Viser arkivet for april, 2014

Kommunen ekskluderer folk med funksjonsnedsettelser

OSLO KOMMUNE EKSKLUDERER FOLK MED FUNKSJONSNEDSETTELSER

Er det slik at Oslo kommune ekskluderer folk med nedsatt funksjonsevene (psykisk og fysisk) i mangfoldsperspektivet ?

I 2006 vedtok Bystyret en treårig handlingsplan mot diskriminering av lesbiske, homofile og bifile for mangfold og likeverd. Nå etterlyser jeg Bystyrets handlingsplan mot diskriminering av folk med psykiske og fysiske funksjonshindringer. Enhet for mangfold og integrering i Oslo kommune har homofile, lesbiske, bifile og etniske minoriteter som målgrupper i inkluderingsarbeidet. Folk med rusrelaterte ,fysiske og psykiske problemer er totalt utelatt.

Mennesker med funksjonsnedsettelser utgjør 20% av befolkningen og gruppen er sammensatt. Fellesnevneren er den at de p.g.a. fordommer, usikkerhet og mangelfulle kunnskaper blir utestengt fra viktige samfunnsområder. Tross dette er gruppen utelatt i kommunens infobrosjyrer og handlingsplaner.

I Norge har vi gode papirfestede lover som forbyr diskriminering av bl.a. folk med psykiske og fysiske funksjonshindringer. Tross dette står 55% av disse utenfor arbeidslivet.

Min oppfordring er at FFO (Funksjonshemmedes fellesorganisasjon) pluss alle interesseorganisasjonene i samarbeid med LDO (Likestillings- og diskrimineringsombudet) går til aksjon og krever at Oslo kommune må inkludere ALLE, inkludert folk med funksjonsnedsettelser.

http://www.bydel-grunerlokka.oslo.kommune.no/enhet_for_mangfold_og_integrering/

Gunn Pound

Kirken - Homofile og nestekjærligheten

KIRKENHOMOFILE OG NESTEKJÆRLIGHETEN ?
Når skal homofile og lesbiske bli behandlet som likeverdige mennesker i kirken ? Når skal de få lov til å bli viet på lik linje med andre?Jesus sa i min fars hus er det plass til alle og på søndagskolen sang vi Jesus elsker alle barna -alle barna på vår jord – om du er rød og grønn og svart er det samme har han sagt osv.
En viktig grunn til at jeg som kristen ikke har noen menighetstilknkytning er den at ingen av menighetene inkluderer ALLE. Når det gjelder kirkens behandling av homofile og lesbiske spør jeg om dette er forakt for menneskeverdet ? Min oppfatning av bibelen og det kristne budskap er at ingen mennesker, hverken biskoper, prester el. andre har lov til å dømme og utestenge andre. Det er kun Gud som skal dømme oss, og det står tydelig i trosbekjennelsen. At homofile og lesbiske nektes vielse i kirken oppfatter jeg som diskriminering, og her bør vel likestillingsombudet ha et ord med i laget ?
Norske lover forbyr diskriminering av homofile og så lenge homofile blir nektet vielse i kirken bør kirken nektes statsstøtte. En betingelse for å motta statsstøtte er vel at man følger norske lover ?
Gunn Pound

Diskrimineringsombudet - Opplæring i psykisk helse/uhelse

DISKRIMINERINGSOMBUDET – OPPLÆRING I PSYKISK HELSE OG UHELSE

Psykiske helseutfordringer i arbeidslivet må prioriteres høyere hos LDO –Likestillings- og diskrimineringsombudet. 1/3 av de uføretrygdete har psykiske lidelser som hoveddiagnose. 70 % av de uføre under 40 år har psykiske helseutfordringer som hovedgrunn og 225 000 mennesker står av samme grunn hver dag utenfor arbeidslivet.

