Viser arkivet for november, 2013

BREV TIL NORSK SENTER FOR MENNESKERETTIGHETER .

Jeg har brukt de siste årene å prøve å hjelpe biologiske foreldre og deres barn , som er utsatt for overgrep fra barnevernet.
*Dette er en gruppe mennesker som totalt stilles utenfor lov og rett og som uten forsvar må se sine barn bli kidnappet fra dem uten at de kan foreta seg noe som helst for å forsvare dem *.

Sitat ,
Norge lanserte den 13.02.2011 sitt nye nettsted barnevernet.no, i skikkelig sosialistisk-kommunistisk-fascist ånd utbroderer de sitt ønske om at flest mulig gjør mest mulig ondt mot sin neste, angiversamfunnet, ta sin neste der det svir mest kan en si.
http://www.barnevernet.no/Forebygge/Bekymret/Meldinger-til-barneverntjenesten1/
Der står ingenting om hva falskt angiveri skal straffes med. Så nå blir det vel fritt frem for enhver å anmelde medlemmer av det mosaiske trossamfunn som omskjærer sine guttebarn, fordi de ikke liker religionen. Hevnen er søt, vil de tenke. Det lille positive er at angiverne visstnok må oppgis til fylkesnemda

Selv i enkleste straffesaker er rettsikkerhetsgarantien atskillig bedre enn i alvorlige barnevernssaker.
I barnevernssaker mangler man fullstendig regler for innhenting av informasjon.

Saksbehandlingen foregår på følgende måte -
Den enkelte barnevernsarbeider avgjør fritt om samtaler med impliserte parter tas over telefon eller ved personlig fremmøte.
I stor grad benyttes telefon.
Den avhørte foreholdes ingen rettigheter og heller ikke mulige konsekvenser av saken.
Ofte nevnes det ikke engang at de opplysninger som gis, blir skrevet ned og brukt i saken. Man får ikke opplest hva saksbehandler skriver ned, og opplysningen blir ofte nedskrevet uten at det blir stilt ett eneste kontrollspørsmål.
Den informasjon som innhentes, nedskrives på en måte, som synes å vœre av sterk subjektiv karakter, preget av den enkelte saksbehandlers oppfatning.
Informasjonen blir ofte i stor grad sortert ut fra hva den enkelte saksbehandler anser for å vœre relevant.
I barnevernssaker bygges det ofte på annen-, tredje- og fjerdehånds-opplysninger og ikke sjelden på anonyme meldinger.
Anonyme meldinger er det umulig å forsvare seg mot.

1. Fylkesnemnda har domsmyndighet, men er ikke underlagt de samme regler som domstolene.
2. Domstolene er underlagt Justisdepartementet . Fylkesnemnda er underlagt Barne- og Likestillingsdepartementet , BLD.
3. I tillegg kontrollerer BLD også Bufetat, Bufdir og Fylkesmennene.
4. Ifølge Menneskerettighetene skal folk ha en rettferdig saksbehandling, og saken skal vœre åpen for innsyn.
5. Fylkesnemndene er lukket og låst , ingenting dikteres eller spilles inn. Nemndsleder fører ofte protokoll selv, og referatet blir etter “lederens hode”.
6. Pressen har ikke innsyn i sakene i Fylkesnemnda, i vanlige domstoler får pressen tilgang i dommene (anonymisert) , og de kan følge de fleste sakene “live”,
7. (selv om journalistene kan få taushetsplikt for nav og andre identifiserbare opplysninger).
8. Fylkesnemnda er lukket og låst.
9. I fylkesnemnda får nemndslederen sakene noen uker før saken starter, “meddommere” får saken overlevert 30 – 60 minutter før saken starter.
10. I realiteten medfører dette at nemndens leder kan pense saken inn på lederens ønskede retning, da de andre ikke har mulighet for å lese gjennom flere hundre sider med saksdokumenter.
11. “Sakkyndige” er hellige kuer, det er ofte psykologer som får oppdraget med å vœre sakkyndig. De tjener da kr.1000- 2000 pr. side de skriver, mange lever av oppgaven som sakkyndig for barnevernet/fylkesnemnda.
12. Den ene dagen opptrer psykologen som sakkyndige og den neste dag kan de vœre “fagdommer” i samme fylkesnemnda i en annen sak.
13. Her er hverken fylkesnemnda, lederen eller barnevernet ærlig uhildet, det er en klar inhabilitet og lojaliteten ligger ofte til systemet og kollegaene enn overfor de som blir “utredet”.
14. Fylkesnemndas leder bør vœre på åremål, “ett råttent egg” kan ellers bli sittende en evighet og ødelegge liv for mange mennesker.
15. Fylkesnemndene bør legges ned og det ordinære domsapparat overta, gjerne med spesialdommere.
16. Det er vanskelig å se behovet for særdomstoler som ikke en gang følger grunnleggende menneskerettigheter.

