Viser arkivet for stikkord miljøverndepartementet

Dyrevernet på flyttefot

Mange mener at ansvaret for dyrevern bør flyttes ut av Mattilsynet. Begrunnelsen er at Mattilsynet prioriterer maten, dyrene kommer i andre rekke. Til stadighet kreves det at dyrevernet må utgjøre et eget organ. Jeg er enig i at det er behov for en omorganisering, både av arbeidet med utarbeidelse av regler om dyrevelferd, kontroll med at reglene overholdes og praktisk innsats. En utredning bør snarest settes i gang, ikke minst er det viktig å klarlegge hvordan etaten kan organiseres ute i distriktene, og hvordan det kan bli et effektivt samarbeid med politiet.

Det er også et utbredt krav at det organet som tar seg av dyrevern ikke skal være underordnet Landbruksdepartementet, slik Mattilsynet er nå. Begrunnelsen for en frigjøring fra Landbruksdepartementet er nok ofte at dette departementet har en tendens til å stanse dyreverntiltak som kolliderer med bøndenes interesser.

Jeg er enig i at dyrevernet ikke bør sortere under Landbruksdepartementet. Men det spørs om noe er vunnet ved en flytting til Miljøverndepartementet, slik mange foreslår.

Og mannen ville fra nissen flytte,
men reisen ble dog til liten nytte,
for høyt fra vognlasset nissen lo,
vi drar til nisseland nummer to.

Det er mye bra å si om Miljøverndepartementet. Men en bør gjøre seg klart at etter en overflytting dit, vil Miljøverndepartementet i realiteten ikke få styre dyrevernet alene. Landbruksdepartementet vil nok kreve en hånd på rattet, f. eks. i form av en underforstått regel om at deres departement og samarbeidende organer skal konsulteres tidlig i utarbeidelsen av viktige nyordninger. Dette i tillegg til at Landbruksdepartementets organer kan få frem sitt syn via reglene om høring. Og uavhengig av alle regler vil ethvert stridsspørsmål mellom de to departementer hurtig bli en sak for Regjeringen eller de politiske partiene. Sammenlikn f. eks. med de diskusjonene som foregår forut for konfliktfylte miljøpolitiske avgjørelser.

En bør også merke seg hva slags bondeinteresser som Miljøverndepartementet vil måtte hanskes med etter at det overordnede ansvar for dyrevernet er overført fra Landbruksdepartementet. Bøndenes interesser er i mange tilfeller dypt sammenvevd med interessene til millioner av forbrukere som ønsker billige animalske produkter. Når en har dette klart for seg, innser en at Miljøverndepartementet i forhold til fabrikkmessig husdyrhold, ofte vil bli en saksbehandler for høyere makter som er opptatt av utsiktene for et godt valgresultat.

For å få et inntrykk av hva vi kan vente oss etter at Miljøverndepartementet eventuelt har overtatt det overordnede ansvar, er det også viktig å iaktta hvordan miljøvernetaten i dag forsømmer seg i forhold til dyr. Det er nemlig slik at Miljøverndepartementet allerede har et visst ansvar for _ville _dyr. En merker seg særlig at viltloven administreres av dette departementet. Det får dermed ansvar for jakt og fangst og dessuten innfanging og ringmerking av fugl. Nevnes bør også at Miljøverndepartementet skal være pådriver overfor andre myndigheter når det gjelder regjeringens mål.

La oss se litt nærmere på Miljøverndepartementets holdning til jakt, særlig elgjakten. Mange elger utsettes for store plager under jakten. Selv etter et mønstergyldig sideskudd mot en voksen elg hvor begge lunger blir perforert, vil dyret gjennomsnittlig tilbakelegge 65 meter før det faller. Skudd kan i visse tilfeller ende i vomma, og elgen kan da leve i flere timer. Skudd i ryggmargen gir lammelse av musklene, men ikke bevissthetstap. Skudd i nakkesøylen gir rask død, men dersom en feilberegner plasseringa av nakkesøylen med 3 cm kan en skyte av luftrøret. Dyr som er truffet men unnslipper jegeren, risikerer en langsom død på grunn av betennelse i såret eller manglende næringstilgang. Også under småviltjakten er det skadeskyting, f. eks. ved at ryper unnslipper med hagl i kroppen. Men Miljøverndepartementet gjør relativt lite for å begrense skadeskyting.

