Viser arkivet for stikkord laks

La opdrettsnæringen finansiere laksebiologer!

Norske lakseelveiere har vært på studiebesøk i Skottland for å lære fra verdens eldste og kanskje beste forvaltning av lakseelver, i hvert fall hva gjelder laksestammens vilkår.

De er blitt fasinert av at river Dee har ansatt egen biolog som overvåker elven, antall gytende laks, lakseyngel, overleving, forsituasjon og økologisk situasjon i elven. Det høres meget bra ut og som leder for en fagforening som alltid peker på behovet for mer kunnskap og kunnskapsbasert forvaltning, må jeg si at jeg liker tanken.

Forvaltningen av laksestammen må være kunnskapsbasert. Beskatning bør avpasses etter stammen størrelse og vitalitet. Pleie av elven og laksen som lever der bør gi en sunnere og større laksestamme som igjen vil kunne gi større fangster både i antall og størrelse. Elveeierne er nok utvilsomt fristet av muligheten til et bedre marked. River Dee er en av verden mest berømte lakseelver og det er nok ikke billig å fiske der. Absolutt ikke en aktivitet for hvermansen.

Norsk lakseelvforvaltning har fokus på at det tilbys laksefiske som lavterskelstilbud for alle som er interessert, uansett størrelsen på pengepungen. Det er typisk at det allerede i idéfasen ropes etter offentlig finansiering av biologene. Det kan tenkes at det er en god ide, men det setter noen rammer for stillingene og hvilke mål de skal jobbe etter.

Først og fremst vil det offentlige ønske at laksebiologer organiseres i en allerede eksisterende organisasjon. Statens Naturoppsyn peker seg ut som en naturlig kandidat. De er allerede organisert under Direktoratet for naturforvaltning og har bredt ansvar i forvaltningen av norsk natur.

Dernest bør forvaltningen av lakseelver sørge for at det tilbys fiske til et bredt lag av folket. Noe annet vil ikke bli akseptert av politikere som er opptatt av fiske og friluftsliv som trivsels- og helsefaktor.
Noe av problemet for lakseforvaltningen er det som skjer før fisken kommer opp i elvene.

Oppdrettanleggene medfører en smitterisiko for sykdommer og parasitter, samt fare for genetisk forurensing på grunn av rømming. Biologer med ansvar for lakseforvaltning bør absolutt også ha mulighet til å overvåke tilstanden i laksenæringen slik at man kan se utfordringene i sammenheng. I laksenæringen overvåker allerede mattilsynet tilstanden. Her må noen forvaltningsmessige grenser gås opp. Et samarbeid mellom SNO og mattilsynet bør være mulig selv om de ligger under hvert sitt departement som ikke alltid kommuniserer like bra. Når det gjelder laks bør målene for Miljøverndepartementet og Mat og Landbruksdepartementet være felles.

Om elveeierne finansierer stillingene selv, kanskje i samarbeid med oppdrettsnæringen, står de friere i organiseringen, men målene bør være de samme. Jeg vil oppfordre disse to næringene til ikke å lene seg for mye på det offentlige i denne saken. Vis at dere tar ansvar selv!

Rot i forvaltningen setter matsikkerhet og miljø i fare

For en kort tid tilbake kunne vi lese i Aftenposten at Erik Solheim hadde jobbet for å få opprettet et FN panel som skulle ivareta biologisk mangfold. Genteknologilovens §1 understreker viktigheten av at GMO (Genetisk Modifisert Organisme) fremstilles i samsvar med prinsippet om bærekraftig utvikling og uten helse- og miljømessige skadevirkninger. Naturmangfoldloven understreker viktigheten ved å ivareta det biologiske mangfoldet.

Hvis man ser på helsetilstanden til vår villaksstamme, og hvor lite ansvarlige politikere er villige til å gjøre for å redde det som er igjen av villaks, er det ikke vanskelig å skjønne regjeringens prioriteringer. Selv når man vet at skadevirkningene som oppdrettsindustrien påfører miljøet er enorme, og at selv villaksens DNA ødelegges fordi horder av rømt oppdrettslaks blander sin melke og egg med villaksen, gjøres det svært lite for å bedre på situasjonen. Bedre blir det ikke når Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen nekter Niri AS nye konsesjoner for oppdrett av laks på land, i lukkede anlegg. Det er på tide at man legger press på Fiskeri- og kystdepartementet slik at det umiddelbart kan bli gitt konsesjon til Niri AS. Det haster med å få testet ut landbasert oppdrett.