Dette viser med all tydelighet at barnevernet er statlig og global galskap satt i system med systematiske overgrep og massevoldtekter på familier og ett politisk instrument for Globalismen, som har opprettet EU som verktøy for sin agenda, ETT VERKTØY SOM SAMMEN MED PSYKIATRIEN SYSTEMATISK MEDFØRER TIL SPLITTELSE AV HELE SAMFUNNET, HELT NED TIL DEN MINSTE ENHET, FAMILIEN

RIKSADVOKATEN HAR SKREVET EN RUNDSKRIV OM FARENE VED BRUK AV ANONYME BEKYMRINGSMELDINGER.
Sitat,

På foranledning av Justisdepartementet skal jeg i all korthet nevne enkelte synspunkter som jeg mener man bør ha for øye i anledning anonyme henvendelser – som kan vœre av forskjelllig art. Jeg innskrenker meg til å omtale ,
1 .Anmeldelser angående straffbare forhold
2 .Brev som inneholder sladder og
3. Trussebrev .

I en del henvendelser er de anonyme henvendelser diktert av hevn ,misunnelse eller ondskap og man kan enlklet gå ut fra at det siste er tilfelle
Man bør først gjøre seg opp en mening fra hvilken person eller hva slags person anmeldelsen er kommet fra oghvilket motiv som har bevirket til hvorfor denne anmeldelsen er sendt

Biologiske foreldre har ingen rettigheter , spesielt ikke når barnevernet har økt bruken av akkuttvedtak med 78% siden 2007 , og at disse sakene blir trenert og det til syvende og sist er kommunen som vinner i mere enn 95 % av sakene .

Advokat Venil Thiis slakter barnevernet, hun kaller dem autoritære, hjerteløse, lite kompetente og lite opptatt av barna.

Hun uttalte også, at i løpet av de årene hun hadde kjempet mot barnevernet i retten, hadde hun aldri erfart at seksuelt misbruk av barn kunne spores tilbake til foreldrene, tvertimot var dette ofte tilfelle i fosterhjem og institusjoner.

Kommunenes Sentralforbund (KS) opplyser at 124 kommuner har etablert kommunale oppreisningsordninger for tidligere barnehjemsbarn.

- Kommunene har dermed tatt moralsk ansvar og gir unnskyldning til barn som har opplevd omsorgssvikt og overgrep mens de var under offentlig omsorg.

Det skriver Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo. Instituttets oversikt viser at tilsammen i underkant av 4000 har søkt om oppreisning, mens 2673 har fått det

Barnekonvensjonen blir brutt hver eneste gang.

Artikkel 3 sier, “Alle tiltak skal vœre til barnets beste, barn har rett til å bli hørt, eventuelt gjennom en representant i saker som angår barnet.”

