Viser arkivet for stikkord forvaltning

Politianmeldt av FRIFO

Fredag 30. august fikk vi vite at Snøscooterklubbenes Fellesråd var politianmeldt av FRIFO på grunn av en kommentar på vår facebookside. Anmeldelsen tar vi med knusende ro, men vi er ikke mindre forundret av den grunn.

Det ville vært forståelig om vi hadde skrevet stygge ting om noen eller kommet med usannheter, men i dette tilfelle var det en tredjepart som hadde en useriøs kommentar som vi valgte å svare på fremfor å slette. Det siste hadde nok vært den enkleste løsningen, men vi ønsker å møte slike utbrudd med seriøsitet for å spore debatten inn på et saklig nivå. Vi mener det er en ryddig måte for å vise medlemmer på siden at vi ikke ønsker trusler og trakassering. Det gjorde vi også denne gangen. Noen i FRIFO fant denne måten å møte “bråkmakere” på, så uakseptabel at de mente en politianmeldelse var på sin plass. De gikk så langt som å hevde at vi ikke tok avstand fra å henge Fylkesmannen.

Også tidligere angrepet meningsytrere

FRIFO står for Friluftslivets fellesorganisasjon og ble stiftet i 1989. De er en paraplyorganisasjon for 15 store friluftslivsorganisasjoner i landet, deriblant Den Norske Turistforening, 4H, Røde Kors og Norges Jeger- og Fiskeforening for å nevne noen. Med andre ord en stor organisasjon som i likhet med oss jobber for å tilrettelegge for økt friluftsliv for alle. De har også tidligere angrepet meningstyrere og det må de gjerne fortsette med. Litt problematisk ble det for noen medlemmer i organisasjonen da oppropet mot motorferdsel ble publisert, mange var for lokal forvaltning av motorferdsel i utmark i tillegg til å være glade i skiturer, jakt og fiske. Noe som helt fint går an å kombinere.

Sakens kjerne

Det var under vårt innlegg som kritiserte fylkesmennene i Sør-Trøndelag og Oppland at kommentaren om å “føre fylkesmennene til galgen” ble skrevet. Vi hadde håpet på et oppslag om fylkesmennenes rolle i systemet og hvorfor det er problematisk at 2 av dem velger å gå mot regjeringens politikk fremfor å komme med en nyansert uttalelse om de varslede endringene. Dessverre ble det fokus på FRIFO sitt desperate forsøk på sverting av noen de anser som sine motstandere, nemlig oss.

Det er engang slik at Fylkesmannen er statens forlengede arm utover landet for å se til at regjeringen og stortingets beslutninger blir fulgt opp og at dette skjer på en rettferdig måte. Vi bemerket at fylkesmennene sine uttalelser gikk på at regjeringen tar feil og signaliserer at dette ikke vil bli forvaltet etter intensjonene. Dette kan forståelig nok provosere, men gir på ingen måte rett til å komme med trusler. Nå kan det hende at jeg ber noen dra “dit pepper`n gror” uten å mene at vedkommende skal dra til en plass hvor det vokser veldig mye pepper. Det er bare en formulering på at jeg er uenig i det denne personen sier. Det kan være at vedkommende her ikke mener det bokstavelig å føre noen til galgen, men kanskje kalle saksbehandler inn på teppet. Det bør uansett være en sak mellom den som skrev og de som ble omtalt.

Erik Kirkvold – Snøscooterklubbenes Fellesråd

SV- partiet som ikke får gjennomslag hos seg selv

Av Erik Kirkvold, leder Tydal Snøscooterklubb

Det har lenge vært omtalt som et problem for SV at partiet har lite gjennomslag i regjeringen. Det tror jeg har vært opp og ned. Noe av det viktigste SV har fått gjennom, er en helt ny plan- og bygningslov (pbl) som trådte i kraft i 2009 og 2010. Den har tydelig SV-stempel. I denne loven ble det offentliges ansvar for planleggingen vesentlig oppgradert. Det ble understreket at private planer skulle være unntaket, og innført at de skulle foreldes alt etter 5 år (mens offentlige planer ikke foreldes). Det store grepet var likevel at pbl skulle være en sektorovergripende lov som hadde gode systemer for å avveie bruk av arealer både til lands og vanns. Tidligere sektorlover skulle erstattes eller fases ut.

Miljøverndepartementet publiserte dette som overskrift og ingress da lovforslaget ble fremmet:

«Pressemelding, 15.02.2008:

- Ny planlov styrker hensynet til miljø og klima.
Regjeringen har i dag lagt fram forslag om en helt ny plandel av plan- og bygningsloven. Den nye loven gir lokale myndigheter muligheten til å møte klimautfordringene, stoppe tapet av det biologiske mangfoldet og sikre folks tilgang til friluftsliv og rekreasjonsområder, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim
».

