Viser arkivet for stikkord høyre

Landbruket må styrkast

1. nestleiar i Akershus Unge Høgre, Trine-Lise Østlund Blime skreiv i eit lesarbrev i Romerikes Blad, 6. mai at det er eit mål at «jordbruket på sikt skal kunne bli helt uavhengig av offentlige subsidier». Politikken hennar er ein politikk for ei total rasering av landbruket i Noreg. Det som det norske landbruket treng er ein annan politikk enn den som Trine-Lise Østlund Blime føreslår.

Det norske landbruket må styrkast, blant anna gjennom auka produksjonsstøtte. Raudt er for eit sterkt landbruk som driv innanfor økologisk forsvarlige rammer. Innanfor økologisk forsvarlige rammer bør dyrka areal og talet på bruk aukast.

Bondesamvirkelagene og bondeorganisasjonane må ha ei sentral rolle i utforminga av norsk landbrukspolitikk.

Sidan 1989 har dei samla inntektane i landbruket, som går til sokalla «vederlag for arbeid og eigenkapital» vorte redusert med 5,45 milliardar kroner, justert til pengeverdien i dag. Dette er ein nedgang på 34 prosent.

Vi må stoppe nedskjeringane i overføringane i landbruket for å auke rekrutteringa til bondeyrket. Ei auke av bøndene sine inntekter må ikkje komme gjennom dyrare mat, fordi dette rammar dei som har dårleg råd. Auka må komme gjennom meir i offentleg stønad til produksjon.

Føremålet med konsesjonslova og andre lover som regulerar jordeigedom, er å sikre at ressursane skal vere tilgjengeleg for dei som bur på staden og nyttar ressursane. Eit allsidig jordbruk er nøkkelen til lokal bruk av ressursane. Raudt er imot at lokal eigedomsrett og bruksrett tapar terreng for fritids- og ferieføremål. Raudt er for å styrke lovverket som regulerar jord- og skogeiedom.

Noreg må dessutan melde seg ut av WTO og seie opp veterinæravtalen med EU, for å få større politisk armslag i landbrukspolitikken.

Nei til færre kommuner

Flere Akershus-politikere tar nå til ordet for kommunesammenslåinger. Tone Trøen (Eidsvoll Høyre) sier at kommunene på Romerike «har mye å tjene på sammenslåing», og sier videre at «sparte penger kan vi bruke på bedre velferdstjenester.» Ullensakers ordfører Harald Espelund (FrP) sier at «Kommunene har det for godt», men må konstatere at debatten om sammenslåing av kommunene foreløpig er død. Espelund synes at dette er synd.

Jeg vil påpeke at det ikke er størrelsen på kommunene i Akershus som er problemet, men størrelsen på kommuneøkonomien i Norge. Man løser ingenting ved å slå sammen kommuner. Tvert imot så vil man med en slik politikk forverre vilkårene for lokaldemokratiet.

I dag er det slik at det i de kommunene hvor det foreslås sammenslåing blir holdt lokale folkeavstemninger om spørsmålet. Dersom resultatet av folkeavstemningene gir «nei» i en av kommunene, så respekteres dette. Slik må det også være i framtida. Stortinget skal ikke kunne tvinge kommuner til sammenslåing.

Virkeligheten er den motsatte av den som Harald Espelund beskriver. Kommunene har det ikke «for godt». Stortingspolitikerne og skiftende regjeringer har i mange år sultefora kommunene. Det sittende stortingsflertallet fortsetter med sulteforinga.

Rødt Akershus oppfordrer alle Akershus’ innbyggere til å stemme nei til sammenslåing til større kommuner i eventuelle framtidige sammenslåingsfolkeavstemninger i vårt fylke. Rødt Akershus er imot en reduksjon i antall kommuner i Akershus.

Det er mer enn nok golfbaner i Norge

Den 3. august la Nationen fram tall fra Statistisk Sentralbyrå på hvilke formål matjord ble omdisponert til i 2008. Slik fordeler den omdisponerte matjorda seg: 46 prosent eller 7429 dekar går til byggeområder. 14 prosent eller 2523 dekar går til skogplanting eller annet landbruksområde. 11 prosent eller 1774 går til trafikkutbygging. 6 prosent går til golfbaner. 23 prosent eller 3704 dekar går til andre formål. Tallene for omdisponert dyrka og dyrkbar mark de tre siste åra var: 14137 dekar i 2006, 15442 dekar i 2007 og 16375 dekar i 2008.

Her er et utdrag fra artikkelen i Nationen: «Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag frykter at det er den beste matjorda som blir låst under betong og asfalt. Fritidsbebyggelsen er det som opprører Norges Bondelag mest. I 2008 gikk 7 prosent av totale omdisponeringer til fritidsbebyggelse. – Fritidsbebyggelse på matjord burde være uaktuelt, sier Nils T. Bjørke, leder i Norges Bondelag. Ole-Anton Teigen, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) gjør nøyaktig samme vurdering. (…) Norsk Bondelag- og Småbrukarlag frykter Høyre i regjering. Høyre hevder partiet vil sørge for vern av matjorda, men mener styringa må ligge lokalt. (…) – Hadde høyresida i politikken vært i flertall, ville all fått dispensasjon til å gjøre det de ville [sier Ole-Anton Teigen]»

Jeg er enig med bondeorganisasjonene i at det totale tallet for omdisponering av matjord til andre formål er bekymringsverdig. Det første som man bør ta tak i er golfbaner. Det er mer enn nok golfbaner i Norge. Derfor bør ikke mer dyrkbar jord omgjøres til golfbaner.