Viser arkivet for september, 2013

Oljefondet kan tape mer enn et helt statsbudsjett

Oljefondsjef Yngve Slyngstad åtvarar om at tapa kan bli enorme i framtida .

Denne «oppsiktvekkande» påstanden kom han med i eit foredrag på NHH nyleg.
Men samstundes lova han at «alt går bra til slutt».
Den siste påstanden, vågar eg å betvila. Fasiten på akkurat det, kan berre framtida gi og dei fleste er vel optimistar til det siste?
Men når Slyngstad lovar at alt går bra til slutt, kan ein undra på om oljefondet har investert i ei unik krystallkule?
All forskning, tilseier at menneska ikkje kan spå om framtida. Kanskje er me i stand til å rekna ut sansynlegheita for om utviklinga vil slå i den eine eller andre retninga.
Eit så komplekst eksempel som utviklinga av verdsøkonomien ligg langt utanfor vår makt å forutsjå. I allefal for til dømes for ein periode på 5 år. Det blir i beste fall kvalifiserte gissingar.
Dette betyr at kongeriket Norge, tappar olje i rekordfart, i ei tid der prisen på denne vara historisk sett er låg.
Avkastninga blir investert på den mest usikre marknaden som finst i verda, – Børsen.
Styraren av fondet, lovar alt skal gå bra, basert på gissing.
Sidan me og bygger ned dyrka mark og landbruket vårt, har me verken mat eller peng i framtida, dersom han tek feil.
Smart eller?

Unfaire handel?

I Nationen har det stått flere artikler om Fairtrade den siste tiden.
Christian Tybring-Gjedde var sist på banen og kritiserte ordningen for å være ulovlig og konkurransevridende. Tidligere i uken fortalte en fagforeningsleder at Fairtradeordningen gjør det verre for arbeiderne.

Fairtrade er en ordning som ble startet opp av ideelle organisasjoner i Nederland, og som senere har bredt seg ut over hele verden. I Norge var blant annet Norges bondelag, Kirkens Nødhjelp og WWF med som stiftere av ordningen. Hele målet med Fairtrade er å gi arbeidere og bønder anstendig lønn, barn rett på skolegang og å sikre trygge helse-, miljø- og sikkerhetskrav. I tillegg til at bonden får mer penger går også en ekstra sum direkte til å ruste opp sosiale tiltak i lokalsamfunnet. Eksempler er utbedring av innfrastruktur, ekstra tiltak for utdanning og reparasjon av livsnødvendige brønner.

I en rettferdig verden burde en ordning som dette være unødvendig fordi det bør være en selvfølge at vi ikke kjøper varer der barn blir presset til lange arbeidsdager og der sikkerhet, miljø og arbeidsforhold er ikkeeksisterende. Dessverre har mange foretak bygget seg opp på å utnytte både folk, dyr og landområder i fattige land. Det ser vi på all produksjon fra scampi-, tekstiler, kaffe- og til mineraler.

Derfor er det mildt sagt trist at fokus kommer på Fairtrade-ordningen og ikke rettes mot strukturene som muliggjør utnyttelse av verdens fattigste og viktige landområder. Det kan være Christian Tybring-Gjedde ønsker å vise en forsmak av hva FRP vil bidra med i regjering. I så fall viser de at deres ønske er å gjøre livene vanskeligere for de aller svakeste, de stemmeløse og undertrykte i verden. Når det gjelder lovlighet er det selvfølgelig ikke ulovlig å lage anbud i privat og offentlig sektor som sikrer at det er sporbar økonomi, og at varene blir framstilt på en etisk, miljøvennlig og forsvarlig måte. Setter man disse kravene, som jeg mener bør settes, vil ofte Fairtrade-merkede produkter komme best ut. Faitrade er en sertifiseringsordning og ikke en merkevare. Derfor ser jeg ikke hvordan det hindrer konkurranse.

Derimot mener jeg det er konkurransevridning når store multinasjonale selskaper skjuler penger i skatteparadiser og utnytter lokalbefolkningen til å jobbe for seg i land hvor de samme aktørene unndrar skatt for å gjøre seg selv enda større. Hvor lett er det da for en ærlig lokalprodusent å vinne terreng i samme marked? Disse prinsippene bør gjelde uavhengig av om det er en bonde i Tanzania eller snakk om en som starter vaskefirma på Løten i Hedmark.

Når det gjelder fagforeningslederen som gikk ut mot ordningen oppfordrer jeg selvfølgelig Fairtrade til å lytte til ham og gå i dialog for å finne løsninger. I alle bransjer, gjennom alle tider har vi funnet aktører som vil snike seg unna uavhengig hvor godt systemet er sikret. Jeg påstår ikke at Fairtrade skaper en slutt på dette, eller at systemet ikke kan, bør og helt sikkert vil og må tilpasse og forbedre seg.

Det som er viktig for meg er at Fairtrade er bygget opp av frivillige organisasjoner og bygger på gode intensjoner. Det jobbes aktivt med å forbedre, tilpasse og sikre innholdet av sertifiseringen, kontrollen og rutinene. Dersom salget av produktene kategorisert som Fairtrade øker, vil også kontrollen bli sikrere og bedre. Det samme gjelder kvaliteten på produktene og sist, viktigst og ikke minst: flere barn vil få utdanning, familier vil få tryggere rammer, og lokalsamfunn vil få bedre infrastruktur og mindre belastningsskader. FRP ønsker mindre innvandring og overbefolkning, og vil heller ikke gi bistand. Hvordan skal FRP få til dette om vi ikke demper konflikt om ressursene, gir barn utdanning og skaper god sosial trygghet gjennom rettferdig handel?

Lars Kjelkenes Giæver
Nestleder Miljøpartiet De Grønne Oppland