Viser arkivet for stikkord alimentarius

MONSANTOS MØRKE HISTORIE-EN TIDSLINJE.

1901- John Francis QUEENY danner Monsanto i St. Louis . Missouri, USA

1902- Monsantos første orodukt er det kunstige søtningsmiddelet Sakkarin, som selges til Coca Cola company .
Flere tilsetnetningsstoffer følger raskt.

1917- De føderale myndigheter i USA reser sak mot Monsanto mht. sikkerheten til Sakkarin . Monsanto vinner saken etetr flere års drakamp i retten .

1929 -Monsanto begynner produksjonen av PCB, ett oljelignende stoff som ikke brenner og ikke nedgraderes. PCB ble brukt som tilsetning i smøreoljer , byggevarer, elektriske artiklerv o.sv.
Idag regnes det som en av verdens farligste miljøgifter .
Skjønt produksjonen av PCB ble stanet i 1979 , kan det fremdeles spores i fettvevet til dyr fra pol til pol.
Det er dokumentert at Monsanto tidlig visste om PCBs giftvirkninger, men systematisk holdt tilbake denne kunnskapen og fortsatte å produsere stoffet ..

1939-1945-Monsanto deltar i forskningen av det radioaktive grunnstoffet uran i forb indelse med utviklingen av den første atombomben . ( Manhatten-prosjektet ).

1944 -Monsanto begynner produksjonen av insektmiddelet DDT.
Dette insektmiddelet anrikes oppover i nœringskjeden og ble livstruende for flere fuglearter . Set dannet en sentral bakgrunn for Rachel Carssons bok -Silent Spring (1962)., som ble stratskuddet for den moderne miljøbevegelse .
Stoffet ble 10 år sebnere forbudt av den amerikanske kongressen .

1945- i etterkrigstiden gikk Monsanto inn i agro-business , bl.a ved å utvikle og selge ugressmidler .
Det første var 2,4,5-T, somm inneholder dioksin.. Monsanto er blitt anklaget for å ha dekket over eller fortiet dioksin-innholdet i flere av sine produkter .
1961-1971-Un der Vietnam-krigen brukte det amerikanske militœret en mix av ugressmidlene 2,4,5-T og 2,4-D, kalt AGENT ORANGE.Monsanto var en av deres største leverandører og at deres versjon hadde en spesielt høy konsentrasjon av Dioksin .
Agent Orange , som ble brukt for å få trœrne til å felel løvet , bevirket helseskader for millioner av vietnamesere og titusener av amerikan ske soldater .

1976-Monsanto in trodusererb ugressmiddelet Round-up . Dets sentrale komponente er Glyfosat, som er svœrt giftig for alt liv . Dette ugressmiddelet er idag verdens mest brukte og en av Monsantos fremste inntektskilder .
1985-Monsanto canner datterfirmet Nutra-sweet-company ether oppkjøp av kjemifirmaet G.D Searle.
Deres fremste produkt er det kunstige søtningsmiddelet Aspartam .

FDA-forskere gikk imot en godkjenning , ikke minst fordi dyreforsøk viste at stoffet kunne gi hjerneskader .
Etter ca 10 års politisk drakamp , der bl. a Donald Rumsfield VAR EN SENTRAL AKTØR SOM LEDER FOR SEARLE, ble Aspartam i 1983 godkjent som søtningsmiddel i leskedrikker
1994-Monsantos første GM-produkt er ett bovint vekstmiddel(r BGH) , som øker kyrnes melkeproduksjon, men også tempoet i metabolismen med jurbetennelse og andre helseproblemer som konsekvens..
Via sin politiske innflytesle ( ikke minst i FDE) har Monsanto hindret merking av BGH-melk .
Produsenter i i USA her heller ikke lov å merke sine produkter som gbh-frie produkter.

1995-96-Monsanto introduserer sine første GM-planter Round-up Ready soja , som er tolerant for ugressgiften Round-up , samt BT-POTET og bomull , som har fått innsatt ett gen fra jordbakterien Bacillus thuringiensis , slik at palnten produserer insektgift i alle celler gjennom hle vekstsesongen.
1997-98-Monsanto introduserer Round-up -Ready raps, bomull og maid . Monsantos RR-varianter løste elegant problemet med at patented for Roud-up villa gå ut i 2000.
RR-variantene selges sammen med ugressmiddelet eller med klausul å kun bruke Monsantos variant .
1998-2004-Monsanto førte flere rettssaker mot bønder som dyrket deres patenterte RR-raps. Den mest kjente aken var mot den canadiske farmereen Percy Schmeiser , som drev sin egen frøproduksjon og ikke ønsket å dyrke Monsantos RR-raps.

