Viser arkivet for stikkord dyrevelferd

Det blir servert dårleg etikk på mange festbord rundt jul og nyttår

*
Når ein veit korleis produksjonen går føre seg, er det vanskeleg å forstå korleis kalkun kan kallast festmat. Bryr folk seg eigentleg?
*

  • Folk veit nok om fjørfehald til å vite kva dei serverer når dei serverer kalkun. Å servere kalkun, er å bevisst nytte eit produkt ein veit har sitt utspring i betenkelege produksjonforhold.
  • Ein skulle legge litt energi i å servere gjestane sine festmat. Det er trass alt berre jul og nyttår ein gong i året. Spander på gjestene dine skikkelig mat neste gong. Det er dårleg stil å servere gjestane halt mat frå dyr med dårleg helse

Hos mange står kalkun på festmenyen.

På sine nettsider skriv Nortura dette: «- fra råvarer til merkevarer. Norges ledende aktør innen kjøtt og egg. Vi leverer landets fremste merkevarer. Nortura er en garantist for at forbrukeren får et mangfold av kvalitetsprodukter med likeverdige tilbud i hele landet».

Merk deg «landets fremste merkevare». Slagord og biletbruk er heftig nytta for å skape historier om produkta dei ønskjer å selgje deg, men slagorda i marknadsføringa av norske fjørfe kunne vel knapt vore lengre frå røynda.

Det folk vil ha: Landbruksminister Lars Peder Brekk (Sp) sa på eit møte i Småbrukarlaget tidleg i november, at det er avgjerande for landbruket å levere det forbrukarane vil ha: «Vi er heilt avhengig av å ha eit godt forhold til forbrukarane. Forbrukarane vil ikkje finne seg i at vi politikarar skal bestemme kva folk skal ha på tallerkenen», sa Brekk til landsmøteutsendingane. (Nationen 5. november 2011). Brekk snakka vidare om at legitimiteten til bøndene avheng av at ein leverer det forbrukarane etterspør.

Spørsmål: Vil norsk fjørfe behalde sin legitimitet om forbrukarane visste meir om korleis produksjonen går føre seg? Er fjørfeproduksjonen slik den går føre seg i dag, det forbrukarane vil ha?

Fakta: Fjørfe i Norge er ikkje friske dyr som ville sprunge rundt på tunet med kyllingar om dei fekk lov. Det er dyr som er avla opp for eit liv på betong.

Kalkunar: greier ikkje pare seg naturleg fordi dei er for feite. I naturen utan evne til formeiring, og med store, unaturlege kroppar, ville dei effektivt utrydda seg sjølv. Grunna overvekt slit dei med hofteleddsproblem. Det er difor kalkunar i fangenskap verkar svært rolege. Dei har for vondt til å røre seg.

«Kalkunar sliter med halthet og sirkulasjonsforstyrrelser. Helseproblemene skyldes den hurtige veksten, som nesten er fordoblet i løpet av de siste 25 år. Verken hjerte-/karsystemet eller skjelett- og seneapparatet utvikles proporsjonalt med kroppsstørrelse og -tyngde. Ein periode på 1990-tallet oppsto omfattende problemer med at kalkunenes hud revnet på grunn av forets sammensetning. Det benyttes kunstig inseminasjon, da fuglene ikke er i stand til å pare seg naturlig». (Kilde St.meld. nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd).

Spørsmål: Korleis kan ein kalle kalkun produsert på denne måten for festmat?

Reklamen: «Prior har produkter av kylling, kalkun og egg. Med den nye visjonen ‘Gjør livet lysere’ tilbyr vi deg sunn og trygg mat som vil gi forbrukerne gode matopplevelser, og være tilpasset den moderne forbruker. Prior skal gjøre livet enda lysere på alle norske fest- og kjøkkenbord». (Prior, www.nortura.no)

Industrielle verpehøns. Verpehøns kan ikkje lenger ruge. Rugeeigenskapen er bortavla fordi høner som ruger, tar ein verpepause, ergo må eigenskapen bort. Å ta verpepause er uøkonomisk i ein industri der eitt egg skal leggast kvar dag, året rundt. Hønene sit fjørlause i bur, eller oppvarma hallar, ingen av alternativa særleg hensiktsmessige med tanke på dyrevelferd.

Om dyrevelferd skriv Nortura: «gjennom mange år har (det) vært stort fokus på dyrehelse i Norge. Både gjennom avlsarbeid og annet forskningsarbeid, samt aktiv deltagelse og ønske om forbedring ute hos produsentene.»

Broilerkyllingar: toler ikkje fri mattilgang, evne til matregulering er øydelagd gjennom avl. Ein har avla fram dyr som berre toler å ete førti prosent av det dei hadde sett til livs om dei fekk fri tilgang til mat. Grunna matrestriksjonane går dei konstant svoltne. Det er desse kyllingane som skal, ifølge Prior, «lyse opp» ditt middagsbord.

