Viser arkivet for stikkord mangfold

Profitt viktigere enn matsikkerhet og miljø?

I Kristin Færden’s svar til kronikken «Rot truer matsikkerhet», hvor vi bla. belyser at Faggruppen for GMO i Vitenskapskomiteen for Mattrygghet (VKM) opplagt har et habilitetsproblem, er det svært interessant at direktøren for VKM overhodet ikke ser noen mulighet for konflikt. Færden bekrefter nå en gang for alle at uansett hvor positiv en søker måtte være for å fronte bruk av GMO eller at søkeren er ansatt i GMO-industrien, ikke betyr noen ting.

Tidligere leder og nåværende medlem av Faggruppen for GMO, professor Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg, har i en årrekke publisert de reneste «reklamekampanjene» for GMO i Norske riksaviser. Sorteberg har en egen evne til å blande håp og trussler med udokumenterte påstander, og gir leserne det inntrykk at forskerne har kontroll over de patenterte plantene.
Her er et eksempel: Genmodifisering må til
Sittende leder av Faggruppen for GMO, professor Audun H. Nerland har i Norske riksaviser publisert tilsvarende «reklamestunt» for GMO-industrien. En av hans mest utrolige påstander er: «I prinsippet er det ingen forskjell på en genmodifisert organisme og et dyr eller en plante som er fremkommet ved tradisjonell avl eller planteforedling». Man kan kanskje unnskylde Nerland med at han den gang ikke visste bedre. Hadde han kommet med samme påstand i dag ville det vært ren løgn.

Det at GMO ble klassifisert som GRAS (Generally Recognised As Safe) i U.S. FDA, noe som førte til at man i USA ikke krever uavhengig testing eller merking av GMO, er basert på løgner. I forkant av nevnte klassifisering, og til tross for at flere eksperter internt i FDA anbefalte langsiktig testing av GMO (fordi disse forskerne så potensiale for at GMO kunne fremkalle allergier, nye giftstoffer, nye sykdommer og ernæringsmessige problemer) valgte allikevel daværende leder for FDAs politikk og forhenværende advokat for Monsanto, Michael Taylor, å totalt overse advarslene fra FDAs forskere. Taylor gikk offentlig ut med at man i FDA ikke hadde noen informasjon som pekte på at GMO var signifikant forskjellig fra deres konvensjonelle planter.
Les mer om dette her: BIODECEPTION

Enkelte Norske forskere fortsetter skuespillet rundt GMO. På forskning.no kunne man 04.01.2010 bla. lese: «Genmodifisert soya like bra» og «Gjennom flere fôringssforsøk der laks er gitt fôr med henholdsvis genmodifisert og ikke-genmodifisert soya, har forskerne ikke sett noe forskjell på laksen med hensyn til vekst, fôrutnyttelse eller fordøyelighet av næringsstoffer». GM-soyaen som ble benyttet var av typen Roundup Ready, og det som er oppsiktsvekkende her er at forskerne ikke visste hvor mye Roundup GM-soyaen, som var levert av Monsanto, var sprøytet med. At forskere velger å trekke så bastante konklusjoner når utgangspunktet for forskningen er så usikker, er svært uheldig. Mattilsynet gav nylig fiskefôrprodusentene Biomar, Ewos, Skretting og Polarfeed dispensasjon til 15.09.2011 for å benytte hele 19 ulike GMOer i fôr til fisk. Det er en hån ovenfor Norsk matsikkerhet og miljøet at Mattilsynet har innvilget denne dispensasjonen.

For å understreke hvor alvorlig situasjonen er med hensyn til at de patenterte genene spres ukontrollert til konvensjonelle avlinger, kan vi nevne at det økologiske jordbruket i Spania er i ferd med å ødelegges totalt. PhD Rosa Binimelis fra Spania sier at bruk av GM-mais i distriktene Aragon og Catalonia har forårsaket en nedgang i økologisk produsert mais med henholdsvis 75% og 95%. Bruk av GMO i Spania har mao. vært en katastrofe for økologisk produksjon. Den samme negative effekten av GMO kan vi se i alle land som benytter GM-avlinger.

Det er ikke lenge siden Tyskland innførte forbud mot bruk av Monsantos GM-mais MON810. Et av argumentene Tyskland benyttet var at GM-maisen har en negativ effekt på miljøet. De støtter seg til uavhengige forskeres studier. I 2007 ble den samme GM-maisen miljørisikovurdert og «friskemeldt» av VKM. VKMs konklusjon var: «Det er kunnskapsmangler relatert til effekter av Bt-toksinet på ikke-målgrupper av terrestriske og akvatiske organismer. I norsk sammenheng, og sett i forhold til annen mais, finner likevel faggruppen at maislinjen MON 810 har en lav risiko for effekter på miljøet».

Det som er uheldig i Norge, er at det er svært stor avstand mellom det som står i genteknologiloven, naturmangfoldloven og det våre politikere og endel forskere gjør i praksis. En av årsakene til dette rotet er nettopp fordi det i Norsk politikk er en uheldig sammenblanding mellom industri og forvaltning. Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen uttalte nylig følgende: «Jeg legger til grunn at havbruksnæringen er de første som tar i bruk ny teknologi som er til fordel for fisken og miljøet». Berg-Hansen indikerer her at oppdrettsnæringen selv skal være pådriver for innføring av ny teknologi som er til beste for fisken og miljøet, og ønsker ikke å pålegge næringen å gå over i lukkede anlegg.
Niri AS er klare til å starte oppdrett i lukkede anlegg men får ikke innvilget konsesjon av Berg-Hansen.

