Viser arkivet for stikkord jakt

Rasmus Hansson, en cola-automat i vranglås

For mer enn en måned siden stilte jeg spørsmål til biolog Rasmus Hansson om smertevoldende dyreforsøk. Jeg spurte om hvordan han, i fall lykken stod ham bi til høsten, ville argumentere på Stortinget for partiets programpost om forbud mot dyreforsøk som medfører smerte, stress og angst. Jeg fikk ikke svar. For bortimot to uker siden gjentok jeg spørsmålet, og fikk opplyst at han ville svare snart, men jeg venter fortsatt.

Siste gang føyde jeg til 4 andre spørsmål: Ville han i tråd med programposten om dyreforsøk også foreslå på Stortinget et forbud mot fangst og ringmerking av fugl? Jeg spurte også om han på Stortinget ville argumentere for partiets standpunkt om forbud mot fangst av hval og sel. Jeg har nemlig fått inntrykk av at Hansson stiller seg skeptisk til et slikt krav. Hansson har gitt sin tilslutning til vanlig jakt, og en må regne med at småviltjakten ofte er lystjakt. På denne bakgrunn ville jeg vite hvordan Hansson greier å harmonere sitt jaktsyn med partiets prinsipielle syn om ”solidaritet med dyr”. Er lystmord et uttrykk for solidaritet? Jeg opplyste imidlertid at Hansson synes å være sterkt mot skadeskyting, og ba ham i denne forbindelse oppgi hvilke konkrete tiltak han ville foreslå på Stortinget for å begrense dyrs lidelser under det årlige blodbadet i skog og fjell. Heller ikke på disse 4 tilleggsspørsmålene har jeg fått svar.

I avisen Vårt Land 11.7. har Hansson gått i rette med politikere som ikke uttaler seg tydelig. På spørsmål fra avisen om hva han tenker når han hører politikere lire av seg den ene byråkratiske formuleringen etter den andre, svarer Hansson: ”Jeg tenker at de er aktverdige mennesker som er blitt politiske cola-automater.” Vel, det spørs om ikke Hansson er en cola-automat som er gått i vranglås. Kanskje hjelper det at jeg nå slår litt.

Velgerne har krav på å bli informert. Og de organisasjonene som prøver å veilede velgerne, bør ha tilgang til relevant informasjon.

Kåre Knutsen

P.S.
Under overskriften ”Uklarheter om dyrevern i Miljøpartiet” følger her de 5 spørsmålene jeg stilte til Hansson for bortimot 2 uker siden. Her får man et mer utfyllende innblikk i hva saken dreier seg om.

Uklarheter om dyrevern i Miljøpartiet.

Miljøpartiet De Grønne legger stor vekt på dyrevern. Fint! Men det er enkelte uklarheter. Jeg tillater meg å stille fem spørsmål til partiets førstemann på Oslo-listen, biolog Rasmus Hansson.

1. I Arbeidsprogrammet for Miljøpartiet 2013-2017 står det at partiet vil: ”Forby smertevoldende dyreforsøk og dyreforsøk som forårsaker stress og angst.” Bra. Hvordan vil Hansson, i fall lykken står ham bi til høsten, argumentere på Stortinget for partiets programpost om forbud mot smertevoldende dyreforsøk og dyreforsøk som forårsaker stress og angst? Jeg har tidligere spurt Hansson om det samme, men etter det jeg kan se, har jeg ikke mottatt svar. Nå håper jeg å få svar på dette spørsmålet, og likeledes de andre jeg her stiller.

2. Vil Hansson, i tråd med programsitatet i foregående punkt, foreslå på Stortinget at fangst og ringmerking av fugl skal bli forbudt? Den norske forskningen som utøves ved fangst og ringmerking omfatter årlig om lag 250 000 fugler, og de risikerer å bli utsatt for smerte eller stress og angst.

3. I Arbeidsprogrammet for Miljøpartiet står det at partiet vil: ”Forby all fangst på havpattedyr som hval og sel”. Ypperlig. Men jeg får inntrykk av at Hansson stiller seg skeptisk til et slikt krav. (Miljøpartiet De Grønne. You Tube. Årets grønne debatt, slutten.) Vil Hansson argumentere for partiets standpunkt på Stortinget?

