Viser arkivet for stikkord krf

Uff - no raknar det for Erna

Krf og Venstre går no ut og advarer mot ei blå-blå regjering. http://www.abcnyheter.no/nyheter/2013/08/19/hareide-og-skei-grande-danner-front-mot-frp
Håpet om ei brei borgarleg regjering er borte. Ei blå-blå to-partiregjering er det einaste alternativet. For Frp vil ikkje støtte ei regjering som dei sjølv ikkje er ein del av. Difor er ei regjering av H, Krf og V utelukka. Frp vil ikkje støtte noko slikt. Alt i alt betyr dette at dei som stemmer på Krf og V i realiteten støttar danning ei blå-blå regjering.

Oljeforbruk ned 52 %!

Bolig- og byggsektoren står i dag for nærmere 40 prosent av energibruken og målet er at Norge skal være karbonnøytralt innen 2030. Oljefyring i private hjem, næringsbygg og offentlige bygg resulterer i store årlige utslipp av klimagasser.

Akershus fylkeskommune satser derfor på tiltak for å fremme lavere energibruk og stimulere andre miljø- og klimavennlige løsninger i byggene våre. Energiøkonomisering og effektiv drift har vært et satsningsområde for Akershus fylkeskommune og det nye eiendomsforetaket som drifter de videregående skolene.

Forbruket av olje til oppvarming er redusert fra 1.309.417 liter i 2010 til 625.670 liter i 2011, en nedgang på mer enn 52 %. Energiforbruket i videregående skoler og folkehøgskoler er redusert med 12 152 951 kWh fra 2010 til 2011, en reduksjon på ca. 16 %. Når energiforbruket korrigeres til et normalår, endrer bildet seg ved at sammenlignbart forbruk er 664 000 kWh lavere i 2011 enn i 2010.

Vi får stadig lavere engergiforbruk . Målt pr m2 ser man at spesifikt forbruk har gått ned fra 160 kWh/m2 i 2010 til 158 kWh/m2 i 2011. Ser man dette over lenge tid er tallene enda bedre. Siden Enova-prosjektet startet i 2008 har forbruket sunket fra 174 kWh/m2 (2007) som er en reduksjon på 16 kWh/m2. Enovas Byggstatistikk for 2010 viser at energiforbruk for videregående skoler i landet er på 158 kwh/m², mens ved bruk av samme statistikk i Akershus er gjennomsnittlig et forbruk på 149 kwh/m².

Etableringen av AFK eiendom FKF, som driver med eiendomsforvaltning i fylkeskommunen, har allerede etter et år utløst gode effekter i forhold til driftspersonalets holdninger til energiøkonomisk drift og styring av tekniske anlegg og benchmarking i forhold til eget bygg og naboskoler. Foretaket har også i 2011 påbegynt arbeid med en langsiktig energistrategi.

Fylkeskommunes eiendomsportefølje utgjør faktisk 12 % av fylkeskommunenes samlede bygningsmasse på landsbasis. AFK eiendom FKF som forvalter eierrollen for denne bygningsmassen har en årlig investeringsportefølje på 400 millioner kroner og er en stor markedsaktør som gir positive resultater for til beste for innbyggerne og miljøet vårt.

Forebyggende arbeid i skolen

I en rapport om frafall i den videregående opplæringen kommer det frem at hele 42,2 prosent av elevene oppgir forhold utenfor skolen som en grunn til at de slutter. Akershus fylkeskommune arrangerte derfor nylig en konferanse om forebyggende arbeid innenfor rus og psykiske helse i den videregående skolen.

Forklaringer på frafall er mange. Noen ganger er årsakene knyttet til skolen, for eksempel ved feilvalg, lang reisevei, manglende motivasjon og lignende. Men forskning viser at den hyppigste årsaken til frafall er knyttet til psykiske eller psykososiale problemer. Deretter kommer fysisk sykdom, vanskelige hjemmeforhold, og rusproblemer.

Akershus fylkeskommune jobber med frafallsproblematikken på flere måter blant annet gjennom styrking av skolehelsetjenesten i den videregående skolen, støtte til miljøarbeidere, iverksettelse av tiltak for å bedre skolemiljøet, samt støtte til det nasjonale «Ny GIV-prosjektet».

Skolehelsetjenesten gjør en særdeles viktig jobb for våre ungdommer. Satsningen med økt tilgjengelighet til skolehelsetjenesten er blitt godt mottatt av ungdommene og vi har derfor vedtatt et permanent samarbeid mellom kommunene i Akershus og fylkeskommunen. Det er viktig at psykisk helse ikke får være et tabubelagt tema. Tabu kan bidra til at problemer blir oversett eller ignorert, både blant ungdommene selv, men også bland oss som jobber med ungdommer.

