Viser arkivet for stikkord landbruk

Barn av regnbuen!

Barn av regnbuen!

Midt i monumenter, midt i en betong koloss i regjerings kvartallet står en utbombet kollos av betong på leirføtter. Det skal vistnok være et fundament et minnes merke om terroren som traff oss alle i vår fredsommelige søvn og illusjon om at vi var kunne være uberørt av terror og skrekk.

Men de glemte barna av regnbuen! De vireklige barna av regnbuen, det er barna du aldri hører om eller ser. De blir og ble karaktrisert som barna som ingen vil i hvertfall ikke media vil se og høre, og som samfunnet slettes ikke vil være bekjent av eksistere. Enda verre er tilstanden for disse barn av regnbuens foreldre. Samfunnet har etterlatt de alene med en utålelig smerte og lidelse. Ved at staten har revet regnbuen av himmelen og satt en kunstig despotisk og løgnfull, og statdig skiftende himmel av katastrofer og nye katastrofe teorier, kaos teorier, konspirasjons teorier, skiftende tilknytnings teorier, og stadig nye og frelsende offentlige kurer for omsorg. Det er blitt så gale at hvis en barnevernsleder var statsminister i vårt land. Ja så ville 96% av alle foreldre i Norge miste omsorgen for sitt lille regnbuebarn. Så gjennstår det bare å spøre hvor skal Norge reise sitt minnesmerke, over de døde barn av regnbuen under barnevernets omsorg de siste 22 år. Vi snakker da om nærmere 2500 til 3000 barn og voksne som har tatt sitt eget liv under barnevernets omsorg. Unskyld var det noen som snakket om regnbuen vi ikke skal se og snakke om i Norge?

https://www.facebook.com/pages/Landsorganisasjonen-for-barnevernsofre-og-deres-barn/729662197046603

UNNSKYLD KAN JEG FÅ LOV TIL Å BLI GRAVID?

Offentlig omsorgssvikt!

Landsorganisasjonen for barnevernsofre og deres barn har møtt den anonyme moren til en liten herlig gutt. Moren et ungt ressurs sterkt menneske med masse ressurser og med et brennende ønske om å få hjelpe andre har selv en vanskelig oppvekst. Hun har vært offer for omsorgssvikt i eget hjem, så vel som offentlig omsorgssvikt.

XXX måte som følge av omsorgssvikt i egen familie flytte for seg selv som 15 åring. Hun ble lovet hjelp og støtte av barnevernet. Noe hun ikke fikk, så etter at hun hadde flyttet ut fra moren bare 15 år gammel så blir hun etter 3 uker innlagt på psykiatrisk. Den psykiatriske institusjon som xx endte opp på måtte sjekke jentas identitet opp mot barnevernet. På den psykiatriske institusjonen denne unge jenta var på gikk det 3 dager uten at de kjente jentas identitet. Dette fordi barnevernet i Oslo hadde slettet alle registre over jenta, som om hun var død. Så fulgte en urolig tid med mye flytting frem og tilbake til jenta ble 18 år. Da ble jenta plassert på (Birkelund barneverns senter) utenfor Oslo. Her ble jenta plassert av barnevernet til tross for at hun ikke hadde noe rus problem. Her opplevde hun å bli kledd naken og undersøkt for om hun hadde med seg rusmidler, og her måtte hun inn på “slusa” i 3 døgn. Slusa er en isolasjons avdeling uten kontakt med omverdenen. Her utvikler den unge jenten suicidale tanker og hun forsøkte å ta sitt liv flere ganger. Noe som medførte at alle beboerne ble samlet i plenum og den unge jenta opplevde å få kjeft og å bli skjelt ut og trykt enda lengre ned i suicidale depresjoner.

Noe som medførte at denne unge jenten ikke fikk gå på skole som alle andre ungdommer i det norske samfunnet. På grunn av hennes psykiske depresjoner så ble hun isolert og nektet utganger. Dette medførte over 40 innleggelser i løpet av en 2 års periode, og mange selvforskyldte forgiftninger. Så 18 år gammel skal denne unge jenta klare seg selv i samfunnet, hun er myndig skal finne seg leilighet og klare å beherske livets utfordringer. Fortsatt inn under barnevernets omsorg og ansvar for oppfølging. Dette til tross jenta får ingen hjelp fra barnevernet. Hun blir overlatt til seg selv og en leilighet med 9000 kroner i mnd. inntekt. Uten oppfølging og hjelp fra det barnevern som sier de er så opptatt av å gi barn og unge omsorg og hjelp i samfunnet til barnas beste.

Så følger en vanskelig tid jenta klarer ikke sine faste forpliktelser økonomisk og blir tvunget til å leve et liv mot hennes vilje. Hun må bo sammen med sterkt ruspreget ungdom rundt omkring. Barnevernet har gitt henne diagnosen bipolar lidelse noe de i samarbeid med psykiatrien forsøker å bortforklare at jentas problemer ene og alene skyldes barnevernets manglende omsorg og vilje til å gi rett hjelp. I denne tiden og for å komme seg bort fra den vanskelige situasjon hun er satt i, så drar den unge jenta til Oslo. I Oslo begynner hun å gå natteravn og deltar aktivt på “hjelpetelefonen psykisk kaos”. Her finner hun ny energi i det å hjelpe andre som sliter med psykiske problemer grunnet offentlig omsorgssvikt.

UNNSKYLD KAN JEGLOV TIL Å BLI GRAVID?

Hun bestemmer seg for å flytte fra Kristiansund og til Oslo fordi hun er gravid og venter barn. I Kristiansund hadde hun en 35 Kvm stor leilighet i et meget rus belastet område av kommunen. Hun klarer ikke å bo i leiligheten i dette belastede område. Hun er gravid og redd. Hun oppsøker sin kontakt person i psykiatri tjenesten som viser liten og ingen forståelse for hennes vanskelige situasjon. Hun bærer fortiden med seg. Saksbehandleren en ny ansatt som ikke var ferdig utdannet viser liten eller ingen forståelse for hennes ønsker om å flytte. Jenta drar tilbake til Oslo og faren for hun klarer ikke å bo i denne leiligheten i et meget kommunalt rus belastet område. På folke munne er dette bo området kalt for ”Narkis Arken”.