4. Hansson er for vanlig jakt i norsk natur, dersom den ikke fører til reduksjon i bestanden. Han fremhever at jakten skal skje på en tvers igjennom anstendig måte, og en må gå ut fra at han her har skadeskyting sterkt i tankene. Men han godtar altså jakt, og en må regne med at særlig småviltjakten ofte er lystjakt. Mitt spørsmål er hvordan Hansson greier å harmonere sitt jakt-syn med Miljøpartiets prinsipprogram, hvor det fremgår at partiet ønsker å utforme en politikk som er basert bl.a. på ”solidaritet med dyr”. Er lystmord et utrykk for solidaritet?

5. Hansson bør opplyse hvordan han vil bidra til at jakten blir anstendig med hensyn til skadeskyting. Jeg nevner noen forslag: Skyting mot vilt skal foregå i liggende stilling, og det skal være forbudt å skyte mot dyr eller fugler som er i bevegelse. Disse to forslagene kan selvsagt ikke gjelde når en jeger forsøker å avlive vilt som han allerede har skadeskutt. For å gjøre jegerne bedre i stand til å avlive skadeskutt vilt, skal den nåværende skyteprøven utvides med obligatorisk skyting i stående stilling mot bevegelige mål, både for rifle og hagle. Ettersøkshund skal være tilgjengelig ved alle typer jakt. Videre skal det være harde kondisjonstester umiddelbart før alle skyteprøver, og det skal ikke være anledning til omskyting samme år. Utvidet jaktoppsyn. All skadeskyting som oppsynet oppdager skal politietterforskes. Hyppige rus-tester. Jeg minner om Miljøpartiets prinsipprogram hvor det fremgår at dyrene skal ha ”frihet fra menneskelig påført lidelse”. Spørsmål: Hvilke konkrete tiltak vil Hansson foreslå på Stortinget for å begrense dyrs lidelser under det årlige blodbadet i skog og fjell?

Kåre Knutsen

Uklarheter om dyrevern i Miljøpartiet

Miljøpartiet De Grønne legger stor vekt på dyrevern. Fint! Men det er enkelte uklarheter. Jeg tillater meg å stille fem spørsmål til partiets førstemann på Oslo-listen, biolog Rasmus Hansson.

Dyrevernet på flyttefot

Mange mener at ansvaret for dyrevern bør flyttes ut av Mattilsynet. Begrunnelsen er at Mattilsynet prioriterer maten, dyrene kommer i andre rekke. Til stadighet kreves det at dyrevernet må utgjøre et eget organ. Jeg er enig i at det er behov for en omorganisering, både av arbeidet med utarbeidelse av regler om dyrevelferd, kontroll med at reglene overholdes og praktisk innsats. En utredning bør snarest settes i gang, ikke minst er det viktig å klarlegge hvordan etaten kan organiseres ute i distriktene, og hvordan det kan bli et effektivt samarbeid med politiet.

Det er også et utbredt krav at det organet som tar seg av dyrevern ikke skal være underordnet Landbruksdepartementet, slik Mattilsynet er nå. Begrunnelsen for en frigjøring fra Landbruksdepartementet er nok ofte at dette departementet har en tendens til å stanse dyreverntiltak som kolliderer med bøndenes interesser.

Jeg er enig i at dyrevernet ikke bør sortere under Landbruksdepartementet. Men det spørs om noe er vunnet ved en flytting til Miljøverndepartementet, slik mange foreslår.

Og mannen ville fra nissen flytte,
men reisen ble dog til liten nytte,
for høyt fra vognlasset nissen lo,
vi drar til nisseland nummer to.

