Viser arkivet for stikkord jernbane

Jernbaneløfte 2013

Dovrebanen har vært stengt ca. 35 dager hittil i år! Nå trenger vi politikere som vil bygge en driftssikker bane med dobbeltspor mellom Oslo og Trondheim. Rørosbanen kan bli spor 2. I tillegg trenger vi moderne terminalpunkter i begge ender. Alnabru venter på at noen skal sette ned grunnsteinen for nye Alnabru nasjonale godsterminal og Trondheim venter på ny terminal sør for byen. Hvem tar utfordringen?
s.u.

Tar Nasjonal Transportplan hensyn til fremtidens behov?

Etter påske skal samferdselsminister Marit Arnstad legge frem forslag til ny Nasjonal Transportplan. Hun ønsker å få mer vei og bane for pengene. Men tar NTP tilstrekkelig hensyn til fremtidens utfordringer for samferdsel?
Norge trenger et bærekraftig transportnett. Det innebærer at vi tar hensyn til både samfunn, næringsliv, miljø og klima. Da må vi ta hensyn til en forventet utvikling. Vi må ha noen grunnleggende prinsipper for planleggingen. Prosjekter må gis en estimert levetid på 100 år.
Flere motorveiprosjekter er planlagt. E18 og E6 er planlagt forlenget i begge ender. Fergefri E39 står øverst på ønskelisten på Vestlandet. Nye rullebaner og større terminalbygg er hhv. planlagt og mer eller mindre påbegynt både ved OSL Gardermoen, BGO Flesland og TRD Værnes.
Spørsmålet er: hvordan vil disse pågående og planlagte utbyggingene tjene oss i et 100-årsperspektiv?
Bensin, diesel og flydrivstoff har sin opprinnelse i olje, som ikke er fornybart. Dette vet de fleste. Oljereservene blir sakte, men sikkert tømt. Nye gigantfelt vil også bli tømt en gang. Og i en verden med befolknings- velstandsvekst vil utvinningstempoet antagelig øke med årene. Generelt vil vi se en raskere tømming av de gjenværende oljefelt.
Biodrivstoff, hydrogen og elektrisitet vil overta, sies det. Selv fly skal bruke biodrivstoff. Teknologien vil redde oss, for det har den alltid gjort. Men ingen sier hvor man skal skaffe nok mengder biomasse, eller nok energi til å fremstille hydrogen eller nok elektrisitet. Fremtidens bilpark vil antagelig bestå av en “drivstoffmix”. Men: er det mulig å opprettholde størrelsen på dagens bilpark basert på en slik “mix”? Det er det ingen som svarer på. Imidlertid er svaret meget sannsynlig: nei. Vi kan ikke forvente at alle skal sitt i hver sin bil om 50 år. Det fossilfrie samfunnet vil komme en gang. Ikke bare fordi vi det også er viktig å redusere klimagassutslipp, men fordi våre fossile ressurser brukes opp.
Vi må reise kollektivt gå og sykle, og regne med at reiser vil ta lengre tid enn de gjør i dag. Vi må også gjøre oss mindre transportavhengig. Byer må bygges som en “by av landsbyer”. Boliger, næring, handel og offentlige tjenester må samlokaliseres i mindre enheter istedenfor å bygge spredt. I en slik by tar man med seg handlevognen fra butikken og parkerer den utenfor husdøren. En slik ordning finnes allerede ved Vestkanten Storsenter i Loddefjord i Bergen, der man har handlevognsparkering utenfor boligblokkene. Dette må bli standard i alle byers bydeler.
Vi må droppe videre utbygging av motorveier og flyplasser. Både fordi vi må redusere våre klimagassutslipp, men også fordi at vi er avhengig av å bygge et bærekraftig transportnett tilpasset det fossilfrie samfunnet. Vi må satse på jernbane. Både InterCity og fire timer reisetid mellom Oslo og Bergen/Trondheim er nødvendig å få til, og må prioriteres nå, ikke om 30 år. Også andre utbygginger på jernbane må prioriteres. Omstillingsprosessen må starte nå, slik at vi får en gradvis overgang. En brå overgang i fremtiden vil bli meget ubehagelig. Både Arnstad og de politiske partiene må erkjenne de begrensningene vi vil ha på energikilde -og bærerfronten. Det fossilfrie samfunnet vil komme. Spørsmålet er når.

Flerbruks høyhastighetsbaner (HHB) er best for Norge

Mange, varierende og fragmenterte utspill fra Jernbaneverket (JBV) forvirrer og tåkelegger nødvendig, faglig og saklig informasjon. Det er nå et presserende behov for en uavhengig, fremtidsrettet og helhetlig ”Masterplan” for aktuelle baner, basert på enhetlige premisser, rammebetingelser og metoder.
Les mer…

Banebyggingen for langsom

Mens bilene suser forbi står baneutbyggingen stille. Ringeriksbanen ble lansert første gang i 1858 og blir neppe åpnet innen det er gått 200 år i 2058.
Rørosbanen bruker fortsatt diesellok selv om alle snakker om å redusere bruken av fossil energi. Ved å elektrifisere denne banen kan vi få dobbeltspor mellom Oslo og Trondheim!
Det mangler moderne og effektive intermodale terminaler i Bergen, Trondheim og Oslo. Alnabru er satt på vent.
CargoNet har varslet at de vil redusere togtilbudet til Trondheim og legger ned godstogene mellom Alnabru og Malmø/Trelleborg.
Nasjonal Transportplan kommer i mars 2013, ryktes det. Kanskje den vil si noe om hvor mange km dobbeltspor og hvor mange godsterminaler som vil bli modernisert slik at godstrafikken kan flytte tilbake til sporet. Nå går utviklingen i raskt tempo over på bil.

Gjøvikbanen må få et bedre tilbud

Antall avganger på Gjøvikbanen må ikke reduseres, og infrastrukturen må oppgraderes for å redusere reisetiden mellom Gjøvik og Oslo. Gjøvikbanen må få et bedre tilbud og ikke et dårligere tilbud.

Det har vært en krevende vinter med mange innstilte tog og problemer med materiellet. Det er ifølge NSB Gjøvikbanen AS den spesielt krevende infrastrukturen på Gjøvikbanen, i kombinasjon med eldre materiell, antallet tog, kilometer pr. togsett og tiden til vedlikehold, som gjør at selskapet planlegger å redusere tilbudet.

Det er ikke ønskelig at tilbudet nå skal reduseres, og det kan ikke komme som en overraskelse at infrastrukturen på Gjøvikbanen er krevende. Det er svært viktig å opprettholde og forbedre togtilbudet for Nittedal og Hadelandsregionen.

På sikt er det nødvendig at vi retter ut kurver og får ned reisetiden, noe som krever økte bevilgninger til jernbanen. Jeg mener at også Gjøvikbanen og Kongsvingerbanen må inkluderes i Intercity-triangelet i Oslo-regionen.

Målet er at pendlerne skal ha et godt og miljøvennlig kollektivtilbud.