Viser arkivet for januar, 2014

Har Nationen drept sitt eget forum???

Blir det ingen som går med i det nye forumet som de ønsker å skape?

Er kunnskap er den nye olja?

- ”Kunnskap er den nye olja!” Utsagnet er fra statsminister Erna Solbergs nyttårstale, og gjentatt under NHOs årskonferanse. Et utsagn som vi alle kan stille oss bak, og som jeg utfordrer statsminister Solberg og næringsminister Mæland til å fylle med et innhold som kan brukes til noe mer enn festtaler.

Den forrige regjeringa brukte betydelige ressurser på den såkalte ”kunnskapsinnhentinga” som både kartla sårbarheten til havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, men som også viste mulighetene for et framtidig, kunnskapsbasert og bærekraftig Nord-Norsk arbeidsliv.

Under valgkampen var det stort fokus på å formidle denne kunnskapen omkring utvinning av olje utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. En solid folkebevegelse klarte å formidle kunnskapen om de store miljøskadene som en slik oljeaktivitet ville kunne føre med seg. Denne folkebevegelsen lyktes. Den borgerlige regjeringa har en regjeringserklæring som freder dette området de neste fire årene. Uten et sterkt folkelig engasjement og fokus på de kunnskapsbaserte argumentene mot oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, ville neppe regjeringserklæringen sett slik ut.

I desember 2013, la det såkalte Holdenutvalget fram sin innstilling. Dette utvalget ble nedsatt av Stoltenbergregjeringa for et år siden og de skulle blant annet vurdere makroøkonomiske utviklingstrekk som kan gi problemer for norsk økonomi. Utvalget frykter både større arbeidsledighet og større sårbarhet i økonomien, om ikke vi får mer politisk styring av tempoet i oljeutvinningen. Norsk økonomi er nemlig blitt veldig avhengig av utviklingen i oljeindustrien, samtidig som det må bli en nedgang i oljeindustrien i framtiden som følge av at det er mindre olje i bakken.

Derfor konkluderer utvalget i rapporten med at:

”Fra et makroøkonomisk perspektiv ville det etter utvalgets mening vært ønskelig med en jevnere utvikling i etterspørselen fra petroleumsvirksomheten”. Utvalget mener videre at dette bør gjøres gjennom å begrense ny oljevirksomhet:

”Å stoppe eller utsette aktivitet på felt i drift, vil kunne innebære betydelige kostnader. Kostnadene vil trolig være mindre ved å utsette åpning av nye områder eller begrense tildelinger av nye letelisenser,” sies det i rapporten. Dersom anbefalingene i Holdenutvalget blir fulgt, vil dette bety et radikalt taktskifte i oljeutvinningen, noe som ikke bare vil være bra for miljøet og klodens klima, men også for norsk økonomi.

Holdenutvalget har hatt representanter fra alle hovedorganisasjonene i arbeidslivet, nemlig LO, Unio, YS, Akademikerne, NHO, KS, Virke og Spekter. I tillegg har Statistisk Sentralbyrå, Arbeidsdepartementet og Finansdepartementet vært representert. Det er med andre ord en bred kompetanse som nå ber om mer politisk styring av oljesektoren og om varsomhet i tildeling og åpning av nye oljefelt. Sjøl om det er en bred faglig enighet i konklusjonene til Holdenutvalget, så er det stor uenighet i det politiske landskapet. NHO-sjef Kristin Skogen Lund, sier til NTB at de ikke går inn for å begrense tildeling av nye letelisenser.

Olje og energiminister Tord Lien (FRP), vil gjøre det stikk motsatte av hva Holdenutvalget anbefaler, og gi full gass og enda flere letelisenser til oljeselskapene.

Igjen får vi demonstrert den klassiske konflikten mellom kunnskap og et overordnet samfunnsansvar opp mot de kortsiktige interessene til de som vil tjene mest mulig penger på kortest mulig tid. Hvilke interesser som vil vinne, vil avhenge av om vi som støtter konklusjonene til Holdenutvalget, greier å mobilisere til støtte for anbefalingen om å redusere oljetempoet og dermed redusere oljeavhengigheten i norsk økonomi.

Den neste store folkebevegelsen i Nord-Norge bør ta opp i seg en kunnskapsbasert tilnærming til et mangfoldig næringsliv basert på de enorme mulighetene som ligger i landsdelen. Et godt sted å begynne denne ferden vil være på årets Nordlandskonferanse som har overskrifta ”Felles vilje til vekst”. Mon tro om næringsminister Monica Mæland tar utfordringa på strak arm?