Når hun kommer til tilbake til Kristiansund for å si opp leiligheten og for å undersøke med NAV økonomiske muligheter og hjelp til å flytte til Oslo så oppdager hun at leiligheten er herjet av innbrudd. Gravid og redd oppsøker hun psykiatri tjenesten og NAV og ber om hjelp. I stedet for å hjelpe jenta ber de henne bli boende i en innbrudds herjet leilighet, med beskjed om at de ikke hadde mulighet til å hjelpe henne. Senere bestemmer hun seg igjen for å oppsøke NAV og be om hjelp til å flytte. De svarer med å sende en representant for NAV og politiet på jentas dør og med seg i hendene har de et tvangsvedtak om innleggelse. Men de ber henne om å bli med å følge de frivillig til Ålesund. Hun havner etter mye om og men i Trondheim der hun igjen opplever å bli skrevet inn under feil kategori.

Hun havner igjen på en institusjon for rusmisbrukere fordi hun i suicidal forsøk tidligere i ungdomstiden hadde benyttet legemidler som middel for å dø. Hun ble igjen isolert, isolert fra familie og gode venner, gravid og redd og ensom. Ble hun nektet utgang, hun ble nektet besøk, hun ble nektet å reise på ferie med familien til Syden. Hun opplever selv denne tiden som om hun var i fengsel. Institusjonen tar ingen hensyn til at hun er ung og gravid og har særskilte behov for hjelp og støtte.

Gravid og med en forestående termin i 9 mnd. blir hun med 1. Mnd. igjen før terminen ført til Lade mor & barn senter for rusmisbrukere utenfor Trondheim… Det mente barnevernet var trygt og godt for en førstegangs fødende unge kvinne. Til tross for at hun ikke er rusmisbruker. Her opplever hun at andre beboere både truer, stjeler, og ruser seg, og oppfører seg truende mot både henne og mot andre. Personale viser liten og ingen evne til å ta tak i problemene. Advokaten hennes forlanger henne flyttet da stedet slettes ikke er et bra sted for en gravid ung vordene mor å være på. Det er klart at jenta selv ikke hadde skyld i at denne flyttingen var nødvendig. Men i barnevernets rapporter er det anført at jenta ikke maktet å legge seg inn under de gjeldene regler og rutiner for behandlingen. Til slutt blir hun da flyttet fra dette forferdelige stedet med hardt belastede behandlingstrengende unge rusmisbrukere. Galskapen i dette er selvfølgelig at dette blir stedet for hvor de plasserer en ung førstegangs fødende kvinne uten rusproblem. Etter mye om og men så velger så Lade å skrive en slutt rapporter der de selvfølgelig søker å dekke over det faktum at jenta er feilplassert ved institusjonen i utgangspunktet. De skriver i sin sluttrapport til barnevernet der de klart sier i fra om at jenta ikke klarte behandlingen. Noe barnevernet benytter i sin rapport. Men saken er at ingen førstegangs fødende kvinne i dette landet hadde klart å underlegge seg et slikt behandlingsregime.

Her føder hun sinn sønn Markus, som hun elsker over alt på denne jord. Hun er så lykkelig når hun hører de små barnelydene. Men når han sover må hun ut fra rommet for å vaske tåteflasker og smukker etc. der møter hun truende blikk og kommentarer.

Viktoria mødre hjem:

Etter mye om og men får denne unge moren så flytte til Viktoria Familie senter. Den første uken er det ingen som snakker eller følger en redd ung førstegangs mor med barn. Hun får bare beskjed om at den første uken så er det slik for at de skal komme seg til ro og komme seg i orden. Hun følger opp sin sønn og gjør så godt hun kan som første gangs mor. Etter innflytings uken blir barnet syk av vaksinen som alle spebarn må ta . Hun får skrytt av Markus på helsestasjonen og Markus plyndrer glad og fornøyd som små barn gjør. Men barnet blir syk av vaksinen og blir av den grunn litt slapp, noe som er helt naturlig. XX skal dra på perm med barnet hjem til familien. Torsdagen før hun skal på perm har hun en diskusjon på familie senteret der hun ikke lengre klarer å legge press på seg om de forhold hun mente var kritikk verdige. Da hun kom tilbake fra helsestasjonen så møtte hun en psykolog, som hun kun hadde møtt en gang tidligere . Nå satt hun i en konsultasjon med en ung førstegangsfødende mor og trakk forhastede slutninger. I hans rapport skriver hun at barnet virker slapt og passiv. Ikke så rart det når barnet var syk av vaksinasjonen. Og i motsetning til helse stasjonens uttalelser som konkluderte med en rask og god utvikling for barnet så skriver denne psykologen en negativ rapport.

Så på fredagen så blir det bestemt at barnevernet selv skal kjøre henne og barnet hjem for selv å observere barn og mors samspill. Barnevernet så da at barnet sov ganske mye, noe som er ganske naturlig for et spebarn som er slapp og som har reagert på vaksinen. For øvrig så sover vel og spiser de fleste spebarn det meste av tiden. Men når barnet er våkent så babler det og plundrer glad og fornøyd slik spebarn bruker og gjør i en kjærlig og god mors trygge hender. Noe også moren bemerker til barnevernet som er der for å observere barn og mor. Barnevernet opplyser henne om at de skal vær der ganske lenge for å observere, men plutselig uten forvarsel får hun beskjed om at de skal dra etter 45 minutter. Hele søndagen er hun alene med barnet uten tilsyn. Hun ringer til barnevernet og spør om hun kan være en dag ekstra hjemme med Markus fordi hun har våre syk med ondt i magen. Og barnevernet bekrefter at hun kan bare slappe av og være en dag ekstra hjemme med barnet før hun og barnet skal dra tilbake til instutisjonen som planlagt. Moren har tatt vare på den meldingen fra barnevernet og har kopi av denne samt foto kopi. Overraskelsen blir derfor stor når mandagen kommer og det banker på døren. Den unge moren som har våknet med et glad og fornøyd barn går for å åpne døren. Hun slapp barnevernet inn for hun trodde de kom for observere mer av mor og barn. Men inn i stuen ble hun fulgt av barnevernet og plutselig står politiet der sammen med to psykiatriske sykepleiere, som er med fordi barnevernet fryktet for at moren ville bli suicidal av behandlingen de gir henne. For barnevernet har ikke tenkt å gi denne moren adekvat hjelp. Nei de har allerede for dato på skrivet om omsorgsovertakelse fattet vedtak om dette på torsdagen før.

De to psykiatriske sykepleierne oppfatter slettes ikke denne moren som suicidal slik barnevernet ville ha det til. Men tvert imot, som en mor som er glad i sitt barn og som er fortvilet over den situasjon barnevernet har satt henne i.

