearter for fremvisning i sirkus *.

Velferden for dyr i sirkus skal i denne forbindelse vurderes nøye og med nylig innskrenking av tillatte arter i forhold til andre former for fremvisning .

Domistiserte arter som hest , hund og katt ble i utgangspunktet vurdert å kunne tillates .
Mattilsynet har derfor utarbeidet forslag til nytt regelverk for fremvisning av dyr til underholdningsformål ., som foreksempel i dyreparker og sirkus .
Dette forslaget inneholder blandt annet en såkalt positivitetsliste over hvilke dyrearter som kan fremvises på sirkus, dyreparker og i andre sammenhenger uten sœrskilt godkjenning .
Forskriftsforslaget ble oversendt Landbruks- og Matdepartementet og Fiskeri – og Kystdepartementet 08.06.2010 for endelig godkjenninng og fastsettelse .

I forslaget ligger ett forbud mot asiatisk elefant i sirkus fra 01.01. 2015 .
Etter tilnœrmet fast forvaltningspraksis har fremvisningstillatelse for dyr på sirkus begrenset seg til dyrearter som holdes som husdyr i Norge og andre land .

Det har imidlertid forekommet at sjøløve, sebra og afrikansk elefant også har fått tillatelse .
Mattilsynet har lagt til grunn at dyr må vœre domistisert genetisk gjennom avl gjennom mange generasjoner for å kunne tilpasse seg de utfordringer det vil møte som sirkusdyr i mange og lange transporter , trening for oppvisning og fremvisning med ett forholdsvis stort publikum tilstede .
I forslaget til ny forskrift , foreslåes det å videreføre denne forvaltningspraksisen med en viss innstramming .
Fremvisning av dyr på sirkus er omstridt . Enkelte har foreslått å forby, eller stretk begrense bruken av dyr i sirkus .

I forbindelse med Mattilsynets arbeid med forslag til nytt regelverk , ble Vitenskapskomiteen for mattrygghet ( VKM) bedt om å utarbeide en risikovurdering av dyrevelferden av bruk av visse dyrearter i sirkus . Dyreartene som skulle risikovurderes , er tillatte arter etter gjeldende forvaltningspraksis . Listen omfattet 14 landdyrarter , herunder kameldyr , asiatisk elefnt og 12 fuglearter , herunder noen store papegøyer .
Ifølge VKM foreligger det lite vitenskapelig dokumentasjon på velferdsforhold for sirkusdyr generelt, så også når det gjelder asiatisk elefant .
Det foreligger imidlertid noe dokumentasjon på hold av arten i fangenskap generelt .
Det påpekes her klare velferdsmessige utfordringer , bl.a når det gjelder behov for innfanging av nye elefanter med dertil temming , usikkerhet rundttreningsmetoder , utfordringer knyttet til å tilby miljømessige gode forhold for elefantene i sirkus , helseproblemer som bare opptrer på elefanter i fangenskap og manglende veterinœrfaglig spesialkompetanse på elefant i Norge .

Mattilsynet tar til etterretning at det ikke foreligger mye vitenskapelig dokumentasjon på velferdsforhold på sirkusdyr og at VKMs utredning derfor ikke gir utfyllende svar på alle relevante spørsmål .

Når dyr brukes til å fremme menneskelige interresser , må det foretaes en avveining av menneskers interresser opp mot dyrenes .
Jo viktigere formål for menneskene, jo mindre vekt legges på dyrenes interresser .
Dette gjenspeiles i dyrevelferdlovens § 3 om “ unødige påkjenninger og belastninger “

Selv om bruk av dyr i sirkus har lange tradisjoner i Norge , ansees underholdning som ett mindre viktig formål enn for eksempel produksjon av mat eller medisinsk forskning . Dette tilsier at man skal la dyrenes interresse veie tyngre ved bruk av underholdningsformat .

På sirkus tilbys mange dyr mindre adgang og utøvelse av mindre naturlig adferd enn regelverket for tilsvarende produksjonsdyr krever .
Selv om sirkusdyr opplever mye stimuli i form av menneskelig kontakt og godt stell til en viss grad kan kompensere mangler i miljøet , må dette betraktes som en dyrevelferdsmessig utfordring tilknyttet hold av dyr i sirkus .

Utstrakt transport av dyrene er også ett forhold som kan vœre utfordrende dyrevelferdsmessig sett .
Selv om dyrene er vant til slik transport (Stortingsmelding 12 – 2002-2003 ) om dyrehold og dyrevelferd i Norge konkluderer også med at : Ett dyrehold som er basert på ßå stor grad av transport av dyrene er betenkelig , sœrlig for store arter og arter med spesielle adferdsmesige "behov ":https://www.facebook.com/note.php?note_id=10150677376849826“

Med hilsen

Tor Olav Aas Lars Erik Rondesrvedt.
Seksjonssjef Veterinœr sr. inspektør

Slik skla elefanter ha det:

og ikke slik

Bør vi si ja eller nei til GMO - genmodifiserte organismer?

I norge er det tillatt med inntill 0,9 prosent GMO (genmodifiserte organismer) i mat. Hvorfor har norske regulatoriske myndigheter tillatt dette når uavhengig forskning og selv flere av produsentenes egne studier indikerer helserisiko?

I Canada har nå leger detektert giftige proteiner i blodet til bla. gravide kvinner. Disse kvinnene hadde ikke gjort noe annet ‘galt’ enn å spise genmodifisert mat. Forskere som fronter GMO-industrien har til nå hevdet at disse proteinene skulle bli nedbrutt i mage og tarm til dyr og mennesker. De tok åpenbart feil. Hvor mange giftige proteiner ender i dag opp i mager til norske borgere? Konsumenter som ikke aner hva de stapper i magen. For her hjemme merkes ikke mat som inneholder GMO. Mattilsynet har godkjent (midlertidig) hele 19 ulike GMOer til bruk i fiskefôr-industrien. 10 av disse GMOene inneholder identiske eller tilsvarende giftige proteiner som canadiske leger nå har detektert i blodet til gravide kvinner.

Hvordan kan det ha seg at disse produktene tillates brukt, til bla. matproduksjon, når så mange uavhengige studier finner at dyr som fôres med genmodifisert mat kan få alvorlige helseproblemer?

I India avdekket man nylig at produsentene bak en studie, som skulle undersøke mulige helseproblemer ved konsum av Bt Brinjal (en genmodifisert Aubergine), hadde forsøkt å minimalisere eller dekke over alvorlige helse-problemer som ble påvist hos forsøksdyrene. Selv indiske regulatoriske myndigheter stilte seg bak denne elendig utførte studien. Nok en gang måtte det uavhengige forskere til for å avdekke juks og bedrag. Som en følge av det arbeidet som uavhengige forskere utførte, innførte indiske myndigheter et foreløpig forbud mot Bt Auberginen, slik at ikke indiske borgere risikerte å bli forgiftet. Mer om dette kan du lese i de to lenkene nedenfor:

Bt Brinjal confirmed to be toxic Independent scientific report

Corrupt Monsanto science revealed in BT Brinjal dossier

Hvordan står det til her hjemme?
Har våre regulerende myndigheter kontroll, eller har vi allerede fått amerikanske tilstander, hvor det er forskere med et bein i industrien og et bein i regulatoriske organer som bestemmer hva våre barn og barnebarn skal putte i munnen?

Les: Den norske GMO skandalen

Se og hør denne aktuelle musikkvideoen: Just Say No to GMO

Illustrasjoner:
Gravid kvinne
Aubergine