Viser arkivet for oktober, 2013

FORHANDLINGSSAMFUNNET

Høyre og FrP vil fjerne ostetollen. De lovte det før valget, og de vil det nå, og kan gjøre det med støtte av Venstre, men det skjer ikke. For ostetollen har blitt forhandlingskort.
Forhandling med hvem? Med matindustrialliansen. Om hva? Om hva regjeringen kan tilby som motytelse dersom vedtaket om ostetoll blir reversert. Men det kan ikke regjeringen si noe om, for det avhenger av eventuelle forhandlinger med EU. Antall ost og antall fisk.
Det vil si at alt flyter.
Rovviltpolitikken flyter også. I 1997 tilhørte Høyre det mindretallet i Stortinget som ikke aksepterte påstanden om at vi var internasjonalt forpliktet til å bygge opp egne levedyktige bestander av store rovdyr i Norge. I 2001 ble det slått fast ved dom at de hadde hatt rett i det.
Men etter valget forhandlet de bort kravet om ny kurs i rovviltpolitikken for å komme i regjering, og den nye miljøvernministeren, Børge Brende, fremmet en ny rovviltmelding som forutsatte at hovedlinjene skulle føres videre. Og i stedet for å basere seg på den nyoppdagede virkeligheten – at alle rovdyr i Norge tilhørte store grenseoverskridende bestander og at alt snakk om levedyktige nasjonale bestander var meningsløst – så satte forhandlingsekspertene i de politiske partiene seg ned og ble enige om tall. Bestandstall.
På hvilket grunnlag? Det kan ingen svare på – det flyter. Vedtatte bestandstall for store rovdyr i Norge har ingen forbindelse med bestandsbiologi. De er resultat av en historisk status quo-tankegang med røtter i de to første rovviltmeldingene. Som bygde på sand.

Både ost og rovdyr har blitt forhandlingskort. For flertallet har ost og rovdyr ingen betydning i og for seg. Men de kan benyttes i spillet om posisjoner. Vi styres ikke lenger først og fremst av de brennende hjerter med de klare mål, men av de dyktige forhandlere med sans for tall.
Og egen posisjon.

Treng vi PR-bransjen?

Det var mykje styr da Bjarne Håkon Hansen gikk frå regjeringa til First House. Han hadde mykje god kunnskap om politiske prosessar og om kva for lure knep ein rik kunde burde benytte for å nå fram i det politiske landskapet. No er det enda meir styr når Sylvi Listhaug går den motsette vegen. Men er PR-bransjen eigentleg nødvendig? Må dei aller rikaste og mektigaste i samfunnet vårt absolutt kunne kjøpe seg gunstige politiske vedtak? Er det nødvendig for Coop, REMA, Coca Cola, Norges bondelag eller Orkla å kunne kjøpe politisk gunst for pengar? Kunne ikkje desse selskapa heller ha brukt pengane sine på kreftforskning eller rusomsorg eller noko anna samfunnsnyttig arbeid? Å lage gjøkalvar av feite PR-rådgivarar ser eg ingen stor nytte i. Bruk heller pengane på noko fornuftig dere som har mykje av dei. Den store faren ved PR-bransjens store vekst er kanskje at landet kan ende opp som ein bananrepublikk, der politikarane blir gjort til statistar, mens dei viktige politiske vedtaka er det pengemakta som regiserer.

Det blå Norge og EU – hva skjer?

Den nye blå regjeringen har fratatt utenriksministeren styringen med vårt forhold til EU. Det gjelder også den omfattende tilpasning til EUs markedsliberalisme som en følge av EØS-avtalen. Statsminister Erna Solberg har helt rett når hun hevder at vårt forhold til EU er like mye innenrikspolitisk som utenrikspolitikk. Den blå regjeringen har fått en Europaminister som heretter skal styre vårt forhold til EU fra statsministerens kontor. I utenriksdepartementet skal de ha ansvar for vårt forhold til land og globale organisasjoner utenfor EU, inkludert bistand til fattige land.

Dette er en naturlig utvikling, sett i forhold til den føderale utviklingen i EU og den realiteten at vi i stadig større grad styres fra Brussel på bekostning av nasjonale folkevalgte organer. Gjennom EØS-avtalen må vi godta en fjerdedel av alle nye rettsakter, direktiver og forordninger, som kommer fra EU. Ut over det har ulike regjeringer de siste tjue årene tilpasset seg EUs politikk på nær sagt alle områder. Noen mener dette er i strid med vår Grunnlov og det undergraver utvilsomt vårt folkestyre. Utenfor Stortinget står det en statue av Johan Sverdrup med teksten: All makt i denne sal. Etter tjue år med EØS-avtalen er dette ikke lengre virkeligheten. Ingen partier i Stortinget tar innover seg den nye situasjonen etter at SV og SP aksepterte Soria-Moria-erklæringen. Det er sytti-åtti prosent som sier nei til norsk deltakelse i EU og et flertall som vil erstatte EØS-avtalen med en handelsavtale. Dessverre har dette flertallet ingen representasjon i Stortinget.