Sviktet og svekket av de med ansvaret:

Nå sitter altså denne unge moren igjen i en bunnløs sorg. Hennes barn er brutalt tatt fra henne. I et forutinntatt vedtak om omsorgsovertakelse. Der barnevernet ut i fra de manglende hjelpetiltak og de vedtak de har fattet aldri har ment å gi denne unge moren en reell sjanse til å selv å ta omsorgen for sitt barn. Denne unge moren er utsatt for et helt sett av grove og alvorlige omsorgsovergrep og maktovergrep begått av barnevernet. Hun er aldri gitt en eneste mulighet til reelt å ta omsorgen for sitt eget barn.

De metoder barnevernet har benyttet i denne saken minner mer om nazistenes bruk av Viktoria terrasse under krigen, som et redselsfullt sted for tortur og umenneskelig behandling. Ingen vil om de blir satt inn i slike miljø fremstå som gode omsorgspersoner. Dette er en situasjons bestemt og fabrikkert omsorgsovertakelse gjort på bakgrunn av et sviktende funksjonelt barnevern, og det er enda et grelt og fryktelig eksempel på at barnevernet svikter sine oppgaver i det norske samfunn. Denne moren har aldri misbrukt rusmidler allikevel blir hun satt inn i hjelpetiltak rettet mot rusmisbrukere, noe som medfører at hun utvikler stor sosial angst og hun får suicidal tanker og mange andre psykiske lidelser som følge av de situasjoner barnevernet har satt henne inn i og feil plassert henne i.

Denne moren er til tross for barnevernet og deres iver etter å diskvalifisere henne som omsorgsperson levende opptatt av andre mennesker. Og hun har jobbet som frivillig natteravn i Oslo, hun deltar aktivt på frivillig telefonen for barn og unge med psykiske lidelser for å hjelpe andre. Jeg som har lært henne og kjenne etter mange og lange samtaler, og som har brev vekslet mange ganger med henne. Forstår meget godt at jeg har med en ung mor med enorme ressurser som mor og som har alle de forutsetninger en mor trenger for å gi et barn en trygg, kjærlig og god oppvekst og utvikling. Om bare barnevernet hadde satt inn de rette hjelpetiltakene for en mor som selv har oppsøkt NAV og bedt om hjelp.

Landsorganisasjonen for barnevernsofre og deres barn, kommer til å følge barnevernets behandling av denne moren meget nøye. Det er alvorlig at barnevernet i vårt land griper inn mot tidligere barnevernsbarn fordi disse barna her selv har vært ofre for grov offentlig omsorgssvikt. I dette tilfellet foreligger det klare lovbrudd fra barnevernet og deres ansvar for å følge et ungt første gangs fødende menneske opp. Barnevernet hadde for denne moren et klart ansvar for å sette henne inn i trygge og gode omgivelser. Noe de har sviktet totalt i å gjøre i fra første dag av. Hun var under barnevernets omsorg som ung ja, og allerede her blir hun et offer for alvorlige overtramp og feilplasseringer og feil kategoriseringer, og hun hadde skrevet under på at barnevernet skulle ha ansvaret for oppfølging og ettervern til hun fylte 21 år. Noe barnevernet plutselig finner og måtte skrive en skriftlig oppsigelse av. Dette kan ikke sees på som noen som helst måtte enn en total ansvarsfraskrivelse fra barnevernets side. Barnevernet har sviktet denne unge moren på det groveste og mest groteske vis. Ved både å sette moren og barnet i meget farlige og utrygge omgivelser. I denne saken bør barnevernet snarest ta sitt ansvar og sette inn både økonomisk hjelp til den unge moren så hun kan få beholde sin trygge og gode leilighet, og tilbake føre hennes barn. Og sette opp gode og trygge rammer rundt mor og barns liv. For det var dette barnevernet i utgangspunktet har en lovfestet plikt og rett til å gjøre.

I stedet så opplever hun altså å bli feilplassert i utrygge omgivelser av barnevernet, blant truende ruspåvirkede folk. Dette er så uhørt og lite kompetent barnevern at jeg nesten ikke finner adekvate ord for å beskrive det. Det kan ikke være slik i vårt land at mødre hjem som Viktoria stiftelsen mødre hjem utenfor Trondheim, som selv er under etterforsking av politiet skal bli oppfattet som trygge og gode rammer for å sende usikre bekymrede unge mødre til av barnevernet. Denne jenta har så mye graverende dokumentasjon på barnevernets omsorgssvikt av henne selv at de skal prise seg sjele glade om ikke det blir hode rulling innenfor deres egen etat etter som denne sak blir gjort kjent for det norske folk. Men barnevernet kan begynne å vaske sine skyldige hender for de overgrep som er skjedd mot denne kvinnen ved å tilbakeføre hennes elskede barn til hennes kjærlige og trygge hender. For det er godt barnevern og gi den rette hjelp til mor og barn!

Kilder: http://www.nrk.no/trondelag/tenaringer-fratatt-baby-1.11303849

http://www.knut.com/2013/05/mistet-omsorgen-for-gutten-min-pa-modrehjem/

http://www.barnasrett.no/marianne_haslev_skanland/urettferdig_behandling.htm

https://www.facebook.com/pages/Landsorganisasjonen-for-barnevernsofre-og-deres-barn/729662197046603

Bilder fra Birkelund barnvernsenter og fra rom på Viktoria mødre og familie senter

Landsorganisasjonen for barnevernsofre og deres barn
Jostein Wetteland 30.03.14

BARNEVERNS TRAGEDIEN I SAMFUNNET!

BARNEVERNET EIN SAMFUNNS TRAGEDIE!
Jostein W

Barnevernet i Norge skaper langt flere tragedier i samfunnet enn noen annet samfunnsorgan i vårt samfunn. Enten omsorgsovertakelser i noen tilfeller er berettighet eller ikke, så skaper barnevernets behandling av barn og foreldre, fosterforeldre store samfunns tragedier. Noe som ikke minst blir synliggjort i mange hundre forskjellige støtte grupper på internet, blogger osv. Der ofrene for disse tragediene skapt av norsk barnevern står frem å forteller om sine historier.