En viktig grunn til Miljøverndepartementets passivitet er nok hensynet til de berørte menneskene. Her gjelder det ofte lystjegere som er på jakt etter underholdning, spenning, nye opplevelser osv. Hvor mange her i landet som har vist interesse for jakt, fremgår av Statistisk Sentralbyrås statistikk, som viser at om lag 450 000 norske borgere har avlagt jegerprøve og er registrert i jegerregisteret. Det sier seg selv at ingen miljøvernminister – uavhengig av hvilket parti vedkommende tilhører – våger å foreslå omfattende jaktrestriksjoner som effektivt vil begrense skadeskyting av dyr og fugler. Enhver minister som for eksempel foreslo langt strengere regler for småviltjakt og drastiske skjerpelser i reglene for skyteprøven på storvilt, ville straks bli skadeskutt bl.a. av jegerforeninger.

Miljøverndepartementet er ikke bare utsatt for press utenfra. En må også regne med at departementet har interessegruppenes synspunkter representert i noen av sine underordnede enheter eller miljøer i tilknytning til dem. For eksempel er det nok mange lystjegere innenfor miljøetatens tufter.

Samme hvilket departement som overtar det øverste ansvaret for dyrevern, kan vi ikke forvente store departementale initiativ. Men la oss inderlig håpe at det finnes et departement som ikke er fullstendig lammet av allestedsnærværende interessegrupper, ikke så lammet at selv de minste fremskritt vil bli stanset. Kanskje Justisdepartementet er det departementet som er minst nissifisert.

Administrative rokeringer i regjeringsbyråkratiet kan være bra, men har begrenset verdi. Det er nødvendig i tillegg å mobilisere aktive motkrefter til de interessegruppene som i dag får dominere offentlig dyrevern: Det trenges mer opplysningsarbeid, gode argumenter, appell til folks hjertelag, organisering av kampanjer. Her er noen ord av Henrik Wergeland:

Nisser og dverge bygger i berge;
Men vi skal mine dem alle her ut.

Kåre Knutsen

Pinlige innrømmelser fra Miljøverndepartementet

Miljøverndepartementet (MD) v/Erik Solheim måtte i dag innrømme at de har latt seg presse av Utenriksdepartementet (UD) i flere viktige miljøsaker. Dette presset har bla. resultert i at MD har sett gjennom fingrene på Mattilsynets skandaløse godkjenninger til fiskefôr-industrien, slik at disse i dag kan benytte hele 19 ulike GMOer (genmodifiserte organismer) i fiskefôret. Et annet resultat av presset fra UD er at MD bevisst har utsatt å svare på anbefalingen fra Direktoratet for Naturforvaltning (DN) hvor man ønsker å åpne for bruk av to typer GMO-mais i mat og fôr i Norge.

Flere sentrale personer i MD som jobber med spørsmål relatert til GMO, og som har forsøkt å få MD til å ta hensyn til uavhengige studier som viser til enorme helse- og miljømessige problemer relatert til GMO, har regelrett blitt mobbet i jobben. ‘Vi har i lang tid hatt tilgang til uavhengige studier som viser at GMO-industrien ikke har kontroll på de patenterte genene. Hverken GMO-industrien eller GMO-bonden klarer å forhindre at de patenterte genene spres til konvensjonelle og/eller økologiske avlinger. I tillegg sitter MD på studier som viser at de patenterte genene kan reallokeres og havne på helt andre steder i arvematerialet til planten som får de patenterte genene via krysspollinering’.

Det at de patenterte genene spres til konvensjonelle og/eller økologiske avlinger er i seg selv en enorm økologisk katastrofe. Som en følge av dette har bønder, i land som i dag har tatt i bruk GMO-avlinger, måtte gi opp som bonde, eller de har fått en enorm reduksjon i inntekten, fordi deres avlinger ikke lenger kan klassifiseres som økologiske når de blir infisert av de patenterte genene.

Det faktum at GMO-industrien ikke har kontroll på hvordan de patenterte genene oppfører seg når en GMO-plante krysspollinerer med en konvensjonell plante er intet mindre enn en skandale. Dette betyr at man ikke har kontroll på hvilke nye egenskaper disse plantene uttrykker. Dette betyr igjen at de sikkerhetsvurderinger som gjøres av den enkelte GMO-planten i relasjon til helse og miljø er verdiløse. Hvilken verdi har disse risikovurderingene egentlig, som i dag utføres av Vitenskapskommiteen for Mattrygghet (VKM), når de patenterte genene ikke er stabile i genomet (arvematerialet) til planten?.

UD har i svært mange år gitt etter for press fra politikere og industrien. En talsmann fra UD har måttet innrømme at de har hatt litt vel tette bånd til WTO, næringslivet og til mektige politikere fra bla. USA. Flere personer fra MD, UD og VKM har vært på lukkede fester i regi av Monsanto. Monsanto er i dag verdens største produsent av GMO-frø, og de er en av verdens største produsenter av ugressmiddler. På disse festene var det ikke bare god mat, alkohol og lettkledde kvinner, men Monsanto skal etter sigende også ha vist noen helt nye reklamevideoer. Monsanto har vhja. psykologer, og flere års forskning, kommet frem til en unik oppskrift på hvordan man kan påvirke menneskesinnet via beskjeder som ikke oppfattes med det blotte øyet. Underbevistheten din derimot vil bli påvirket.

