Fjern unødvendige forbud!

Listen over forbud som Fremskrittspartiet ville fjerne før valget er fortsatt lang. I valgkampinnspurten blinket Fremskrittspartiet ut 30 forbud som burde strykes. Nå er partiet i regjering, men brorparten av forbudene består. Til nå er det bare forbudet mot ståhjulinger og produktplassering som er fjernet. Arbeidet med å oppheve flere andre forbud er godt i gang, men utfallet er i mange tilfeller ikke gitt.

At det ikke er tillatt å ha lakrispiper synlige til salgs i butikkene, er noe mange i Fremskrittspartiet har harselert over. Og nå kan godteriet snart løftes opp av skuffen. Ifølge Frp akter Helse- og omsorgsdepartementet å innta dette i et høringsnotat som også skal omfatte tilsynsordningen for tobakkssalg. Da tobakksskadeloven ble revidert i forrige periode, kom det med en kommunal bevillingsordning for tobakkssalg som regjeringspartiene har motsatt seg og utsatt. Deres forslag til ny ordning skal ut på høring i månedsskiftet august/september.
Samtidig erkjenner vi at forbudet mot salg av tipakninger og vannpipetobakk etter alt å dømme vil overleve stortingsperioden. Det samme gjelder forbudet mot å ha tobakk og røykeprodukter synlig framme i butikkene. Regjeringen tar som kjent sikte på å fjerne forbudet mot søndagsåpne butikker – etter planen ved nyttår – men Stortinget har ennå ikke behandlet saken og arbeidstakerorganisasjonene har satt bremsene på. Hva som vil bli utfallet, er følgelig i det blå.
Forslagene om å fjerne forbudet mot poker og proffboksing er alt ute på høring, men ennå ikke vedtatt. Det samme gjelder forslagene som skal moderere påbudet om rullestoltilgjengelighet i boliger.Regjeringen er også i gang med å myke opp privatskoleloven og satser på et endelig stortingsvedtak i løpet av våren 2015. Forbudet mot bygging i strandsonen akter regjeringen også å endre, men Stortinget vil tidligst i høst få seg forelagt et konkret forslag om dette.
Da Fremskrittspartiets Anders Anundsen presenterte de 30 forbudene som partiet ville til livs overfor TV 2 i august i fjor, var drikking på offentlig sted et av dem. Dessverre vil det å nyte et glass vin eller en øl under en piknik i parken, trolig vil forbli ulovlig – selv om politiet sjelden slår ned på dette. Det samme gjelder forbudene mot salg av vin i butikk, doble drinker, hjemmebrenning, skjenking etter klokken 3 samt ølsalg etter klokken 20 på hverdager og 18 på lørdager.
Hva mener du om at dusteforbudene opprettholdes ?

!

Lokaltoget - Lillestrøm - Spikkestad

LILLESTØRM – SPIKKESTAD

Sang til lokaltoget – Lillestrøm – Spikkestad

Melodi : Nisser og Dverger

Ormen du røde ruller av gårde
Slynger deg daglig blant by, skog og fjell
Mange du rommer – sommer – du somler
Magene romler – til middag vil hjem

Strømstans på Skøyen – kjørekabel faller
Køer og kaos – hva venter oss nå
Spor nummer nitten – busser oss henter
Jernbaneverket – de jobber på spreng

Sandvika – Asker – Nyland og Alna
Mangfold du frakter – du blir aldri lei
Rushtid og trengsel – folka som kjefter
Biler og busser – vi kommer vel hjem

Gunn Pound
Haugenstua

Grasrota skal også høres og sees

GRASROTA SKAL OGSÅ HØRES OG SEES

Jeg har ingen tittel å vise frem, men jeg har så mye annet å vise frem. Jeg har engasjement, helse, glede og entusiasme. Når skal vi trofaste grasrotslitere få anerkjennelse og bli løftet opp i lyset på lik linje med statusfolka. Vi er mange, mange.

Mange med meg er mektig lei av at folk med titler, posisjoner og kjendisstatus stadig får dominerer i mediebildet. Trofaste slitere på grasrota som virkelig bidrar blir ofte stående i skyggen, og det er så urettferdig.
I forrige uke fikk jeg to tidsskrifter fra to humanitære organisasjoner som arbeider for likeverd og respekt og for at «svake stemmer også skal høres». I begge bladene var samme professor avbildet på førstesiden. I den ene organisasjonen hvor jeg selv har deltatt aktivt i årevis vet jeg at mange trofaste medlemmer som har bidratt frivillig for organisasjonen i mange år, sjelden eller aldri har fått en spalteplass. Mange av statusfolka som har fått rikelig med spalteplass har aldri bidratt med hverken medlemskontingent eller frivillig arbeid til organisasjonen.

Vi lever i Norge som er et demokratisk land med ytringsfrihet som betyr at alle stemmer skal høres. I mange humanitære organisasjoner som jobber for at “svake stemmer” også skal høres, ser vi stadig at professorer, direktører, folk i høye stillinger og posisjoner , statssekretærer, statsråder og de som er nært beslektet med fiffen m.fl. får masse heder og ære pluss stor plass i mange medier. Det er mye lettere for en bankdirektør å få trykket en kronikk i en riksavis enn en feier. Å bli sett er et grunnleggende menneskelig behov. Mange får psykiske problemer, fordi de ikke blir sett. Verdensdagen for psykisk helse i 2014 har følgende tema : Hverdagsstress og psykisk helse – Se hverandre – senk skuldrene. Så lenge vi er vitne til den urettferdigheten som «seriøse» humanitære organisasjoner støtter opp under, greier vi ikke å senke skuldrene.