Den mest kjente saken var mot den canadiske farmereen Percy Schmeiser , som drev sin egen frøproduksjon og ikke ønsket å dyrke Monsantos RR-raps

2001- Monsantos GM-planter utgjør 91% av det totale areal av GM-PLANTER i verden .

2000-2008-Mon santo kjøper opp flere store såvarefirmer og utvikler en terminatr-teknologi , slik at neste generasjons frø ikke spirer , men møtte så stor motstand at det ikke ble kommersialisert .

Hundreds of thousands people have united across the world to voice concern over the spread of GMO foods and crops and to raise awareness over the biotech giant Monsanto’s growing grip on the global food supply chain

This doco shows the power of Monsanto and how they treat farmers, how GMO seeds can destroy our food supply.,not what Monsanto promised from there GMO seed. The world needs to reject the use of GMO food for our own good. If you think we are safe in Australia think again, one farmer W.A has grown Round-up ready Conola seed and has contaminated near by fields. Here’s some links to the GMO crops in AUSTRALIA

A. Pusztai ble født i Ungarn i 1930, der han utdannet seg som biokjemiker og arbeidet som forsker inntil den mislykkede ungarske oppstanden i 1956. Deretter klarte han å rømme over til Østerrike. Han flyttet kort tid etter til Storbritannia, der han gjennomførte sin doktorgrad i biokjemi. Fra 1963 til 1999 arbeidet han ved The Rowett Research Institute i Aberdeen, Skottland. Han er en av verdens fremste eksperter på lektiner, en gruppe proteiner som finnes i en rekke av våre vanlige matvarer, som f.eks. hvete. En viktig oppgave for lektinene i planter er å beskytte dem mot insekter. Pusztai har publisert 270 artikler og tre bøker innenfor dette feltet.

I 1995 begynte Pusztai å forske på genetisk modifiserte poteter, som hadde fått innsatt et gen for GNA-lektin fra snøklokke. Pusztai og hans team skulle undersøke hvordan rotter reagerte på inntak av disse GM-potetene, sammenlignet med en kontrollgruppe som ble fôret med ”substansielt samme potet” av ikke-GM kvalitet. Bakgrunnen for at disse studiene overhodet ble igangsatte var å utvikle en potet som produserte sin egen insektgift. Dette var da det første fôringsforsøket i sitt slag, som skulle kontrollere matvare-sikkerheten for disse GM-potetene.

Pusztai hadde allerede i syv år studert GNA-lektinets egenskaper, og visste at det var trygt å spise for rotter, selv i store mengder. Han forventet derfor at rottene skulle tåle den ”substansielt like” GM-poteten like bra. Det skulle vise seg ikke å holde stikk. En biokjemisk undersøkelse dokumenterte store variasjoner mellom de ulike GM-linjene, og viste at de ikke var ”substansielt like” med den ikke-transgene morplanten for flere egenskaper. En av GM-linjene hadde f.eks. 20% mindre protein enn de andre. Men også innholdet av stivelse og sukker varierte med opptil 20%. Det var imidlertid selve fôringsforsøket som gav det store sjokket. Forskerne avdekket alvorlige helseeffekter etter bare 10 dages fôring. Hjernen, leveren og testiklene var generelt mindre hos rotter som hadde fått GM-mat, mens f.eks. bukspyttkjertelen var blitt forstørret. Det ble også påvist økt cellevekst i mage- og tarmsystemet, noe som kunne indikere et forstadium til kreft.

Like før de skulle publisere sine resultater i form av en forskningsartikkel, lot Pusztai seg intervjue i TV-programmet World in Action, den 10. august 1998. Intervjuet var klarert med direktøren for Rowett-instituttet, Philip James. Dette intervjuet gikk ikke detaljert inn på Pusztais forsøksresultater, men bekreftet at det var observert skade på tarmer og immunsystem hos rottene som var fôret med GM-poteter. Og på slutten av programmet la Pusztai til de skjebnesvangre ordene:

“If I had the choice I would certainly not eat it. I find it’s very unfair to use our fellow citizens as guinea pigs”.