Etterlysing: bevisste forbrukarar. Men ein høyrer sjeldan frå forbrukarane. Forteljingane om norsk fjørfeproduksjon si fortreffelegheit er vel det nærmaste ein kjem indoktrinering. Der finst ulike forklaringar: Forbrukarane føler seg makteslause, dei trur på historiene om fjørfenæringa eller dei bryr seg ikkje.

Eventuelt manglar dei informasjon. Det er så vasstette skott mellom næringar og forbrukar at ein nesten må vere dyrlege for å få innsikt i kva som går føre seg.

Problem: Det er vanskeleg for forbrukar å stille krav når forbrukar ikkje får tilgang til informasjon om kva som skjer i næringane.

Fakta: Prognosene for 2011 viser at cirka halvparten av kraftfôret vi nyttar i Norge i år, vil vere importert. Totalt 900. 000 tonn. (Kilde: SLF og NILF). Norge beslaglegg 2,5 millionar dekar mark utanfor Noregs grenser for produksjon av kraftfôr. Kraftfôrproduksjonen er driven av, og prisane haldne nede, ved bruk av sosial dumping.

Fjørfenæringa baserer seg eine og aleine på kraftfôr som mat. Kvitt kjøt som kjem frå kraftfôretande fjørfe er ikkje betre for helsa di enn raudt. Det er kvitt kjøt frå fjørfe på naturleg grasdiett som er helsefremjande, men dette forskingsfunnet er for mange ein godt bevart hemmelegheit. Kanskje ikkje utan grunn all den tid eit krav om grasbasert fjørfeproduksjon ville slå beina under næringa slik den er i dag.

I den framlagde landbruksmeldinga ser det ut til at fjørfenæringa vil halde fram som den stevnar. Sidan forbrukaren etterspør fjørfe, vil det bli det dei får. Under dekke av at utgiftene må haldast nede, vil produksjonsforholda forbli som dei er.

Etterpå vil forbrukaren få skulda. Fjørfenæringa produserer trass alt berre det folk vil ha. Metodane dei brukar, eller etikken, er i følge næringa gode nok. Men vi er etter kvart ganske mange som ikkje ønskjer å ete søppelkjøt frå sjuke dyr på nyttårsafta.

Spørsmålet eg stiller meg er dette: Kan norske industrikalkunar kallast for festmat? Eg hadde aldri servert slik mat til eit festmåltid.

Og så til forbruker, eit lite piskeslag:

Mange er opptekne av hunden sin. Den skal ha det bra. Men dei er ikkje så opptekne av at dyra dei et ved høgtidene skal ha hatt eit godt liv. Dette har sitt utspring i anten ignorans eller kompetanseløyse. Eit av to. Der finst få andre forklaringar, og ingen av dei stiller konsumenten i eit godt lys. Folk veit nok om fjørfehald til å vite kva dei serverer når dei serverer kalkun. Å servere kalkun, er å bevisst nytte eit produkt ein veit har sitt utspring i betenkelege produksjonforhold.

Ein skulle legge litt energi i å servere gjestane sine festmat. Det er trass alt berre jul og nyttår ein gong i året. Spander på gjestene dine skikkelig mat neste gong. Det er dårleg stil å servere gjestane halt mat frå dyr med dårleg helse;) Billeg er det også. Altfor billeg til å matche eit festbord.

Tenk på dyrevelferd i 2013. Velg bort fjørfe. Einaste kalkun som kan anbefalast med tanke på dyrevelferd, er meg bekjent Homlagarden.

Fakta Kalkun

Kalkunar for kjøttproduksjon vert importerte som daggamle foreldredyr frå Storbritannia. Desse legg rugeegg som i andre generasjon blir slaktekalkunar.

Kalkunar vert produserte anten som porsjonskalkun (julekalkun) eller foredlingskalkun som vert skorne ned og gir opphav til ulike kjøtprodukt (kalkunfilet, pålegg, pølser etc.)

