Viser arkivet for stikkord for

Grasrota skal også høres og sees

GRASROTA SKAL OGSÅ HØRES OG SEES

Jeg har ingen tittel å vise frem, men jeg har så mye annet å vise frem. Jeg har engasjement, helse, glede og entusiasme. Når skal vi trofaste grasrotslitere få anerkjennelse og bli løftet opp i lyset på lik linje med statusfolka. Vi er mange, mange.

Mange med meg er mektig lei av at folk med titler, posisjoner og kjendisstatus stadig får dominerer i mediebildet. Trofaste slitere på grasrota som virkelig bidrar blir ofte stående i skyggen, og det er så urettferdig.
I forrige uke fikk jeg to tidsskrifter fra to humanitære organisasjoner som arbeider for likeverd og respekt og for at «svake stemmer også skal høres». I begge bladene var samme professor avbildet på førstesiden. I den ene organisasjonen hvor jeg selv har deltatt aktivt i årevis vet jeg at mange trofaste medlemmer som har bidratt frivillig for organisasjonen i mange år, sjelden eller aldri har fått en spalteplass. Mange av statusfolka som har fått rikelig med spalteplass har aldri bidratt med hverken medlemskontingent eller frivillig arbeid til organisasjonen.

Vi lever i Norge som er et demokratisk land med ytringsfrihet som betyr at alle stemmer skal høres. I mange humanitære organisasjoner som jobber for at “svake stemmer” også skal høres, ser vi stadig at professorer, direktører, folk i høye stillinger og posisjoner , statssekretærer, statsråder og de som er nært beslektet med fiffen m.fl. får masse heder og ære pluss stor plass i mange medier. Det er mye lettere for en bankdirektør å få trykket en kronikk i en riksavis enn en feier. Å bli sett er et grunnleggende menneskelig behov. Mange får psykiske problemer, fordi de ikke blir sett. Verdensdagen for psykisk helse i 2014 har følgende tema : Hverdagsstress og psykisk helse – Se hverandre – senk skuldrene. Så lenge vi er vitne til den urettferdigheten som «seriøse» humanitære organisasjoner støtter opp under, greier vi ikke å senke skuldrene.

Alle skal sees – uansett rang. Om du er høy eller lav, stor eller liten. Vi som ikke har titler å vise til har også masse vettugt å si – vi må bare få slippe til. Dette handler om holdninger til våre medmennesker. Å snu denne trenden handler om en holdningsendring . Jeg har begynt. Blir du med ?

Gunn Pound

MONSANTOS MØRKE HISTORIE-EN TIDSLINJE.

1901- John Francis QUEENY danner Monsanto i St. Louis . Missouri, USA

1902- Monsantos første orodukt er det kunstige søtningsmiddelet Sakkarin, som selges til Coca Cola company .
Flere tilsetnetningsstoffer følger raskt.

1917- De føderale myndigheter i USA reser sak mot Monsanto mht. sikkerheten til Sakkarin . Monsanto vinner saken etetr flere års drakamp i retten .

1929 -Monsanto begynner produksjonen av PCB, ett oljelignende stoff som ikke brenner og ikke nedgraderes. PCB ble brukt som tilsetning i smøreoljer , byggevarer, elektriske artiklerv o.sv.
Idag regnes det som en av verdens farligste miljøgifter .
Skjønt produksjonen av PCB ble stanet i 1979 , kan det fremdeles spores i fettvevet til dyr fra pol til pol.
Det er dokumentert at Monsanto tidlig visste om PCBs giftvirkninger, men systematisk holdt tilbake denne kunnskapen og fortsatte å produsere stoffet ..

1939-1945-Monsanto deltar i forskningen av det radioaktive grunnstoffet uran i forb indelse med utviklingen av den første atombomben . ( Manhatten-prosjektet ).

1944 -Monsanto begynner produksjonen av insektmiddelet DDT.
Dette insektmiddelet anrikes oppover i nœringskjeden og ble livstruende for flere fuglearter . Set dannet en sentral bakgrunn for Rachel Carssons bok -Silent Spring (1962)., som ble stratskuddet for den moderne miljøbevegelse .
Stoffet ble 10 år sebnere forbudt av den amerikanske kongressen .

1945- i etterkrigstiden gikk Monsanto inn i agro-business , bl.a ved å utvikle og selge ugressmidler .
Det første var 2,4,5-T, somm inneholder dioksin.. Monsanto er blitt anklaget for å ha dekket over eller fortiet dioksin-innholdet i flere av sine produkter .
1961-1971-Un der Vietnam-krigen brukte det amerikanske militœret en mix av ugressmidlene 2,4,5-T og 2,4-D, kalt AGENT ORANGE.Monsanto var en av deres største leverandører og at deres versjon hadde en spesielt høy konsentrasjon av Dioksin .
Agent Orange , som ble brukt for å få trœrne til å felel løvet , bevirket helseskader for millioner av vietnamesere og titusener av amerikan ske soldater .