Det er mye bra å si om Miljøverndepartementet. Men en bør gjøre seg klart at etter en overflytting dit, vil Miljøverndepartementet i realiteten ikke få styre dyrevernet alene. Landbruksdepartementet vil nok kreve en hånd på rattet, f. eks. i form av en underforstått regel om at deres departement og samarbeidende organer skal konsulteres tidlig i utarbeidelsen av viktige nyordninger. Dette i tillegg til at Landbruksdepartementets organer kan få frem sitt syn via reglene om høring. Og uavhengig av alle regler vil ethvert stridsspørsmål mellom de to departementer hurtig bli en sak for Regjeringen eller de politiske partiene. Sammenlikn f. eks. med de diskusjonene som foregår forut for konfliktfylte miljøpolitiske avgjørelser.

En bør også merke seg hva slags bondeinteresser som Miljøverndepartementet vil måtte hanskes med etter at det overordnede ansvar for dyrevernet er overført fra Landbruksdepartementet. Bøndenes interesser er i mange tilfeller dypt sammenvevd med interessene til millioner av forbrukere som ønsker billige animalske produkter. Når en har dette klart for seg, innser en at Miljøverndepartementet i forhold til fabrikkmessig husdyrhold, ofte vil bli en saksbehandler for høyere makter som er opptatt av utsiktene for et godt valgresultat.

For å få et inntrykk av hva vi kan vente oss etter at Miljøverndepartementet eventuelt har overtatt det overordnede ansvar, er det også viktig å iaktta hvordan miljøvernetaten i dag forsømmer seg i forhold til dyr. Det er nemlig slik at Miljøverndepartementet allerede har et visst ansvar for _ville _dyr. En merker seg særlig at viltloven administreres av dette departementet. Det får dermed ansvar for jakt og fangst og dessuten innfanging og ringmerking av fugl. Nevnes bør også at Miljøverndepartementet skal være pådriver overfor andre myndigheter når det gjelder regjeringens mål.

La oss se litt nærmere på Miljøverndepartementets holdning til jakt, særlig elgjakten. Mange elger utsettes for store plager under jakten. Selv etter et mønstergyldig sideskudd mot en voksen elg hvor begge lunger blir perforert, vil dyret gjennomsnittlig tilbakelegge 65 meter før det faller. Skudd kan i visse tilfeller ende i vomma, og elgen kan da leve i flere timer. Skudd i ryggmargen gir lammelse av musklene, men ikke bevissthetstap. Skudd i nakkesøylen gir rask død, men dersom en feilberegner plasseringa av nakkesøylen med 3 cm kan en skyte av luftrøret. Dyr som er truffet men unnslipper jegeren, risikerer en langsom død på grunn av betennelse i såret eller manglende næringstilgang. Også under småviltjakten er det skadeskyting, f. eks. ved at ryper unnslipper med hagl i kroppen. Men Miljøverndepartementet gjør relativt lite for å begrense skadeskyting.

En viktig grunn til Miljøverndepartementets passivitet er nok hensynet til de berørte menneskene. Her gjelder det ofte lystjegere som er på jakt etter underholdning, spenning, nye opplevelser osv. Hvor mange her i landet som har vist interesse for jakt, fremgår av Statistisk Sentralbyrås statistikk, som viser at om lag 450 000 norske borgere har avlagt jegerprøve og er registrert i jegerregisteret. Det sier seg selv at ingen miljøvernminister – uavhengig av hvilket parti vedkommende tilhører – våger å foreslå omfattende jaktrestriksjoner som effektivt vil begrense skadeskyting av dyr og fugler. Enhver minister som for eksempel foreslo langt strengere regler for småviltjakt og drastiske skjerpelser i reglene for skyteprøven på storvilt, ville straks bli skadeskutt bl.a. av jegerforeninger.

Miljøverndepartementet er ikke bare utsatt for press utenfra. En må også regne med at departementet har interessegruppenes synspunkter representert i noen av sine underordnede enheter eller miljøer i tilknytning til dem. For eksempel er det nok mange lystjegere innenfor miljøetatens tufter.

Samme hvilket departement som overtar det øverste ansvaret for dyrevern, kan vi ikke forvente store departementale initiativ. Men la oss inderlig håpe at det finnes et departement som ikke er fullstendig lammet av allestedsnærværende interessegrupper, ikke så lammet at selv de minste fremskritt vil bli stanset. Kanskje Justisdepartementet er det departementet som er minst nissifisert.