kilde: dyrevelferd.no

DYRENE LIDER - VI SER DET IKKE

Hvorfor er det ikke større fokus på dyrevelferd i media? Kanskje ville forbrukerne være villige til å betale 2 kroner ekstra for et økologisk egg, hvis de var klar over at flesteparten av eggene vi får kjøpt i butikkene i dag kommer fra det jeg vil kalle et torturkammer for høner. Er det ikke på tide at det blir litt medieblest rundt dette temaet, slik at forbrukerne får kunnskap om hvordan matproduksjonen foregår i dette landet?
Helt fra verpehøna blir til i klekkeriene, blir dyrene behandlet som maskiner og ikke som levende dyr med evnen til å føle smerte både fysisk og psykisk. Når eggene er klekket blir han-kyllingene, som ikke duger til å legge egg, kastet levende ned i en kjøttkvern. De duger heller ikke til kjøttproduksjon da de kommer fra en annen avlslinje som ikke er avlet for rask vekst. Kostnaden for å fôre opp disse kyllingene blir da for store. At dette er en lønnsom måte å avlive ca. 50 prosent av kyllingene på, skal jeg ikke argumentere imot. Men at det finnes mennesker på denne jorda som er villige til å begå slike grusomheter fordi det er lønnsomt, det har vært et sjokk for meg.
På nettsiden sin skryter Prior av at de har 3.5 millioner høner. Hver høne verper egg 6 av 7 dager i uka, i 70 uker. Når eggproduksjonen etter 70 uker begynner å avta, blir hønene slaktet. Når høna har levd hele sitt liv som en produksjonsmaskin, er det sikkert befriende å slippe å leve lenger.
Vi lever i en tid hvor det har blitt helt naturlig for de fleste av oss at dyrene skal ha en så stor nytteverdi for mennesket, at det ikke spiller noen rolle om dette medfører store lidelser for millioner av dyr. Etter at jeg endelig har fått øynene opp for hvor makaber og forferdelig dyreproduksjonen er i Norge, har jeg helt sluttet å spise kjøtt. Hvis jeg spiser egg, betaler jeg med glede 12 kroner mer for en pakke økologiske egg fra mer fornøyde og sunne høner, selv om jeg er en fattig student. Jeg skal aldri mer være med på å gjøre dyremishandlerne i dette landet rike! Tenk på hva du støtter opp om når du handler mat. Det er forbrukerne som bestemmer hva som er akseptabelt!

Aleksander den store – Jeg besøkte økobonden Johan Persbråten på Skui i Bærum forleden, der hilste jeg på Aleksander, et særdeles trivelig høylandsfe. Johan mente han skulle egenlig hete den store, men han er litt småvokst derfor bare Aleksander. Etter besøket så sjekket jeg den originale krigers høyde, han ruvet 1 meter og 68 centimeter over bakken. En SMS til Johan med med oppdaterte fakta og beskjed om å kalle Aleksander for – den store – ble promte tatt til følge. Så fra i dag heter det stolte skotske høylandsfeet oppe på Skui i Bæreum , Aleksander den store.

(Foto: John Tollefsen)

Se flere bilder og video fra Jord til bord sitt besøk hos økobonde Johan Persbråten på Flickr: http://www.flickr.com/photos/slowpix/

Sauebønder og fredet rovvilt i verneområder.

Forskning og undersøkelser har vist hvordan rovdyr og byttedyr gjensidig påvirker hverandre, i tillegg til en erkjennelse av rovdyrenes naturlige plass i naturens samspill.
Hver eneste dag opplever vi nå at bønder nærmest okkuperer media med blodige sauer og forlanger at rovdyra skal fjernes , for ellers kan de ikke fortsette sitt yrke .
Til tross for kunnskapen om utallige dødstall av andre årsaker enn rovdyrangrep , fortsetter denne farsen år etter år .
Tross svært få rovdyr , dør det flere lam på utmarksbeitene i Vestfold og Agderfylkene enn det gjør i rovdyrfylkene Oppland og Buskerud.
Hvert 10 lam dør før de kommer i utmarka .
Dette kan umulig skyldes rovdyr , men har mere å gjøre med at sauen idag har mistet mesteparten av de instinkter den engang hadde , fordi dette er avlet bort til fordel for mere ull og kjøtt.
Villsauen, derimot , kan gå ute hele året, og har en ganske spesiell fluktadferd fra rovdyr , som er unik og det er ikke registrert noe tap til rovdyr .
I Forskrift om hold av småfe står det klart og tydelig : “Enhver dyreeier har ansvar for egne dyr, uansett om de holdes i hus,på hjemmebeite eller i utmarka og forskriften inneholder konkrete bestemmelser om beitebruk og krav om tilsyn”.
Alle bønder kan søke tilskudd til forebyggende tiltak mot rovvilt , og regjeringen økte avsetningen til forebyggende og konfliktdempende tiltak fra 44 mill. i 2007 til 68 mill. i 2008.
Vanlig argumentasjon fra sauebøndenes side er at de ikke har økonomi til å sørge for dyra sine.
Når det gjelder andre tapsårsaker som sykdom, snyltere og ulykker , er det opp til dyreeierne selv å holde regnskap med dette .
Ca 90% av samtlige erstattede sau og tamrein, erstattes på bakgrunn av skjønnsmessige vurderinger, og det kreves ikke engang dokumentasjon på at de er tatt av rovdyr .
Og på tross av dette , sitter de forskjellige fylkesmenn med ferdig utfylte fellingstillatelser, og det er tilstrekkelig å sende en sms, og fellingtillatelsen er ett faktum.
Den siste fellingtillatelsen ble gitt etter 30 minutter av Fylkesmannen i Oppland.FFU (Fellesaksjonen for ulv )har gjentatte ganger klaget på prosedyren for disse fellingtillatelsene .
Rovviltnemder kan fatte vedtak om felling når ulvebestanden ligger over de fastsatte bestandmål og skal da baseres på de sis

