Viser arkivet for stikkord distriktspolitikk

SV- partiet som ikke får gjennomslag hos seg selv

Av Erik Kirkvold, leder Tydal Snøscooterklubb

Det har lenge vært omtalt som et problem for SV at partiet har lite gjennomslag i regjeringen. Det tror jeg har vært opp og ned. Noe av det viktigste SV har fått gjennom, er en helt ny plan- og bygningslov (pbl) som trådte i kraft i 2009 og 2010. Den har tydelig SV-stempel. I denne loven ble det offentliges ansvar for planleggingen vesentlig oppgradert. Det ble understreket at private planer skulle være unntaket, og innført at de skulle foreldes alt etter 5 år (mens offentlige planer ikke foreldes). Det store grepet var likevel at pbl skulle være en sektorovergripende lov som hadde gode systemer for å avveie bruk av arealer både til lands og vanns. Tidligere sektorlover skulle erstattes eller fases ut.

Miljøverndepartementet publiserte dette som overskrift og ingress da lovforslaget ble fremmet:

«Pressemelding, 15.02.2008:

- Ny planlov styrker hensynet til miljø og klima.
Regjeringen har i dag lagt fram forslag om en helt ny plandel av plan- og bygningsloven. Den nye loven gir lokale myndigheter muligheten til å møte klimautfordringene, stoppe tapet av det biologiske mangfoldet og sikre folks tilgang til friluftsliv og rekreasjonsområder, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim
».

Undertegnede som da var medlem av SV, var (og er) enig i dette og gledet meg over Solheims arbeid. Deretter begynte merkelighetene. Samme år forelå et forslag til ny lov om motorferdsel i utmark, signert Direktoratet for naturforvaltning. Forslaget var ekstremt i sitt innhold og ble heldigvis stoppet. Like fullt bygget det på samme konsept som Solheims pbl; at motorferdselsplaner skulle reguleres etter pbl, dvs besluttes primært av kommunestyrene, men med statlig kontroll. Selv det motorferdselsfiendtlige direktoratet bygget altså på at den nye planloven var rette instrument for å regulere motorferdsel. Kommunene kunne regulere snøscooterløyper, men direktoratet ville dog ikke gi slipp på retten til å bestemme hvem som fikk kjøre i løypene. Dette var litt merkelig når man først hadde funnet et bra beslutningssystem, men det er ikke mitt poeng i dag.

Dagens store gåte gjelder at det var enighet om miljøvernminister Solheims uttalelse om «_Den nye loven gir lokale myndigheter muligheten til å møte klimautfordringene, stoppe tapet av det biologiske mangfoldet og sikre folks tilgang til friluftsliv og rekreasjonsområder_» (miljøverndepartementets pressemelding) – hvorfor er SV mot at akkurat denne loven benyttes til å bestemme om, hvor og hvordan motorferdsel på snøføre kan skje? Når det er slik at loven er rette instrument om så vel klima som biologisk mangfold og friluftsliv, er det mystisk hvordan den ikke er rette instrument til å regulere motorferdsel, som nettopp er en klassisk debatt om ferdsel kontra natur- og friluftsliv.

Mitt syn er at SVs Plan- og bygningslov er utmerket til å ta disse avveiningene. Kommunene har best kunnskap om lokale forhold og vet hvor ferdsel skader og ikke. Etter pbl skal slikt dessuten utredes og gjøres til gjenstand for bred deltakelse. Den uløste gåten er hvordan det kan ha seg at pbl ivaretar miljøhensyn framifrå på alle andre områder der arealer skal forvaltes, men ikke om hvor en løype for snøscooter bør gå og hvordan den kan brukes.

Full støtte til bøndene fra Andøy Fiskarlag.

Vi har de siste par ukene vært vitner til at norske landbruksorganisasjoner har brutt forhandlinger om støttemidler med staten og proklamert streik med påfølgende aksjoner i byene for i protest å forsøke og fortelle byfolk og politikere hva de driver med på bygdene og hvorfor de gjør det. Å klare og få politikere i sentrale strøk til å forstå nødvendigheten av primærnæringer som driver matproduksjon – og at disse aktørene bør ha en anstendig lønn og gode rammevilkår – synes å være et formidabelt stykke arbeide. Les mer…

Raudt er opptekne av heile Noreg

Primærnæringar og industri, basert i hovudsak på lokale naturressurar, har vore grunnlaget for ein desentralisert busetnad i Noreg. Raudt vil ha eit sterkt lokaldemokrati og sterke lokalsamfunn. Dette er den beste garantien mot miljøskadeleg verksemd og skadeleg sentralisering.

Raudt meiner at lokale ressurar i hovudsak skal danne grunnlag for arbeid og produksjon i den delen av landet der ressursane finst. Rødt arbeider for at energilova vert oppheva og at all energiproduksjon og -distribusjon vert underlagd samfunnsmessig styring. Ressursane i utmark må forvaltast i eit samarbeid mellom staten og lokalsamfunnet som utnyttar dei. Markedstekinga er eit stort hinder for eit reelt lokaldemokrati. Raudt arbeider for avvikling av alle kommunale føretak (KF) og aksjeselskap.

Raudt meiner at statleg fullfinansiering av oppgåver som vert lagt til kommunanee trengst for å få eit levande lokaldemokrati. Staten må fullt ut dekkje kostnadene for lovpålagte oppgvåer som er gitt til kommunane. Raudt arbeider for at staten skal slette gjelda kommunane og fylkeskommunane har pådrege seg gjennom fleire år med sveltefôring og stadig fleire tildelte oppgåver frå staten. Raudt vil gjeninnføre statleg øremerka midler til skulen, men vil og ha større grad av frie inntekter som kan gi rom for lokale prioriteringar.

Oppgåver og ansvar bør desentraliserast, slik at dei vert løyste nærast mogleg brukarane av velferdstenestene. Oppgåver som krev stor grad av samordning mellom fleire kommunar, bør løysast gjennom interkommunalt samarbeid utan at dette må gå på kostnad av folkevald styring. Statlege oppgåver som i dag ligg hos fylkesmannen, bør ein vurdere å overflytta til fylkeskommunen eller til kommunen, med unntak av oppgåver som handlar om tilsyn og kontroll. Raudt vil dessuten forhindre tvangssamanslåing av kommunar og fylke og oppretthalde talet på folkevalde representantar i kommunestyre og fylkesting.

Raudt er for eit sterkt landbruk som driv innanfor økolgoisk forsvarlege rammar. Raudt vil stoppe nedskjæringane i overføringane til landbruket, og meiner at landbruksoverføringane over landbruksavtalen må vere for arbeidet bonden gjer, og ikkje gå til profitt for bedrifter som gjødselgiganten Yara. Støtteordningane bør fremme kombinasjonsdrift. Økologisk jordbruk, skogbruk og reindrift må bli oppmuntra gjennom særskilde støtteordningar. Kjøttproduksjonen må i større grad bygge på lokale ressursar, og mindre kraftfôr. Raudt arbeider for å hindre sentralisering av meieri og slakteri.

Gjennom veterinæravtalen har EU-tilhengarane sikra at norsk landbruk heilt unødvendig vert utsett for sjukdommar som eit grensevern vil førebyggje. Raudt vil stoppe nedbygginga av importvernet på matvarer. Me seier nei til WTO- og EU-tilpassing. Noreg må seie opp veterinæravtalen med EU og gjeninnføre grensevernet for mat og levande dyr.