Det som imidlertid er trist er at disse ofrene ikke får den hjelp og den støtte de har krav på i samfunnet vårt. Barnevernet i Norge har ein plikt til å følge opp biologiske foreldre som har mistet omsorgen for sine barn. Noe barnevernet svikter totalt. Dette gjelder både for biologiske foreldre og fosterforeldre. Begge parter er på hver side av bordet sviktet av barnevernets helt klare lov definerte oppgaver om oppfølging. Biologiske foreldre sitter knuste og i bunnløs sorg og med enorme psykiske belastninger som ingen i samfunnet fanger opp og det er i denne foreldre gruppen langt større andel som tar sitt eget liv enn blant andre voksne grupper i samfunnet. Svært ofte sitter de igjen med spørsmålet hvorfor mistet jeg omsorgen? Hva har vi gjørt feil? Hva kunne vi gjørt annerledes? Og ikke minst hva og hvordan skal vi få tilbake våre barn? Og vi snakker ikke her om de som har begått overgrep mot barn. Vi snakker ikke her om de som har begått mishandling og systematisk vold mot barn. Eller de som drikker seg sanseløse og ruser seg på narkotika. Nei vi snakker om mange tusen foreldre som har mistet sine barn av de mest banale men dog fatale grunner. Som f.eks at de er for unge og har for lite kunnskap om barneoppdragelse. Eller de ikke har de økonomiske betingelser som skal til for å sikre ein trygg og god barneoppdragelse, eller de er av de forventninger og det press som familier lever under økonomisk tvunget til å jobbe så mye at dette går utover barna. foreldre til autistiske barn, og barn med andre funksjonshemninger som ikke får den nødvendige støtte og hjelp osv. Det finnes så mange kategorier innenfor denne gruppen av omsorgovertakelser at det er umulig å liste de opp. Felles for de alle er at de med letthet kunne våre løst ved hjelpetiltak ovenfor de berørte. Disse har den samme erfaring som fosterforeldre sitter igjen med. Barnevernet svikter totalt i følge foreldre opp og gi de den støtte og hjelp og veiledning de har krav på. Det er også derfor barnevernet slitter med å rette opp den samfunns frykt de har skapt i samfunnet for sitt eget organ. Fordi de trekker forhastede sluttninger og vedtak som langt fra er til barnas beste og som kaster mange tusen mødre, fedre og barn ut i et psykisk helvete med ukjent utgang på. Tragediene oppstår når disse foreldrene i sin fortvilelse og frykt for et organ ein statsmakt kalt barnevernet, en tredje statsmakt har røvet det kjæreste de har. Deres barn, deres fremtid, deres håp, deres trygghet. Når de så totalt overlatt til seg selv blir et offer for kjente psykologiske effekter og virkninger av de traumer de er blitt utsatt for så sier det seg selv at de raporter som i etter tid beskriver tilstanden til disse foreldrene ikke er bra. Barnevernet kommer inn med sine psykologer som skal kartlegge omsorgsevnen til livredde mødre og fedre som har opplevd at ein statsmakt i staten (barnevernet) har overkjørt livet deres på de fleste områder av livet. Leger, barnehage, naboer, venner og bekjente, har blitt utspurt og gransket, det har blitt skrevet og sendt raporter fra alle disse instanser som brukes til å underbygge forutintatte barnevernsledere og deres barnevernspedagogers frie antagelser av omsorgssvikt uten at andre hjelpe tiltak er vurdert, hus og hjem har våre overvåket, dører sparket inn med støtte og assistanse av politi, barn er revet ut gråtende fra gråtende og fortvilte foreldre som står maktesløse ovenfor ein makt i staten (barnevernet). Disse traumatiserte hendelsene er det som blir pressentert fylkesnemdene som troverdige beskrivelser av manglende omsorgsevne for barn. Og det gjør det ikke bedre at disse traumatiske myndighets overgrep og bruk av unødvendig maktutøvelse i mange tilfeller er utløst av ondsinnende annonyme bekymringsmeldinger fra ukjente kilder. I tillegg så må disse barna, mødrene og fedrene deres leve med den allminnelige oppfatning i samfunnet at dette kun skjer med barn som er ofre for grov omsorgssvikt, rus i hjemmet, eller grove overgrep. Bare det å gå rundt i nabolaget er ein belastning, og det å treffe venner og bekjente, prøve å finne forklaringer som kan forklare det uakseptable er ein belastning det er forunt svært få mennesker å sette seg inn i hvilke psykiske belastninger det medfører av både å føle seg mindre verdig, utilstrekkelig, skam og fornedrelse. Det samme er tilfelle med de barn og unge som havner inn under barnevernets omsorg. Selvmords tallene er enorme og de psykiske belastninger er enorme. Mange av de har opplevd svært traumatiske og opprivende avskillelser fra biologisk opphav og føller seg totalt overlatt til seg selv. For den allminnelige rettsoppfatelse i Norge er jo at alle får ein rettferdig rettegang og er uskyldige til det motsatte er bevist. Så både den allminelige mann og kvinne i gata, media og presse tar det for gitt at disse menneskene er skyldige, og at de er undergitt ein rettegang etter de samme rettsbetingelser som gjelder og regulerer alle andre forhold i vårt samfunn. Men er det slik i barnevernssaker og i saker angående omsorgsovertakelse av barn? Barnevernssaker avgjøres ikke av ein domstol, men av ein nemd nedsatt av fylkesmannen (fylkesnemden). Når du kommer inn i den i statens hus så ser den til forveksling ut som en rettssal. Du har et hovedsete i front av deg der fylkesnemd lederen sitter med sin sekretær som skriver referat av forhandlingene, ein vitneboks, og du har ein forsvarer og mange av de andre tingene som til forveksling ligner ein ordinær rettsforhandling. Men du har ingen dommer forsikring og det er ingen domstol med tribunall til å fatte rettsavgjørelser. Dvs fylkesnemden kan kun fatte og opprettholde vedtak, men for at disse skal ha rettsgyldighet så må de gjennom ordinær behandling i ordinære domstoler som tingrett eller lagmansrett. Og i 96% av tilfellene gis barnevernet medhold i sine vedtak om omsorgsovertakelse. Og det er ikke noen form for kvalitetssikring av de opplysninger som kommer frem i forhandlingene. Ingen bruk av lyd eller bilde. Ingen sikring av fremkomne opplysninger, og svært sjeldent er det oppnevnt uavhengige psykologiske evalueringer av foreldre og barn, nei de psykologisk sakskyndige er oppnevnt av barnevernet. Og her står ein ung mor eller far for første gang og skal sammen med ein utbrent advokat som har opplevd samlebånds prossesen i fylkesnemden et uttal ganger uten ein eneste seier, og skal forsvare seg mot et profesjonellt organ som er satt til å produsere påstander og understøttelse av påstander og dokumenter for vedtak av omsorgsovertakelse. Her inne skal altså foreldrene, mødre og fedre bevise sin omsorgsevne? Hvilket pedagogisk gullagarkipeel er det ikke disse pedagoger har skapt for sin egen fortreffelighet!??? Og det er til og med godt så langt at lokal politikere indikert utbrytter følgende utsagn "Barnevernet er en hemmelig tjeneste, mener gruppeleder for Fremskrittspartiet i Fredrikstad, Bjørnar Laabak.