Artikkel 8 sier som følger, "Staten har ansvar for å beskytte og eventuelt gjenetablere grunnleggende behov for barnets identitet så snart som mulig

Jeg siterer menneskerettsjurist Marius Reikerås,

jeg har ikke lagt skjul på at jeg synes det er et skremmende lavt kunnskapsnivå om grunnleggende menneskerettigheter i Norge. Konsekvensene av manglende kunnskapsnivå, er at mange føler at livet ødelegges og den byråkratiske holdningen til enkeltindividet bare forsterker følelsen av å bli utsatt for offentlige overgrep.
Det som beskrives, er arroganse og ufølsomhet og lang tid i nedverdigende situasjoner og mangel på folk som lytter og prøver å forstå deres smerte.
De som trenger støtte og håp, opplever isteden å bli krenket og ydmyket. Situasjonen er dramatisk. Det sitter tusenvis av mennesker i dette landet, som opplever smerte og fortvilelse over et system der man føler seg fullstendig overkjørt

Små barn blir utsatt for kryssforhør aleen uten foreldre og uten noen å støtte seg til , og dette kaller jeg tortur i sin iver etter å tvangsflytte barn fra sine familier.

FNs barnekonvensjon (1998) gir barn rett til å bli
beskyttet mot overgrep og til å uttale seg om
alle forhold som omhandler dem, spesielt i rettslig
e og administrative avgjørelser. Alle
beslutninger som tas på vegne av barn, enten det gj
elder spørsmål om de skal avgi forklaring,
samtykke til medisinsk undersøkelse osv, skal tas u
t fra vurderinger om hva som er til barnets
beste. Konvensjonen medfører at samfunnet både har
rett og plikt til å forebygge og stoppe
vold og seksuelle overgrep mot barn.
Også Europakonvensjonen som ble ratifisert av Norge
i 2007 er viktig i denne
sammenhengen. I konvensjonens artikkel 35 stilles f
lere krav til hvordan avhør av barn under
18 år skal foregå, herunder krav til antall avhør,
kompetansen til avhøreren og lokalene
avhørene foretaes

Norge undertegnet Menneskerettskonvensjonen i 1999 og det besynderlige er at detet blir ikke tatt seriøst av hverken fylkesnemda som er ett FORVALTNINGSORGAN eller Domstolen.

Fylkesnemnda underlagt Barne,-og Familiedepartementet og oppfyller ikke kravene om EMK om rettergang .Fylkesmannen , fylkesnemnda og rettsinstansene er en sikkerhets-illusjon. Det finnes ingen reell klageinstans for barnevernets ulike avgjørelser etter en omsorgsovertakelse – verken fylkesmannen eller andre instanser har myndighet til å gripe inn overfor barnevernet i form av overprøving av vedtak , sanksjonsmidler ved lovbrudd, jf bvl§ 2-3, tredje ledd , bvl§6-5. (7)».
Kilde, Kampen om barnets beste

Mange mennesker må rømme sitt eget land fordi barnevernet truer dem med omsorgsovertakkelse når de ber om hjelp

Familien til Amanda (11) ba helsevesenet om hjelp da jenta deres nektet å spise. Det endte med at barnevernet tok Amanda, og selv om hun etter hvert fikk en Asperger-diagnose, ble ikke saken sett på med nye øyne. Til slutt rømte moren med Amanda og søsknene hennes ut av Norge, som flyktninger fra barnevernet. Barn under offentlig omsorg flyttes fra sted til sted hele barndommen. Mange ender opp uten en familie å kalle sin, de blir ingens barn. Dette avdekket Brennpunkt i fjor. Hva har myndighetene gjort for å gi barna varige trygge hjem?

Og imens ruller barnevernets fiasko videre .
Ett eksempel på dette var Kristoffer Gjesdal , som døde for sin fosterfars hånd, mens barnevernet var på ukentlige besøk og ingen løftet en hånd for å hjelpe han .
DEN SISTE DAGEN i Christoffer Kihle Gjerstads liv har få lyspunkter. Den starter ille og blir bare verre. Selv om vi ikke kan fastslå hva som skjer med åtte-åringen denne dagen, 2. februar 2005, eller nettene forut, for skadene oppsto ofte etter leggetid, vet vi hvilke skader han senere på kvelden blir funnet med. De er massive, ifølge rettsmedisinerne som obduserte ham