Habilitet betyr tydeligvis intet i forvaltning av fiskeoppdrett eller i forbindelse med risikovurderinger av GMOer. Det er svært uheldig for den Norske folkehelsa og for miljøet, og har resultert i at hele den Norske befolkningen fungerer som laboratorierotter for Norsk og utenlandsk industri. Hva slags type sikkerhet er det egentlig Mattilsynet og VKM jobber for? Er det sikkerhet relatert til mat og miljø eller er det økonomisk sikkerhet for multinasjonale selskaper og AS Norge?

Vi får se om Jens Stoltenberg kan få ryddet opp i åpenbare habilitetsproblemer i Norsk forvaltning, og om miljøvernminister Erik Solheim evner å innføre forbud mot GMO. Erik Solheims nylige uttalelser om at fiskeoppdrett må over i lukkede anlegg innen 10-20 år bare understreker at han ikke har forstått at det er nå det er krise for villaksen og villtorsken. Man kan jo undres om Erik Solheim og Miljøverndepartementet ikke har forstått hvor ødeleggende GM-avlinger er for det biologiske mangfoldet og om de rått sluker «reklamestuntene» om GMO fra Sorteberg og Nerland? Tregheten i behandlingen av anbefalingen fra Direktoratet for Naturforvaltning om å tillate to typer GM-mais i mat og fôr, kan tyde på akkurat det. AS Norge har fremdeles investert mer enn 2,5 milliarder kroner i Miljøverstingen Monsanto.

Tore B. Krudtaa, medlem i Miljøpartiet De Grønne

Andrew McMillion, Social Critical Thinking Foundation

Kurt W. Oddekalv, Norges Miljøvernforbund

En litt forkortet versjon av denne artikkelen, med tittel “Profitt eller matsikkerhet” er i dag Kronikk i papirutgaven av Nationen

For noen uker siden ble en tilsvarende artikkelen publisert i Nationen:
Rot i forvaltningen setter matsikkerhet og miljø i fare

Eventyr og evaluering av rovdyrforliket.

Det er ett eventyr som aldri burde ha vœrt skrevet, og det er eventyret om Rødhette og ulven.
En god del mennesker i dette land foretrekker eventyr, mens jeg og mange med meg vil ha fakta og sannhet p[ bordet .
Ulven vandret inn i vårt land for ca. 9000 år siden, og den har vœrt fredløs i århundrer , men ble midlertidig fredet 28.05.1971 for så og bli totalfredet 05.05 1973.
Fra 1956 til 1961 ble hele 68 ulver drept og 57 av dem ble skutt i Finnmark.
I 1992 kom den første stortingsmeldingen .,Om forvaltning av bjørn, ulv, gaupe og jerv.
Rovviltmeldingen, Stortingsmelding 27, skulle sikre levedyktige bestander i betsemte kjerneområder.
Ulven skulle med andre ord bevares med utgangspunkt i kjente familiegrupper i Skandinavia og bedre samarbeidet med Sverige og Finnland.
Fra vinteren 90/91 fram til 95/96 vokste den skandinaviske ulvebestanden fra 8 til 39 individer med kun 2 ynglinger hvert år.
I 1992 vedtok Stortinget en nødvergelov som skulle gi tillatelse til å felle rovdyr ved direkte angrep på husdyr .
I 1996 var det 6 ynglinger i en bestand på 49 dyr .
Deretter kom stortingsmeldingen ,Om rovviltforvaltning, og i 1998 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom viltmyndigheter i Norge og Sverige , noe som på langt på vei ble avbrutt fra Norges side .
Så kom tragedien i 2001 da 9 av 10 ulver ble brutalt avlivet i Atnadalen.
Fjerning av disse ulvene medførte ett stort tap av verdifull genetisk materiale , noe myndighetene ikke hadde sørget for å kartlegge på forhånd .
Fra 2001 til 2003 var det kun 2 ynglinger i Norge for hvert år , men i 2004 fikk vi hele 3 ynglinger , henholdsvis Koppang, Gråfjell og Julussa.
Samme år kom også rovviltmeldingen , stortingsmelding 15, hvor det ble opprettet 8 rovviltnemder og vedtatt en ny ulvesone , ett smalt belte fra Halden i sør til Trysil i nord.
Året etter ble det vedtatt lisensfelling på 5 ulver i Hedmark , basert på en midlertidig forskrift fra desember året før .
Denne gang drepte de Koppangparet , lederhunnen i Gråfjellflokken og Åsta L;tenparet.
Direktoratet for naurforvaltning hadde ikke tatt seg bryet med en buffersone .
Også denne gang gikk det meget verdifull materiale tapt.
De siste årene har det kommet frem verdifull biologisk kunnskap , som dessverre hverken når politikere eller de som sitter med ansvaret for for rovdyrforvaltningen i Norge , nemlig det faktum at ulven er ett fantastisk h;yerestående dyr , fysisk , mentalt og sosialt.
De har hatt en overordnet funksjon når det gjelder utviklingen av det øvrige dyreliv på den nordlige halvkule
gjennom de siste millioner år.
De har en helt spesiell rolle når det gjelder hjortedyrenes utvikling, de har bidratt til å gi elgen dens størrelse og styrke .
I Øst Europa er det ett ordtak som sier . Der ulven finnes er skogen sunn .
Å utrydde arter blir idag sett på som en utilgivelig forbrytelse , og det er en meget sterk grunn til å ta avstand fra fra nœringsinterresser og andre som i kortsiktig uforstand tar til orde for at en slik art skal utryddes, lokalt eller globalt.
Myndighetene kamuflerer fortsatt utryddelsespropaganda med fine uttrykk som levedyktig bestand, bœrekraftig utvikling og internasjonalt miljøsamarbeide .