– Det er helt vesentlig at politikerne vet hvor skoen trykker. Har de fått så mange og endrede oppgaver, for eksempel i forhold til endret sammensetning i befolkningen? Det vet vi veldig lite om.

Laabak krever nå mer informasjon om situasjonen.

– Ledelsen må på banen og fortelle konkret hva som er kostnadsdriverne, og hvorfor det er avvik i forhold til budsjettet hvert eneste år, sier han."

Hvor finner en så disse foreldrene disse fedrene og mødrene, barna som er ustatt for disse arrogante og moderne og godt kamuflerte myndighetsovergrep og justismord i samfunnet. Disse mange rettsløse individer i vårt samfunn. Vel du finner de ikke i godt organiserte helsekøer organisert av det samfunn som har utsatt de for disse uberettigede forfølgelser. Nei du finner de på såkalla støtte grupper på facebook. Der de sterkt traumatisert og psykologisk knust og overkjørt av ein makt i staten, ein tredje statsmakt (barnevernet). Her inne i mer eller mindre lukkede samfunn av egne meningsberettigede finner de sammen. Her finner de mennesker som deler deres opplevelse av maktesløshet og avmakt ovenfor den stat og myndighet som har utsatt de for disse krenkelser. Her inne prøver de fortvilet og kjempe ein kamp mot systemet. Her inne prøver de fortvilt å moblisere samfunnet, så de skal få øynene opp for deres tragedie, sår og savn etter det kjæreste de har i livet, nemlig deres barn. Men her inne finner de ingen reell hjelp foruten enn hjelp til å forbanne det system som har påført de den lidelse de bærer på. De mange gruppene er ledet av enkelt ledere som mer er opptatt av sin egen person og sin egen sak. En de er opptatt av å organisere disse mange, mange tusen i ein organisasjon med felles samfunns interesse. Slik at de kan bli organisert som ein reell interesse organisasjon i samfunnet. Slik at de kan øve reell innflytelse og makt over de politiske organer som former og vedtar retningslinjer for det organ i samfunnet som har påført de lidelsen. Sannheten er at disse menneskene fortjener at de som driver disse gruppene finner sammen og legger bort egne interesser som overskygger deres evner og deres mulligheter til virkelig og hjelpe ofrene nemlig de

mange tusen mødre, fedre som slåss for sine barns beste i samfunnet. Disse ofrene har krav på ein interesse organisasjon i samfunnet som frembringer deres interesser for politiske myndigheter, fraksjoner, organisasjoner, presse og media. De har krav på den troverdighet ein slik organisasjon gir deres kamp. De fortjener ikke ein haug med uorganiserte grupper som er så radikaliserte og så fulle av egne interesser og personstridigheter at de sensurer og stenger utte ein hver menigsberettigelse som ikke stemmer overens med deres forvridde radikaliserte samfunnssyn. Nei de fortjenner ein organisert bevegelse som for alvor tar inn over seg de alvorlige plager og traumer, og ikke minst samfunnsmessige utfordringer denne gruppen av rettsløse individer i vårt samfunn står ovenfor. De fortjener ein organisert interesse organisasjon som samler alle og som har økonomisk ryggrad til å gi de profesjonell juridiskrådgiving, som har profesjonelle lobbyister som jobber ovenfor politiske partier og fraksjoner, som gir de kurs og opplæring, som har økonomisk ryggrad til å gi de den hjelp og støtte de fortjenner.

Først når ein får ein egen stor sammlet interesse organisasjon med egne jurister, med egne politiske lobbyister, når en får en sammlet organisert presentasjon ovenfor media og presse først da vil disse uhørte stemmer på bort gjemste steder bli hørt og sett i samfunnet vårt!

BARNEVERN ELLER BARNE INDUSTRI?

BARNEVERN ELLER BARNE INDUSTRI?

Når barnevernets tjenester legges ut til multi internasjonale selskaper og ideelle organisasjoner med klare politiske forankringer og føringer tilbake til AP, og sentrale politiske skikkelser innenfor KRF og andre politiske fraksjoner og interesse organisasjoner. Da oppstår det klare interesse konflikter mellom objektive og subjektive vurderinger av disse institusjonenes verdigrunnlag og etiske grunnlag for drift og metodikk.

Noe som ikke minst blir synliggjort gjennom fylkesmannens tilsyn med institusjonene. KRF,s fylkesmann Valgjerd Svarstad Haugland har igjennom ei årrekke påpekt og nedlagt skriftlige anmodninger og anmerkninger til driften ved blant annet Motivasjonskollektivet (MK) sin drift og bruk av unødvendig makt og tvang, og for mangelfullt utfylte tvangs protokoller.

I sine redegjørelser for dette sier fylkesmannen at disse forholdene nå er utbedret. Dette til tross for at ungdommer som har tatt opphold ved institusjonen forteller en helt annen historie. Dette er meget alvorlig fordi vi vet at disse ungdommene allerede før de kommer til disse institusjonene allerede er traumatiserte og utsatt for ganske harde realiteter i et ungt menneskets liv, om de da ikke skal oppleve å bli kalt for horer, avkledd og kroppsvisitert på den mest ydmykende måte et menneske kan ydmykes på. Når vi så vet at disse ungdomene har fortalt om disse forholdene ved tilsyn ved fylkesmannens tilsyn. For deretter å bli truet til å trekke forklaringene tilbake under hentydning til at de lyver for å komme seg vekk eller for å manipulere omgivelsene, da bør det ringe et par røde varsel lamper hos de fleste. Spesielt når en hører om beslag av telefoner med kamera funksjon. Vi hører om isolasjon uten lovlige vedtak. Om sosiale bånd til venner og familie som blir kuttet. Og en generell respektløs og lite menneskelig behandling av unge mennesker med sårbare barnesinn. Da er dette grove og alvorlige forbrytelser, som krever ei umiddelbar inngripen fra ansvarlige politiske myndigheter. Vi kan alle spørre oss om hvorfor dette ikke skjer?