Alternativ til EØS-avtalen

Dersom vi skal finn alternativ til EØS avtalen, så må vi først bli forent om hva EØS avtalen er. Ja hva er EØS avtalen?
EØS avtalen er et hjelpemiddel som den stormannsgale eliten har opprettet og bruker bak ryggen på det Norske folk.
Det har vært to folkeavstemninger hvor det har blitt sagt nei til medlemskap i EF og EU (Europeisk fellesskap og Europeisk union).
Det var først avstemning i 1972 mot EF, da med en valgdeltagelse på 79,2 %,
da ble det 53,5 % nei. Avstemning i 1992 om medlemskap i EU,
da var det en valgdeltagelse på 88,9 %, som også fikk et klart nei flertall på 52,5 %.
Og vi har nå en nei side på ca 75 – 80 %, så jeg vil rette en stor takk til alle som er enig i at det er denne siden som er den riktig siden for landet, slikt er det noe som det står respekt av.
Da det Norske folk ikke ville være med i noe av dette fellesskapet, eller denne union, virket det som om den stormannsgalne eliten ble fornermet,
og bestemte seg for at da inngår vi en økonomisk avtale (EØS avtalen.)
Men EØS avtalen ble det ikke holdt folkeavstemning på, for da var den samme eliten forberedt på at det ble samme resultat som det ble med avstemningen for medlemskapet i EU.
Derfor har vi EØS avtalen. Det ble den gang hevdet at vi måtte ha denne avtalen for å få innflytelse i EU diskusjonene, men de samme som gikk bak ryggen på flertallet av det Norske folk og opprettet denne EØS avtalen har vist glemt innflytelse faktoren, og i stedet bare tatt imot alt som kommer fra Bryssel.
Så det eneste slik som jeg ser det for og hver riktig, er å melde seg ut av
EØS avtalen. Men vi må også ut av Schengen avtalen slik som den er i dag.
Dette må gjøres for å få tilbake vår egen sjølråderett over landet, slik at ikke
Norge, blir styrt av EU i fra Bryssel.
For å få til dette, må det til noen som er villig til å utføre dette.
Det er vel ca. 50 % av befolkning som er for at EØS avtalen må sies opp, og det ser ut til at denne andelen øker.
Alle som mener at EØS avtalen og Schengen avtalen bør avsluttes nå, bør nå samle seg med alle gode krefter og sammen utføre dette.
Ellers kan det snart være for sendt.
DISTRIKTSPARTIET er villig for å ta føringen til dette, men partiet trenger hjelp fra folket over det hele land.
DISTRIKTSPARTIET trenger all form for støtte, for det er å stå samens vi får kraft, og kan få gjennomført tingene, slik som å ta tilbake sjølråderetten.
Dersom du er enig i partiets synspunkter, send da gjerne en e-post til post@distriktspartiet med dine meninger.

Odd Sneland
Leder DISTRIKTSPARTIET

BREV TIL TV2 OM BRUKEN AV SØTNINGSMIDLER I MAT OG DRIKKE.

Jeg pleier av og til å se på nyheter på bl.a TV2 når jeg spiser middag , noe jeg gjorde for ca. en time siden.
Jeg så på en samtale med programleder og to kostholdseksperter som snakket om søtningsstoffer i bruk og andre matvarer, hvorved begge to var enige om at det var kun skadelig i store mengder og at man ikke burde innta mere enn 4 liter coca-cola pr. dag og at de hadde en blind tro på helsemuyndighetene som menta at dette tok kroppen seg av og giftstoffene ble absorbert over tid.

Jeg må innrømme at jeg fikk totalt hakeslepp da jeg hørte dette .
eg sitere fra en artikkel fra nettstedet www.innsyn.com.

Et av menneskets fremste primærbehov — mat — er i dag et lukrativt marked for kjemikalieprodusentene. Det vrimler med kjemiske tilsetningsstoffer i nær sagt alle typer emballerte matvarer. Et av disse tilsetningsstoffene er søtningsmidlet Aspartam, som det er stilt mange spørsmål ved.