1976-Monsanto in trodusererb ugressmiddelet Round-up . Dets sentrale komponente er Glyfosat, som er svœrt giftig for alt liv . Dette ugressmiddelet er idag verdens mest brukte og en av Monsantos fremste inntektskilder .
1985-Monsanto canner datterfirmet Nutra-sweet-company ether oppkjøp av kjemifirmaet G.D Searle.
Deres fremste produkt er det kunstige søtningsmiddelet Aspartam .

FDA-forskere gikk imot en godkjenning , ikke minst fordi dyreforsøk viste at stoffet kunne gi hjerneskader .
Etter ca 10 års politisk drakamp , der bl. a Donald Rumsfield VAR EN SENTRAL AKTØR SOM LEDER FOR SEARLE, ble Aspartam i 1983 godkjent som søtningsmiddel i leskedrikker
1994-Monsantos første GM-produkt er ett bovint vekstmiddel(r BGH) , som øker kyrnes melkeproduksjon, men også tempoet i metabolismen med jurbetennelse og andre helseproblemer som konsekvens..
Via sin politiske innflytesle ( ikke minst i FDE) har Monsanto hindret merking av BGH-melk .
Produsenter i i USA her heller ikke lov å merke sine produkter som gbh-frie produkter.

1995-96-Monsanto introduserer sine første GM-planter Round-up Ready soja , som er tolerant for ugressgiften Round-up , samt BT-POTET og bomull , som har fått innsatt ett gen fra jordbakterien Bacillus thuringiensis , slik at palnten produserer insektgift i alle celler gjennom hle vekstsesongen.
1997-98-Monsanto introduserer Round-up -Ready raps, bomull og maid . Monsantos RR-varianter løste elegant problemet med at patented for Roud-up villa gå ut i 2000.
RR-variantene selges sammen med ugressmiddelet eller med klausul å kun bruke Monsantos variant .
1998-2004-Monsanto førte flere rettssaker mot bønder som dyrket deres patenterte RR-raps. Den mest kjente aken var mot den canadiske farmereen Percy Schmeiser , som drev sin egen frøproduksjon og ikke ønsket å dyrke Monsantos RR-raps.

Den mest kjente saken var mot den canadiske farmereen Percy Schmeiser , som drev sin egen frøproduksjon og ikke ønsket å dyrke Monsantos RR-raps

2001- Monsantos GM-planter utgjør 91% av det totale areal av GM-PLANTER i verden .

2000-2008-Mon santo kjøper opp flere store såvarefirmer og utvikler en terminatr-teknologi , slik at neste generasjons frø ikke spirer , men møtte så stor motstand at det ikke ble kommersialisert .

Hundreds of thousands people have united across the world to voice concern over the spread of GMO foods and crops and to raise awareness over the biotech giant Monsanto’s growing grip on the global food supply chain

This doco shows the power of Monsanto and how they treat farmers, how GMO seeds can destroy our food supply.,not what Monsanto promised from there GMO seed. The world needs to reject the use of GMO food for our own good. If you think we are safe in Australia think again, one farmer W.A has grown Round-up ready Conola seed and has contaminated near by fields. Here’s some links to the GMO crops in AUSTRALIA

A. Pusztai ble født i Ungarn i 1930, der han utdannet seg som biokjemiker og arbeidet som forsker inntil den mislykkede ungarske oppstanden i 1956. Deretter klarte han å rømme over til Østerrike. Han flyttet kort tid etter til Storbritannia, der han gjennomførte sin doktorgrad i biokjemi. Fra 1963 til 1999 arbeidet han ved The Rowett Research Institute i Aberdeen, Skottland. Han er en av verdens fremste eksperter på lektiner, en gruppe proteiner som finnes i en rekke av våre vanlige matvarer, som f.eks. hvete. En viktig oppgave for lektinene i planter er å beskytte dem mot insekter. Pusztai har publisert 270 artikler og tre bøker innenfor dette feltet.

I 1995 begynte Pusztai å forske på genetisk modifiserte poteter, som hadde fått innsatt et gen for GNA-lektin fra snøklokke. Pusztai og hans team skulle undersøke hvordan rotter reagerte på inntak av disse GM-potetene, sammenlignet med en kontrollgruppe som ble fôret med ”substansielt samme potet” av ikke-GM kvalitet. Bakgrunnen for at disse studiene overhodet ble igangsatte var å utvikle en potet som produserte sin egen insektgift. Dette var da det første fôringsforsøket i sitt slag, som skulle kontrollere matvare-sikkerheten for disse GM-potetene.

Pusztai hadde allerede i syv år studert GNA-lektinets egenskaper, og visste at det var trygt å spise for rotter, selv i store mengder. Han forventet derfor at rottene skulle tåle den ”substansielt like” GM-poteten like bra. Det skulle vise seg ikke å holde stikk. En biokjemisk undersøkelse dokumenterte store variasjoner mellom de ulike GM-linjene, og viste at de ikke var ”substansielt like” med den ikke-transgene morplanten for flere egenskaper. En av GM-linjene hadde f.eks. 20% mindre protein enn de andre. Men også innholdet av stivelse og sukker varierte med opptil 20%. Det var imidlertid selve fôringsforsøket som gav det store sjokket. Forskerne avdekket alvorlige helseeffekter etter bare 10 dages fôring. Hjernen, leveren og testiklene var generelt mindre hos rotter som hadde fått GM-mat, mens f.eks. bukspyttkjertelen var blitt forstørret. Det ble også påvist økt cellevekst i mage- og tarmsystemet, noe som kunne indikere et forstadium til kreft.

