Viser arkivet for stikkord kultur

UNNSKYLD KAN JEG FÅ LOV TIL Å BLI GRAVID?

Offentlig omsorgssvikt!

Landsorganisasjonen for barnevernsofre og deres barn har møtt den anonyme moren til en liten herlig gutt. Moren et ungt ressurs sterkt menneske med masse ressurser og med et brennende ønske om å få hjelpe andre har selv en vanskelig oppvekst. Hun har vært offer for omsorgssvikt i eget hjem, så vel som offentlig omsorgssvikt.

XXX måte som følge av omsorgssvikt i egen familie flytte for seg selv som 15 åring. Hun ble lovet hjelp og støtte av barnevernet. Noe hun ikke fikk, så etter at hun hadde flyttet ut fra moren bare 15 år gammel så blir hun etter 3 uker innlagt på psykiatrisk. Den psykiatriske institusjon som xx endte opp på måtte sjekke jentas identitet opp mot barnevernet. På den psykiatriske institusjonen denne unge jenta var på gikk det 3 dager uten at de kjente jentas identitet. Dette fordi barnevernet i Oslo hadde slettet alle registre over jenta, som om hun var død. Så fulgte en urolig tid med mye flytting frem og tilbake til jenta ble 18 år. Da ble jenta plassert på (Birkelund barneverns senter) utenfor Oslo. Her ble jenta plassert av barnevernet til tross for at hun ikke hadde noe rus problem. Her opplevde hun å bli kledd naken og undersøkt for om hun hadde med seg rusmidler, og her måtte hun inn på “slusa” i 3 døgn. Slusa er en isolasjons avdeling uten kontakt med omverdenen. Her utvikler den unge jenten suicidale tanker og hun forsøkte å ta sitt liv flere ganger. Noe som medførte at alle beboerne ble samlet i plenum og den unge jenta opplevde å få kjeft og å bli skjelt ut og trykt enda lengre ned i suicidale depresjoner.

Noe som medførte at denne unge jenten ikke fikk gå på skole som alle andre ungdommer i det norske samfunnet. På grunn av hennes psykiske depresjoner så ble hun isolert og nektet utganger. Dette medførte over 40 innleggelser i løpet av en 2 års periode, og mange selvforskyldte forgiftninger. Så 18 år gammel skal denne unge jenta klare seg selv i samfunnet, hun er myndig skal finne seg leilighet og klare å beherske livets utfordringer. Fortsatt inn under barnevernets omsorg og ansvar for oppfølging. Dette til tross jenta får ingen hjelp fra barnevernet. Hun blir overlatt til seg selv og en leilighet med 9000 kroner i mnd. inntekt. Uten oppfølging og hjelp fra det barnevern som sier de er så opptatt av å gi barn og unge omsorg og hjelp i samfunnet til barnas beste.

Så følger en vanskelig tid jenta klarer ikke sine faste forpliktelser økonomisk og blir tvunget til å leve et liv mot hennes vilje. Hun må bo sammen med sterkt ruspreget ungdom rundt omkring. Barnevernet har gitt henne diagnosen bipolar lidelse noe de i samarbeid med psykiatrien forsøker å bortforklare at jentas problemer ene og alene skyldes barnevernets manglende omsorg og vilje til å gi rett hjelp. I denne tiden og for å komme seg bort fra den vanskelige situasjon hun er satt i, så drar den unge jenta til Oslo. I Oslo begynner hun å gå natteravn og deltar aktivt på “hjelpetelefonen psykisk kaos”. Her finner hun ny energi i det å hjelpe andre som sliter med psykiske problemer grunnet offentlig omsorgssvikt.

UNNSKYLD KAN JEGLOV TIL Å BLI GRAVID?

Hun bestemmer seg for å flytte fra Kristiansund og til Oslo fordi hun er gravid og venter barn. I Kristiansund hadde hun en 35 Kvm stor leilighet i et meget rus belastet område av kommunen. Hun klarer ikke å bo i leiligheten i dette belastede område. Hun er gravid og redd. Hun oppsøker sin kontakt person i psykiatri tjenesten som viser liten og ingen forståelse for hennes vanskelige situasjon. Hun bærer fortiden med seg. Saksbehandleren en ny ansatt som ikke var ferdig utdannet viser liten eller ingen forståelse for hennes ønsker om å flytte. Jenta drar tilbake til Oslo og faren for hun klarer ikke å bo i denne leiligheten i et meget kommunalt rus belastet område. På folke munne er dette bo området kalt for ”Narkis Arken”.