Det kunstige søtningsmidlet Aspartam var engang klassifisert som et biologisk våpen, men er nå rikt representert i dagligvareforretningene i utallige «light-drikker» og andre «matvarer»
(4/2004) stiller en leser bl.a. dette spørsmålet: «. . .så jeg drikker Cola light i store mengder. Er det virkelig ikke fetende? Er det usunt for kroppen på andre måter?»

Og ernæringseksperten til iForm svarer: «. . .Cola light er søtet med Aspartam. Det er et veldokumentert søtningsmiddel uten bivirkninger, så du kan trygt drikke cola light. . .»
Men i E-nummerboken (Orion forlag AS, 2001), finner vi disse opplysningene på side 359–360 om tilsetningsstoffet E-951, Aspartam: «Kan stoffet ha helseskadelige virkninger: Ja.

. . .Det finnes også informasjon om at Aspartam kan gi hjerneskader hos spedbarn. . . .Det er ifølge beskrivelser påvist at stoffet skader hjernecellene og kan fremkalle hjernesvulster hos forsøksdyr. Det er dessuten fremmet teorier om at Aspartam kan være en utløsende faktor til epileptiske anfall. . . .Videre er det viktig å legge merke til at de personer som drikker mye light-brus, får i seg ganske store mengder av dette skadelige stoffet. .

Ethvert stoff som gir den minste mistanke om skadelige virkninger, enten dette er på spedbarn eller andre, bør forbys. Det er ingen mening i at forbrukeren skal, uten egentlig å få vite det, få i seg slike stoffer. Ved forespørsel og ellers vil vi på det sterkeste anbefale at produkter som inneholder denne type tilsetningsstoff, absolutt ikke kjøpes. Produkter som inneholder Aspartam, må ikke gis til barn! Uthevelser i original).» Dette er konklusjonen til E-nummerboken mht. til E-951, Aspartam, som ellers skilter med det velklingende navnet L-asparti-L-fenylalanin metylester, og bærer den kjemiske formelen C14H18O5N2. Dette stoffet finner man i forskjellige light-brus, sukkerfrie leskedrikker, tyggegummi, syltetøy, halspastiller etc. etc. Se på varedeklarasjonen og styr unna disse produktene hvis du er interessert i å bevare din helse!

NERVEGIFT.

Ethvert stoff som gir den minste mistanke om skadelige virkninger, enten dette er på spedbarn eller andre, bør forbys. Det er ingen mening i at forbrukeren skal, uten egentlig å få vite det, få i seg slike stoffer. Ved forespørsel og ellers vil vi på det sterkeste anbefale at produkter som inneholder denne type tilsetningsstoff, absolutt ikke kjøpes. Produkter som inneholder Aspartam, må ikke gis til barn! Uthevelser i original).» Dette er konklusjonen til E-nummerboken mht. til E-951, Aspartam, som ellers skilter med det velklingende navnet L-asparti-L-fenylalanin metylester, og bærer den kjemiske formelen C14H18O5N2. Dette stoffet finner man i forskjellige light-brus, sukkerfrie leskedrikker, tyggegummi, syltetøy, halspastiller etc. etc. Se på varedeklarasjonen og styr unna disse produktene hvis du er interessert i å bevare din helse!

Ifølge medisinske eksperter som har forsket på Aspartam er stoffet rett og slett en nervegift (nevrotoksin) som paraderer som søtningsmiddel. Det inneholder 50% av aminosyren fenylalanin. Dette stoffet er i isolert form en nervegift som går rett til hjernen, der det senker anfalls-terskelen og utarmer det kjemiske stoffet serotonin. Når serotonin-nivået synker, framkalles maniske depresjoner, humørsvingninger, angst, selvmordstendenser, paniske anfall, paranoia, hallusinasjoner etc. Dette er ikke grepet ut av løse luften; det er dokumentert og beskrevet i tunge medisinske verker som f.eks. Aspartame Disease: An Ignored Epidemic av dr. H.J. Roberts, en diabetes-spesialist. Ved temperaturer over +30C — godt under kroppstemperaturen på +37C — frigjør Aspartam til blodstrømmen ett molekyl metanol (tresprit) for hvert aspartammolekyl som brytes ned. Denne trespriten oksyderes videre til formaldehyd (formalin), et stoff som brukes til å konservere zoologiske preparater.
Trocho-undersøkelsen i 1998 viste at formaldehyden som dannes fra den frie metanolen i Aspartam akkumuleres i cellene og gjør skade på arvestoffet DNA, og at skaden er størst i leveren. Diabetes-spesialisten Dr. H.J. Roberts, MD, F.A.C.P, F.C.C.P., har forsket på Aspartam. På grunnlag av disse undersøkelsene skrev han boken Aspartame Disease: An Ignored Epidemic (2001), et veldokumentert verk på over 1000 SIDER