Marius Meisfjord Jøsevold
Fylkestingsrepresentant, Nordland SV

Tror ikke Nationen at samvirkebønder er private?

“Bønder som leverer til Nortura i staden for til private aktørar tapar pengar om dei ikkje er medlem. – Forskjellsbehandling, seier bransjeorganisasjon. ", skriver Nationen lørdag.

Det tyder på at redaksjonen feilaktig mener samvirke ikke er privateid.

I virkeligheten er samvirkeselskaper like lite eller mye private som aksjeselskaper. Et AS kan som kjent være statlig hvis staten eier aksjene.

I slakterier og andre selskaper tror jeg verken aksjeselskapene eller samvirkeselskapene har islett av offentlig eierskap.

En bonde som leverer til et samvirkeselskap og har andel i det, er heller ikke mindre privat enn en som leverer til et aksjeselskap.

Forskjellen på et salgssamvirkeselskap og et aksjeselskap er at leverandørene selv eier samvirkeselskapet, som har til mål å maksimere nytten for leverandørene. Et AS har som mål å gi størst mulig avkastning til aksjonærene, for eksempel internasjonale investorer eller Rema-konsernet.

Et riktig godt nytt blått år til alle Nationens lesere!

Finansminister Siv Jensen og hennes statsrådskolleger trives i sine nye roller. Et nytt år Fremskrittspartiets regjeringsmedlemmer vil sørge for nye gode drypp av FrP-politikk vil komme fra vår nye FrP/Høyre-regjering. Jevnt og trutt har det kommet liberaliseringer av stivbente og formynderiske forbud. Arveavgiften er også en saga blott. Den første store testen på velgernes tilfredshet med FrP og regjeringen vil komme med fremleggelsen av statsbudsjettet til høsten og kommunevalget i 2015. Når Fremskrittspartiet leverer det velgerne forventer av dem, vil de gi uttrykk for sin tilfredshet med den positive utviklingen i samfunnet på meningsmålingene og ved valget. Et riktig godt nytt blått år ønskes til dere, kjære lesere!

Felles nordisk forvaltning

Følgende kommentar fra torsdag 23. august 2007 ligger fremdeles på nettsiden til Foreningen Våre Rovdyr (Du får den opp dersom du søker på Viggo Ree):
”Miljøvernminister Helen Bjørnøys kom nylig med et utspill om felles rovviltforvaltning med Sverige. Vi ser at utspillet blir omfavnet av landbruksnæringen, sier styreleder i FVR, Birger Westergren. De ser åpenbart dette som en gyllen anledning til atter en gang å pusse støvet av den over 20 år gamle ideen om å la andre land ta ansvar for rovviltet. I den forbindelse anbefaler jeg varmt Viggo Rees artikkel i vårt tidsskrift Våre Rovdyr nr. 3/4-2003 om forrige og tidligere framstøt. Det gir en del aha-opplevelser.”

Men den anbefalte artikkelen fra 2003 er nå omsider fjernet fra nettsiden. Det forstår jeg godt.
Tidene forandrer seg!

Rik stat og fattige kommunar

Mens staten håvar inn pengar, så slit kommunane med økonomien og hamnar kanskje på robek-lista. Kvifor har det blitt slik? Det er nok den norske økonomiske politikken sidan Yappe-tida på 1980-talet som er grunnen. Det viktigaste for majoriteten av politikarar har vore å syte for at folk flest får meir i lommeboka. For å få til det, så måtte offentleg sektor jakte på innsparing. Korleis klare å spare inn nokre tusen her og nokre tusen der. Helse, eldreomsorg og skule er dei kommunale sektorane som måtte kome med kreative innsparingstiltak. Staten ville vere progressiv og ikkje bruke for mykje av “skattebetalernes penger” på fellesoppgaver, men heller gi folk flest ein større del av kaka inn i eigen lommebok, på bekostning av fellesoppgaver som helse, omsorg og skule. Fleire politikarar har sagt at det dei har vore mest stolt av å få til i sitt virke, er skattelettelser. Altså har det vorte meir viktig å klare å få folk til å få ha sine opptjente pengar i fred, enn å få tak i pengar til sjukehus, eldreomsorg, samferdsel eller skule. Så når kommunar hamnar på robek-lista så er det ein bevisst politikk frå våre “ærverdige” politikarar på nasjonalt plan. Stadig gnål om skattelette vil på sikt utarme det norske gratis-systemet innan skule- og helsestell. I samferdsels-sektoren er gratis-systemet allereie forlatt. Kanskje vi får eit slags “bompenge-system” innan skule og helse snart?