Men det ringer ingen varsel lamper verken hos fylkesmannen eller hos den ansvarlige barne og familie minister Solveig Horne. Og ikke tror jeg heller at det kommer til å ringe i noen varsel lamper i fremtiden heller. Hvorfor ikke mon tro? Det er ihvertfall ikke til barnas beste at det ikke gripes inn mot disse forhold. Dette er i tillegg en gruppe ungdommer som har de høyeste antall selvmord blant unge voksne i samfunnet, omtrent ti ganger så høyt som hos befolkningen ellers. Så det er mer enn gode grunner til å gripe inn mot institusjoner som begår overgrep og ikke følger gjeldene lover og regler i forhold til å drive institusjoner innenfor dette formålet i samfunnet. Så hvorfor blir ikke disse institusjonene stengt?

Vel svaret finnes i den politiske ide historie til disse institusjonene. Når barnevern ble barne industri! De gamle institusjonene ble drevet som pedagogiske skole og oppdrager anstalter, med vektlegging på beinhard disiplin og avstraffelse av uønsket adferd. Alle husker filmen fra Bastøy, historiene fra Lindøy, Ramsvik, Nerlandsheimen osv. beklager hvis jeg har glemt å liste opp noen av disse anstaltene men det finnes trolig ikke nok data ark på pc,en min til å få med alle av disse uhyrlige anstaltene.

De ble kalt barna på bort gjemte steder, og med uhørte stemmer. Bak disse institusjonene sto det sterke politiske krefter innenfor det norske Arbeiderparti, KRF, Høyre og Venstre, SP. Så ble det avdekket at det ved disse institusjonene hadde foregått grove overgrep som et moderne sivilisert samfunn aldri kunne tro kunne finne sted. Og for disse overgrepene begått langt tilbake i tid og helt opp til våre dager måtte våre myndigheter utbetale 1,5 milliarder kroner i oppreisning til ofrene for disse overgrepene, med fagre løfter om at de hadde lært av fortidens feilgrep. Men hadde de egentlig lært noe? Feil grepene ble begått fordi sterke industrielle krefter stod bak disse fortidens barnehjem og oppdrager anstalter. Og de samme krefter står i dag bak dagens barne industri i regi av norsk barnevern og deres anbuds politikk som formidler varer og tjenester for svimlende 15 milliarder norske kroner pr. år.

I dag står disse institusjonene frem med de samme ideelle pedagogiske ideologier som den gang. Barn og unge skal med sterke pedagogiske tvangsmidler bryte med mønster preget av kriminalitet og rus heter det i dag. Den gang sa de, barna skal ved en streng oppdrager disiplin i skole og arbeid, læres til å bli gode arbeidene samfunnsborgere, og skal gjennom disiplin bryte med et liv i fattigdom og amor, og alkohol het det den gang. Den gang som nå endte det i fatale katastrofer. De stakkars barna ble kriminaliserte individer ikke fordi de selv ville det eller hadde anlegg for å bli det, nedfelt i gener eller biologisk miljø, men fordi det var situasjonsbestemt ut i fra den situasjon som ble skapt ut i fra det miljø de ble satt inn i ved tvang av norske myndigheter. I dag har denne tanke og pedagogikk fått utvikle seg og har gitt grobunn for store kapitals krefter kyniske spekulasjon i forsvarsløse barneskjebner i samfunnet vårt. Uten at våre politikere våger å gripe inn. Hvorfor det?

Svaret ligger enkelt for dagen. Alle politiske miljøer inkl alle politiske partier, departementer er infisert eller infiltrert av fortidens økonomiske betingelser og mekanismer som lå til grunn for de forhistoriske institusjonene. Og begynne å granske institusjonene eller barnevernets tjenester på dette området. Er det samme som å begå politisk hiarki eller selvmord. For et parti uten regjerings historikk som FRP så er det forbundet med den største fare å begynne å røre opp i denne historiske tradisjon nedfelt i et gammelt pedagogisk finansielt tradisjons mønster innenfor alle deler av det rådene embetsverk i Norge. Det er derfor for meg ikke forunderlig at Solveig Horne fra å være en uredd opposisjonell politiker går over til å forsvare og opprettholde et vel fundamentert politisk ideologi som har rådet grunnen i Norge i langt over 200 år, så snart hun inntar uria posten som barne og familie minister med ansvar for barnevernet eller rettere sagt barne industrien i Norge.

Selv Jon Alveim ble truet av sterke embetskrefter i departementene når han røsket opp i uvesenet barnevernet og den barne industri de bedrev og bedriver med politisk velsignelse fra de fleste politiske partier og næringslivs organisasjoner i Norge. I dag drives denne barnehandel og oppdrager pedagogikk av multi internasjonale selskaper registrert på børsen som AS, eller i Brønnøysund registrene som velfungerende ideelle selskaper med milliarder i omsetting på barns tragedier i samfunnet. De er enten registrert som Kirkens bymisjon, Frelsesarmeen, SOS barnebyer, eller multi nasjonale selskaper under ymse navn registrert som vel drevne AS med forgreininger til diverse eiendomselskaper og med et godt forankret nærings ideologisk medlemskap i NHO, og med et godt forankret sugerør i den norske statskasse og inn i etablerte næringspolitiske forum, og departementer. Nå som den gang før i for historien til de gamle anstaltene er denne politikk villet og ledet av sentrale politiske krefter og miljøer innenfor finans og ideelle kristne organisasjoner. Og nå som den gang før i forhistorien så blir disse barna ledet eller tvangssendt til disse anstaltene med politiet som assistere og setter myndighetenes tvang ut i praksis, med domstolenes velsignelse. Tilbake står rettsløse barn og familier lagt i grus av myndighetenes maktovergrep. For det kan ikke være slik i et moderne samfunn at barnevernets eller barne industriens behov for nye barn er reellt. Ut i fra den tanke at det kan ikke være så galt at det virkelig er så mange barn som har det så fælt hjemme hos sine biologiske fedre og mødre at slike drastiske tiltak har ei årlig økning på 10% årlig slik barnevernet eller barne industrien hevder. Og det kan heller ikke være mulig at dette skjer ut i fra hensynet til barnas beste. Så hvilket hensyn er det som ligger til grunn? Jo det er soleklart at det den gang før i historien var begrunnet i løsgjenger lov og behovet for fattigavlastning og sterke sosialpolitiske og næringspolitiske årsaker, og et strekt behov for å opprettholde sysselsetting og såkalt verdiskaping i samfunnet. Også i dag er begrunnet i sterke næringspolitiske ideologier. Som kjent så er det pengene som rår i samfunnet.