Dette resulterte i en mediestorm. I to dager var Pusztai den store helten på Rowett-instituttet. Den tredje dagen fikk han sparken. Han ble også nektet tilgang til sitt forskningsmateriale, noe som senere ble opphevet. I februar 1999 kom et panel av 22 forskere fra 13 land med en analyse av Pusztais arbeid. Panelet mente det burde publiseres i et vitenskapelig tidsskrift, og de støttet hans konklusjoner. Senere samme år ble da også deler av dette materialet publisert i The Lancet. I 2005 ble Pusztai tildelt Whistleblower-prisen fra den tyske vitenskaps-foreningen, Vereinigung Deutscher Wissenschaftler. Árpád Pusztai lever i dag i UNGARN

Mere info på min nettside

BREV TIL LANDBRUKSMINISTER SYLVI LISTHAUG VEDR. AKSJON MOT MONSANTO .

Lørdag 24 mai 2014 var det demostrasjoner en rekke steder i vår verden , og hvor var media i en sak som er så uhyre viktig for oss alle sammen , nemlig mat uten giftige tilsetninger .

A global event challenging the agricultural behemoth Monsanto’s efforts to dominate the world food supply is taking place across the globe as millions of anti-GMO activists join forces against the biotech giant

For de som ikke kunne komme på aksjonen. Her er min appell:
Regulative myndigheter som Vitenskapskomiteen for Mattrygghet (VKM), Mattilsynet og Veterinærinstituttet tar ikke sine reguleringsoppgaver på allvor.

For å illustrere hvor galt det står til med disse viktige myndighetsorganene er det nok å vise til det faktum at når feks. VKM skal risikovurdere Genmodifiserte Organismer (GMO) og giftige kjemikalier, gjøres dette konsekvent med utgangspunkt i produsentens egne studier. Det er dette rådende paradigme med at det er produsenten som har fått oppgaven med å avdekke potensielle problemer med deres egne produkter, som er den direkte årsaken til at vi nå ødelegger verdens matvaresikkerhet, miljø og helse med GMOer og/eller giftige kjemikalier i landbruket.

Det er dette paradigmet som har ført til at produkter som Roundup, Glufosinat Ammonium, Atrazin, DDT og mange andre svært giftige kjemikalier i sin tid ble godkjent. Det er det samme paradigmet som har ført til at snart 50 ulike GMO-planter er tillatt i mat og fôr i EU. Alle GMOer som tillates i mat og fôr i EU er også automatisk lov å benytte i inntill 0,9 prosent i norsk mat og fôr. I tillegg har Mattilsynet brutt norsk lov ved å årlig gi dispensasjon til fiskefôrprodusenter slik at disse kan benytte 19 ulike GMO-planter i fiskefôret – uten restriksjoner.

Vi forbrukere må kreve at våre regulative myndigheter får krav på seg til å måtte benytte langsiktige studier, og studier som er utført av forskere og forskningsinstitusjoner som er uavhengige av industrien.
Norske regulative myndigheter vektlegger industribasert forskning og ser bort fra seriøse uavhengige studier som viser til at laboratoriedyr blir svært syke av GMO og ulike giftige kjemikalier som sprøytes på maten vår
Arpad PusztaiAllerede på slutten av 90-talet kunne Arpad Pusztai avsløre at rotter ble alvorlig syke av å spise GMO-potet. Pusztai fikk forskningsoppdraget i konkurranse med 27 andre, og det var Det britiske vitenskapsrådet for bioteknologi (BBSRC) som hadde fått oppdraget med å velge det beste prosjektet. Forskningen til Pusztai var altså det beste man hadde å vise til. Pusztai sin forskning indikerte at det kunne være selve gen-konstruktene som resulterte i at rottene ble syke. Forskningen til Pusztai avslørte også genteknologien hadde resultert i endringer i ernæring og biokjemi i poteten. Proteininnholdet var også 20% lavere enn den vanlige poteten.

