Viser arkivet for stikkord bønder

Gøy utenfor Oslogryta

GØY UTENFOR OSLOGRYTA
Må alle bo i Oslo ? Norge er et land så vakkert og langt med plass til så mange med 100 koselige byer ved kysten og i indre strøk og mange vakre bygder i daler og ved fjorder. Hvorfor godtar vi at hovedstadens befolkning øker når landet har 99 andre byer ?
Viser til avisinnlegget «Må være villig til å vurdere markagrensa» og den senere tids debatt om boligbygging og befolkningseksplosjon i Oslo. Debatten dreier seg hovedsakelig om det skal bygges i høyden (høyhus) og/eller i bredden (ta av marka). Her trengs nytenkning og kreativitet.
Oslo har i dag ca. 634 000 innbyggere og prognosene viser at folketallet vil stige til 806 000 i 2030. Dette betyr at Oslo må bygge flere sykehus, sykehjem, skoler, boliger, samt bygge ut transportnettet. Hvorfor ikke bruke ressurser, motivere og legge til rette for at folk i etableringsfasen og andre får lyst til å bosette seg i de 99 byene utenfor Oslo ? For å få til dette kreves det politisk vilje og evne til å flytte arbeidsplasser, kompetanse, fagmiljøer, kulturliv m.m ut av byen. Det er også viktig med en landbrukspolitikk som sterkt subsidierer småbøndene slik at disse kan drive gårdene på heltid. I dag er det storbøndene som får de største subsidiene og småbøndene må legge ned gårdsdriften.
I TV-serien «Gøy på landet» ble Oslokvinner invitert Norge rundt til bygder med kvinneunderskudd. Det interessante var markedsføringen av BygdeNorge.
Hva med en kampanje «Gøy utenfor Oslogryta». Osloungdom, folk i etableringsfasen og folk som ønsker en ny start etter skilsmisse/samlivsbrudd og alle som, vil inviteres til rundtur i Norge på kryss og tvers. Målet må være at folk må bli kjent med mulighetene utenfor Oslo.
Jeg er overbevist om at av de 99 byene vil det være minst en by som passer for deg og for meg.
Gunn Pound

Et usolidarisk jordbruksoppgjør

Årets jordbruksforhandlinger ga bøndene en nødvendig inntektsvekst, men det er først og fremst produsentene av storfe og dyrefôr som nyter godt av veksten. Det er et problem fordi kjøttproduksjonen baserer seg på import av stadig større mengder korn og soya.
Les mer…

Stø kravet til bøndene

Eg meiner at Noreg har ein moralsk plikt til å produsere ein større del av maten vi eter sjølve. Som samfunn treng vi dessuten større mattryggleik. Det er fullt forståeleg at både Bondelaget og Småbrukarlaget har brote forhandlingane med staten i landbruksoppgjeret. Eg stør bøndene sine protester 100 prosent.

På Nationen.no er det fleire bilete frå protestene til bøndene.

Det er ein del folk, særleg på høgresida, som no kjem med misvisande informasjon om kva ein bonde tener, til dømes på baksida av Finansavisen 15. mai 2012. Det einaste som er relevant når det er landbruksoppgjeret som er tema, det er kor mykje bøndene tener på å vere bønder. Mange bønder har også anna arbeid i tillegg til å vere bonde, men inntekta dei får frå dette arbeidet kan jo ikkje nyttast som argument i landbruksoppgjeret. Det må jo vere eit mål å ha flest mogleg heiltidsbønder.

Alle burde skaffe seg og lese den strålande boka ‘En nasjon av kjøtthuer – Ni myter og en løgn om norsk landbrukspolitikk’ (Forlaget Manifest) skreve av Espen Løkeland-Stai & Svenn Arne Lie. Eit viktig utdrag frå boka: “Norske bønder blir stadig mer avhengig av inntekter fra andre jobber. (…) I 2009 hadde norske bønder, ifølge SSBs statistikk, i gjennomsnitt 136 000 kroner i næringsinntekt per bruk. Dette var 11 000 mindre enn året før.”

Dei reelle inntektene til bøndene har stått bom stille siden 1978. Difor er det ikkje rart når Romerikes Blad på forsida si kan fortelje at “217 romeriksbønder har gitt seg siden 2005″. Eg ser ingen grunn til at ikkje bønder skal kunne tene ein gjennomsnittleg industriarbeidarlønn på å vere bonde. Eg stør Bondelaget og Småbrukarlaget

Det har vorte temmeleg tydeleg at regjeringa ikkje står opp for bøndene sine interesser. Difor er det særs forståeleg at bøndene varslar storaksjon 21. mai.