Like før de skulle publisere sine resultater i form av en forskningsartikkel, lot Pusztai seg intervjue i TV-programmet World in Action, den 10. august 1998. Intervjuet var klarert med direktøren for Rowett-instituttet, Philip James. Dette intervjuet gikk ikke detaljert inn på Pusztais forsøksresultater, men bekreftet at det var observert skade på tarmer og immunsystem hos rottene som var fôret med GM-poteter. Og på slutten av programmet la Pusztai til de skjebnesvangre ordene:

“If I had the choice I would certainly not eat it. I find it’s very unfair to use our fellow citizens as guinea pigs”.

Dette resulterte i en mediestorm. I to dager var Pusztai den store helten på Rowett-instituttet. Den tredje dagen fikk han sparken. Han ble også nektet tilgang til sitt forskningsmateriale, noe som senere ble opphevet. I februar 1999 kom et panel av 22 forskere fra 13 land med en analyse av Pusztais arbeid. Panelet mente det burde publiseres i et vitenskapelig tidsskrift, og de støttet hans konklusjoner. Senere samme år ble da også deler av dette materialet publisert i The Lancet. I 2005 ble Pusztai tildelt Whistleblower-prisen fra den tyske vitenskaps-foreningen, Vereinigung Deutscher Wissenschaftler. Árpád Pusztai lever i dag i UNGARN

Mere info på min nettside

BREV TIL LANDBRUKSMINISTER SYLVI LISTHAUG VEDR. AKSJON MOT MONSANTO .

Lørdag 24 mai 2014 var det demostrasjoner en rekke steder i vår verden , og hvor var media i en sak som er så uhyre viktig for oss alle sammen , nemlig mat uten giftige tilsetninger .

A global event challenging the agricultural behemoth Monsanto’s efforts to dominate the world food supply is taking place across the globe as millions of anti-GMO activists join forces against the biotech giant

For de som ikke kunne komme på aksjonen. Her er min appell:
Regulative myndigheter som Vitenskapskomiteen for Mattrygghet (VKM), Mattilsynet og Veterinærinstituttet tar ikke sine reguleringsoppgaver på allvor.

For å illustrere hvor galt det står til med disse viktige myndighetsorganene er det nok å vise til det faktum at når feks. VKM skal risikovurdere Genmodifiserte Organismer (GMO) og giftige kjemikalier, gjøres dette konsekvent med utgangspunkt i produsentens egne studier. Det er dette rådende paradigme med at det er produsenten som har fått oppgaven med å avdekke potensielle problemer med deres egne produkter, som er den direkte årsaken til at vi nå ødelegger verdens matvaresikkerhet, miljø og helse med GMOer og/eller giftige kjemikalier i landbruket.

Det er dette paradigmet som har ført til at produkter som Roundup, Glufosinat Ammonium, Atrazin, DDT og mange andre svært giftige kjemikalier i sin tid ble godkjent. Det er det samme paradigmet som har ført til at snart 50 ulike GMO-planter er tillatt i mat og fôr i EU. Alle GMOer som tillates i mat og fôr i EU er også automatisk lov å benytte i inntill 0,9 prosent i norsk mat og fôr. I tillegg har Mattilsynet brutt norsk lov ved å årlig gi dispensasjon til fiskefôrprodusenter slik at disse kan benytte 19 ulike GMO-planter i fiskefôret – uten restriksjoner.

Vi forbrukere må kreve at våre regulative myndigheter får krav på seg til å måtte benytte langsiktige studier, og studier som er utført av forskere og forskningsinstitusjoner som er uavhengige av industrien.
Norske regulative myndigheter vektlegger industribasert forskning og ser bort fra seriøse uavhengige studier som viser til at laboratoriedyr blir svært syke av GMO og ulike giftige kjemikalier som sprøytes på maten vår
Arpad PusztaiAllerede på slutten av 90-talet kunne Arpad Pusztai avsløre at rotter ble alvorlig syke av å spise GMO-potet. Pusztai fikk forskningsoppdraget i konkurranse med 27 andre, og det var Det britiske vitenskapsrådet for bioteknologi (BBSRC) som hadde fått oppdraget med å velge det beste prosjektet. Forskningen til Pusztai var altså det beste man hadde å vise til. Pusztai sin forskning indikerte at det kunne være selve gen-konstruktene som resulterte i at rottene ble syke. Forskningen til Pusztai avslørte også genteknologien hadde resultert i endringer i ernæring og biokjemi i poteten. Proteininnholdet var også 20% lavere enn den vanlige poteten.

