Viser arkivet for stikkord frp

Ja til minipol!

Regjeringen åpner nå for at distriktene kan få minipol. Kreditt skal også Arbeiderpartiet ha for at de foreslo,mens de satt med makten, at alle kommuner skal kunne ha hvert sitt Vinmonopol. Det ble ikke noe av, men de var inne på tanken om ikke annet. Men nå kommer muligheten for alle kommuner til å kunne bli med på den nye ordningen. I dette år, 2014, vil to minipol bli åpnet i nordnorge, men det er opp til kommunene selv å vise interesse for å bli med etter dette. Selv bor jeg i en liten distriktskommune og det vil være en stor fordel for mine innbyggere å kunne slippe å reise til nabokommunen for å handle lovlig vare. Nei til handelslekkasje. Minipol vil være med som et argument for at distriktsNorge ikke skal bli avfolket. Ja til Jensenbua. Hva mener du?

Regjeringen skjerper narkotikajakten

Finansminister Siv Jensen fritar Tollvesenet for all avgiftsinnkreving for å kunne intensivere kampen mot narkotikainnførsel. Heretter skal skattetaten overta ansvar for merverdiavgift ved innførsel av varer, samt for bilårsavgiften og en lang rekke andre særavgifter.
“Det vil bli langt fler tollere på grensen, bedre utstyr og flere virkemidler. En utvidet politimyndighet for tollere vil bidra til at Norge står bedre rustet i kampen mot organisert kriminalitet. Endringene vil styrke grensekontrollen og gi en mer effektiv offentlig sektor” sier FrP-lederen. De oppgavene som tollvesenet har hatt er overført til Skattetaten som fra før av driver med innkreving av skatt. Hva mener du om denne reform som nå innføres?

Er billigere mat svaret?

Landbruksminister Listhaug lister seg forsiktig rundt de viktigste spørsmålene som gjelder norsk matproduksjon. Støyen rundt offentliggjøring av listene for de som har vært hennes kunder, er et konstitusjonelt spørsmål, og ikke primært et landbrukspolitisk anliggende. Men kanskje blir det en sammenheng?

-Maten må bli billigere, sier landbruksminister Listhaug fra FRP, med klar adresse til bøndene. Det er støtteordningene til landbruket som hun vil ”se på”, som hun vil ”forenkle” og ”rydde opp i”. Maten må bli billigere, sier landbruksministeren fra FRP, i et land der ”folk flest” bruker mindre enn ti prosent av inntektene sine til mat. Maten må bli billigere, sier landbruksministeren fra FRP, samtidig som hun bretter opp ermene for å ”få gjort noe med” landbrukstøtten i et land der matadelen i Rema og Rimi stadig blir rikere. Kanskje skulle hun heller ha sett på sammenhengen mellom at stadig flere bønder må gi opp å produsere mat, samtidig som de som selger maten blir miliardærer? Kanskje kunne en slik undersøkelse vise behov for både forenkling og opprydding? Men kanskje kommer da de berømmelige kundelistene inn i bildet og gjør det vanskelig for Listhaug å ta tak i problem som ligger et annet sted enn hos bøndene?

Dersom billigere mat er svaret, slik landbruksministeren mener, hva er da spørsmålet?

Niels Christian Geelmuyden har nylig kommet med en bok om matproduksjon og landbrukspolitikk, ”Sannheten på bordet”. Her viser han hvordan det stadige jaget etter billigere mat, fører til at matproduksjonen gjør bruk av flere giftstoffer, mere medisinering og et uetisk husdyrhold. Han peker på noen interessante paradokser. Vi trener mer, følger kostholdsrådene og er fokusert på å leve sunt. Likevel rammes stadig flere av overvekt, kreft, diabetes, sterilitet, astma, allergier, Alzheimers og livsstilssykdommer. Livsstilssykdommer er en bekvem gruppebetegnelse, fordi ansvaret da legges på det enkelte menneske, skriver Geelmuyden. Men livsstilssykdommer er like mye sivilisasjonssykdommer, hevder han. De er en logisk konsekvens av de politiske tilretteleggingene for å endre matproduksjonen gjennom plantevernmidler, fòr og medisinering. Maten vår blir helseskadelig når den tømmes for næringsstoffer og fylles med medisinrester og plantevernmidler, fordi maten skal produseres raskt og billig.

Kravet fra den norske høyresida om billigere mat, er derfor ikke svaret på de jordbrukspolitiske og helsepolitiske utfordringene som Norge og resten av verden står overfor. Prispress i alle ledd, gir oss ikke matvarer av beste kvalitet. Derfor må fokuset i debatten om matproduksjon og landbrukspolitikk, dreies fra pris til kvalitet. Men skal vi greie å hindre en borgerlig regjering i å dreie prispresset i landbruket flere hakk for å gjøre maten billigere og dårligere, så må alle vi som ønsker sunn mat og et levende landbruk i Norge, slå i bordet! Vi kan starte med å lese boka til Niels Christian Geelmuyden.