Vil takke Likestillings- og diskrimineringsombudet – LDO for et nyttig og flott frokostseminar om rett til individuell tilrettelegging for arbeidstakere og arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne. Både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden med bruker- og fagekspertisen var representert.
Som eneste representant fra Mental Helse følte jeg stolthet over organisasjonen som bl.a. har programfestet følgende : Mental Helse vil : at ansatte i LDO bør gjennomgå obligatorisk opplæring i psykisk helse. Tross gode papirfestede diskrimineringslover står skremmende mange mennesker grunnet psykisk uhelse utenfor arbeidslivet. Etter min oppfatning må fordommer og manglende kunnskaper i arbeidslivet og hos juristene som skal håndheve disse lovene ta mye av skylda for dette. Mangelfulle kunnskaper skaper frykt og usikkerhet.
Et stadig tilbakevendende spørsmål under frokostseminaret var : Hva er god tilrettelegging ? Det ble fokusert mye på at førstelinja ikke har kompetanse på funksjonsnedsettelser. Etter min oppfatning ligger den tyngste ekspertisen på funksjonsnedsettelser og gode tilretteleggingstiltak hos den dette gjelder. Dvs. brukerkompetansen. Jeg med min bipolare lidelse er ekspert på min lidelse og på hvilke tilrettelegging stiltak som er best for meg. Mitt inntrykk av sakene som behandles hos ombudet, er at brukerstemmene ikke alltid blir hørt. Dette avhenger gjerne av den enkelte saksbehandler, og flaks/uflaks og tilfeldigheter får lett råderett.
I en sak konkluderte man med at arbeidsgiver ikke hadde brutt tilretteleggingsplikten da det ble lagt avgjørende vekt på arbeidsgivers tiltro til bedriftshelsetjenesten som frarådet tilrettelegging. Hva med arbeidstakerens vurdering ? Et annet viktig poeng som LDO ikke har skjønt, er den at bedriftshelsetjenesten er kjøpt og betalt av arbeidsgiver og må derfor ivareta arbeidsgivers interesser. Enda et viktig poeng er den at bedriftshelsetjenesten ikke har spesialkompetanse på funksjonsnedsettelser.

Min utfordring til LDO er at de inviterer folk med psykiske funksjonshindringer til å undervise juristene , arbeidsgivere , organisasjonene i arbeidslivet m.fl. Lytt til bruker- og erfaringskompetansen !

Gunn Pound
Leder Mental Helse Stovner

Troms SP's skuespill i Harstad 30.08.2011.

Mens FN’s klimapanel nylig har kommet med en ny og alarmerende rapport er mediene fulle av meninger tilknyttet den pågående personstriden i Senterpartiet og hvilket veivalg partiet skal ha inn i framtida. Skal man satse på olje eller skal framtida være grønn? Mens vi venter på at SP skal løse sine problemer internt er det betimelig å referere til en hendelse to og et halvt år tilbake i tid. På kaia i Harstad ble det gjort en urframførelse på det jeg kaller for et enakters skuespill regissert og iscenesatt for den nye Olje og Energiministeren – Ola Borten Moe.

Ministeren hadde på forhånd vært ute i lokale media og bedt om innspill fra fiskerinæringen. Undertegnede var med på innspillsmøte både i Harstad og på Stokmarknes for å få presentert Andøy Fiskarlags nye rapport «Konsekvenser av seismikk» for politikere og ministeren og gi erfaringsbaserte innspill til ministeren. Men da jeg etter møtet i Harstad forsøkte å få ministeren i tale hadde han ikke tid fordi «det skulle skje noe nede på kaia», som han sa.

Nede i flytebrygga traff jeg fisker og SP-politiker Sigvald Berntsen fra Senja. Han hadde fått lånt seg en sjark i Harstad og med en yngre fisker som «sannhetsvitne» var hans budskap til ministeren at «det sittende fiskeriregimet i Norge er en større trussel mot fiskeriene enn olja er!». Han framførte for ministeren at en bedre fiskeripolitikk ville være at den nyetablerte yngre fiskeren måtte få fri tilgang til å kjøpe seg flere fiskekvoter – såkalt strukturering for fartøyer under 11 meter – ellers kom fiskerinæringa til å gå dukken.

Berntsen er selv eier av et større fiskefartøy og har økonomisk interesse i å kunne kjøpe fiskerirettigheter fra mindre fartøyer for å bedre inntekten sin. Han er i tillegg til å være SP-politiker også sentral i Fiskarlaget Nord (Troms og Finnmark) som representerer veldig mange fiskebåtredere med såkalte «stand-by-kontrakter» for oljeoperatørene i nord. Man kan dermed legitimt hevde at han er mer eller mindre tvunget til å spille på lag med «olja» fordi man ikke tør kritisere hånden som rekker fram maten. Berntsen er altså økonomisk avhengig av oljeselskapene og det blir nærmest en logisk slutning å tenke at neste trinn var å gjøre døren høy og porten vid på fiskefeltene for de samme aktørene.