Gilles-Eric SeraliniI september 2012 publiserte Seralini sin forskning på GMO-mais og ugressmiddelet Roundup. Rottene han hadde fôret i 2 år viste at rottene fikk overhyppighet av svulster, skade på nyre og lever, samt endringer i hormonsystemet. De urovekkende funnene gjaldt både for rotter som kun hadde fått usprøytet GMO-mais, og GMO-mais som var sprøytet med Roundup. Dette tyder også på at genteknologien i seg selv kan være en årsak til at rottene ble syke.
Veterinærinstituttet på ville veier

GMO ansvarlig ved Veterinærinstituttet, Arne Holst-Jensen uttalte i en artikkel på Forskning.no følgende: “Her i Norge har vi spist hestepølse i veldig mange generasjoner, men jeg har ennå til gode å se en kentaur”, litt senere i samme artikkel hevder han at det er umulig at arvestoff fra GMO skal kunne ende opp i kjønnscellene våres og overføres til neste generasjon. Og med det kan det virke som at han oppriktig mener at GMO ikke utgjør noen fare for helsa vår, eller helsa til dyrene.
Men… er det utenkelig at gener fra disse kunstig sammensatte gen-konstruktene kan ende opp i feks. bakterier i vår egen kropp? De færreste er klar over at mange GMOer inneholder gener fra en jordbakterie. Disse genene som GMO-industrien truer inn i arvematerialet til flere matplanter, sørger for at plantene har blitt giftfabrikker. De produserer giftige proteiner 24 timer i døgnet. Giftige proteiner som industrien hevder kun skal drepe skadeinsektene. Forskning har vist at disse giftige proteinene er skadelige for langt flere organismer enn disse skadeinsektene.

Hva med oss mennesker og dyra? Kan det tenkes at disse genene kan forringe vår helse? Mennesker og dyr er helt avhengige av at bakteriene i kroppen vår fungerer optimalt. Vi trenger bla. bakterier for kunne nyttegjøre oss av maten vi spiser. Er det utenkelig at gener fra en jordbakterie kan overføres til arvematerialet til bakterier som vi er helt avhengige av for å ha et godt liv? Vi snakker nå ikke lenger om den påståtte umuligheten fra Veterinærinstituttet, men om en høyst reell trussel som kan ødelegge livskvaliteten til mennesker og dyr.

Regulatoriske myndigheter og dobbeltmoralen
Det er bra når norske myndigheter forbyr norske bønder å benytte svært giftige kjemikalier som Atrazin og Glufosinat Ammonium på plantene vi og dyra skal spise. Det er ikke bra når de samme norske myndigheter tillater import av mat og fôr som er sprøytet med gift som er forbudt å bruke i Norge. Mener Norske myndigheter at mennesker, dyr og miljø i utlandet ikke tar skade av de giftene som er blitt forbudt i Norge? Det kan nesten virke slik.

Samme dobbeltmoral blir nå praktisert av Vitenskapskomiteen for Mattrygghet og EFSA (European Food Safety Authority). De urovekkende funnene til Seralini er blitt ubetydeliggjort ved at man hevder at rottetypen ikke egnet seg for denne type studie, og/eller at man har benyttet for få rotter.

Er det ikke rart dere, at VKM og EFSA i sin tid henholdsvis friskemeldte og godkjente den samme GMO-maisen, med utgangspunkt i en studie fra produsenten. En studie hvor produsenten benyttet akkurat samme type rotter og samme antall rotter? Våre regulative myndigheter stiller altså høyere krav til uavhenige forskere enn til produsentene.
I fjor fikk direktøren i Bioteknologinemda spørsmålet: Er genmodifisert mat farlig? Selv om Rogne antakelig vet bedre var svaret hennes bla.: “Det er ikkje noko som tyder på at det er farleg”. I samme artikkel etterlyser hun bedre GMO-forskning. Kanskje Rogne heller først burde ta opp til diskusjon om forskere noen gang kan få kontroll med gener og arvemateriale. For hvis de ikke har kontroll med disse gen-konstruktene, hvor klokt blir det da å tillate bruk av genteknologi på levende planter og dyr? Regulative myndigheter, forskere og professorer etterlyser mer forskning. Hvorfor kan man ikke ta hensyn til den uavhengige forskningen som foreligger? Kan vi forvente at regulative myndigheter i fremtiden vil ta hensyn til urovekkende funn, når de i dag velger å se bort fra denne type forskning?
Les: Folkefiender – Om sannhetens pris og vitenskapens sjelhttp://www.paradigmeskifte.nu/2013/06/bokomtale-folkefiender-om-sannhetens-pris-og-vitenskapens-sjel/
Les: GMO Myths and Truthshttp://earthopensource.org/files/pdfs/GMO_Myths_and_Truths/GMO-Myths-and-Truths-edition2.pdf
Les: Ban GMOs Nowhttp://www.i-sis.org.uk/Ban_GMOs_Now.php
Les: Sannheten på bordet – Det du ikke får vite om maten dinhttps://www.tanum.no/_debatt-politikk-og-samfunn/sannheten-p%C3%A5-bordet-niels-christian-geelmuyden-9788202421885
GMWatchhttp://www.gmwatch.org/
GMOSERALINIhttp://www.gmoseralini.org
Institute for Responsible Technologyhttp://responsibletechnology.org/
Institute of Science in Societyhttp://www.i-sis.org.uk/
Monsanto.NOhttp://www.monsanto.no/
Les “mer”:https://www.facebook.com/events/220683891439887/permalink/290339451140997/