Dagens barnevern i Norge eller barne industri er således et skammens kapittel i norsk historie. Og det er også et skammens kapittel for de fleste partier på stortinget inklusiv regjeringspartiet Høyre. Det er derfor ikke rart at FRP,s statsråd Solveig Horne stagnere på området og kikker seg rådvill omkring. Når hver eneste rådgiver er infisert av næringspolitiske krefter nedfelt i århundre lang ideell politisk kriminal og justis politikk og barne og familie politikk på området, med forankring til samfunnets sterke ideelle organisasjoner innenfor kristenheten og pietismens gamle pedagogiske mønstre, med tvang og disiplin skal ondt fordrives, og når denne tanke og ideologi nå er blitt så stueren at den er blitt børs notert i multi nasjonale AS selskaper under ymse navn, så forstår noen og en hver at en politiker er redd for sitt politiske liv! Og da forstår også noen og en hver at barn og unge trues til taushet ved tilsyns besøk ved disse barne industriens anstalter på bort gjemte steder, med bort gjemte røster! Og da forstår også noen og en hver hvorfor sentrale politikere med forankringer i politiske partier unnlater å handle, og holder seg til opposisjonelle fest gallups taler til neste valg. Og da forstår og noen og enhver hvorfor en fylkesmann fra KRF unnlater å handle mot sine egne næringspolitiske og kristne forankre de pedagogiske verdigrunnlag! Og da forstår også noen og en hver hvorfor dette barnevern eller denne barne industri ikke blir gransket! Den er blitt den trojanske hest innenfor norsk politikk og den truer et hvert politisk parti, for alle er de skyldige.

Jostein Wetteland
Nestleder Landsorganisasjonen for barnevernsofre og deres barn

https://www.facebook.com/pages/Landsorganisasjonen-for-barnevernsofre-og-deres-barn/729662197046603

VI KREVER AT BARNEVERNET GRANSKES AV EIN UAVHENGIG KOMMISJON NÅ!

Landsorganisasjonen for barnevernsofre og deres barn

VI KREVER AT BARNEVERNET GRANSKES AV EIN UAVHENGIG KOMMISJON NÅ!

En ting som er hevet over en hver tvil er at barnevernet i Norge har nære bånd til politi og påtalemakt i dette landet. Det er ikke tilfeldig at det er politiet som bistår barnevernet ved akutt vedtak. Og det er heller ikke tilfeldig at det er politiet som bistår ved transport og eskorte av ungdommer til forskjelige barnevernsinstutisjoner. Barnevernet har også nære forbindelser opp mot domstolene. Disse båndene har fått lov til å utvikle seg gjennom ein historie som har dype røtter tilbake i historien. Og ingen må være så naive å tro at et krav om granskning av disse barnevernstjenester ikke vil berøre andre områder av norsk forvaltning, som kriminalomsorg, justisvesen, politi direktorat, politiske partier, frivillige organisasjoner, og spesielt det høykristelige parti KRF, og landets domstoler.

Og kreve rettsikkerhet for ein gruppe som har nærmest har stått uten rettssikkerhet i det norske samfunn i over 200 år vil velte om på store deler av den etablerte makt elite i samfunnet våres. I ein artikkel i samfunnsmagasinet kan vi lese følgende “Det viser seg i dag at barnevernet er blitt 10 ganger verre og enda mer hensynsløs, kynisk og lovløs enn etaten noen gang har vært. Og her har vi ingen andre enn våre folkevalgte både på kommunal-, fylkes- og riksplan å både skylde og takke for akkurat det. I særlig grad kan en stor del av skylden legges på de politiske partiene KrF, AP, SV og SP,”.Forfatteren har vært så politisk snill at han har uttelatt partiet høyre men det gjør ikke jeg.

Og hvis noen lurer på hvorfor denne makt er så kynnisk i samfunnet så finnes bare et svar. I Norge er barnevern penger, javla mye penger, så mye penger at dere nesten ikke kan tro det. Og jobbe med dette er ikke ufarlig disse menneskene har makt, øddeleggende makt. I den samme artikkelen i samfunnsmagasinet kommer denne frykten og truselen fra myndighetene også frem i det forfatteren skriver "Som ansvarlig redaktør for sfm.no og frilansjournalist, og selv et av ofrene fra Bergens Guttehjem, så har jeg aldri angret en eneste dag på det jeg foretok meg i saken, selv om jeg i ettertid og bevislig, er blitt utsatt både for renspikka løgn, horrible falske anklager, også fra den “troverdige” aviskilden, (se relaterte saker nederst i artikkelen) i tillegg til politisk hevn og forfølgelse fra sentrale og kommunale myndigheter. Det er slikt som kan skje med personer som forteller om forhold som “rettsstaten” Norge, faktisk også har visst om i mange år".

Og forfatteren har helt rett dette er forhold staten har kjent til lenge, lenge. De har ikke bare kjent til det de har godskjent det, og gitt det legitimitet gjennom domstol og politi myndighet. Opprøret på Bastøy ble som kjent slått ned ved at staten sendte et krigsskip til øya. Beskrivelsen fra filmen Kongen av Bastøy eksemplifiserer den makt barnevernet er i samfunnet vårt “Guttene griper steiner, stokker, stolbein og kniver – og forsvarer seg mot politiet. De ansatte ringer nå marinen. Fra Horten kommer panserskipet Norge med over 100 mann. De jager de redde guttene. Til slutt blir de tatt, og legges ned. For Karl, Oskar, Alf og Norman er tiden på skolehjemmet over. De får fengselsstraffer på opptil to år.”

Og barnevernet forsatte med sine barnehjem i Norge. Og historiene om overgrep ble tilslutt så store at de medførte at barnevernet i Norge nærmest utløste ein nasjonal katastrofe. Barnehjemsbarn over heile Norge fikk utbetalt oppreisning for de groveste overgrep begått av norske myndigheter noen gang 2 milliærder kroner ble utebetalt totalt men som forfatteren skriver “Etter skandalerapporten fra Hordaland i 2003, og i flere andre rapporter fra flere norske byer – noen år senere, og som faktisk har totalslaktet det norske barnevernet, så hadde man forventet at avsløringene ville ha ført til drastiske og radikale endringer i etaten. Men hva har skjedd?”.