Jeg vedlegger en video om dette farlige tilsetningsstoffet

.

Er billigere mat svaret?

Landbruksminister Listhaug lister seg forsiktig rundt de viktigste spørsmålene som gjelder norsk matproduksjon. Støyen rundt offentliggjøring av listene for de som har vært hennes kunder, er et konstitusjonelt spørsmål, og ikke primært et landbrukspolitisk anliggende. Men kanskje blir det en sammenheng?

-Maten må bli billigere, sier landbruksminister Listhaug fra FRP, med klar adresse til bøndene. Det er støtteordningene til landbruket som hun vil ”se på”, som hun vil ”forenkle” og ”rydde opp i”. Maten må bli billigere, sier landbruksministeren fra FRP, i et land der ”folk flest” bruker mindre enn ti prosent av inntektene sine til mat. Maten må bli billigere, sier landbruksministeren fra FRP, samtidig som hun bretter opp ermene for å ”få gjort noe med” landbrukstøtten i et land der matadelen i Rema og Rimi stadig blir rikere. Kanskje skulle hun heller ha sett på sammenhengen mellom at stadig flere bønder må gi opp å produsere mat, samtidig som de som selger maten blir miliardærer? Kanskje kunne en slik undersøkelse vise behov for både forenkling og opprydding? Men kanskje kommer da de berømmelige kundelistene inn i bildet og gjør det vanskelig for Listhaug å ta tak i problem som ligger et annet sted enn hos bøndene?

Dersom billigere mat er svaret, slik landbruksministeren mener, hva er da spørsmålet?

Niels Christian Geelmuyden har nylig kommet med en bok om matproduksjon og landbrukspolitikk, ”Sannheten på bordet”. Her viser han hvordan det stadige jaget etter billigere mat, fører til at matproduksjonen gjør bruk av flere giftstoffer, mere medisinering og et uetisk husdyrhold. Han peker på noen interessante paradokser. Vi trener mer, følger kostholdsrådene og er fokusert på å leve sunt. Likevel rammes stadig flere av overvekt, kreft, diabetes, sterilitet, astma, allergier, Alzheimers og livsstilssykdommer. Livsstilssykdommer er en bekvem gruppebetegnelse, fordi ansvaret da legges på det enkelte menneske, skriver Geelmuyden. Men livsstilssykdommer er like mye sivilisasjonssykdommer, hevder han. De er en logisk konsekvens av de politiske tilretteleggingene for å endre matproduksjonen gjennom plantevernmidler, fòr og medisinering. Maten vår blir helseskadelig når den tømmes for næringsstoffer og fylles med medisinrester og plantevernmidler, fordi maten skal produseres raskt og billig.

Kravet fra den norske høyresida om billigere mat, er derfor ikke svaret på de jordbrukspolitiske og helsepolitiske utfordringene som Norge og resten av verden står overfor. Prispress i alle ledd, gir oss ikke matvarer av beste kvalitet. Derfor må fokuset i debatten om matproduksjon og landbrukspolitikk, dreies fra pris til kvalitet. Men skal vi greie å hindre en borgerlig regjering i å dreie prispresset i landbruket flere hakk for å gjøre maten billigere og dårligere, så må alle vi som ønsker sunn mat og et levende landbruk i Norge, slå i bordet! Vi kan starte med å lese boka til Niels Christian Geelmuyden.