Ill. Rune Olsen

Det er meget forunderlig at hverken media eller politikere engasjerer seg i dette i det hele tatt
Nils Christian Geelmeyden har skrevet en meget viktig bok som heter -Sannheten på bordet , som jeg siterer litt fra,
1 Januar 2001 vedtok Stortinget å underlegge seg EUs matsminkedirektiv fra 1994 der 80 nye tilsetningsstoffer ble tillatt , tilsammen har vi nå rundt 4000 lovlige matsminkestoffer med hvert sitt E – nummer .
Iskrem inneholder ca 31 forskjellige fargestoffer og 13 forskjellige søtningsstoffer .

I Norge er det tillatt å bruke 49 ulike fargestoffer i nœringsmidler , en sœrlig uro til 11 av disse, , dette er de sysnetsiske azofargestoffene som ar forbudt i Norge fra 1978 – 2001 , disse rammer sœrlig barn , de brukes i fargesterke godterier , saft, brus og is og reduserer veksten av nerveceller , som kan føre til ADHD OG HYPERAKTIVITET , allergiske reaksjoner ,pusteproblemer , oppsvulmet ansikt og konsentrasjonsproblemer

Mattilsynet som skal passe på at landets beboere kan kjøpe trygg og sunn mat , har gått inn i ett samarbeide og støtter CODEX ALIMENTARIUS .
Codex Alimentarius utvikler standarder og relaterte tekster i regi av FNs felles FAO/WHO «Food Standards Programme». Formålet med standardene er å beskytte forbrukernes helse og sikre redelig praksis i den internasjonale handelen med næringsmidler.
Codex Alimentarius-kommisjonen (CAC) er øverste organ og består av 185 medlemsland og 1 medlemsorganisasjon – EU, i tillegg er det 215 organisasjoner registrert som observatører. Utviklingen av standardene skjer i ulike underkomiteer, og det er CAC som vedtar eller forkaster standardene.

Codex retningslinjer for vitaminer og mineraler i kosttilskudd, og retningslinjer for helsepåstander vil, når de er ferdige, potensielt gjelde over hele jorda. Og slik resultatet kan anes i dag, vil de tillatte vitamin- og mineraldoser bli minimale og tillatte helsepåstander strengt regulert – fullstendig på tvers av det vi i dag vet. Det tas ikke hensyn til at tilskudd av vitaminer og mineraler er helt nødvendige for å opprettholde optimal helse. Ernæringsmedisinen har også klart demonstrert den helbredende/terapeutiske effekten av vitaminer, mineraler og andre næringsstoffer.
Hvem er med i Codex Alimentarius?
Medlemmer av Codex Alimentarius er en rekke handelsinteresser, matindustrien, kosttilskuddsindustrien. Farmasøytisk industri har ikke direkte medlem, men påvirker hardt fra utsiden. Monsanto er en enorm aktør i Codex og sies av mange som dominerende i forhold til Codex sin retning.
Kosttilskuddsbransjen: For kosttilskuddsbransjen er IADSA, EHPM og CRN med. Bransjerådet for Naturmidler (BRN) i Norge er medlem av EHPM og IADSA

Senterpartiet har svikta lokalsjukehusa

Når det nå er angrep på akuttberedskapen og fødetilbodet i fleire lokalsjukehus, så skjer det uten at nokon av regjeringspartia gjer noko med det. Senterpartiet har svikta lokalsjukehusa.

Rapporten ‘Helsesektorens økonomiske og organisatoriske utfordringer – Samhandling, lokalsykehus og offentlig økonomi’ vart lagt fram 15. mars i 2010. Den var skreve av professorene Bjarne Jensen og Stein Østre ved Høgskolen i Hedmark og rådgjevar i Fagforbundet Unni Hagen, på oppdrag frå Kommunenes Interesseforening for Lokalsykehus (KIL).

I rapporten står mellom anna dette om samhandlingsreforma: «Siden reformen har som mål å redusere økningen i ressursbruken i helsesektoren, må de deler som ikke skal prioriteres opp bli nedprioritert. Det er vanskelig å se at det kan være noe annet enn lokalsykehusene. Derfor kan samhandlingsreformen bli et redskap i arbeidet med å omstrukturere spesialisthelsetjenesten til å få større og mer spesialiserte sykehusenheter og bygge ned og avvikle lokalsykehusene.»