Bondeorganisasjonane har levert eit krav til staten om et landbruksoppgjer med ei ramme på 2,2 milliardar kronar. Staten må innfri dette kravet. Det er naudsamt med ei auke i tilskota som får fordi dei produserer mat som er stort nok til at bøndene kan vere heiltidsbønder og ha ei like høg lønn som ei gjennomsnittleg industriarbeidarlønn.

Anders Hamre Sveen, vara til landsstyret i Raudt

Den urettvise uførereforma

Uførereforma til regjeringa er ein særs urettvis politikk. Senterpartiet stør opp om denne politikken.

På Arbeidstilsynet si nettside står det at rapporteringa av skader som oppstår i arbeidslivet syner at det er farlegast å jobbe i bygge- og anleggsnæringa, i tillegg til primærnæringane.

Risikoen for å verte uføre er med andre ord større for bønder enn den er for gjennomsnittet i Noreg. Dette fordi dei har eit arbeid kor dei kan bli skada. Med tanke på kor mange yrkesskadar det er blant bønder, så er det fleire som no bør angre på at dei har stemt på Senterpartiet.

LO-kongressen i 2009 sa nei til levealdersjustering for uføre og slo òg fast at uføre må få skatte som pensjonistar når dei har fått godkjent uføretrygd. Uførereforma til regjeringa bryt med desse krava.

Ingen burde få ein levealdersjustering av alderspensjonen. Levealdersjustering tyder at alderspensjonen vert justert etter forventa levealder for det årskullet som folk er ein del av. Om det blir ei auke i den gjennomsnittlege forventa levealderen vert det kutta i alderspensjonen. Dette tek ikkje omsyn til at ulike yrkesgrupper har ulik forventa levealder.

Levealdersjusteringa er ekstra ille når den skal omfatte dei uføre. Ingen gruppe har dårlegare moglegheiter til å motverke de negative konsekvensane av levealdersjusteringa ved å jobbe lenger enn nettopp uføre. Dei er jo uføre.

Raudt går imot både pensjonsreforma og uførereforma. Desse reformene har ein særs usosial fordelingsprofil. Vi seier nei til levealdersjustering av alderspensjonen for uføre. Raudt er for at uføre skal ha full opptening til dei er 67 år. Det behovsprøvde barnetillegget må kome på plass som ein varig ordning, òg for dei mellombels uføre. Raudt er imot å senke fribeløpet på 1G i året,som uføre har hatt. Raudt går inn for at det skal vere pensjonistskatt på uføretrygd.

Anders Hamre Sveen, landsstyrerepresentant i Raudt

Vindkraft som binæring?

Bønder som har forhold til det bør vurdere å anskaffe seg vindmøller og produsere strøm. Utkanter har som regel ustabil strømforsyning, en vindmøllepark vil bidra til en stabil forsyning.


Noen bønder utnytter elver og bekker til strømproduksjon med minikraftverk, synes vi bør også tenke på sol- og vindenergi. Vi har plass, vi kan både produsere strøm og drive ordinær gårdsdrift. Dermed slipper man å anlegge vindmølleparker i urørt natur.

Vindmøller har vært brukt i langt tilbake i historien, til å pumpe vann, male korn og andre enkle drivverk. I Norge har vi hatt vannkraft, derfor ble det ikke noe stor utbredelse av vindmøller. I Texas er det et vanlig syn å se vindmøller på samme jorder der kyr beiter.

Noen argumenterer mot vindmøller fordi de bråker, dreper fugler og er ikke kostnadseffektive. Disse påstandene er feil. En vindmøllepark bråker like mye som et kjøleskap når du er 250 meter unna. Vindmøller dreper 1 av 30000 fugler som dør av menneskelig aktivitet. Produksjonen av ei vindmølle er ofte nedbetalt etter 3-5 måneder etter oppstart.

Regjeringa sviktar landbruket

Raudt meiner at regjeringa svikter landbruket med ein for låg økonomisk ramme i landbruksoppgjeret i år. Det var heilt riktig av Norsk Bonde- og Småbrukarlag å protestere mot landbruksoppgjeret.
Den negative utviklinga i inntekta som norske bønder har frå matproduksjon må snus. Det er irrelevant kva bønder tener på andre yrker ved sidan av det å vere bonde. Noreg treng fleire heiltidsbønder. Vi må verte meir sjølvberga ved å produsere meir av den maten som vi et i Noreg sjølve. Inntekta til bøndene må aukast gjennom å auke produksjonsstøtta.
Raudt meiner at landbruksoppgjeret i år burde ha hatt ei ramme på 2,5 milliardar kronar, som ein start på ei styrking av landbruket i Noreg.

Anders Hamre Sveen, landsstyrerepresentant i Raudt