Når hun kommer til tilbake til Kristiansund for å si opp leiligheten og for å undersøke med NAV økonomiske muligheter og hjelp til å flytte til Oslo så oppdager hun at leiligheten er herjet av innbrudd. Gravid og redd oppsøker hun psykiatri tjenesten og NAV og ber om hjelp. I stedet for å hjelpe jenta ber de henne bli boende i en innbrudds herjet leilighet, med beskjed om at de ikke hadde mulighet til å hjelpe henne. Senere bestemmer hun seg igjen for å oppsøke NAV og be om hjelp til å flytte. De svarer med å sende en representant for NAV og politiet på jentas dør og med seg i hendene har de et tvangsvedtak om innleggelse. Men de ber henne om å bli med å følge de frivillig til Ålesund. Hun havner etter mye om og men i Trondheim der hun igjen opplever å bli skrevet inn under feil kategori.

Hun havner igjen på en institusjon for rusmisbrukere fordi hun i suicidal forsøk tidligere i ungdomstiden hadde benyttet legemidler som middel for å dø. Hun ble igjen isolert, isolert fra familie og gode venner, gravid og redd og ensom. Ble hun nektet utgang, hun ble nektet besøk, hun ble nektet å reise på ferie med familien til Syden. Hun opplever selv denne tiden som om hun var i fengsel. Institusjonen tar ingen hensyn til at hun er ung og gravid og har særskilte behov for hjelp og støtte.

Gravid og med en forestående termin i 9 mnd. blir hun med 1. Mnd. igjen før terminen ført til Lade mor & barn senter for rusmisbrukere utenfor Trondheim… Det mente barnevernet var trygt og godt for en førstegangs fødende unge kvinne. Til tross for at hun ikke er rusmisbruker. Her opplever hun at andre beboere både truer, stjeler, og ruser seg, og oppfører seg truende mot både henne og mot andre. Personale viser liten og ingen evne til å ta tak i problemene. Advokaten hennes forlanger henne flyttet da stedet slettes ikke er et bra sted for en gravid ung vordene mor å være på. Det er klart at jenta selv ikke hadde skyld i at denne flyttingen var nødvendig. Men i barnevernets rapporter er det anført at jenta ikke maktet å legge seg inn under de gjeldene regler og rutiner for behandlingen. Til slutt blir hun da flyttet fra dette forferdelige stedet med hardt belastede behandlingstrengende unge rusmisbrukere. Galskapen i dette er selvfølgelig at dette blir stedet for hvor de plasserer en ung førstegangs fødende kvinne uten rusproblem. Etter mye om og men så velger så Lade å skrive en slutt rapporter der de selvfølgelig søker å dekke over det faktum at jenta er feilplassert ved institusjonen i utgangspunktet. De skriver i sin sluttrapport til barnevernet der de klart sier i fra om at jenta ikke klarte behandlingen. Noe barnevernet benytter i sin rapport. Men saken er at ingen førstegangs fødende kvinne i dette landet hadde klart å underlegge seg et slikt behandlingsregime.

Her føder hun sinn sønn Markus, som hun elsker over alt på denne jord. Hun er så lykkelig når hun hører de små barnelydene. Men når han sover må hun ut fra rommet for å vaske tåteflasker og smukker etc. der møter hun truende blikk og kommentarer.

Viktoria mødre hjem:

Etter mye om og men får denne unge moren så flytte til Viktoria Familie senter. Den første uken er det ingen som snakker eller følger en redd ung førstegangs mor med barn. Hun får bare beskjed om at den første uken så er det slik for at de skal komme seg til ro og komme seg i orden. Hun følger opp sin sønn og gjør så godt hun kan som første gangs mor. Etter innflytings uken blir barnet syk av vaksinen som alle spebarn må ta . Hun får skrytt av Markus på helsestasjonen og Markus plyndrer glad og fornøyd som små barn gjør. Men barnet blir syk av vaksinen og blir av den grunn litt slapp, noe som er helt naturlig. XX skal dra på perm med barnet hjem til familien. Torsdagen før hun skal på perm har hun en diskusjon på familie senteret der hun ikke lengre klarer å legge press på seg om de forhold hun mente var kritikk verdige. Da hun kom tilbake fra helsestasjonen så møtte hun en psykolog, som hun kun hadde møtt en gang tidligere . Nå satt hun i en konsultasjon med en ung førstegangsfødende mor og trakk forhastede slutninger. I hans rapport skriver hun at barnet virker slapt og passiv. Ikke så rart det når barnet var syk av vaksinasjonen. Og i motsetning til helse stasjonens uttalelser som konkluderte med en rask og god utvikling for barnet så skriver denne psykologen en negativ rapport.