Marius Meisfjord Jøsevold
Fylkestingsrepresentant, Nordland SV

Unfaire handel?

I Nationen har det stått flere artikler om Fairtrade den siste tiden.
Christian Tybring-Gjedde var sist på banen og kritiserte ordningen for å være ulovlig og konkurransevridende. Tidligere i uken fortalte en fagforeningsleder at Fairtradeordningen gjør det verre for arbeiderne.

Fairtrade er en ordning som ble startet opp av ideelle organisasjoner i Nederland, og som senere har bredt seg ut over hele verden. I Norge var blant annet Norges bondelag, Kirkens Nødhjelp og WWF med som stiftere av ordningen. Hele målet med Fairtrade er å gi arbeidere og bønder anstendig lønn, barn rett på skolegang og å sikre trygge helse-, miljø- og sikkerhetskrav. I tillegg til at bonden får mer penger går også en ekstra sum direkte til å ruste opp sosiale tiltak i lokalsamfunnet. Eksempler er utbedring av innfrastruktur, ekstra tiltak for utdanning og reparasjon av livsnødvendige brønner.

I en rettferdig verden burde en ordning som dette være unødvendig fordi det bør være en selvfølge at vi ikke kjøper varer der barn blir presset til lange arbeidsdager og der sikkerhet, miljø og arbeidsforhold er ikkeeksisterende. Dessverre har mange foretak bygget seg opp på å utnytte både folk, dyr og landområder i fattige land. Det ser vi på all produksjon fra scampi-, tekstiler, kaffe- og til mineraler.

Derfor er det mildt sagt trist at fokus kommer på Fairtrade-ordningen og ikke rettes mot strukturene som muliggjør utnyttelse av verdens fattigste og viktige landområder. Det kan være Christian Tybring-Gjedde ønsker å vise en forsmak av hva FRP vil bidra med i regjering. I så fall viser de at deres ønske er å gjøre livene vanskeligere for de aller svakeste, de stemmeløse og undertrykte i verden. Når det gjelder lovlighet er det selvfølgelig ikke ulovlig å lage anbud i privat og offentlig sektor som sikrer at det er sporbar økonomi, og at varene blir framstilt på en etisk, miljøvennlig og forsvarlig måte. Setter man disse kravene, som jeg mener bør settes, vil ofte Fairtrade-merkede produkter komme best ut. Faitrade er en sertifiseringsordning og ikke en merkevare. Derfor ser jeg ikke hvordan det hindrer konkurranse.

Derimot mener jeg det er konkurransevridning når store multinasjonale selskaper skjuler penger i skatteparadiser og utnytter lokalbefolkningen til å jobbe for seg i land hvor de samme aktørene unndrar skatt for å gjøre seg selv enda større. Hvor lett er det da for en ærlig lokalprodusent å vinne terreng i samme marked? Disse prinsippene bør gjelde uavhengig av om det er en bonde i Tanzania eller snakk om en som starter vaskefirma på Løten i Hedmark.

Når det gjelder fagforeningslederen som gikk ut mot ordningen oppfordrer jeg selvfølgelig Fairtrade til å lytte til ham og gå i dialog for å finne løsninger. I alle bransjer, gjennom alle tider har vi funnet aktører som vil snike seg unna uavhengig hvor godt systemet er sikret. Jeg påstår ikke at Fairtrade skaper en slutt på dette, eller at systemet ikke kan, bør og helt sikkert vil og må tilpasse og forbedre seg.

Det som er viktig for meg er at Fairtrade er bygget opp av frivillige organisasjoner og bygger på gode intensjoner. Det jobbes aktivt med å forbedre, tilpasse og sikre innholdet av sertifiseringen, kontrollen og rutinene. Dersom salget av produktene kategorisert som Fairtrade øker, vil også kontrollen bli sikrere og bedre. Det samme gjelder kvaliteten på produktene og sist, viktigst og ikke minst: flere barn vil få utdanning, familier vil få tryggere rammer, og lokalsamfunn vil få bedre infrastruktur og mindre belastningsskader. FRP ønsker mindre innvandring og overbefolkning, og vil heller ikke gi bistand. Hvordan skal FRP få til dette om vi ikke demper konflikt om ressursene, gir barn utdanning og skaper god sosial trygghet gjennom rettferdig handel?

Lars Kjelkenes Giæver
Nestleder Miljøpartiet De Grønne Oppland