Marius Meisfjord Jøsevold
Fylkestingsrepresentant, Nordland SV

Pels, miljø og dobbeltmoral.

Dagens samfunn blir bare mer og mer viklet inn i et digert rot av uvitende mennesker. Folk utaler seg med stoff som ikke er sanne og folk bare pynter litt på tall slik at det skal se bedre ut i overskriftene på blogg, nettaviser, avisene du får kjøpt på butikken og på nyhetene på TV-en. Folk er også villige til å betale masse gryn for å få det usanne fram i media. Er man heldig, så har man kanskje kjensfolk rundt omkring i media som er villig å ta fram hva det enn måtte være. Mange medier legger frem direkte løgn uten å vite fakta. Men vil de rette det opp? Nei, det vil de ikke, å klage dem inn for PFU er bare tull. Ingen annen virkning, enn en liten notis meget godt gjemt bort. Kom den andre parten til med eventuell sannhet? Nei. Journalister og redaktører skulle blitt straffet med fengsel for løgn. I rettssystemet kalles det mened.
Noe som irriterer meg er at folk som ikke vet noe riktig om et tema, skriver om det offentlig. Greit nok at man har forskjellige meninger og tanker, men da mener jeg at man må ha klart å sette seg inn i stoffet og studert, sett, lest og hørt om det. Ikke via et oppslag i avisen eller noe du tilfeldigvis så på nyhetene.. eller kanskje leste på en blogg. Det er der rykter og dritt dukker opp. Folk klarer dessverre ikke å skille mellom sine egne meninger og løgnaktig reklame. Dette synes jeg er noe idiotisk. Dette er også så og si dobbeltmoral. Det betyr at man sier noe, men mener noe annet. Noen som er veldig flinke med dette er folk som styrer landet ditt. Sier sitt syn på en sak, diskuterer med en annen og kommer med en tredje avgjørelse. I gamle dager kalte en dette for hestehandel.
Jeg leste i Oppland Arbeiderblad mars 2013, om pelsdyr. Jeg hang meg ikke noe særlig opp i det andre som stod der, men det jeg hang meg opp i var det som Silje Lindblad Norstrøm skrev om. Hun skal ha ros for det hun skrev om Canada Goose jakkene og tok opp hvordan man behandler gås. MEN det blir for drøyt å kalle folk som bruker EKTE pels for ”empati-løse” mennesker. Og her om dagen så var det ei dame som skrev at hun ”måtte” gå i protesttog for tiende gang. Hvem tvinger deg..? for er det tvang så kan jeg godt hjelpe deg til politiet og rydde opp.
Enkelte steder rundt omkring i verden, må man bruke pels for å kunne overleve der de selv bor. Mange hadde da kommet med at de kan bruke andre typer klær sånn som vi har i Norge. Men vet du da hva fleece genseren, jakka, buksa, lua, skjerfet etc. er laget av? Olje. Vet du hva olje er? Vet du hva det gjør med Jorda? Og vet du konsekvensene ved bruk av for eksempel olje vil gi? Ikke det at om du har på deg en fleecegenser, at det forurenser, for det gjør det ikke. Men poenget er; du kan bruke opp olja på klær, bilen din og diverse andre ting du trenger for å klare å komme gjennom hverdagen med, men du gir ris til folk som synes det er pent å bruke en EKTE pelsjakke framfor en FALSK pelsjakke? Fuskepels er laget av olje, pels er et naturprodukt. Det er jo mote å bruke naturpreparater og det som er økologisk. Pels er et økologisk produkt.
Er det riktig å synes at produksjon av kylling, høns, kyr og griser er mye bedre enn produksjon av pelsdyr? Av for eksempel kua så får man kjøtt og melk, og man bruker skinnet på kua til stolen du sitter i når du ser på nyhetene om ”dyreplageri” i en pelsdyrfarm. Av grisen så får man kjøtt, og kan bruke diverse ting av grisen, for eksempel svoren i godteri, i en form av gelatin, og man kan bruke busta til grisen til ”fjær” på hatter. Så det er riktig å drepe ei ku så lenge vi får mat ut i fra kua, mens det ikke er riktig å ha en produksjon av pelsdyr siden vi ”bare” får pelsen?
Dette er noe som mange glemmer bort og som ikke vet; man kan faktisk spise kjøttet, men det er veldig bittert. Og man får ikke bare pels fra dyrene heller, for man finner minkolje/ fett i såpa du vasker deg med og beinmel i sement. Pelsproduksjon er ikke bare for forfengeligheten men et nødvendig onde i den virkelige verden. Spiser du et foster neste gang du spiser egg som en ingrediens i en Cupcake?
For siste gang, så er ikke mink og rev villdyr så lenge de er født inn i et bur og har gjort det i mange generasjoner.