Så på fredagen så blir det bestemt at barnevernet selv skal kjøre henne og barnet hjem for selv å observere barn og mors samspill. Barnevernet så da at barnet sov ganske mye, noe som er ganske naturlig for et spebarn som er slapp og som har reagert på vaksinen. For øvrig så sover vel og spiser de fleste spebarn det meste av tiden. Men når barnet er våkent så babler det og plundrer glad og fornøyd slik spebarn bruker og gjør i en kjærlig og god mors trygge hender. Noe også moren bemerker til barnevernet som er der for å observere barn og mor. Barnevernet opplyser henne om at de skal vær der ganske lenge for å observere, men plutselig uten forvarsel får hun beskjed om at de skal dra etter 45 minutter. Hele søndagen er hun alene med barnet uten tilsyn. Hun ringer til barnevernet og spør om hun kan være en dag ekstra hjemme med Markus fordi hun har våre syk med ondt i magen. Og barnevernet bekrefter at hun kan bare slappe av og være en dag ekstra hjemme med barnet før hun og barnet skal dra tilbake til instutisjonen som planlagt. Moren har tatt vare på den meldingen fra barnevernet og har kopi av denne samt foto kopi. Overraskelsen blir derfor stor når mandagen kommer og det banker på døren. Den unge moren som har våknet med et glad og fornøyd barn går for å åpne døren. Hun slapp barnevernet inn for hun trodde de kom for observere mer av mor og barn. Men inn i stuen ble hun fulgt av barnevernet og plutselig står politiet der sammen med to psykiatriske sykepleiere, som er med fordi barnevernet fryktet for at moren ville bli suicidal av behandlingen de gir henne. For barnevernet har ikke tenkt å gi denne moren adekvat hjelp. Nei de har allerede for dato på skrivet om omsorgsovertakelse fattet vedtak om dette på torsdagen før.

De to psykiatriske sykepleierne oppfatter slettes ikke denne moren som suicidal slik barnevernet ville ha det til. Men tvert imot, som en mor som er glad i sitt barn og som er fortvilet over den situasjon barnevernet har satt henne i.

Sviktet og svekket av de med ansvaret:

Nå sitter altså denne unge moren igjen i en bunnløs sorg. Hennes barn er brutalt tatt fra henne. I et forutinntatt vedtak om omsorgsovertakelse. Der barnevernet ut i fra de manglende hjelpetiltak og de vedtak de har fattet aldri har ment å gi denne unge moren en reell sjanse til å selv å ta omsorgen for sitt barn. Denne unge moren er utsatt for et helt sett av grove og alvorlige omsorgsovergrep og maktovergrep begått av barnevernet. Hun er aldri gitt en eneste mulighet til reelt å ta omsorgen for sitt eget barn.

De metoder barnevernet har benyttet i denne saken minner mer om nazistenes bruk av Viktoria terrasse under krigen, som et redselsfullt sted for tortur og umenneskelig behandling. Ingen vil om de blir satt inn i slike miljø fremstå som gode omsorgspersoner. Dette er en situasjons bestemt og fabrikkert omsorgsovertakelse gjort på bakgrunn av et sviktende funksjonelt barnevern, og det er enda et grelt og fryktelig eksempel på at barnevernet svikter sine oppgaver i det norske samfunn. Denne moren har aldri misbrukt rusmidler allikevel blir hun satt inn i hjelpetiltak rettet mot rusmisbrukere, noe som medfører at hun utvikler stor sosial angst og hun får suicidal tanker og mange andre psykiske lidelser som følge av de situasjoner barnevernet har satt henne inn i og feil plassert henne i.