Det stor enighet om at det er nødvendig med et tverrfaglig fokus når man diskuterer tiltak for å snu på denne utviklingen. De videregående skoler er en viktig arena for helsefremmende arbeid. Vi vet at holdningskampanjer, uten å endre strukturelle forhold, hjelper lite. Vi ønsker derfor å rette fokus på hvordan føre-var prinsippet virker gjennom andre sektorer enn helse.

Bortvalg og svak gjennomføring i videregående opplæring er en stor samfunnsmessig og utdanningspolitisk utfordring og ikke minst uheldig for den enkelte elev og dette viktige arbeidet vil Akershus fortsette å jobbe videre med.

DYREMISHANDLING OG RELIGION.

På midten av 1800-tallet forbød Pave Pius IX dannelsen av en dyrevernsorganisasjon i Roma. Grunnen var at den kunne gi inntrykk av at mennesker har plikter overfor dyr . Denne handlingen sier faktisk det meste om kirkens holdning til dyr , både før og etter dette tidspunktet .
Så fort den som skulle trenge sympati og støtte , tilfeldigvis skulle ha fire bein istedetfor to , faller engasjementet og empatien som en stein mot nullpunktet .
Jødene fikk for lenge siden ideèn om at menneskeslekten var unik.
Kristendommen videreutviklet dette til at mennesker har en udødelig sjel og at menneskelivet er hellig ( i kontrast til flere asiatiske religioner , som mener at alt liv er hellig)
Alt annet liv var ikke hellig , men skapt for menneskets skyld og fortjener derfor ingen barmhjertighet .
Til tross for at Darwins revolusjon avslørte at menneskene ikke var adskilt fra dyrene og dermed ikke beglanset i Guds bilde , har tyrranniet mot dyrene bare fortsatt .
Kristenfundamentalismen blusset opp etter Darwins evolusjonsteori.
Hans iddeer ble anklaget for å undergrave menneskenes verdighet.
Hva denne såkalte iboende verdigheten , som de kristne påstår at menneskene besitter og skiller dem fra dyrene inneholder av relevante evner og egenskaper er ikke spesifisert .
Men man blir jo nysgjerrig på denne verdigheten , som eksempelvis enhver kriminell sosiopat skal inneha , men ingen itelligent, snill og sosial hund noen gang har mulighet for å oppnå.
Kristendommen er tydeligvis ikke villig til å inkludere dyrene i den moralske sfæren, men lar fortsatt foreldete vrangforestillinger prege synet på dyrene .
Ett eksempel er Kristelig folkeparti , som i motsetning til flere andre politiske partier , fortsatt støtter helt opp mot pelsfarmingen .
På Jæren er denne driftsformen fortsatt en rimelig stornæring , samtidig som dette partiet har en bra representasjon i kommunestyrene .
Slik prioriterer Krf ovenfor følende medskapninger i den ytterste nød.
At dette området av landet , som vel kalles for bedehuskulturens høyborg , for noen år siden opprettet landets største pelsfarm , sier vel også sitt om dyrenes status innenfor denne kulturen.
Det er tankevekkende at religionen bidrar tungt i artsundertrykkelsen . Som kulturbærere har de ansvaret for at menneskenes spisevaner er etablert gjennom dyreofringer ved høytider o.s.v
Den solide tyngden av historie og tradisjon , som kristendommen har båret frem gjennom århundrene , har sørget for å opprettholde de diskriminerende holdninger, som selv idag rettferdiggjør utnyttelsen av dyr .
Faktisk så mye at de fleste anser dem for innlysende sannheter .
Selvsagt er det vanskelig å være bevisste på latente fordommer i våre holdninger til dyr fordi fortidens moralske holdninger ligger dypt inngross i yankene og vanene våre , men når kirkens menn ikke engang forsøker å bidra til å avdekke disse fordommene, avslører det en rå hjerteløshet overfor våre medskapnnger .
Annerledes kan ikke konklusjonen bli når ett enormt antall intelligente følsomme griser i forkant av julen , etter 7 måneder på noen få kvadratmeter hardt betonggolv , uten å ha opplevd naturlig sollys , ett høyt antall skjelettskader på grunn av betongen , blir sparket og slått på vei mot døden .
Noen blir tilogmed skoldet levende uten at kristenheten reagerer .
Jeg har vel til dags dato ikke hørt ett knyst fra dette holdet angående de vanvittige pinslene dette stakkars dyret eller andre medskapninger blir tvunget gjennom i landbruksindustrien .
Forfatteren og filosofen Jostein Gaarder uttalte for 10 år siden: " Det som må komm er en overnasjonal erklæring om dyrs rettigheter – noe som gir oss plikter .
Det er grotesk hvordan dyrene behandles idag " .