Administrative rokeringer i regjeringsbyråkratiet kan være bra, men har begrenset verdi. Det er nødvendig i tillegg å mobilisere aktive motkrefter til de interessegruppene som i dag får dominere offentlig dyrevern: Det trenges mer opplysningsarbeid, gode argumenter, appell til folks hjertelag, organisering av kampanjer. Her er noen ord av Henrik Wergeland:

Nisser og dverge bygger i berge;
Men vi skal mine dem alle her ut.

Kåre Knutsen

Klage på fellingtillatelse på ulv i deler av Stange og Nord-Odals kommuner.

FFU klager med oppsettende virkning på følgende :
1 . Fellingtillatelse på ulv i deler av Stange og Nord- Odals kommuner .
2 . Prosedyren hvormed slike klager blir behandlet .
3.Mangelen på klageadgang for frivillige organisasjoner .
4 . Lov om dyrevelferd.
5 år etter rovviltforliket står ulven fortsatt på den norske rødlisten som kritisk truet .
Status for ulven pr. idag :
Bestandmålet for ulv ble oppnådd i 2008, men p.g.a illegal jakt på ulv , viser potensialet at det kun kan bli ett hvalpekull.
i Norge har vi etter sigende 3 revirer av ulv :
1. Julussa-reviret , som holder til i Elverum, Aamodt og vestre deler av Trysil , der er det kun tispa og 3- 4 hvalper som markerer revir .
Mye tyder på at hannulven Ivan ble skutt illegalt sammen med en ung tispe .
2. Kynna-flokken , som har område i Våler , men også Elverum og Åsnes , som fikk ett hvalpekull i 2008. Kun en av lederulvene markert revir .
3. Osdalsflokken , som fikk ett hvalpekull på 7 i 2008 , hvor en av hvalpene døde en naturlig død, og hvor Alphaparet har fått ett nytt kull , sannsynligvis det eneste i Norge i 2009.
St.meld 15. ( 2003- 2004 ): Rovvilt i norsk natur : Komiteèns medlemmer fra AP, Høyre, SV og Krf , viste til at med hjemmel i Viltloven , må det gjennom egen forskrift åpnes for lisensjakt på ulv , når det finnes ett overskudd utover det fastsatte bestandmål.
Lisensjakt for ulv kan også iverksettes etter nærmere fastsatte kriterier innenfor forvaltningsområdet , dersom det er hensiktsmessig å regulere bestanden .
Utenfor forvaltningsområdet for ulv skal det raskt kunne iverksettes felling av revirmarkerende par , dersom bestandsituasjonen tillater dette .
FFU kan ikke se at bestandmålet for 2009 er oppnådd .
Prosedyren for denne fellingtillatelsen har svært lite med demokrati å gjøre.
Søknad om fellingtillatelsen ble sendt via e-mail 11.06.2009, kl. 16.16 av " Romedal og Stange sau og geit ".
Fellingtillateløsen ble gitt 12.06.2009 kl. 12.00 og varer til 22.06.2009 kl. 12.00.
Klageadgangen for frivillige organisasjoner er overhodet ikke tilstede .
FFU påpeker at dette bør skje i demokratiske former .
Altfor lenge har konflikten mellom sauebønder, reindriftssamer og nærvær av rovdyr blitt løst ved geværforvaltning.
Sauebønder har en juridisk og moralsk forpliktelse for å sørge for at husdyr ikke lider i utrengsmål , enten angrep fra rovdyr eller mangel på tilsyn.
Hvert eneste år er det en massiv sauedød som dør av helt andre årsaker enn angrep fra rovdyr.
FFU ønsker at det skal bli ett krav for norske sauebønder å iverksette tiltak for beskyttelse av sine husdyr .
Ulveforskere ved Skandulv og N.I.N.A har i lange tider advart mot innavldepresjon og illegal jakt uten at dette blir tatt hensyn til .
På tross av en massiv illegal jakt , fortsetter myndighetene å stede ut fellingtillatelser .
FFU ønsker at dette tar stopp inntil denne form for kriminalitet er løst .