Sommeren 2008 anbefalte Direktoratet for Naturforvaltning (DN), Miljøverndepartementet (MD) om å tillate to typer GM-mais i mat og fôr i Norge. I anbefalingen fra DN argumenteres det med at både Mattilsynet og Vitenskapskommiteen for Mattrygghet (VKM) «friskemelder» GMOene. En ganske interessant greie her er at Mattilsynet baserer sine uttalelser fra risikovurderinger gjort av VKM. VKMs faggruppe for GMO benytter GMO-produsentenes egne forskningsdata ukritisk, som underlag, for sine risikovurderinger. Maistypen NK603 er produsert av Monsanto. Monsanto er et firma som har en lang historie med løgner vedrørende sikkerheten relatert til egne produkter (PCB, Dioxin, Agent Orange). Det er ganske underlig at VKM rått sluker Monsantos egne rapporter om hvor fortreffelige deres GMO-produkter er, spesielt med tanke på alle de uavhengige forskningsrapportene som peker på alvorlig helserisiko ved inntak av enkelte typer GMOer. Rapporter som VKM konsekvent velger å overse.

Det er i en tidligere kommentar i Nationen blitt pekt på at en av årsakene til at VKM i dag «friskemelder» GMOer i sine risikoanalyser, er at denne faggruppen er «infisert» av endel personer som har en utrolig forutinntatt og ukritisk positiv holdning til GMO. Den gang ble Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg og Audun H. Nerland brukt som eksempler. Bedre blir det ikke at Askild L. Holck også sitter som medlem av nevnte faggruppe. Askild L. Holck er ansatt i Nofima mat. Nofima Mat har utviklet en metode som gjør det mulig både å påvise og kvantifisere mange forskjellige genmodifiseringer i maten samtidig. Nofima ønsker å tjener penger på GMO. Å tro at Holck vil anbefale å ikke «friskemelde» en type GMO i denne faggruppen, er like naivt som å tro at Lisbeth Berg-Hansen vil jobbe hardt for at Niri AS skal få konsesjon.

I Norge er det et forunderlig rot når det gjelder GMO:
- DN som skal jobbe for å ivareta biologisk mangfold anbefaler bruk av to typer GM-mais til MD. Dette til tross for at man vet at sameksistens mellom GM-avlinger og konvensjonelle avlinger ikke er mulig. Vi tillater ikke bruk av GMO i jordbruket, men å si ja til bruk av GMO i mat og fôr betyr at man indirekte støtter bruk av GMO i jordbruket, i utlandet. Dette er helt klart en politikk som ikke samsvarer med kravet om å ivareta det biologiske mangfoldet.
- VKM som risikovurderer GMO, sluker rått GMO-produsentenes rapporter som påstår at det er ingen eller marginale helsemessige effekter ved konsum, til tross for at andre uavhengige seriøse forskere gjentatte ganger har vist det stikk motsatte. Til og med når uavhengige forskere analyserer Monsantos egne forskningsdata så finner de funn som peker på alvorlig helserisiko. Å ha tiltro til VKMs risikovurderinger er egentlig det samme som å tro blindt på GMO-produsentene.
- MD med Erik Solheim i spissen har etter snart 2,5 år enda ikke klart å ta stilling til anbefalingen fra DN. MD har uttalt at det er en kompleks sak. Det blir vel neppe mindre komplekst når Norge har investert mer enn 2,5 milliarder kroner i miljøverstingen Monsanto. På direkte spørsmål til Casper Linnestad i MD, om hvorfor ikke Norge kan totalforby GMO, svarer han bla. med at man ser muligheten for aksjoner fra WTO.

Vi tror at MD gjør saken langt mer komplisert enn den i virkeligheten er. Faktum er at sameksistens mellom GMO-avlinger og konvensjonelle avlinger er umulig. Artikkelen, Genmodifisert raps på rømmen, i Nationen nylig understreker alvoret, og dette alene sier alt om hvor liten kontroll GMO-produsentene har på de patenterte genene.