Denne moren er til tross for barnevernet og deres iver etter å diskvalifisere henne som omsorgsperson levende opptatt av andre mennesker. Og hun har jobbet som frivillig natteravn i Oslo, hun deltar aktivt på frivillig telefonen for barn og unge med psykiske lidelser for å hjelpe andre. Jeg som har lært henne og kjenne etter mange og lange samtaler, og som har brev vekslet mange ganger med henne. Forstår meget godt at jeg har med en ung mor med enorme ressurser som mor og som har alle de forutsetninger en mor trenger for å gi et barn en trygg, kjærlig og god oppvekst og utvikling. Om bare barnevernet hadde satt inn de rette hjelpetiltakene for en mor som selv har oppsøkt NAV og bedt om hjelp.

Landsorganisasjonen for barnevernsofre og deres barn, kommer til å følge barnevernets behandling av denne moren meget nøye. Det er alvorlig at barnevernet i vårt land griper inn mot tidligere barnevernsbarn fordi disse barna her selv har vært ofre for grov offentlig omsorgssvikt. I dette tilfellet foreligger det klare lovbrudd fra barnevernet og deres ansvar for å følge et ungt første gangs fødende menneske opp. Barnevernet hadde for denne moren et klart ansvar for å sette henne inn i trygge og gode omgivelser. Noe de har sviktet totalt i å gjøre i fra første dag av. Hun var under barnevernets omsorg som ung ja, og allerede her blir hun et offer for alvorlige overtramp og feilplasseringer og feil kategoriseringer, og hun hadde skrevet under på at barnevernet skulle ha ansvaret for oppfølging og ettervern til hun fylte 21 år. Noe barnevernet plutselig finner og måtte skrive en skriftlig oppsigelse av. Dette kan ikke sees på som noen som helst måtte enn en total ansvarsfraskrivelse fra barnevernets side. Barnevernet har sviktet denne unge moren på det groveste og mest groteske vis. Ved både å sette moren og barnet i meget farlige og utrygge omgivelser. I denne saken bør barnevernet snarest ta sitt ansvar og sette inn både økonomisk hjelp til den unge moren så hun kan få beholde sin trygge og gode leilighet, og tilbake føre hennes barn. Og sette opp gode og trygge rammer rundt mor og barns liv. For det var dette barnevernet i utgangspunktet har en lovfestet plikt og rett til å gjøre.

I stedet så opplever hun altså å bli feilplassert i utrygge omgivelser av barnevernet, blant truende ruspåvirkede folk. Dette er så uhørt og lite kompetent barnevern at jeg nesten ikke finner adekvate ord for å beskrive det. Det kan ikke være slik i vårt land at mødre hjem som Viktoria stiftelsen mødre hjem utenfor Trondheim, som selv er under etterforsking av politiet skal bli oppfattet som trygge og gode rammer for å sende usikre bekymrede unge mødre til av barnevernet. Denne jenta har så mye graverende dokumentasjon på barnevernets omsorgssvikt av henne selv at de skal prise seg sjele glade om ikke det blir hode rulling innenfor deres egen etat etter som denne sak blir gjort kjent for det norske folk. Men barnevernet kan begynne å vaske sine skyldige hender for de overgrep som er skjedd mot denne kvinnen ved å tilbakeføre hennes elskede barn til hennes kjærlige og trygge hender. For det er godt barnevern og gi den rette hjelp til mor og barn!

Kilder: http://www.nrk.no/trondelag/tenaringer-fratatt-baby-1.11303849

http://www.knut.com/2013/05/mistet-omsorgen-for-gutten-min-pa-modrehjem/

http://www.barnasrett.no/marianne_haslev_skanland/urettferdig_behandling.htm

https://www.facebook.com/pages/Landsorganisasjonen-for-barnevernsofre-og-deres-barn/729662197046603

Bilder fra Birkelund barnvernsenter og fra rom på Viktoria mødre og familie senter

Landsorganisasjonen for barnevernsofre og deres barn
Jostein Wetteland 30.03.14

Nye skilt ved Nes kirkeruin

Nylig ble de nye skiltene avduket ved Nes kirkeruiner som ligger på neset der hvor Vorma og Glomma møtes. Kirkens eldste deler er fra 1100 tallet og den er nevnt i skriftlige kilder allerede i Håkon Håkonssons saga i 1225. Nes kirkeruin ligger i et av Akershus fylkes viktigste og vakreste landskapsvernområder og har vært et av de mest strategiske stedene i Norge i jernalderen og middelalderen.

