Viser arkivet for stikkord wto

Dommedag utsatt

For 20 år siden, da jeg nettopp hadde blitt bonde hadde Bondelaget en aksjon mot WTO-forhandlingene (dengang hette det GATT), vi var redde for at hele bondenæringen skulle bli rasert.

Aksjonen gikk ut på å brenne et bål på alle gårdsbruk rundt om i landet, som et varsel på at fare truet.

I dag fikk jeg en e-post fra nyhetstjenesten fra Bondelaget: To veker med WTO-forhandlingar på landbruk enda opp i ingen nye innspel mao etter over 20 år med forhandlinger har de ikke kommet av flekken!

I mens så har jordbruket forandret seg mye, vi er blir mange færre bønder og flere vil slutte, likevel produsere vi alt vi får omsatt. Hvilken landbrukspolitikk som føres er jeg ikke sikker på, men vi er på vei til å få et jordbruk omtrent som det ble spådd vi ville få hvis vi gikk inn i EU. Større bruk og større krav til effektivisering, om 10 til 20 år vil ikke landbruket være å kjenne igjen.

Et bål på et jorde og et handlingslammet WTO, ser ikke ut til å gjøre noen forskjell.

Landbruket må styrkast

1. nestleiar i Akershus Unge Høgre, Trine-Lise Østlund Blime skreiv i eit lesarbrev i Romerikes Blad, 6. mai at det er eit mål at «jordbruket på sikt skal kunne bli helt uavhengig av offentlige subsidier». Politikken hennar er ein politikk for ei total rasering av landbruket i Noreg. Det som det norske landbruket treng er ein annan politikk enn den som Trine-Lise Østlund Blime føreslår.

Det norske landbruket må styrkast, blant anna gjennom auka produksjonsstøtte. Raudt er for eit sterkt landbruk som driv innanfor økologisk forsvarlige rammer. Innanfor økologisk forsvarlige rammer bør dyrka areal og talet på bruk aukast.

Bondesamvirkelagene og bondeorganisasjonane må ha ei sentral rolle i utforminga av norsk landbrukspolitikk.

Sidan 1989 har dei samla inntektane i landbruket, som går til sokalla «vederlag for arbeid og eigenkapital» vorte redusert med 5,45 milliardar kroner, justert til pengeverdien i dag. Dette er ein nedgang på 34 prosent.

Vi må stoppe nedskjeringane i overføringane i landbruket for å auke rekrutteringa til bondeyrket. Ei auke av bøndene sine inntekter må ikkje komme gjennom dyrare mat, fordi dette rammar dei som har dårleg råd. Auka må komme gjennom meir i offentleg stønad til produksjon.

Føremålet med konsesjonslova og andre lover som regulerar jordeigedom, er å sikre at ressursane skal vere tilgjengeleg for dei som bur på staden og nyttar ressursane. Eit allsidig jordbruk er nøkkelen til lokal bruk av ressursane. Raudt er imot at lokal eigedomsrett og bruksrett tapar terreng for fritids- og ferieføremål. Raudt er for å styrke lovverket som regulerar jord- og skogeiedom.

Noreg må dessutan melde seg ut av WTO og seie opp veterinæravtalen med EU, for å få større politisk armslag i landbrukspolitikken.

Raudt er opptekne av heile Noreg

Primærnæringar og industri, basert i hovudsak på lokale naturressurar, har vore grunnlaget for ein desentralisert busetnad i Noreg. Raudt vil ha eit sterkt lokaldemokrati og sterke lokalsamfunn. Dette er den beste garantien mot miljøskadeleg verksemd og skadeleg sentralisering.

Raudt meiner at lokale ressurar i hovudsak skal danne grunnlag for arbeid og produksjon i den delen av landet der ressursane finst. Rødt arbeider for at energilova vert oppheva og at all energiproduksjon og -distribusjon vert underlagd samfunnsmessig styring. Ressursane i utmark må forvaltast i eit samarbeid mellom staten og lokalsamfunnet som utnyttar dei. Markedstekinga er eit stort hinder for eit reelt lokaldemokrati. Raudt arbeider for avvikling av alle kommunale føretak (KF) og aksjeselskap.

Raudt meiner at statleg fullfinansiering av oppgåver som vert lagt til kommunanee trengst for å få eit levande lokaldemokrati. Staten må fullt ut dekkje kostnadene for lovpålagte oppgvåer som er gitt til kommunane. Raudt arbeider for at staten skal slette gjelda kommunane og fylkeskommunane har pådrege seg gjennom fleire år med sveltefôring og stadig fleire tildelte oppgåver frå staten. Raudt vil gjeninnføre statleg øremerka midler til skulen, men vil og ha større grad av frie inntekter som kan gi rom for lokale prioriteringar.

Oppgåver og ansvar bør desentraliserast, slik at dei vert løyste nærast mogleg brukarane av velferdstenestene. Oppgåver som krev stor grad av samordning mellom fleire kommunar, bør løysast gjennom interkommunalt samarbeid utan at dette må gå på kostnad av folkevald styring. Statlege oppgåver som i dag ligg hos fylkesmannen, bør ein vurdere å overflytta til fylkeskommunen eller til kommunen, med unntak av oppgåver som handlar om tilsyn og kontroll. Raudt vil dessuten forhindre tvangssamanslåing av kommunar og fylke og oppretthalde talet på folkevalde representantar i kommunestyre og fylkesting.

Raudt er for eit sterkt landbruk som driv innanfor økolgoisk forsvarlege rammar. Raudt vil stoppe nedskjæringane i overføringane til landbruket, og meiner at landbruksoverføringane over landbruksavtalen må vere for arbeidet bonden gjer, og ikkje gå til profitt for bedrifter som gjødselgiganten Yara. Støtteordningane bør fremme kombinasjonsdrift. Økologisk jordbruk, skogbruk og reindrift må bli oppmuntra gjennom særskilde støtteordningar. Kjøttproduksjonen må i større grad bygge på lokale ressursar, og mindre kraftfôr. Raudt arbeider for å hindre sentralisering av meieri og slakteri.

Gjennom veterinæravtalen har EU-tilhengarane sikra at norsk landbruk heilt unødvendig vert utsett for sjukdommar som eit grensevern vil førebyggje. Raudt vil stoppe nedbygginga av importvernet på matvarer. Me seier nei til WTO- og EU-tilpassing. Noreg må seie opp veterinæravtalen med EU og gjeninnføre grensevernet for mat og levande dyr.