Viser arkivet for stikkord økologisk

Vestfold bonde og småbrukerlag: Økologisk øker legitimiteten

Denne saken fikk vi på trykk nylig i Nationen. Innad i landbruket er diskusjonen ganske heftig – og ofte kommer myter som at “økologisk ikke kan brødfø verden”. Kanskje et paradoks i en verden der 1 milliard lider av fedme og overvekt, der alt av norske høner blir kastet etter slakting, og ikke minst snart 1/3 av all mat blir kastet og ikke havner i en mage. Det er et mål om 15% økologisk landbruk i Norge. Fra der til å snakke om en global økologisk klode er ganske utopisk. La oss forholde oss til realitetene. Det er faktisk verdens småbønder som metter 2/3 av verdens befolkning. Og studier forteller oss at det er stor sannsynlighet for at det er den industrielle matproduskjonen som skaper sult i verden, sammen med morbide handelsregler.

Økologisk øker legitimiteten til hele landbruket.

Stadig ser vi “brødfø verden-diskusjoner” i sammenheng med motstand til økologisk landbruk (leserinnlegg bl.a 22. April Nationen). Dette er en avsporing. Det er klare signaler på at man ikke har forstått sammenhengene. Størsteparten av verdens munner brødføs delvis uten sprøytemidler og kunstgjødsel – ved hjelp av mindre kjøttforbruk og større andel grønt. Man kan verken si at det konvensjonelle eller det økologiske landbruket brødfør verden, vi må ut av slike blindveier!

Landbruket trenger mer mangfold og økt fokus på framtidige produskjonsmetoder. Økolandbruket er en del av matsikkerhetløsnigene og løsninger for å trigge en mer bærekraftig forbruker og bonde. Samtidig må man presisere at økologisk landbruk kun er et minstestandard regelverk som nødvendigvis ikke er bedre enn det konvensjonelle. Kvaliteten er det bonden som står for uavhengig driftsform. Uansett er det ønskelig med mer fokus på dyrevelferd som feks i eggbransjen og hvitt kjøtt. Her er det forbedringspotensiale som som kanskje økologisk er en god arena for. Vi må heller ikke glemme at jord i Norge faktisk brakkes i økende grad, selv om fokuset er å øke matproduksjonen – mangfold sikrer mer jord i hevd.

Samtidig går også diskusjonen innad i økomiljøet om hvordan vi kan sikre et bedre regelverk. Fjerne tilskudd for grønngjødsling, kreve minst 80% andel grass til små- og storfe og øke antall luftedager for båsdyr er blandt flere tiltak som diskuteres for å gjøre landbruket mer fremtidsrettet. Altså er ikke dette et meislet regelverk. Den konvensjonelle bonden kan også økologisere seg, ved å ikke bruke sprøytemidler på spiret produksjon fram til innhøsting og sørge for frilandsproduksjoner av typiske innendørs husdyrproduskjoner. Det bør legges opp til kanaler for salg av også slike varer. Det er også meldt at produksjonsmetoder for importert soya står for miljøødeleggelser og helseskader, samt sosial dumping i lokalområdene. Dette er råvarer norske husdyr får gjennom kraftforopptak. Birøktere over hele kloden etterlyser også mindre sprøytegift.

Det er nok av grunner til å se mer nyansert på økodebatten, i økobondens favør.
Vi mener at økologisk landbruk øker mangfoldet og legitimiteten til hele landbruket. Vi må sørge for å gi forbruker flere løsninger. Økolgisk handler mye mer om bevisste forbrukere enn om landbruket i seg selv er konvensjonelt eller økologisk. Det handler om å spise mindre kjøtt og mer grønt. Det å heller spise villfisk og kjøtt fra f.eks lam fra utmarksbeite. Økologisk er også en god arena for nisjer, samt kanskje den beste arena for forbruker å vise sin forbrukermakt. For mange bønder vil økologisk være en god arena og merkeordning som forbruker forstår. Helsegevinster og miljøgevinsten er egentlig en bieffekt. Det handler faktisk mer om å økologisere forbrukers hverdag enn to driftsformer. Norsk Bonde- og Småbrukarlag støtter økologisk landbruk og mener det er et viktig bidrag for å øke legitimitet og mangfold.

Vestfold Bonde- Og Småbrukarlag ved Tore Jardar J Wirgenes

Aftenposten liker ikke økologisk mat.