Fylkeskommunens oppgave er å gjøre en forskjell. En forskjell for befolkningen slik at Akershus og kommunene våre blir et bedre sted å leve. For å gjøre dette på best mulig måte har fylkeskommunene blant annet blitt tildelt forvaltningsansvaret for vår felles kulturarv. De fysiske sporene etter menneskene som har levd her før oss.

En veldig viktig del av dette ansvaret er å forvalte vår felles kulturarv er å tilrettelegge den på en god måte. Ikke bare å forvalte den ved å flytte papirer mellom byråkrater i kommune, fylkeskommune og stat, men forvalte den slik at folk blir glad i kulturarven. Og det er vanskelig å bli glad i noe eller noen man ikke kjenner!

Fram til dette punktet skiller vi oss ikke nevneverdig fra andre regioner. Forskjellen ligger imidlertid i hvordan formidlingen og tilretteleggingen gjennomføres. Gjennom å benytte oss av mastergradstudenter fra produktdesignlinjen på Høyskolen i Oslo og Akershus strekker vi oss enda lenger. Hvert år tilbyr Akershus fylkeskommune studentene oppgaver hvor de skal utforme skilt, skiltplaner og installasjoner ved våre flotteste kulturminner.

Ved Nes kirkeruin er vi så heldige at Siri Beate Persen med sin mastergradsoppgave har brukt noe så viktig av sitt liv som utdannelsen til å løfte området her enda litt til. Dette er skilt som inneholder mye informasjon samtidig som det ikke skulle forstyrre det sårbare landskapet og kirkeruinen.
Jeg tror at slike prosjekter fører til nye brukere av kulturarven, at flere lærer å bli glad i de historiske monumentene våre. Og at de forvaltes bedre fordi flere ønsker å ivareta dem. Ivareta de gjennom bruk og det potensialet det ligger i slike monumenter og formidlingen av dem.

Det er også mange muligheter i verdiskapig ved at folk kommer seg ut i kulturlandskapene og våre omgivelser. Slik at Nes blir et bedre sted å være og at det blir enda lettere å bli glad i dette vakre stedet og til å gjøre Akershus til et litt bedre sted å leve.

Kunst på vandring

Nylig åpnet utstillingen ”Kunst på vandring 2012” hos Ullensaker kunstforening. Utstillingen har tidligere vært vist i Galleri Trafo i Asker og skal også vises i Kolben kulturhus på Kolbotn. Akershus fylkeskommune ønsker å bringe kunst og kultur ut til befolkningen.

I den anledning har vi laget kunstpolitisk plan hvor det gis føringer for utvikling av arenaer og visningssteder for kunst og kultur. Innen dette området ble det i 2010 satt i gang et treårig pilotprosjekt med ”Kunst på vandring”. Intensjonen med dette pilotprosjektet er å vise profesjonell kunst ute i akershusregionene med en vandreutstilling.

Utstillingen ”Grenser” som vises nå i Ullensaker Kunstforening er den 3.vandreutstillingen som er produsert for å vises i kulturhus og andre visningssteder i fylket. Samarbeidspartner er Akershus Kunstsenter på Lillestrøm som har fått i oppdrag å produsere og formidle utstillingene i Kunst på vandring.

Når vi hører ordet grenser har vi alle ha en subjektiv oppfatning av begrepet, og som bygger på kultur, erfaringer og kunnskap hver enkelt av oss innehar. Til daglig blir ordet grenser nevnt i media og det kan være både positivt og negativt ladet. Ofte dreier det seg om geografiske grenser, men også personlige grenser eller grensen mellom fantasi og virkelighet.

I denne utstillingen presenterer de tre internasjonale kunstnerne ulike innfallsvinkler til begrepet GRENSER – sett med bakgrunn i en annen kultur, kunnskap og erfaring enn kanskje vi har fra vårt ståsted. De 3 kunstnere som er invitert til å produsere kunstverk til denne utstillingen er Khaled Jarrar, Ulla Schildt og Cecilia Jiménez Ojeda.

Med denne utstillingen håper vi at alle tar seg tid til å reflektere over tema og kunstutrykkene, som kunstnerne her har tatt opp og tolket på sin måte ut i fra sitt ståsted. Tanken er at man gjennom de kunstneriske uttrykkene som vises vil få et utvidet syn på begrepet grenser.

Håper at utstillingen kan gi opplevelser og vekke nysgjerrigheten for flere.