Raudt stør kampen for fullverdig lokalsjukehus rundt omkring i Noreg. Raudt går imot samhandlingsreforma. Den flytter noko av finansieringa av sjukehustenestene over på kommunane. Dette kjem til å bli eit svarteperspel mellom sjukehus og kommunar. Alle innbyggjarar i Noreg må ha ein lik rett til å få behandling på sjukehus. Samhandlingsreforma vil føre til at den postadressa som folk har blir avgjerande for kor bra helsetilbodet er. Dei som bor i fattige kommunar vil få eit dårlegare tilbod enn andre.

Det er riktig å styrke kommunehelsetenestene. Men det er feil å blande dette saman med kva for modell ein nyttar til å finansiere sjukehusa.

Det må bli slutt på at helsetoppbyråkratane får herje fritt med sjukehusa i Noreg. Eit fersk eksempel på denne herjinga er eit vedtak i Helse Finnmark om å kutte lønnsutgifter som utgjør 70 årsverk. Og dette vedtaket er eit trugsmål mot 15 årsverk i ambulansetenestene.

Det er viktig å få stansa samhandlingsreforma. Det er òg viktig å fjerne Loven om helseforetak. Sjukehusa må gå over til å nytte dei same reglane og det same systemet for økonomistyring som kommunane nyttar.

Som ein start på ein demokratisering av sjukehussektoren må fylkestinga ta over kontrollen av den daglege sjukehusdrifta, i samarbeid med dei tilsette og pasientorganisasjonar, med styring frå departementet og Stortinget.

Anders Hamre Sveen, landsstyrerepresentant i Raudt

Profitt viktigere enn matsikkerhet og miljø?

I Kristin Færden’s svar til kronikken «Rot truer matsikkerhet», hvor vi bla. belyser at Faggruppen for GMO i Vitenskapskomiteen for Mattrygghet (VKM) opplagt har et habilitetsproblem, er det svært interessant at direktøren for VKM overhodet ikke ser noen mulighet for konflikt. Færden bekrefter nå en gang for alle at uansett hvor positiv en søker måtte være for å fronte bruk av GMO eller at søkeren er ansatt i GMO-industrien, ikke betyr noen ting.

Tidligere leder og nåværende medlem av Faggruppen for GMO, professor Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg, har i en årrekke publisert de reneste «reklamekampanjene» for GMO i Norske riksaviser. Sorteberg har en egen evne til å blande håp og trussler med udokumenterte påstander, og gir leserne det inntrykk at forskerne har kontroll over de patenterte plantene.
Her er et eksempel: Genmodifisering må til
Sittende leder av Faggruppen for GMO, professor Audun H. Nerland har i Norske riksaviser publisert tilsvarende «reklamestunt» for GMO-industrien. En av hans mest utrolige påstander er: «I prinsippet er det ingen forskjell på en genmodifisert organisme og et dyr eller en plante som er fremkommet ved tradisjonell avl eller planteforedling». Man kan kanskje unnskylde Nerland med at han den gang ikke visste bedre. Hadde han kommet med samme påstand i dag ville det vært ren løgn.

Det at GMO ble klassifisert som GRAS (Generally Recognised As Safe) i U.S. FDA, noe som førte til at man i USA ikke krever uavhengig testing eller merking av GMO, er basert på løgner. I forkant av nevnte klassifisering, og til tross for at flere eksperter internt i FDA anbefalte langsiktig testing av GMO (fordi disse forskerne så potensiale for at GMO kunne fremkalle allergier, nye giftstoffer, nye sykdommer og ernæringsmessige problemer) valgte allikevel daværende leder for FDAs politikk og forhenværende advokat for Monsanto, Michael Taylor, å totalt overse advarslene fra FDAs forskere. Taylor gikk offentlig ut med at man i FDA ikke hadde noen informasjon som pekte på at GMO var signifikant forskjellig fra deres konvensjonelle planter.
Les mer om dette her: BIODECEPTION

Enkelte Norske forskere fortsetter skuespillet rundt GMO. På forskning.no kunne man 04.01.2010 bla. lese: «Genmodifisert soya like bra» og «Gjennom flere fôringssforsøk der laks er gitt fôr med henholdsvis genmodifisert og ikke-genmodifisert soya, har forskerne ikke sett noe forskjell på laksen med hensyn til vekst, fôrutnyttelse eller fordøyelighet av næringsstoffer». GM-soyaen som ble benyttet var av typen Roundup Ready, og det som er oppsiktsvekkende her er at forskerne ikke visste hvor mye Roundup GM-soyaen, som var levert av Monsanto, var sprøytet med. At forskere velger å trekke så bastante konklusjoner når utgangspunktet for forskningen er så usikker, er svært uheldig. Mattilsynet gav nylig fiskefôrprodusentene Biomar, Ewos, Skretting og Polarfeed dispensasjon til 15.09.2011 for å benytte hele 19 ulike GMOer i fôr til fisk. Det er en hån ovenfor Norsk matsikkerhet og miljøet at Mattilsynet har innvilget denne dispensasjonen.