Alle skal sees – uansett rang. Om du er høy eller lav, stor eller liten. Vi som ikke har titler å vise til har også masse vettugt å si – vi må bare få slippe til. Dette handler om holdninger til våre medmennesker. Å snu denne trenden handler om en holdningsendring . Jeg har begynt. Blir du med ?

Gunn Pound

Gøy utenfor Oslogryta

GØY UTENFOR OSLOGRYTA
Må alle bo i Oslo ? Norge er et land så vakkert og langt med plass til så mange med 100 koselige byer ved kysten og i indre strøk og mange vakre bygder i daler og ved fjorder. Hvorfor godtar vi at hovedstadens befolkning øker når landet har 99 andre byer ?
Viser til avisinnlegget «Må være villig til å vurdere markagrensa» og den senere tids debatt om boligbygging og befolkningseksplosjon i Oslo. Debatten dreier seg hovedsakelig om det skal bygges i høyden (høyhus) og/eller i bredden (ta av marka). Her trengs nytenkning og kreativitet.
Oslo har i dag ca. 634 000 innbyggere og prognosene viser at folketallet vil stige til 806 000 i 2030. Dette betyr at Oslo må bygge flere sykehus, sykehjem, skoler, boliger, samt bygge ut transportnettet. Hvorfor ikke bruke ressurser, motivere og legge til rette for at folk i etableringsfasen og andre får lyst til å bosette seg i de 99 byene utenfor Oslo ? For å få til dette kreves det politisk vilje og evne til å flytte arbeidsplasser, kompetanse, fagmiljøer, kulturliv m.m ut av byen. Det er også viktig med en landbrukspolitikk som sterkt subsidierer småbøndene slik at disse kan drive gårdene på heltid. I dag er det storbøndene som får de største subsidiene og småbøndene må legge ned gårdsdriften.
I TV-serien «Gøy på landet» ble Oslokvinner invitert Norge rundt til bygder med kvinneunderskudd. Det interessante var markedsføringen av BygdeNorge.
Hva med en kampanje «Gøy utenfor Oslogryta». Osloungdom, folk i etableringsfasen og folk som ønsker en ny start etter skilsmisse/samlivsbrudd og alle som, vil inviteres til rundtur i Norge på kryss og tvers. Målet må være at folk må bli kjent med mulighetene utenfor Oslo.
Jeg er overbevist om at av de 99 byene vil det være minst en by som passer for deg og for meg.
Gunn Pound

Kriminelle utlendinger må sendes hjem

KRIMINELLE UTLENDINGERSENDES HJEM
En plass i et fengsel med lav sikkerhet koster ca. 400 000 i året og en plass i et fengsel med høy risiko koster ca. 800 000. Utlendinger fra Øst Europa og andre ikke-vestlige land topper kriminalstatistikken i Norge. Bak alle anmeldte voldtekter i Oslo er det utlendinger som står bak. (aftenposten 2011). Oslo har en spesiell utfordring med utenlandske statsborgere som kommer hit for kort tid og begår kriminalitet. Å sende disse hjem umiddelbart etter domfellelse vil spare samfunnet for store utgifter.
Majoriteten av innvandrerne i Norge er greie og snille mennesker. Vi må skille mellom utlendinger som kommer til Norge for å få arbeid eller søke asyl og mellom de som kommer til Norge for å begå kriminelle handlinger. Av 1000 etniske nordmenn er 13,5 blitt straffet, men av 1000 ikke-vestlige utlendinger er 30 blitt straffet. Ofte er det grov kriminalitet som står bak. Folk som er dømt i utlandet flykter til Norge for å sitte i fengsel (luksushotell) med enorme utgifter for samfunnet.
Utenlandske kriminelle har i politiavhør fortalt at det er enkelt å gjøre kriminelle handlinger i Norge og at man gjorde det fordi nordmenn er naive og godtroende og at straffene er milde. Mange sier også at norske fengsler er luksus. Innsatte i Norge får kr. 62 om dagen under soning. Noe er som er mer enn mange tjener i frihet i Romania. I tillegg til dette får de tilbud om utdanning/opplæring i fengselet. I frihet må folk som ønsker utdanning ta opp studielån. Dette oppfordrer nok mange utlendinger til å prøve og havne i norsk fengsel, fordi det er godt betalt. I 2011 ble 2 730 utlendinger satt i norske fenglser. 963 kom fra Polen, Litauen og Romania. Hyppig representert var også personer fra Nigeria og Algerie, dette iflg. Statistikken fra Oslo politidistrikt.
Problemene har vokst og vokst etter at Schengen- samarbeidet ble utvidet. Bør Norge melde seg ut av Schengen ? Når dette er sagt så vet jeg at mange innvandrere mener at kriminelle utlendinger og innvandrere bør utvises permanent og umiddelbart etter domfellelse.

Gunn Pound