Blott til lyst og litt til

For andre år på rad samarbeider de 22 folkebibliotekene i fylket og fylkesbiblioteket om en stor felles Litteraturfestival i Akershus. Gjennom hele uke 43 kan du få med deg små og store arrangementer i bibliotekene i hele fylket.

Det er en desentralisert festival med i alt 135 arrangement på 7 dager. Dette er inkludert utstillinger, konserter og kurs. I gjennomsnitt har vi 19 aktiviteter pr. dag og 68 av dem er for barn og ungdom med blant annet spillekveld og forfatterbesøk i skoletiden.

Denne festivalen viser hva fylkeskommunen kan bidra med i et nært og konstruktivt samarbeide med kommuner og lokale biblioteker. Det er veldig moro å vise fram bibliotekene våre. Målet er å spre leseglede og åpne for at flere skal oppdage hva de kan oppleve på et moderne folkebibliotek i tillegg til gratis lån av bøker. Gjennom denne festivalen synliggjør vi biblioteket og mangfoldet i biblioteket. Hovedvekten av arrangementene har litterært fokus, men det blir også quiz, film, musikk og utstillinger. Det er stor variasjon med blant annet Dag Solstad, Helene Uri og Herbjørg Wassmo. I tillegg er det Bob Dylan, bibliotekmysterier og høytlesning fra barnebøker. Litteraturfestivalen er ikke bare «blott til lyst». Her møtes alvor og skjemt.

Folkebibliotekene legger stort engasjement og mye arbeidsinnsats inn i festivalen og fylkeskommunen tilrettelegger og muliggjør samarbeidet. Det aller meste er gratis for publikum og foregår i biblioteket. Med andre ord lever folkeopplysningstanken i beste velgående i folkebibliotekene.

Biblioteket er kommunenes lokale litteraturhus og er verdt et besøk. Du trenger ikke dra til Oslo for å oppleve litteraturen.

Av Lars Salvesen (KrF), varaordfører i Akershus fylkeskommune

Å tråkke seg en sti

Jeg har de siste to åra forsøkt å tråkke meg en sti i fjellet. Ingen lang sti, bare ti minutter opp fra veien til en topp. Der kan jeg stå eller sitte og se ned på stølslag og vann på alle kanter. Kanskje har jeg den samme følelsen som de som anla festningene, som på Akershus. Se utover og kunne registrere alt som rører seg. Venn eller fiende, fugler og dyr.
Stien er ikke oppgått og lett å gå enda. Til å begynne med måtte jeg leite fram ei lei som passet meg. Så tok jeg med ei hagesaks for å rydde unna kvister, lage meg et far å gå i i bjørkeskogen. Men hele tiden gikk jeg galt på mange steder, både oppover og nedover igjen. Det var som om naturen ikke ville lystre. Jeg ble stadig ledet på ville veier på de underligste steder. Maling og kost skulle hjelpe på veivalget. Grønn maling sto i skålen og syntes egnet til formålet. På den måten kunne jeg oppnå å ha min egen sti som andre ikke lett kunne oppdage. Når jeg merket spinkle bjørkestammer på begge sider kunne jeg bli rettledet, mens andre vanskelig kunne skjelne forskjell på farger i naturen.
Det går måneder mellom hver gang jeg går stien, men hver gang er den litt mer oppgått. Naturen har liksom gitt etter og finner seg i at jeg går der. Eller jeg har trampet på den og den ligger nede for overmakta. Naturen er sjenerøs på den måten.
Stien går utfordrende i ura bratt oppover med mose og kvister og blader på steinene. Jeg må anstrenge meg for å gå og ballansere med delvis hopp fra stein til stein. Lårmusklene må arbeide etter min tanke, å nå sikkert opp. Ned igjen er det den samme ballansekunsten med avveininger mellom høye nedtrinn og korte nok steg. Samtidig drives jeg fram av iver etter å nå målet, toppen eller avslutningen på turen. Når jeg går opp eller ned blir stien ei minnebok om mine valg når stien ble lagt. Hvorfor tok jeg ikke en annen vei? Var dette lurt, kunne ikke andre far blitt brukt i stedet for. Ei bjørk står rett forut, hvorfor valgte jeg å svinge stien til venstre og ikke til høyre. Jeg finner meg i mine valg. Stien er lagt der nå, og jeg vil gå den opp så den blir et lite spor i skogen. Andre kan gå den om de vil.