Erik Solheim og Miljøverndepartementet jobber nå med et forslag som antageligvis kommer til å resultere i søksmål fra WTO. Forslaget går bla. ut på at man går inn for et totalforbud mot GMOer benyttet utenfor lukkede laboratorier. Erik Solheim sier at dette er en naturlig konsekvens av at GMO-industrien ikke klarer å kontrollere ukontrollert spredning av de patenterte genene. Han sier videre at pr. i dag så har GMO-avlingene som i dag benyttes i mange land, påført miljø og helse enorme skadevirkninger. Det er ingen stor overraskelse når man vet at ca. 80 prosent av GMO-avlingene er genmodifisert for å tåle enorme mengder med svært giftige sprøytemidler. De resterende 20 prosentene med GMO-avlinger er genmodifisert slik at de selv produserer gift i hele plantens levetid. Disse GMOene bidrar kun til bruk av mer gift i landbruket og mindre variasjon i arvematerialet i matplantene.

Erik Solheim sier videre at et annet forslag som MD jobber med, er å fjerne muligheten til å ta patent på liv. Dette er kanskje det viktigste arbeidet vi kan gjøre de neste årene. Hvis GMO-industrien får fortsette med å produsere sine frankenstein-produkter så kan dette resultere i svært alvorlige konsekvenser for livet på denne planeten.

Et annet forslag er umiddelbar innføring av nulltoleranse for GMO-rester i mat og fôr. Det at Mattilsynet i dag tillater 0,9% GMO-rester i mat og fôr er en stor fadese. Årsaken til dagens grenseverdier er slett ikke fordi det ikke er mulig å detektere lavere restverdier av GMOer, men ene og alene fordi UD ønsket det. Planen var nemlig at man senere ville få en mye lettere jobb med å få godkjent GMOer i mat, fôr og jordbruksplanter, når man kunne argumentere med at vi over flere år hadde konsumert GMOer uten helsemessige skadevirkninger. Det er bare det at slik argumentasjon ikke har noen vitenskapelig dekning. En slik snikinnføring av GMO i det norske kostholdet vil bare bidra til økte forekomster av allergi, kreft og kroniske sykdommer.

Erik Solheim sier videre at han kommer til å savne festene hos Monsanto, men at det er på tide at vi innser alvoret. Politikere i svært mange land har vært utrolig naive som har godkjent patent på liv. GMO-industrien har hele tiden visst at de ikke klarer å kontrollere spredning av de patenterte genene, og at disse transgenene ikke er stabile ved krysspollinering. Erik Solheim sier videre at de kommer til å legge press på Oljefondet slik at alle investeringer i firmaer som produserer GMOer trekkes tilbake. Erik Solheim avslutter med å si: ‘Jeg skjønner ikke hvordan Oljefondet kan fortsette å investere i denne råtne industrien når vi samtidig har store målsetninger om et jordbruk som skal ivareta artsmangfoldet, være bærekraftig og resultere i mat og vann som er fri for gift’.

Tore B. Krudtaa
www.monsanto.no

"Foto av Erik Solheim fra ":http://www.flickr.com/photos/norwayun/4557703605/

Rot i forvaltningen setter matsikkerhet og miljø i fare

For en kort tid tilbake kunne vi lese i Aftenposten at Erik Solheim hadde jobbet for å få opprettet et FN panel som skulle ivareta biologisk mangfold. Genteknologilovens §1 understreker viktigheten av at GMO (Genetisk Modifisert Organisme) fremstilles i samsvar med prinsippet om bærekraftig utvikling og uten helse- og miljømessige skadevirkninger. Naturmangfoldloven understreker viktigheten ved å ivareta det biologiske mangfoldet.

Hvis man ser på helsetilstanden til vår villaksstamme, og hvor lite ansvarlige politikere er villige til å gjøre for å redde det som er igjen av villaks, er det ikke vanskelig å skjønne regjeringens prioriteringer. Selv når man vet at skadevirkningene som oppdrettsindustrien påfører miljøet er enorme, og at selv villaksens DNA ødelegges fordi horder av rømt oppdrettslaks blander sin melke og egg med villaksen, gjøres det svært lite for å bedre på situasjonen. Bedre blir det ikke når Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen nekter Niri AS nye konsesjoner for oppdrett av laks på land, i lukkede anlegg. Det er på tide at man legger press på Fiskeri- og kystdepartementet slik at det umiddelbart kan bli gitt konsesjon til Niri AS. Det haster med å få testet ut landbasert oppdrett.