Er Miljøverndepartementet og Erik Solheim for feige til å gjøre et miljøpolitisk grep som virkelig monner, og lar de seg styre av eventuelle represalier fra WTO? Senere tids uavhengig forskning på GMO og 15 år med GM-planter i jordbruket verden over, fordrer en ny prinsipiell debatt på tinget om GMO og patent på liv. Tør ikke AS Norge å vise verden at vi klarer å følge opp egne lover, og ikke lar oss styre av WTO, EU, GMO-produsentene, eller av forskere som gambler med matsikkerhet og miljø?

Tore B. Krudtaa, Andrew McMillion (www.Socrith.org), Kurt W. Oddekalv (www.nmf.no)

Allianse mot oppdrettnæringa og for bevaring av norsk fjordmiljø

Villaksen og sjøauren har no gjennom mange 10-år stadig varte råka av omsynslaus satsing og utbygging av oppdrettnæringa. Dette har skjedd sjølv om elveeigarlag og fiskeforeiningar både har åtvara og arbeida mot dette.

At oppdrettnæringa får brauta seg fram på denne måten kan skuldast at elveeigarar og fritidsfiskarar utgjer ei relativt lita interessegruppe. Elles har både elveeigarlag og fritidsfiskarar kanskje ein tendens til å tenkje mest på ”si” elv, ein opptrer altså ikkje samla nok og engasjerar seg i for liten grad i kva som skjer i nabofjorden. Samla medvirka dette til at det ikkje står så mange bak kvar enkelt motsegn som dermed lett blir overkøyrd og argumentert vekk i saksgangen.

Her bør elveeigarlag og fiskeforeiningar gå saman om og ta initiativet til å danne ei ny interesseorganisasjon for villaksen over eit vidare geografisk område, helst landsomfattande. Denne interesseorganisasjon må skaffe seg medlemmar òg frå andre gruperingar i samfunnet som ønskjer oppdrettnæringa redusert og helst vekk frå fjordane av andre grunnar enn elveeigarlag og fiskeforeiningar. Altså dersom interesseorganisasjonen omfatte meir enn berre omsynet til villaksen og sjøauren får me fleire medspelarar som gjev oss auka resurstilgang med påfølgande auka styrke, tyngde og slagkraft i arbeidet vårt.

Kva gjer oppdrettnæringa med fjordbygdene?
Oppdrettsannlegga er eit relativt nytt framandelement i nærmiljøet og fjordbygdkulturen vår, strandsona og fjorden. Dette framandelementet bryt totalt med vår lange historie om at fjorden og stranda er fri for allmenta. Store sjøareal er bandlagde og kring oppdrettsanlegga ser ein i stadig sterkare grad at allmenta blir sperra ute frå både strandsona og relativt store sjøområde kring anlegga. Brot på fiskeforbodet i 100-meter sona kring oppdrettsanlegga vart straffa med store bøter og inndraging av fangst og fiskeutstyr.

Det er då naturleg å tenkje; er det slik me vil ha det i nærmiljøet i fjordbygdene våre? Kva historie, kultur og tradisjon har me i fjordbygdene for utnytting av fjorden til t.d. matauke eller rekreasjon? Korleis og i kva grad har oppdrettnæringa påverka mulegheitene for å vidareføre fjordbygdkulturen vår? Kva om dette fortsett i 20 år til eller 50 år til?

Før større utbyggingar blir det ofte kravd ein konsekvensutredning. Har oppdrettnæringa nokon gong fått krav om dette i t.d. Sunnhordlands- eller Ryfylkefjordane?

Dette handlar faktisk om livet i både fjord og elv samt kulturen og miljøet rundt omkring i fjordbygdane. Alt dette er igjen ein viktig del av driftsgrunnlaget til store fjordbygd regionar her på vestlandet, og; i mykje av reiselivsnæringa utgjer nettopp natur, kultur og miljø grunnpilaren.