For å understreke hvor alvorlig situasjonen er med hensyn til at de patenterte genene spres ukontrollert til konvensjonelle avlinger, kan vi nevne at det økologiske jordbruket i Spania er i ferd med å ødelegges totalt. PhD Rosa Binimelis fra Spania sier at bruk av GM-mais i distriktene Aragon og Catalonia har forårsaket en nedgang i økologisk produsert mais med henholdsvis 75% og 95%. Bruk av GMO i Spania har mao. vært en katastrofe for økologisk produksjon. Den samme negative effekten av GMO kan vi se i alle land som benytter GM-avlinger.

Det er ikke lenge siden Tyskland innførte forbud mot bruk av Monsantos GM-mais MON810. Et av argumentene Tyskland benyttet var at GM-maisen har en negativ effekt på miljøet. De støtter seg til uavhengige forskeres studier. I 2007 ble den samme GM-maisen miljørisikovurdert og «friskemeldt» av VKM. VKMs konklusjon var: «Det er kunnskapsmangler relatert til effekter av Bt-toksinet på ikke-målgrupper av terrestriske og akvatiske organismer. I norsk sammenheng, og sett i forhold til annen mais, finner likevel faggruppen at maislinjen MON 810 har en lav risiko for effekter på miljøet».

Det som er uheldig i Norge, er at det er svært stor avstand mellom det som står i genteknologiloven, naturmangfoldloven og det våre politikere og endel forskere gjør i praksis. En av årsakene til dette rotet er nettopp fordi det i Norsk politikk er en uheldig sammenblanding mellom industri og forvaltning. Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen uttalte nylig følgende: «Jeg legger til grunn at havbruksnæringen er de første som tar i bruk ny teknologi som er til fordel for fisken og miljøet». Berg-Hansen indikerer her at oppdrettsnæringen selv skal være pådriver for innføring av ny teknologi som er til beste for fisken og miljøet, og ønsker ikke å pålegge næringen å gå over i lukkede anlegg.
Niri AS er klare til å starte oppdrett i lukkede anlegg men får ikke innvilget konsesjon av Berg-Hansen.

Habilitet betyr tydeligvis intet i forvaltning av fiskeoppdrett eller i forbindelse med risikovurderinger av GMOer. Det er svært uheldig for den Norske folkehelsa og for miljøet, og har resultert i at hele den Norske befolkningen fungerer som laboratorierotter for Norsk og utenlandsk industri. Hva slags type sikkerhet er det egentlig Mattilsynet og VKM jobber for? Er det sikkerhet relatert til mat og miljø eller er det økonomisk sikkerhet for multinasjonale selskaper og AS Norge?

Vi får se om Jens Stoltenberg kan få ryddet opp i åpenbare habilitetsproblemer i Norsk forvaltning, og om miljøvernminister Erik Solheim evner å innføre forbud mot GMO. Erik Solheims nylige uttalelser om at fiskeoppdrett må over i lukkede anlegg innen 10-20 år bare understreker at han ikke har forstått at det er nå det er krise for villaksen og villtorsken. Man kan jo undres om Erik Solheim og Miljøverndepartementet ikke har forstått hvor ødeleggende GM-avlinger er for det biologiske mangfoldet og om de rått sluker «reklamestuntene» om GMO fra Sorteberg og Nerland? Tregheten i behandlingen av anbefalingen fra Direktoratet for Naturforvaltning om å tillate to typer GM-mais i mat og fôr, kan tyde på akkurat det. AS Norge har fremdeles investert mer enn 2,5 milliarder kroner i Miljøverstingen Monsanto.

Tore B. Krudtaa, medlem i Miljøpartiet De Grønne

Andrew McMillion, Social Critical Thinking Foundation

Kurt W. Oddekalv, Norges Miljøvernforbund

En litt forkortet versjon av denne artikkelen, med tittel “Profitt eller matsikkerhet” er i dag Kronikk i papirutgaven av Nationen

For noen uker siden ble en tilsvarende artikkelen publisert i Nationen:
Rot i forvaltningen setter matsikkerhet og miljø i fare

Rot i forvaltningen setter matsikkerhet og miljø i fare

For en kort tid tilbake kunne vi lese i Aftenposten at Erik Solheim hadde jobbet for å få opprettet et FN panel som skulle ivareta biologisk mangfold. Genteknologilovens §1 understreker viktigheten av at GMO (Genetisk Modifisert Organisme) fremstilles i samsvar med prinsippet om bærekraftig utvikling og uten helse- og miljømessige skadevirkninger. Naturmangfoldloven understreker viktigheten ved å ivareta det biologiske mangfoldet.

Hvis man ser på helsetilstanden til vår villaksstamme, og hvor lite ansvarlige politikere er villige til å gjøre for å redde det som er igjen av villaks, er det ikke vanskelig å skjønne regjeringens prioriteringer. Selv når man vet at skadevirkningene som oppdrettsindustrien påfører miljøet er enorme, og at selv villaksens DNA ødelegges fordi horder av rømt oppdrettslaks blander sin melke og egg med villaksen, gjøres det svært lite for å bedre på situasjonen. Bedre blir det ikke når Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen nekter Niri AS nye konsesjoner for oppdrett av laks på land, i lukkede anlegg. Det er på tide at man legger press på Fiskeri- og kystdepartementet slik at det umiddelbart kan bli gitt konsesjon til Niri AS. Det haster med å få testet ut landbasert oppdrett.

