Viser arkivet for stikkord fylkesmannen

Raudt er opptekne av heile Noreg

Primærnæringar og industri, basert i hovudsak på lokale naturressurar, har vore grunnlaget for ein desentralisert busetnad i Noreg. Raudt vil ha eit sterkt lokaldemokrati og sterke lokalsamfunn. Dette er den beste garantien mot miljøskadeleg verksemd og skadeleg sentralisering.

Raudt meiner at lokale ressurar i hovudsak skal danne grunnlag for arbeid og produksjon i den delen av landet der ressursane finst. Rødt arbeider for at energilova vert oppheva og at all energiproduksjon og -distribusjon vert underlagd samfunnsmessig styring. Ressursane i utmark må forvaltast i eit samarbeid mellom staten og lokalsamfunnet som utnyttar dei. Markedstekinga er eit stort hinder for eit reelt lokaldemokrati. Raudt arbeider for avvikling av alle kommunale føretak (KF) og aksjeselskap.

Raudt meiner at statleg fullfinansiering av oppgåver som vert lagt til kommunanee trengst for å få eit levande lokaldemokrati. Staten må fullt ut dekkje kostnadene for lovpålagte oppgvåer som er gitt til kommunane. Raudt arbeider for at staten skal slette gjelda kommunane og fylkeskommunane har pådrege seg gjennom fleire år med sveltefôring og stadig fleire tildelte oppgåver frå staten. Raudt vil gjeninnføre statleg øremerka midler til skulen, men vil og ha større grad av frie inntekter som kan gi rom for lokale prioriteringar.

Oppgåver og ansvar bør desentraliserast, slik at dei vert løyste nærast mogleg brukarane av velferdstenestene. Oppgåver som krev stor grad av samordning mellom fleire kommunar, bør løysast gjennom interkommunalt samarbeid utan at dette må gå på kostnad av folkevald styring. Statlege oppgåver som i dag ligg hos fylkesmannen, bør ein vurdere å overflytta til fylkeskommunen eller til kommunen, med unntak av oppgåver som handlar om tilsyn og kontroll. Raudt vil dessuten forhindre tvangssamanslåing av kommunar og fylke og oppretthalde talet på folkevalde representantar i kommunestyre og fylkesting.

Raudt er for eit sterkt landbruk som driv innanfor økolgoisk forsvarlege rammar. Raudt vil stoppe nedskjæringane i overføringane til landbruket, og meiner at landbruksoverføringane over landbruksavtalen må vere for arbeidet bonden gjer, og ikkje gå til profitt for bedrifter som gjødselgiganten Yara. Støtteordningane bør fremme kombinasjonsdrift. Økologisk jordbruk, skogbruk og reindrift må bli oppmuntra gjennom særskilde støtteordningar. Kjøttproduksjonen må i større grad bygge på lokale ressursar, og mindre kraftfôr. Raudt arbeider for å hindre sentralisering av meieri og slakteri.

Gjennom veterinæravtalen har EU-tilhengarane sikra at norsk landbruk heilt unødvendig vert utsett for sjukdommar som eit grensevern vil førebyggje. Raudt vil stoppe nedbygginga av importvernet på matvarer. Me seier nei til WTO- og EU-tilpassing. Noreg må seie opp veterinæravtalen med EU og gjeninnføre grensevernet for mat og levande dyr.

Klage på fellingtillatelse på ulv i deler av Stange og Nord-Odals kommuner.

FFU klager med oppsettende virkning på følgende :
1 . Fellingtillatelse på ulv i deler av Stange og Nord- Odals kommuner .
2 . Prosedyren hvormed slike klager blir behandlet .
3.Mangelen på klageadgang for frivillige organisasjoner .
4 . Lov om dyrevelferd.
5 år etter rovviltforliket står ulven fortsatt på den norske rødlisten som kritisk truet .
Status for ulven pr. idag :
Bestandmålet for ulv ble oppnådd i 2008, men p.g.a illegal jakt på ulv , viser potensialet at det kun kan bli ett hvalpekull.
i Norge har vi etter sigende 3 revirer av ulv :
1. Julussa-reviret , som holder til i Elverum, Aamodt og vestre deler av Trysil , der er det kun tispa og 3- 4 hvalper som markerer revir .
Mye tyder på at hannulven Ivan ble skutt illegalt sammen med en ung tispe .
2. Kynna-flokken , som har område i Våler , men også Elverum og Åsnes , som fikk ett hvalpekull i 2008. Kun en av lederulvene markert revir .
3. Osdalsflokken , som fikk ett hvalpekull på 7 i 2008 , hvor en av hvalpene døde en naturlig død, og hvor Alphaparet har fått ett nytt kull , sannsynligvis det eneste i Norge i 2009.
St.meld 15. ( 2003- 2004 ): Rovvilt i norsk natur : Komiteèns medlemmer fra AP, Høyre, SV og Krf , viste til at med hjemmel i Viltloven , må det gjennom egen forskrift åpnes for lisensjakt på ulv , når det finnes ett overskudd utover det fastsatte bestandmål.
Lisensjakt for ulv kan også iverksettes etter nærmere fastsatte kriterier innenfor forvaltningsområdet , dersom det er hensiktsmessig å regulere bestanden .
Utenfor forvaltningsområdet for ulv skal det raskt kunne iverksettes felling av revirmarkerende par , dersom bestandsituasjonen tillater dette .
FFU kan ikke se at bestandmålet for 2009 er oppnådd .
Prosedyren for denne fellingtillatelsen har svært lite med demokrati å gjøre.
Søknad om fellingtillatelsen ble sendt via e-mail 11.06.2009, kl. 16.16 av " Romedal og Stange sau og geit ".
Fellingtillateløsen ble gitt 12.06.2009 kl. 12.00 og varer til 22.06.2009 kl. 12.00.
Klageadgangen for frivillige organisasjoner er overhodet ikke tilstede .
FFU påpeker at dette bør skje i demokratiske former .
Altfor lenge har konflikten mellom sauebønder, reindriftssamer og nærvær av rovdyr blitt løst ved geværforvaltning.
Sauebønder har en juridisk og moralsk forpliktelse for å sørge for at husdyr ikke lider i utrengsmål , enten angrep fra rovdyr eller mangel på tilsyn.
Hvert eneste år er det en massiv sauedød som dør av helt andre årsaker enn angrep fra rovdyr.
FFU ønsker at det skal bli ett krav for norske sauebønder å iverksette tiltak for beskyttelse av sine husdyr .
Ulveforskere ved Skandulv og N.I.N.A har i lange tider advart mot innavldepresjon og illegal jakt uten at dette blir tatt hensyn til .
På tross av en massiv illegal jakt , fortsetter myndighetene å stede ut fellingtillatelser .
FFU ønsker at dette tar stopp inntil denne form for kriminalitet er løst .