Duoen som geleidet ministeren ned på kaia var ingen ringere enn Troms SP’s Irene Lange Nordahl og Ivar Prestbakkmo. Ingen av disse var interessert i å diskutere den medbrakte og ferske rapporten – med for dem upopulære konklusjoner – fordi de hadde en «jobb» å gjøre med å la ministeren få støtte fra en fisker for deres store prosjekt ; konsekvensutredning (åpningsprosess) av Lofoten, Vesterålen og Senja. Selvsagt hadde man sørget for at enakteren på kaia ble dekket av NRK.

Jeg skal ikke spekulere i Sp-politikeres motiver for å lage et slikt opptrinn etter alt bråket rundt seismikkskytingene i LoVeSe (2007, 2008 og 2009). Det er dog godt forståelig at ministeren sammen med sin daværende rådgiver hadde et fellesskap med representantene for Troms SP. Både Trøndelag og Troms ser for seg store inntekter og høy sysselsetning ved framtidige oljeetableringer. Det samme gjør forøvring mange politikere i Nordland hvor framstående politikere til og med i Lofoten og Vesterålen har opptrådt som om man skulle være «kjøpt og betalt» for oljeetableringer, men har i ettertid blitt sittende med skjegget i postkassa da det framtidige olje- og gassfeltet Aasta Hansteen ikke ga oljekontrakter nordaførr.

Ola Borten Moes sviktende dømmekraft ble displayet ganske godt i alt han foretok seg som minister etter enakteren på kaia i Harstad. Og spørsmålet er da – kan dette være en viktig årsak til personstriden innad i Senterpartiet?

Bjørnar Nicolaisen, partipolitisk uavhengig kystfisker og varsler.

BARNEOMBUDET VIL SENSURERER UTSATTE BARN OG FORELDRE.

Dennis 3.5 år tvangsmedisinert av barneoverlege ved UNN Tromsø og barnvernet Tromsø Desember 2012. Dennis er multihandikapped og lider av den dødelige nervesykdommen metakromatisk leukodystrofi.
Se vidoen her

Barneombudet har lenge vist de fleste at hun kun er barnevernets ombud og ønsker å begrense foreldres utlegg av manglende rettsikkerhet og barn som lider under barnevernets såkalte omsorg.
Sitat,
Detaljer om pågående barnevernssaker, utlevering av barna og skildringer av egne private problemer kan få svært negative konsekvenser for barn. I dag legges det fram en rapport fra Nova om nettopp kontakten på sosiale medier mellom foreldre og barn under offentlig omsorg

Datatilsynet er av en annen op[pfatning og skriver dette i sitt svar til barneombudet”:Vi viser til barneombudets brev av 15 januar 2014 , hvor ombudet ber om at vi tar opp til
behandling en konkret sak som gjelder exponering av ett barn på internett .
Saken gjelder en film som er publisert på Yoytube .
Den viser ett sykt barn på 3 år . Barnet er filmet under opphold på sykehus , mens han gråter , har spasmer og virker redd . Det er lagt dramatiske effekter som hjerteslag og musikk til filmen . Det er også inntatt plakater
som beskriver en konflikt med barnevern og sykehuset , vedrørende sykehusets medisinering og
tvangsbruk overfor gutten .

Vi har i tillegg funnet at det er publisert flere filmer på internettdette barnets og hans brors kroniske sykdom. Det erogså etablert en egen lukket facebook-side med bilder og andre opplysninger om disse barna. Det er grunn til å tro at også dette er publisert av barna foreldre .
Det fremgår av de publiserte opplysningeneat barna lider av en sjelden sykdom , som med stor sannsynlighet er dødelig .

Sjenerelt om datatilsynets kompetanse .

For at vi skal ta opp saken til behandling , er det nødvendig å avklare om vi har nødvendig kompetanse , herunder om personopplysningslovens bestemelser gjelder for den aktuelle behandlingen .

Om untaket for private fprmål ( §3 nr.2).

Personopplysningsloven skal i utgangspunktet beskytte privatpersonenes rett til privatliv overfor ofentlige myndigheter og profesjonelle virksomheter som behandler personopplysninger.