*Brev jeg har fått tilsendt av en 17 år gammel jente etter at hun var på besøk i en
pelsdyrfarm. Hun har frivillig gitt meg sin tillatelse til å sende dette til media.
Knut J. Lehre

Etterspørsel = Behov for gull?

Mineralnæringa er på offensiven i Norge, lokka av stor etterspørsel og høyere priser, særlig på metaller. Men alle jubler ikke for vår “nye oljenæring”. Både store inngrep i landskapet og forurensing har ført til at gruveprosjekter har møtt motstand fra lokalsamfunn, naturvernere, forskere, sjømatnæringa og reindrifta. Gruveselskapa og deres organisasjon Norsk Bergindustri føler derfor behov for å forsvare seg. De argumenterer med at vi alle har behov for mineraler, og derfor bør de får lov å grave overalt der det kan være noe å finne.
Et av de mest ettersøkte mineralene er gull, og NGU har karakterisert hele 8 gullfunn som “av nasjonal betydning”. Blant dem er Biedjovággi på Finnmarksvidda, der det svenske gruveselskapet Arctic Gold vil starte gruve, men så langt har blitt hindra av lokal motstand. Naturvernforbundets lokallag har påvist at det ikke eksisterer noe behov for nye gullgruver, ettersom det i verden finnes bortimot 100000 tonn gull på lager som rein investering, mens det årlige behovet for gull til medisinsk og industrielt behov ikke er mer enn vel 400 tonn. Lokalradioen i Kautokeino konfronterte Norsk Bergindustris generalsekretær Elisabeth Gammelsæter med dette. Hun holdt fast ved at internasjonalt er det knapphet på gull, og at gull har mange viktige bruksområder som det ikke finnes erstatning for, ikke minst i “grønn” industri. Så slapp katta ut av sekken: “Så lenge folk betaler for gull, så er det jo et behov for gull da.”
Det er sjelden å høre det sagt så rett ut: Er det etterspørsel er det behov! Men hvilket behov snakker vi da om? Det kan ikke være annet enn Norsk Bergindustris medlemsbedrifters aksjonærers behov for å tjene penger.
Norsk Bergindustri hevder at de er opptatt av miljø. Men gullutvinning er noe av det mest miljøskadelige virksomhet som kan tenkes. Det blir omlag 20 tonn avfall for å produsere gull til en giftering. Og store områder og vassdrag rundt om i verden er forgifta av cyanid, kvikksølv og andre gifter fra gullproduksjonen. Dersom behovet og miljøet skulle ligge til grunn, ville vi la gullet ligge i jorda i minst hundre år framover. Men for Arctic Gold og Norsk Bergindustri er det bare profitten som teller, enten man henter den opp av jorda eller henter den ut av børsen gjennom å skru opp forventningene til det store funnet.
Så langt har de imaginære gullpengene til Arctic Gold blitt brukt til å kjøpe opp flere lokale politikere og et reinbeitedistrikt. Ennå gjenstår det å se om de vil klare å kjøpe opp tilstrekkelig med reineiere og lokalpolitikere til å få drømmen sin gjennomført; å rasere Biedjovággiområdet ytterligere og slik bane veg for endevending av Finnmarksvidda etter metaller vi ikke har behov for.

Svein Lund
leder Naturvernforbundet i Ávjovárri