Undertegnede som da var medlem av SV, var (og er) enig i dette og gledet meg over Solheims arbeid. Deretter begynte merkelighetene. Samme år forelå et forslag til ny lov om motorferdsel i utmark, signert Direktoratet for naturforvaltning. Forslaget var ekstremt i sitt innhold og ble heldigvis stoppet. Like fullt bygget det på samme konsept som Solheims pbl; at motorferdselsplaner skulle reguleres etter pbl, dvs besluttes primært av kommunestyrene, men med statlig kontroll. Selv det motorferdselsfiendtlige direktoratet bygget altså på at den nye planloven var rette instrument for å regulere motorferdsel. Kommunene kunne regulere snøscooterløyper, men direktoratet ville dog ikke gi slipp på retten til å bestemme hvem som fikk kjøre i løypene. Dette var litt merkelig når man først hadde funnet et bra beslutningssystem, men det er ikke mitt poeng i dag.

Dagens store gåte gjelder at det var enighet om miljøvernminister Solheims uttalelse om «_Den nye loven gir lokale myndigheter muligheten til å møte klimautfordringene, stoppe tapet av det biologiske mangfoldet og sikre folks tilgang til friluftsliv og rekreasjonsområder_» (miljøverndepartementets pressemelding) – hvorfor er SV mot at akkurat denne loven benyttes til å bestemme om, hvor og hvordan motorferdsel på snøføre kan skje? Når det er slik at loven er rette instrument om så vel klima som biologisk mangfold og friluftsliv, er det mystisk hvordan den ikke er rette instrument til å regulere motorferdsel, som nettopp er en klassisk debatt om ferdsel kontra natur- og friluftsliv.

Mitt syn er at SVs Plan- og bygningslov er utmerket til å ta disse avveiningene. Kommunene har best kunnskap om lokale forhold og vet hvor ferdsel skader og ikke. Etter pbl skal slikt dessuten utredes og gjøres til gjenstand for bred deltakelse. Den uløste gåten er hvordan det kan ha seg at pbl ivaretar miljøhensyn framifrå på alle andre områder der arealer skal forvaltes, men ikke om hvor en løype for snøscooter bør gå og hvordan den kan brukes.

Profitt viktigere enn matsikkerhet og miljø?

I Kristin Færden’s svar til kronikken «Rot truer matsikkerhet», hvor vi bla. belyser at Faggruppen for GMO i Vitenskapskomiteen for Mattrygghet (VKM) opplagt har et habilitetsproblem, er det svært interessant at direktøren for VKM overhodet ikke ser noen mulighet for konflikt. Færden bekrefter nå en gang for alle at uansett hvor positiv en søker måtte være for å fronte bruk av GMO eller at søkeren er ansatt i GMO-industrien, ikke betyr noen ting.

Tidligere leder og nåværende medlem av Faggruppen for GMO, professor Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg, har i en årrekke publisert de reneste «reklamekampanjene» for GMO i Norske riksaviser. Sorteberg har en egen evne til å blande håp og trussler med udokumenterte påstander, og gir leserne det inntrykk at forskerne har kontroll over de patenterte plantene.
Her er et eksempel: Genmodifisering må til
Sittende leder av Faggruppen for GMO, professor Audun H. Nerland har i Norske riksaviser publisert tilsvarende «reklamestunt» for GMO-industrien. En av hans mest utrolige påstander er: «I prinsippet er det ingen forskjell på en genmodifisert organisme og et dyr eller en plante som er fremkommet ved tradisjonell avl eller planteforedling». Man kan kanskje unnskylde Nerland med at han den gang ikke visste bedre. Hadde han kommet med samme påstand i dag ville det vært ren løgn.

Det at GMO ble klassifisert som GRAS (Generally Recognised As Safe) i U.S. FDA, noe som førte til at man i USA ikke krever uavhengig testing eller merking av GMO, er basert på løgner. I forkant av nevnte klassifisering, og til tross for at flere eksperter internt i FDA anbefalte langsiktig testing av GMO (fordi disse forskerne så potensiale for at GMO kunne fremkalle allergier, nye giftstoffer, nye sykdommer og ernæringsmessige problemer) valgte allikevel daværende leder for FDAs politikk og forhenværende advokat for Monsanto, Michael Taylor, å totalt overse advarslene fra FDAs forskere. Taylor gikk offentlig ut med at man i FDA ikke hadde noen informasjon som pekte på at GMO var signifikant forskjellig fra deres konvensjonelle planter.
Les mer om dette her: BIODECEPTION