Sommeren 2008 anbefalte Direktoratet for Naturforvaltning (DN), Miljøverndepartementet (MD) om å tillate to typer GM-mais i mat og fôr i Norge. I anbefalingen fra DN argumenteres det med at både Mattilsynet og Vitenskapskommiteen for Mattrygghet (VKM) «friskemelder» GMOene. En ganske interessant greie her er at Mattilsynet baserer sine uttalelser fra risikovurderinger gjort av VKM. VKMs faggruppe for GMO benytter GMO-produsentenes egne forskningsdata ukritisk, som underlag, for sine risikovurderinger. Maistypen NK603 er produsert av Monsanto. Monsanto er et firma som har en lang historie med løgner vedrørende sikkerheten relatert til egne produkter (PCB, Dioxin, Agent Orange). Det er ganske underlig at VKM rått sluker Monsantos egne rapporter om hvor fortreffelige deres GMO-produkter er, spesielt med tanke på alle de uavhengige forskningsrapportene som peker på alvorlig helserisiko ved inntak av enkelte typer GMOer. Rapporter som VKM konsekvent velger å overse.

Det er i en tidligere kommentar i Nationen blitt pekt på at en av årsakene til at VKM i dag «friskemelder» GMOer i sine risikoanalyser, er at denne faggruppen er «infisert» av endel personer som har en utrolig forutinntatt og ukritisk positiv holdning til GMO. Den gang ble Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg og Audun H. Nerland brukt som eksempler. Bedre blir det ikke at Askild L. Holck også sitter som medlem av nevnte faggruppe. Askild L. Holck er ansatt i Nofima mat. Nofima Mat har utviklet en metode som gjør det mulig både å påvise og kvantifisere mange forskjellige genmodifiseringer i maten samtidig. Nofima ønsker å tjener penger på GMO. Å tro at Holck vil anbefale å ikke «friskemelde» en type GMO i denne faggruppen, er like naivt som å tro at Lisbeth Berg-Hansen vil jobbe hardt for at Niri AS skal få konsesjon.

I Norge er det et forunderlig rot når det gjelder GMO:
- DN som skal jobbe for å ivareta biologisk mangfold anbefaler bruk av to typer GM-mais til MD. Dette til tross for at man vet at sameksistens mellom GM-avlinger og konvensjonelle avlinger ikke er mulig. Vi tillater ikke bruk av GMO i jordbruket, men å si ja til bruk av GMO i mat og fôr betyr at man indirekte støtter bruk av GMO i jordbruket, i utlandet. Dette er helt klart en politikk som ikke samsvarer med kravet om å ivareta det biologiske mangfoldet.
- VKM som risikovurderer GMO, sluker rått GMO-produsentenes rapporter som påstår at det er ingen eller marginale helsemessige effekter ved konsum, til tross for at andre uavhengige seriøse forskere gjentatte ganger har vist det stikk motsatte. Til og med når uavhengige forskere analyserer Monsantos egne forskningsdata så finner de funn som peker på alvorlig helserisiko. Å ha tiltro til VKMs risikovurderinger er egentlig det samme som å tro blindt på GMO-produsentene.
- MD med Erik Solheim i spissen har etter snart 2,5 år enda ikke klart å ta stilling til anbefalingen fra DN. MD har uttalt at det er en kompleks sak. Det blir vel neppe mindre komplekst når Norge har investert mer enn 2,5 milliarder kroner i miljøverstingen Monsanto. På direkte spørsmål til Casper Linnestad i MD, om hvorfor ikke Norge kan totalforby GMO, svarer han bla. med at man ser muligheten for aksjoner fra WTO.

Vi tror at MD gjør saken langt mer komplisert enn den i virkeligheten er. Faktum er at sameksistens mellom GMO-avlinger og konvensjonelle avlinger er umulig. Artikkelen, Genmodifisert raps på rømmen, i Nationen nylig understreker alvoret, og dette alene sier alt om hvor liten kontroll GMO-produsentene har på de patenterte genene.

Er Miljøverndepartementet og Erik Solheim for feige til å gjøre et miljøpolitisk grep som virkelig monner, og lar de seg styre av eventuelle represalier fra WTO? Senere tids uavhengig forskning på GMO og 15 år med GM-planter i jordbruket verden over, fordrer en ny prinsipiell debatt på tinget om GMO og patent på liv. Tør ikke AS Norge å vise verden at vi klarer å følge opp egne lover, og ikke lar oss styre av WTO, EU, GMO-produsentene, eller av forskere som gambler med matsikkerhet og miljø?

Tore B. Krudtaa, Andrew McMillion (www.Socrith.org), Kurt W. Oddekalv (www.nmf.no)