Organisasjon for bevaring av norsk fjordmiljø
Det er i utgangspunktet 4 hovudårsaker til å arbeide imot nyetablering og for avvikling av oppdrettnæringa i fjordane. Men desse har til felles at dei ønskjer å verna miljøet på ulike vis. Dette er:
1. Laks og sjøaure interessene, desse går spesielt på vern av vandringsrutene til laksen og oppvekstområda til sjøauren, samt rømmings problematikken.
2. Fjordfiske interessene, desse går spesielt på å verne fjordfisken og miljøet kring den mot forureining (fôrrestar, medisinrestar, avføring m.m.)
3. Miljøvern interessene, ut frå miljøvernets og det biologiske mangfaldet sin eigenverdi.
4. Rekreasjons og opplevings interessene, desse går på det visuelle og estetiske inntrykket av fjordmiljøet, samt mulegheitene til å nyta fridom i strandsone og på fjorden.

Med utgangspunkt i desse 4 punkta er det mange gruperingar i samfunnet som bør vera aktuelle å prøva og alliere seg med i kampen mot oppdrettnæringa. For nokon er næringa truga, som t.d. yrkesfiskar i fjordane eller reiselivsaktørar, for andre går dette på at fridomsfølinga ikkje er den same lenger når ein er på fisketur på sjøen eller på badetur i strandsona. For andre igjen er det reint estetiske ufôreineleg med fjordmiljøet totalt.

Det er altså ikkje berre elveeigarlag og fiskeforeiningar som har fått tilvære sitt endra etter oppblomstringa i oppdrettnæringa.

Ulike næringsforeiningar og andre interessegrupper, lag, foreiningar m.m. som bør kunna samarbeide i ein slik organisasjon:
• Elveeigarlag
• Jeger & Fiske Foreiningar
• Bondelaga
• Bonde & Småbrukarlaga
• Norske Lakseelver
• Reiselivslag
• Reiselivsbedrifter
• Fjordfiskarar
• Naturvernorganisasjonar
• Friluftsråd
• Båtforeiningar,
• Hytteforeiningar

Mange av desse interessegruppene har heilt sikkert òg motstridande interesser i ulike samanhengar, men ein må prøva å få til ei interesseorganisasjon med eit formål og vedtekter som alle desse gruppene kan stå inne for. Formålet kan vera direkte eller indirekte til medleme sin fordel.

Organisasjonens formål
Formålet er å arbeide for å redusera miljøskadane som oppdrettnæringa påfører det norske fjordmiljøet -naturen, fjordbygdmiljøet og -kulturen totalt, i heile foreininga sitt virkeområde.

Under dette arbeide for å:
• framskaffe og spreie kunnskap om dei negative innverknadar oppdrettnæringa påfører det norske fjordmiljøet, fjordbygdmiljøet og -kulturen totalt
• hindre nyetablering av oppdrettanlegg i villaksen sine vandringsruter og sjøauren sine oppvekstområde.
• hindre nyetablering av oppdrettanlegg i nærleiken av fiskeplassar i fjordane
• hindre nyetablering av oppdrettanlegg i og ved rekreasjonsområde
• avikle etablerte oppdrettanlegg i villaksen sine vandringsruter og sjøauren sine oppvekstområde.
• avikle etablerte oppdrettanlegg i nærleiken av fiskeplassar i fjordane
• avikle etablerte oppdrettanlegg i og ved rekreasjonsområde

Samandrag
Oppdrettanlegga er ei visuell estetisk forsøpling som bandlegg store sjøareal i fjordane, forureinar villfisken i fjordane, fungerar som oppformeiringskoloni for lakselus samt er til hinder for fri ferdsel på fjorden og i strandsona!

For å løyse desse problema bør elveeigarlag og fiskeforeiningar gå saman om og ta initiativet til å danne ei ny interesseorganisasjon med tanke på villaksen sjøauren og det totale fjordmiljøet over vidare geografisk område, helst landsomfattande.

Ein stor medlemsmasse med samla opptreden og vidare argumentasjon mot oppdrettnæringa i fjordane vil gje vår felles sak auka resurstilgang med påfølgande auka styrke, tyngde og slagkraft i arbeidet vårt for bevaring av norsk fjordmiljø.

Billy Grimaas