te dokumenterte data for siste års yngling fra Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt.
Jeg kan bare slutte meg til det faktum at kunnskapen om rovdyr i Norge må være meget mangelfull hos de organer som sitter og bestemmer våre rovdyrs skebne uten å sette krav til sauebøndene om deres plikt til å sette igang tiltak for å hindre lidelse og død for sine husdyr.
Jeg vil gå så langt som å påstå at driftsformen ved en rekke sauebruk tar livet av de fleste sauer p.g.a manglende tiltak.
Ett annet og viktig aspekt er økoturisme/rovdyr og i Rendalen er det 6-7 forskjellige firmaer som har startet dette , og dett er den rette veien å gå og krever støtte og oppmuntring fra både sambygdinger og andre og vil medvirke til å øke turiststrømmen fra inn- og utland.
Norge har etterhvert fått ett temmelig frynsete rykte innen rovdyrforvaltning.

Klage på fellingtillatelse på ulv i deler av Stange og Nord-Odals kommuner.

FFU klager med oppsettende virkning på følgende :
1 . Fellingtillatelse på ulv i deler av Stange og Nord- Odals kommuner .
2 . Prosedyren hvormed slike klager blir behandlet .
3.Mangelen på klageadgang for frivillige organisasjoner .
4 . Lov om dyrevelferd.
5 år etter rovviltforliket står ulven fortsatt på den norske rødlisten som kritisk truet .
Status for ulven pr. idag :
Bestandmålet for ulv ble oppnådd i 2008, men p.g.a illegal jakt på ulv , viser potensialet at det kun kan bli ett hvalpekull.
i Norge har vi etter sigende 3 revirer av ulv :
1. Julussa-reviret , som holder til i Elverum, Aamodt og vestre deler av Trysil , der er det kun tispa og 3- 4 hvalper som markerer revir .
Mye tyder på at hannulven Ivan ble skutt illegalt sammen med en ung tispe .
2. Kynna-flokken , som har område i Våler , men også Elverum og Åsnes , som fikk ett hvalpekull i 2008. Kun en av lederulvene markert revir .
3. Osdalsflokken , som fikk ett hvalpekull på 7 i 2008 , hvor en av hvalpene døde en naturlig død, og hvor Alphaparet har fått ett nytt kull , sannsynligvis det eneste i Norge i 2009.
St.meld 15. ( 2003- 2004 ): Rovvilt i norsk natur : Komiteèns medlemmer fra AP, Høyre, SV og Krf , viste til at med hjemmel i Viltloven , må det gjennom egen forskrift åpnes for lisensjakt på ulv , når det finnes ett overskudd utover det fastsatte bestandmål.
Lisensjakt for ulv kan også iverksettes etter nærmere fastsatte kriterier innenfor forvaltningsområdet , dersom det er hensiktsmessig å regulere bestanden .
Utenfor forvaltningsområdet for ulv skal det raskt kunne iverksettes felling av revirmarkerende par , dersom bestandsituasjonen tillater dette .
FFU kan ikke se at bestandmålet for 2009 er oppnådd .
Prosedyren for denne fellingtillatelsen har svært lite med demokrati å gjøre.
Søknad om fellingtillatelsen ble sendt via e-mail 11.06.2009, kl. 16.16 av " Romedal og Stange sau og geit ".
Fellingtillateløsen ble gitt 12.06.2009 kl. 12.00 og varer til 22.06.2009 kl. 12.00.
Klageadgangen for frivillige organisasjoner er overhodet ikke tilstede .
FFU påpeker at dette bør skje i demokratiske former .
Altfor lenge har konflikten mellom sauebønder, reindriftssamer og nærvær av rovdyr blitt løst ved geværforvaltning.
Sauebønder har en juridisk og moralsk forpliktelse for å sørge for at husdyr ikke lider i utrengsmål , enten angrep fra rovdyr eller mangel på tilsyn.
Hvert eneste år er det en massiv sauedød som dør av helt andre årsaker enn angrep fra rovdyr.
FFU ønsker at det skal bli ett krav for norske sauebønder å iverksette tiltak for beskyttelse av sine husdyr .
Ulveforskere ved Skandulv og N.I.N.A har i lange tider advart mot innavldepresjon og illegal jakt uten at dette blir tatt hensyn til .
På tross av en massiv illegal jakt , fortsetter myndighetene å stede ut fellingtillatelser .
FFU ønsker at dette tar stopp inntil denne form for kriminalitet er løst .