Gilles-Eric SeraliniI september 2012 publiserte Seralini sin forskning på GMO-mais og ugressmiddelet Roundup. Rottene han hadde fôret i 2 år viste at rottene fikk overhyppighet av svulster, skade på nyre og lever, samt endringer i hormonsystemet. De urovekkende funnene gjaldt både for rotter som kun hadde fått usprøytet GMO-mais, og GMO-mais som var sprøytet med Roundup. Dette tyder også på at genteknologien i seg selv kan være en årsak til at rottene ble syke.
Veterinærinstituttet på ville veier

GMO ansvarlig ved Veterinærinstituttet, Arne Holst-Jensen uttalte i en artikkel på Forskning.no følgende: “Her i Norge har vi spist hestepølse i veldig mange generasjoner, men jeg har ennå til gode å se en kentaur”, litt senere i samme artikkel hevder han at det er umulig at arvestoff fra GMO skal kunne ende opp i kjønnscellene våres og overføres til neste generasjon. Og med det kan det virke som at han oppriktig mener at GMO ikke utgjør noen fare for helsa vår, eller helsa til dyrene.
Men… er det utenkelig at gener fra disse kunstig sammensatte gen-konstruktene kan ende opp i feks. bakterier i vår egen kropp? De færreste er klar over at mange GMOer inneholder gener fra en jordbakterie. Disse genene som GMO-industrien truer inn i arvematerialet til flere matplanter, sørger for at plantene har blitt giftfabrikker. De produserer giftige proteiner 24 timer i døgnet. Giftige proteiner som industrien hevder kun skal drepe skadeinsektene. Forskning har vist at disse giftige proteinene er skadelige for langt flere organismer enn disse skadeinsektene.

Hva med oss mennesker og dyra? Kan det tenkes at disse genene kan forringe vår helse? Mennesker og dyr er helt avhengige av at bakteriene i kroppen vår fungerer optimalt. Vi trenger bla. bakterier for kunne nyttegjøre oss av maten vi spiser. Er det utenkelig at gener fra en jordbakterie kan overføres til arvematerialet til bakterier som vi er helt avhengige av for å ha et godt liv? Vi snakker nå ikke lenger om den påståtte umuligheten fra Veterinærinstituttet, men om en høyst reell trussel som kan ødelegge livskvaliteten til mennesker og dyr.

Regulatoriske myndigheter og dobbeltmoralen
Det er bra når norske myndigheter forbyr norske bønder å benytte svært giftige kjemikalier som Atrazin og Glufosinat Ammonium på plantene vi og dyra skal spise. Det er ikke bra når de samme norske myndigheter tillater import av mat og fôr som er sprøytet med gift som er forbudt å bruke i Norge. Mener Norske myndigheter at mennesker, dyr og miljø i utlandet ikke tar skade av de giftene som er blitt forbudt i Norge? Det kan nesten virke slik.

Samme dobbeltmoral blir nå praktisert av Vitenskapskomiteen for Mattrygghet og EFSA (European Food Safety Authority). De urovekkende funnene til Seralini er blitt ubetydeliggjort ved at man hevder at rottetypen ikke egnet seg for denne type studie, og/eller at man har benyttet for få rotter.

Er det ikke rart dere, at VKM og EFSA i sin tid henholdsvis friskemeldte og godkjente den samme GMO-maisen, med utgangspunkt i en studie fra produsenten. En studie hvor produsenten benyttet akkurat samme type rotter og samme antall rotter? Våre regulative myndigheter stiller altså høyere krav til uavhenige forskere enn til produsentene.
I fjor fikk direktøren i Bioteknologinemda spørsmålet: Er genmodifisert mat farlig? Selv om Rogne antakelig vet bedre var svaret hennes bla.: “Det er ikkje noko som tyder på at det er farleg”. I samme artikkel etterlyser hun bedre GMO-forskning. Kanskje Rogne heller først burde ta opp til diskusjon om forskere noen gang kan få kontroll med gener og arvemateriale. For hvis de ikke har kontroll med disse gen-konstruktene, hvor klokt blir det da å tillate bruk av genteknologi på levende planter og dyr? Regulative myndigheter, forskere og professorer etterlyser mer forskning. Hvorfor kan man ikke ta hensyn til den uavhengige forskningen som foreligger? Kan vi forvente at regulative myndigheter i fremtiden vil ta hensyn til urovekkende funn, når de i dag velger å se bort fra denne type forskning?
Les: Folkefiender – Om sannhetens pris og vitenskapens sjelhttp://www.paradigmeskifte.nu/2013/06/bokomtale-folkefiender-om-sannhetens-pris-og-vitenskapens-sjel/
Les: GMO Myths and Truthshttp://earthopensource.org/files/pdfs/GMO_Myths_and_Truths/GMO-Myths-and-Truths-edition2.pdf
Les: Ban GMOs Nowhttp://www.i-sis.org.uk/Ban_GMOs_Now.php
Les: Sannheten på bordet – Det du ikke får vite om maten dinhttps://www.tanum.no/_debatt-politikk-og-samfunn/sannheten-p%C3%A5-bordet-niels-christian-geelmuyden-9788202421885
GMWatchhttp://www.gmwatch.org/
GMOSERALINIhttp://www.gmoseralini.org
Institute for Responsible Technologyhttp://responsibletechnology.org/
Institute of Science in Societyhttp://www.i-sis.org.uk/
Monsanto.NOhttp://www.monsanto.no/
Les “mer”:https://www.facebook.com/events/220683891439887/permalink/290339451140997/