Loven påleger disse en rekke pliktertil bl.a å etablere interkontrollsystem og å søke om konsesjon for å behandle sensitive personopplysninger.
Enkeltpersoners private be handling av andres personopplysninger var i utgangspunktet unnlatt fraslik regulering , jf§3, annet ledd.
Med fremveksten av internett, og det skadepotensiale publisering av persoonopplysninger der har, , er det etablert en praksisom at loven kommer til anvendelse også når privatpersoner publiserer personopplysninger om andre på internett. Unntaket for private formål kommer etter dette ikke til anvendelse på den aktuelle publiseringen .

Om hensynet til ytringsfriheten §7.

Personopplysningslovens bestemmelsergjelder i hovedsak ikke for ytringer som er vernet av ytringfrihetens JF lovens §7 . Bestmemelsen er ment som ett vern for den alminnelige ytringsfriheten . Hvorvidt loven kommer til anvendelse i dette tilfellet , må bero på en konkret avveining mellom personvernhensyn og ytringsfrihetshensyn .

Datatilsynets vorderingen og konklusjon .

Vi har kommet til at den aktuelle publiseringen representerer en ytring som er vernet av ytringfriheten , og at personopplysninglovens bestemmelser derfor ikke kommer til anvendelse .

Vi har tatt hensyn til at den som eksponeres er ett barn , som har krav på sœrskilt beskyttelse etetr FNs barnekonvensjon artikkel 16. Vi har også tatt inn over oss de signaler som Stortinget ga gjennom vedtakelsen av personopplysningslovens §11 tredje ledd, hvoretter det er forbudt å behandle personopplysningerom barn på en måte som er uforsvarlig av hensyn til barnets beste .

Vi har lagt til grunn at filmen inneholder klart sensitive personopplysningerom barnet , og er tatt mens barnet er i en svœrt sårbar situasjon . Filmen er egnet til å gjøre ett sterkt inntrykkpå sine seere . Dette alene er likevel ikke nok til å hevde at publiseringen representereren ulovlig krenkelse av det aktuelle barnets rettigheter .

Vi erfarer at foreldre med svœrt syke og døende barn i stadig større utstrekning benytter sosiale medier og internett forøvrig til å dele sine opplevelser. I den forbindelse deles gjerne b ilder o g videoerav de syke og døende barna . I mange tilfeller er formålet utelukkende å skape sympati og skape en bevissthet hos andre foreldre . Menneskelige hensyn tilsier at vi bør vœre tilbakeholdne med å benytte våre tvangsmidler i denne type tllfeller .

Vi legger til grunn at det i utgangspunktet er foreldrene som er nœrmets til å vurdere hva som er barnets beste i det enkelte tilfelle, og at terkelen for at vi skal overprøve foreldrenes vurderinger generelt bør vœre høy . Når det gjelder behandlinger som andre enn barnets foreldre er ansvarlige for , vil hensynet til barnets beste normalt ivaretaes gjennom ett krav om at foreldrene må samtykke til eller på annen måte involveres i den aktuelle behandlingen.

Det er også forutsatt fra lovgiver at tilsynsmyndighetene bare skal gripe inn i de mest alvorlige tilfellene , hvor foreldrene har opptrådt klanderverdig . Det må bero på en konkret vurdering i det enkelte tilfelle . Etter vår oppfatning er det relevant å ta hensyn til om foreldrene publiserer opplysninger om det aktuelle barnets uttalte vilje , og om foreldrene publiserer opplysninger om barnet for å fremme sine egne interresser eller rettigheter ( f.eks i forbindelse med en barnefordelingssak ).
I tillegg er opplysningenes art relevante , herunder om det publiseres opplysninger som er sœrlig krenkende , .

Retten til å ytre seg kan etter vår vurdering ikke begrenses av at foreldrene også har anledning til å gå til rettslige skritt mot sykehuset og barnevenret.

Ved vurderingen er det endelig lagt vekt på at publiseringen av denne filmen antagelig har ett begrenset skadepotensiale for barnet . fILMEN ER FØRST OG FREMST EGNET TIL Å SKAPE STOR SYMPATI MED HAN OG HANS FAMILIE I DEN AKTUELLE SITUSJONEN .

Avsluttede merknader.

Vi har kommet til at filmen representerer en ytring som er vernet av ytringfriheten , og at personopplysnings bestemmelser ikke kommer til anvendelse på forholdet, jf personopplysningslovens §7 .

Vi avslutter dennesaken, men vil invittere barneombudet til en dialog om håndhevelsen av personopplysningslovens bestemmelserom barns rett til personvern.

Med vennlig hilsen

Bjørn Erik Thon
direktør

Cecilie Rønnevik
fagdirektør