Jo barnevernet og sentrale politiske myndigheter godt understøttet av de kapital krefter som er blandet inn. Lager systematiske raporter og beskrivelser i levekårs undersøkelser, og statistikker om hvor falt norske barn har det i sine hjem. Det er ikke måte på hvor utbredt mishandling og overgrep av barn er i det norske samfunn. Krisesentre viser sine blyant tegninger til et ukritisk team fra NRK dagsrevyen og et norsk barneombud etterlyser enda flere inngripen fra norsk barnevern.Og skal man tro dette velde av barnevernspedeagoger som understøtter ein industri bygd opp av spesialister med dyp forankring i et system som selv står bak de alvorligste overgrep mot barn og unge i moderne tid. Ja så er det ikke snart den kvinne i Norge som kan bli gravid uten å ha fylt ut myndighetenes skjema “Unskyld kan jeg få lov til bli gravid”. Og selvsagt så bitter myndighetene på gang på gang, så i steden for å granske og gjennomgå barneverntjensten og de nære bånd de har til sentrale maktorgan i samfunnet, som politi, helse og sosial vesen, domstol, frivillige organisasjoner, politiske partier, skole og undervisning, forskning, og ikke minst børs og innvesteringer. Så bevilger de penger til ein opptraping av ein tjeneste som er den reineste katastrofe for tusenvis av barn og familier i Norge.

Det kan umulig være slik at Norge er det eneste land i Europa der barn er utsatt for ein slik formidabbel økning i omsorgssvikt som barnevernet hevder er tilfelle i Norge. I følge barnevernets tall så består jo de fleste familier i Norge av barneovergripere i ein eller annen form. Og det verste er at at norske politikere gjennom stadige økninger av barnevernets budsjett tror på barnevernets fremstilling av norske familier, og deres fremstilling av norsk ungdom. Det norske statsbudsjett har for lengst passert 15 milliærder kroner årlig til norsk barnevern. Tusenvis på tusenvis av mennesker er livredde i dette landet bare ordet barnevernet nevnes. Det sier seg selv at noe er riv ruskene galt. Når til og med desparete mødre i frykt for at barnevernet skal ta barna gjennomføre abort med utskraping, og det til og med forekomme at en mor begår drapsforsøk mot sitt eget barn i frykt for barnevernet. Da er noe ikke bare riv ruskende galt, men noe er javla galt i samfunnet våres. Hvis ein tredje statsmakt som barnevernet har fått ein slik overordnet plass i samfunnet vårt.

Og noe er riv ruskende galt når ein statsmakt som barnevernet går ut og sier at barnevernet har avdekket slike alvorlige omsorgssvikt i samfunnet vårt at det legitimerer deres instutisjoner, som bedriver vold og frihetsberøvelse av barn og unge i samfunnet vårt. Der barnevernet har rævpult barn og unge i gjennom 200 år. Der den daglige rutine består i frykt for represalier og isolasjon, og tvangsarbeid, og ein disiplin pedagogikk som ikke står tilbake for den disiplin pedagogikk som var virksom ved Bastøy og de andre barnehjemene. Da er det noe som er riv ruskende galt. Og hvorfor griper ikke myndighetene inn? Historiene fra Motivasjonskollektivet og Birkelundbarnevernsenter burde alene fremtvunget ein uavhengig granskning. Sett i sammenheng med de overgrep som er begått av norsk barnevern i forhistorien i Norge, så burde det nå lede til ein uavhengig granskning av alle deler av norsk barneverntjeneste, det burde straks nedsettes ein uavhengig gransknings kommisjon av det norske storting. Og denne gang burde de ansvarlige på disse instutisjonene bli stilt til ansvar for sine straffbare handlinger, og ungdommene som er rammet burde få ein erstatning for de alvorlige overgrep som er avdekket. Det kan ikke lengre være slik at generasjon på generasjon av barn og unge skal tortureres og plages, og med tvang fornedres i statlige barnevernsinstutisjoner og at generasjon på genreasjon skal leve med store psykiske etter virkninger av den pedagiske terror.

Nei nå er det nok den unskyldningen vi fikk i sin tid den var bare et fordekt spill så dere skulle få forsette deres skitne gjerninger i det skjulte. Hvis dere ikke våger å granske denne statsmakten dere selv har skapt som dere har omgitt av ombud og beskyttet av politi og domstol,og legitimert på den norske børs. Så vil dere snart få et opprør på nasjonalt plan som er like hissig og like intenst som det de stakkars gutta på Bastøy barnehjem utførte i 1915. Og gud bedre jeg ser frem til å få steine barnevernskontorene i dette landet. Etter at de har ødelagt min barndom og forfulgt meg i store deler av mitt voksen liv.

Vi krever ein uavhengig granskning av barnevernet NÅ, vi altså ikke at de skal få nye milliærder så de kan få forsette sine overgrep, men vi krever altså ein granskning av barnevernets overgrep og deres pedagogiske manipulasjon av media, storting, justissektor, skole og utdaning, børs og aksjer! OG DET NÅ Solveig Horne

Rovdyr - feil departement ansvarlig?

Hvorfor er det miljøverndepartementet som er satt til å ha ansvar for rovdyrpolitikken? De som sitter der er vel nærmest programforpliktet til å ta vare på rovdyrene. Eller folk som føler seg forpliktet til å ta vare på rovdyrene blir plassert i miljøverndepartementet. Det gjaldt i all fall den forrige miljøvernministeren. Jeg hørte ham en gang si det rett ut.

Men Tine Sundtoft skriver i all fall: ’I prioriterte beiteområder skal det være lettere å få tillatelse til å felle rovvilt.’ Men det er vel opp til henne hvor lett det skal være.

I fjor fikk jeg inntrykk av at tillatelse ble gitt først når rovdyrene var over alle hauger, eller så var tillatelsen gått ut på dato når det var like før jegerne var i ferd med å komme på skuddhold.

Jeg er for naturvern, og jeg synes ulv og bjørn er fantastiske dyr. Men vi har plikt til å holde dem unna beitedyrene våre.

Jeg er sjokkert når jeg hører om skambitte søyer og lam. Og de som har sett det på nært hold, synes det er forferdelig.

Erstatning i korner og øre, hva er det for noe, målt opp mot slik dyreplaging?