Aftenposten liker ikke økologisk mat

Da er det bekreftet. Aftenposten liker ikke økologisk mat. Salget av økologisk mat har stagnert i Norge, ikke minst på grunn av Aftenpostens stadige unyanserte innlegg om økologisk mat og matproduksjon.

Aftenposten liker ikke økologisk mat

Aleksander den store – Jeg besøkte økobonden Johan Persbråten på Skui i Bærum forleden, der hilste jeg på Aleksander, et særdeles trivelig høylandsfe. Johan mente han skulle egenlig hete den store, men han er litt småvokst derfor bare Aleksander. Etter besøket så sjekket jeg den originale krigers høyde, han ruvet 1 meter og 68 centimeter over bakken. En SMS til Johan med med oppdaterte fakta og beskjed om å kalle Aleksander for – den store – ble promte tatt til følge. Så fra i dag heter det stolte skotske høylandsfeet oppe på Skui i Bæreum , Aleksander den store.

(Foto: John Tollefsen)

Se flere bilder og video fra Jord til bord sitt besøk hos økobonde Johan Persbråten på Flickr: http://www.flickr.com/photos/slowpix/

Raudt er opptekne av heile Noreg

Primærnæringar og industri, basert i hovudsak på lokale naturressurar, har vore grunnlaget for ein desentralisert busetnad i Noreg. Raudt vil ha eit sterkt lokaldemokrati og sterke lokalsamfunn. Dette er den beste garantien mot miljøskadeleg verksemd og skadeleg sentralisering.

Raudt meiner at lokale ressurar i hovudsak skal danne grunnlag for arbeid og produksjon i den delen av landet der ressursane finst. Rødt arbeider for at energilova vert oppheva og at all energiproduksjon og -distribusjon vert underlagd samfunnsmessig styring. Ressursane i utmark må forvaltast i eit samarbeid mellom staten og lokalsamfunnet som utnyttar dei. Markedstekinga er eit stort hinder for eit reelt lokaldemokrati. Raudt arbeider for avvikling av alle kommunale føretak (KF) og aksjeselskap.

Raudt meiner at statleg fullfinansiering av oppgåver som vert lagt til kommunanee trengst for å få eit levande lokaldemokrati. Staten må fullt ut dekkje kostnadene for lovpålagte oppgvåer som er gitt til kommunane. Raudt arbeider for at staten skal slette gjelda kommunane og fylkeskommunane har pådrege seg gjennom fleire år med sveltefôring og stadig fleire tildelte oppgåver frå staten. Raudt vil gjeninnføre statleg øremerka midler til skulen, men vil og ha større grad av frie inntekter som kan gi rom for lokale prioriteringar.

Oppgåver og ansvar bør desentraliserast, slik at dei vert løyste nærast mogleg brukarane av velferdstenestene. Oppgåver som krev stor grad av samordning mellom fleire kommunar, bør løysast gjennom interkommunalt samarbeid utan at dette må gå på kostnad av folkevald styring. Statlege oppgåver som i dag ligg hos fylkesmannen, bør ein vurdere å overflytta til fylkeskommunen eller til kommunen, med unntak av oppgåver som handlar om tilsyn og kontroll. Raudt vil dessuten forhindre tvangssamanslåing av kommunar og fylke og oppretthalde talet på folkevalde representantar i kommunestyre og fylkesting.

Raudt er for eit sterkt landbruk som driv innanfor økolgoisk forsvarlege rammar. Raudt vil stoppe nedskjæringane i overføringane til landbruket, og meiner at landbruksoverføringane over landbruksavtalen må vere for arbeidet bonden gjer, og ikkje gå til profitt for bedrifter som gjødselgiganten Yara. Støtteordningane bør fremme kombinasjonsdrift. Økologisk jordbruk, skogbruk og reindrift må bli oppmuntra gjennom særskilde støtteordningar. Kjøttproduksjonen må i større grad bygge på lokale ressursar, og mindre kraftfôr. Raudt arbeider for å hindre sentralisering av meieri og slakteri.

Gjennom veterinæravtalen har EU-tilhengarane sikra at norsk landbruk heilt unødvendig vert utsett for sjukdommar som eit grensevern vil førebyggje. Raudt vil stoppe nedbygginga av importvernet på matvarer. Me seier nei til WTO- og EU-tilpassing. Noreg må seie opp veterinæravtalen med EU og gjeninnføre grensevernet for mat og levande dyr.