Ill. Rune Olsen

Det er meget forunderlig at hverken media eller politikere engasjerer seg i dette i det hele tatt
Nils Christian Geelmeyden har skrevet en meget viktig bok som heter -Sannheten på bordet , som jeg siterer litt fra,
1 Januar 2001 vedtok Stortinget å underlegge seg EUs matsminkedirektiv fra 1994 der 80 nye tilsetningsstoffer ble tillatt , tilsammen har vi nå rundt 4000 lovlige matsminkestoffer med hvert sitt E – nummer .
Iskrem inneholder ca 31 forskjellige fargestoffer og 13 forskjellige søtningsstoffer .

I Norge er det tillatt å bruke 49 ulike fargestoffer i nœringsmidler , en sœrlig uro til 11 av disse, , dette er de sysnetsiske azofargestoffene som ar forbudt i Norge fra 1978 – 2001 , disse rammer sœrlig barn , de brukes i fargesterke godterier , saft, brus og is og reduserer veksten av nerveceller , som kan føre til ADHD OG HYPERAKTIVITET , allergiske reaksjoner ,pusteproblemer , oppsvulmet ansikt og konsentrasjonsproblemer

Mattilsynet som skal passe på at landets beboere kan kjøpe trygg og sunn mat , har gått inn i ett samarbeide og støtter CODEX ALIMENTARIUS .
Codex Alimentarius utvikler standarder og relaterte tekster i regi av FNs felles FAO/WHO «Food Standards Programme». Formålet med standardene er å beskytte forbrukernes helse og sikre redelig praksis i den internasjonale handelen med næringsmidler.
Codex Alimentarius-kommisjonen (CAC) er øverste organ og består av 185 medlemsland og 1 medlemsorganisasjon – EU, i tillegg er det 215 organisasjoner registrert som observatører. Utviklingen av standardene skjer i ulike underkomiteer, og det er CAC som vedtar eller forkaster standardene.

Codex retningslinjer for vitaminer og mineraler i kosttilskudd, og retningslinjer for helsepåstander vil, når de er ferdige, potensielt gjelde over hele jorda. Og slik resultatet kan anes i dag, vil de tillatte vitamin- og mineraldoser bli minimale og tillatte helsepåstander strengt regulert – fullstendig på tvers av det vi i dag vet. Det tas ikke hensyn til at tilskudd av vitaminer og mineraler er helt nødvendige for å opprettholde optimal helse. Ernæringsmedisinen har også klart demonstrert den helbredende/terapeutiske effekten av vitaminer, mineraler og andre næringsstoffer.
Hvem er med i Codex Alimentarius?
Medlemmer av Codex Alimentarius er en rekke handelsinteresser, matindustrien, kosttilskuddsindustrien. Farmasøytisk industri har ikke direkte medlem, men påvirker hardt fra utsiden. Monsanto er en enorm aktør i Codex og sies av mange som dominerende i forhold til Codex sin retning.
Kosttilskuddsbransjen: For kosttilskuddsbransjen er IADSA, EHPM og CRN med. Bransjerådet for Naturmidler (BRN) i Norge er medlem av EHPM og IADSA