Sommeren 2008 anbefalte Direktoratet for Naturforvaltning (DN), Miljøverndepartementet (MD) om å tillate to typer GM-mais i mat og fôr i Norge. I anbefalingen fra DN argumenteres det med at både Mattilsynet og Vitenskapskommiteen for Mattrygghet (VKM) «friskemelder» GMOene. En ganske interessant greie her er at Mattilsynet baserer sine uttalelser fra risikovurderinger gjort av VKM. VKMs faggruppe for GMO benytter GMO-produsentenes egne forskningsdata ukritisk, som underlag, for sine risikovurderinger. Maistypen NK603 er produsert av Monsanto. Monsanto er et firma som har en lang historie med løgner vedrørende sikkerheten relatert til egne produkter (PCB, Dioxin, Agent Orange). Det er ganske underlig at VKM rått sluker Monsantos egne rapporter om hvor fortreffelige deres GMO-produkter er, spesielt med tanke på alle de uavhengige forskningsrapportene som peker på alvorlig helserisiko ved inntak av enkelte typer GMOer. Rapporter som VKM konsekvent velger å overse.

Det er i en tidligere kommentar i Nationen blitt pekt på at en av årsakene til at VKM i dag «friskemelder» GMOer i sine risikoanalyser, er at denne faggruppen er «infisert» av endel personer som har en utrolig forutinntatt og ukritisk positiv holdning til GMO. Den gang ble Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg og Audun H. Nerland brukt som eksempler. Bedre blir det ikke at Askild L. Holck også sitter som medlem av nevnte faggruppe. Askild L. Holck er ansatt i Nofima mat. Nofima Mat har utviklet en metode som gjør det mulig både å påvise og kvantifisere mange forskjellige genmodifiseringer i maten samtidig. Nofima ønsker å tjener penger på GMO. Å tro at Holck vil anbefale å ikke «friskemelde» en type GMO i denne faggruppen, er like naivt som å tro at Lisbeth Berg-Hansen vil jobbe hardt for at Niri AS skal få konsesjon.

I Norge er det et forunderlig rot når det gjelder GMO:
- DN som skal jobbe for å ivareta biologisk mangfold anbefaler bruk av to typer GM-mais til MD. Dette til tross for at man vet at sameksistens mellom GM-avlinger og konvensjonelle avlinger ikke er mulig. Vi tillater ikke bruk av GMO i jordbruket, men å si ja til bruk av GMO i mat og fôr betyr at man indirekte støtter bruk av GMO i jordbruket, i utlandet. Dette er helt klart en politikk som ikke samsvarer med kravet om å ivareta det biologiske mangfoldet.
- VKM som risikovurderer GMO, sluker rått GMO-produsentenes rapporter som påstår at det er ingen eller marginale helsemessige effekter ved konsum, til tross for at andre uavhengige seriøse forskere gjentatte ganger har vist det stikk motsatte. Til og med når uavhengige forskere analyserer Monsantos egne forskningsdata så finner de funn som peker på alvorlig helserisiko. Å ha tiltro til VKMs risikovurderinger er egentlig det samme som å tro blindt på GMO-produsentene.
- MD med Erik Solheim i spissen har etter snart 2,5 år enda ikke klart å ta stilling til anbefalingen fra DN. MD har uttalt at det er en kompleks sak. Det blir vel neppe mindre komplekst når Norge har investert mer enn 2,5 milliarder kroner i miljøverstingen Monsanto. På direkte spørsmål til Casper Linnestad i MD, om hvorfor ikke Norge kan totalforby GMO, svarer han bla. med at man ser muligheten for aksjoner fra WTO.

Vi tror at MD gjør saken langt mer komplisert enn den i virkeligheten er. Faktum er at sameksistens mellom GMO-avlinger og konvensjonelle avlinger er umulig. Artikkelen, Genmodifisert raps på rømmen, i Nationen nylig understreker alvoret, og dette alene sier alt om hvor liten kontroll GMO-produsentene har på de patenterte genene.

Er Miljøverndepartementet og Erik Solheim for feige til å gjøre et miljøpolitisk grep som virkelig monner, og lar de seg styre av eventuelle represalier fra WTO? Senere tids uavhengig forskning på GMO og 15 år med GM-planter i jordbruket verden over, fordrer en ny prinsipiell debatt på tinget om GMO og patent på liv. Tør ikke AS Norge å vise verden at vi klarer å følge opp egne lover, og ikke lar oss styre av WTO, EU, GMO-produsentene, eller av forskere som gambler med matsikkerhet og miljø?

Tore B. Krudtaa, Andrew McMillion (www.Socrith.org), Kurt W. Oddekalv (www.nmf.no)