Enkelte Norske forskere fortsetter skuespillet rundt GMO. På forskning.no kunne man 04.01.2010 bla. lese: «Genmodifisert soya like bra» og «Gjennom flere fôringssforsøk der laks er gitt fôr med henholdsvis genmodifisert og ikke-genmodifisert soya, har forskerne ikke sett noe forskjell på laksen med hensyn til vekst, fôrutnyttelse eller fordøyelighet av næringsstoffer». GM-soyaen som ble benyttet var av typen Roundup Ready, og det som er oppsiktsvekkende her er at forskerne ikke visste hvor mye Roundup GM-soyaen, som var levert av Monsanto, var sprøytet med. At forskere velger å trekke så bastante konklusjoner når utgangspunktet for forskningen er så usikker, er svært uheldig. Mattilsynet gav nylig fiskefôrprodusentene Biomar, Ewos, Skretting og Polarfeed dispensasjon til 15.09.2011 for å benytte hele 19 ulike GMOer i fôr til fisk. Det er en hån ovenfor Norsk matsikkerhet og miljøet at Mattilsynet har innvilget denne dispensasjonen.

For å understreke hvor alvorlig situasjonen er med hensyn til at de patenterte genene spres ukontrollert til konvensjonelle avlinger, kan vi nevne at det økologiske jordbruket i Spania er i ferd med å ødelegges totalt. PhD Rosa Binimelis fra Spania sier at bruk av GM-mais i distriktene Aragon og Catalonia har forårsaket en nedgang i økologisk produsert mais med henholdsvis 75% og 95%. Bruk av GMO i Spania har mao. vært en katastrofe for økologisk produksjon. Den samme negative effekten av GMO kan vi se i alle land som benytter GM-avlinger.

Det er ikke lenge siden Tyskland innførte forbud mot bruk av Monsantos GM-mais MON810. Et av argumentene Tyskland benyttet var at GM-maisen har en negativ effekt på miljøet. De støtter seg til uavhengige forskeres studier. I 2007 ble den samme GM-maisen miljørisikovurdert og «friskemeldt» av VKM. VKMs konklusjon var: «Det er kunnskapsmangler relatert til effekter av Bt-toksinet på ikke-målgrupper av terrestriske og akvatiske organismer. I norsk sammenheng, og sett i forhold til annen mais, finner likevel faggruppen at maislinjen MON 810 har en lav risiko for effekter på miljøet».

Det som er uheldig i Norge, er at det er svært stor avstand mellom det som står i genteknologiloven, naturmangfoldloven og det våre politikere og endel forskere gjør i praksis. En av årsakene til dette rotet er nettopp fordi det i Norsk politikk er en uheldig sammenblanding mellom industri og forvaltning. Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen uttalte nylig følgende: «Jeg legger til grunn at havbruksnæringen er de første som tar i bruk ny teknologi som er til fordel for fisken og miljøet». Berg-Hansen indikerer her at oppdrettsnæringen selv skal være pådriver for innføring av ny teknologi som er til beste for fisken og miljøet, og ønsker ikke å pålegge næringen å gå over i lukkede anlegg.
Niri AS er klare til å starte oppdrett i lukkede anlegg men får ikke innvilget konsesjon av Berg-Hansen.

Habilitet betyr tydeligvis intet i forvaltning av fiskeoppdrett eller i forbindelse med risikovurderinger av GMOer. Det er svært uheldig for den Norske folkehelsa og for miljøet, og har resultert i at hele den Norske befolkningen fungerer som laboratorierotter for Norsk og utenlandsk industri. Hva slags type sikkerhet er det egentlig Mattilsynet og VKM jobber for? Er det sikkerhet relatert til mat og miljø eller er det økonomisk sikkerhet for multinasjonale selskaper og AS Norge?

Vi får se om Jens Stoltenberg kan få ryddet opp i åpenbare habilitetsproblemer i Norsk forvaltning, og om miljøvernminister Erik Solheim evner å innføre forbud mot GMO. Erik Solheims nylige uttalelser om at fiskeoppdrett må over i lukkede anlegg innen 10-20 år bare understreker at han ikke har forstått at det er nå det er krise for villaksen og villtorsken. Man kan jo undres om Erik Solheim og Miljøverndepartementet ikke har forstått hvor ødeleggende GM-avlinger er for det biologiske mangfoldet og om de rått sluker «reklamestuntene» om GMO fra Sorteberg og Nerland? Tregheten i behandlingen av anbefalingen fra Direktoratet for Naturforvaltning om å tillate to typer GM-mais i mat og fôr, kan tyde på akkurat det. AS Norge har fremdeles investert mer enn 2,5 milliarder kroner i Miljøverstingen Monsanto.

Tore B. Krudtaa, medlem i Miljøpartiet De Grønne

Andrew McMillion, Social Critical Thinking Foundation

Kurt W. Oddekalv, Norges Miljøvernforbund

En litt forkortet versjon av denne artikkelen, med tittel “Profitt eller matsikkerhet” er i dag Kronikk i papirutgaven av Nationen

For noen uker siden ble en tilsvarende artikkelen publisert i Nationen:
Rot i forvaltningen setter matsikkerhet og miljø i fare