Viser arkivet for stikkord desentralisering

Gøy utenfor Oslogryta

GØY UTENFOR OSLOGRYTA
Må alle bo i Oslo ? Norge er et land så vakkert og langt med plass til så mange med 100 koselige byer ved kysten og i indre strøk og mange vakre bygder i daler og ved fjorder. Hvorfor godtar vi at hovedstadens befolkning øker når landet har 99 andre byer ?
Viser til avisinnlegget «Må være villig til å vurdere markagrensa» og den senere tids debatt om boligbygging og befolkningseksplosjon i Oslo. Debatten dreier seg hovedsakelig om det skal bygges i høyden (høyhus) og/eller i bredden (ta av marka). Her trengs nytenkning og kreativitet.
Oslo har i dag ca. 634 000 innbyggere og prognosene viser at folketallet vil stige til 806 000 i 2030. Dette betyr at Oslo må bygge flere sykehus, sykehjem, skoler, boliger, samt bygge ut transportnettet. Hvorfor ikke bruke ressurser, motivere og legge til rette for at folk i etableringsfasen og andre får lyst til å bosette seg i de 99 byene utenfor Oslo ? For å få til dette kreves det politisk vilje og evne til å flytte arbeidsplasser, kompetanse, fagmiljøer, kulturliv m.m ut av byen. Det er også viktig med en landbrukspolitikk som sterkt subsidierer småbøndene slik at disse kan drive gårdene på heltid. I dag er det storbøndene som får de største subsidiene og småbøndene må legge ned gårdsdriften.
I TV-serien «Gøy på landet» ble Oslokvinner invitert Norge rundt til bygder med kvinneunderskudd. Det interessante var markedsføringen av BygdeNorge.
Hva med en kampanje «Gøy utenfor Oslogryta». Osloungdom, folk i etableringsfasen og folk som ønsker en ny start etter skilsmisse/samlivsbrudd og alle som, vil inviteres til rundtur i Norge på kryss og tvers. Målet må være at folk må bli kjent med mulighetene utenfor Oslo.
Jeg er overbevist om at av de 99 byene vil det være minst en by som passer for deg og for meg.
Gunn Pound

Raudt er opptekne av heile Noreg

Primærnæringar og industri, basert i hovudsak på lokale naturressurar, har vore grunnlaget for ein desentralisert busetnad i Noreg. Raudt vil ha eit sterkt lokaldemokrati og sterke lokalsamfunn. Dette er den beste garantien mot miljøskadeleg verksemd og skadeleg sentralisering.

Raudt meiner at lokale ressurar i hovudsak skal danne grunnlag for arbeid og produksjon i den delen av landet der ressursane finst. Rødt arbeider for at energilova vert oppheva og at all energiproduksjon og -distribusjon vert underlagd samfunnsmessig styring. Ressursane i utmark må forvaltast i eit samarbeid mellom staten og lokalsamfunnet som utnyttar dei. Markedstekinga er eit stort hinder for eit reelt lokaldemokrati. Raudt arbeider for avvikling av alle kommunale føretak (KF) og aksjeselskap.

Raudt meiner at statleg fullfinansiering av oppgåver som vert lagt til kommunanee trengst for å få eit levande lokaldemokrati. Staten må fullt ut dekkje kostnadene for lovpålagte oppgvåer som er gitt til kommunane. Raudt arbeider for at staten skal slette gjelda kommunane og fylkeskommunane har pådrege seg gjennom fleire år med sveltefôring og stadig fleire tildelte oppgåver frå staten. Raudt vil gjeninnføre statleg øremerka midler til skulen, men vil og ha større grad av frie inntekter som kan gi rom for lokale prioriteringar.

Oppgåver og ansvar bør desentraliserast, slik at dei vert løyste nærast mogleg brukarane av velferdstenestene. Oppgåver som krev stor grad av samordning mellom fleire kommunar, bør løysast gjennom interkommunalt samarbeid utan at dette må gå på kostnad av folkevald styring. Statlege oppgåver som i dag ligg hos fylkesmannen, bør ein vurdere å overflytta til fylkeskommunen eller til kommunen, med unntak av oppgåver som handlar om tilsyn og kontroll. Raudt vil dessuten forhindre tvangssamanslåing av kommunar og fylke og oppretthalde talet på folkevalde representantar i kommunestyre og fylkesting.

Raudt er for eit sterkt landbruk som driv innanfor økolgoisk forsvarlege rammar. Raudt vil stoppe nedskjæringane i overføringane til landbruket, og meiner at landbruksoverføringane over landbruksavtalen må vere for arbeidet bonden gjer, og ikkje gå til profitt for bedrifter som gjødselgiganten Yara. Støtteordningane bør fremme kombinasjonsdrift. Økologisk jordbruk, skogbruk og reindrift må bli oppmuntra gjennom særskilde støtteordningar. Kjøttproduksjonen må i større grad bygge på lokale ressursar, og mindre kraftfôr. Raudt arbeider for å hindre sentralisering av meieri og slakteri.

Gjennom veterinæravtalen har EU-tilhengarane sikra at norsk landbruk heilt unødvendig vert utsett for sjukdommar som eit grensevern vil førebyggje. Raudt vil stoppe nedbygginga av importvernet på matvarer. Me seier nei til WTO- og EU-tilpassing. Noreg må seie opp veterinæravtalen med EU og gjeninnføre grensevernet for mat og levande dyr.