Fra 1. desember 2009 trådde Lisboa-traktaten i kraft. Det er EUs avviste føderale grunnloven i nye pakning. En grunnlov er en juridisk basis for en statsdannelse, mens en traktat er en juridisk avtale mellom to eller flere stater. Det er et flertall i alle EU-statene mot den føderale utviklingen, åttito prosent i Storbritannia. Imperiebyggerne i Brussel forsøker å lure seg sjøl og andre ved å ikke vite forskjellen på en grunnlov og en traktat. De mener tydeligvis at det er ingen grunn til å gjøre situasjonen i EU ennå verre med et solid folkelig opprør om den føderale utviklingen.

Det var Sverige som hadde formannskapet i EU siste halvdel av 2009. Utenriksminister Carl Bildt sendte ut innkalling til regjeringssjefene i de daværende tjuesyv EU-landene, ikke til landenes utenriksministere som hadde vært rutinen siden EECs tidligere dager. Det ble bråk og utenriksministerne ba om en forklaring på hvorfor de var satt utenfor det viktige toppmøtet. Bildt henvist til at fra 1. desember 2009 hadde Lisboa-traktaten trådd i kraft, noe som førte til at de politiske forholdene mellom EU-statene ikke lengre var utenrikspolitikk, men tvert i mot innenrikspolitikk. Derfor hadde en ikke behov for utenriksministerne på EUs toppmøter heretter. Ennå et skritt på veien til en europeisk føderal statsdannelse etter modell av USA.

Det blir feil å hevde at EU i dag er en føderal statsdannelse, men på tross av tåkelegging og begrepsforvirring er det ingen tvil om hvor imperiebyggerne forsøker å gå. I 1953 uttalte Jean Monnet at nå måtte EEC bli en føderal stat, men det måtte skje rask, så folkene ikke forsto hva som hadde skjedd. Seksti år etterpå sliter EU med en politisk bastard uten føderal styring, uten folkelig oppslutning og en udemokratisk beslutningsprosess, hvor lobbyistene styrer det meste med feite honorarer fra storselskaper og finansinstitusjoner som i hovedsak får gjennomført sine markedsliberalistiske prosjekter.

EU har bygd opp en egen utenrikstjeneste på vegne EU og av de nåværende tjueåtte EU-statene. Det er det delte oppfatninger om og Storbritannia har gjort det klart at britiske statsborgere skal benytte seg av landets egne ambassader og unngå EUs utenriksstasjoner. Norge har undertegnet EUs Schengen-avtale, noe som i prinsippet betyr at norske borgere kan reise fritt i de fleste EU-landene. Hva er det neste skrittet? Skal norske ambassader erstattes av EUs utenrikstjeneste. Vi husker hovedårsaken til Norges brudd med Sverige i 1905.

Det var ingen debatt eller oppmerksomhet i media i 2009 til at forholdet mellom Norge og våre gode naboland Sverige, Danmark og Finland fortsatt var utenrikspolitikk, mens forholdet mellom EU-statene heretter var innenrikspolitikk. Det har heller ikke vært fokus på denne utviklingen i de årene som har gått. Nå har Erna Solberg ryddet opp og plassert vårt land i forhold til den føderale utviklingen i EU. Er dette greit sett i forhold til at vi i to folkeavstemninger har avvist norsk deltakelse i EU. Er det noen av våre folkevalgte i Stortinget eller horden av norske EU-eksperter, som ser at her skjer det saker og ting som trenger en demokratisk behandling.

Olav Boye
Drammen
olav.boye@gmail.com

Utenrikspolitikken overlates til fremmed makt(eu)

Norsk utenrikspolitikk overlates heretter til fremmed makt(eu), – er hva dette er å tolkes som.

Norsk regjering med SivErna synes nå mer å overlate politikken til eu og heller la Høyre-regjeringen bli som å innredes som sy-klubb eller damenes Onsdagsklubb? jfr Dagens Næringsliv i dag side 6 og side 7

jfr link….utenriksministeren ikke er blant de øverste ved Kongens bord og langt unna å bli hennes stedfortreder. Børge Brende, som også er fratatt EU- og EØS-sakene som ansvarsområde, er rangert som nummer seks…………………………………………og…………….– Dette er dessverre et signal om at utenrikspolitikken vil bli stemoderlig behandlet i regjeringen, fastholder Iver B. Neumann er professor ved London School of Economics and Political Science og forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi).

Det står også at vi har fått europaminister som rangerer høyere enn Norsk utenriksminister?

Og det er ikke noe argument at andre nasjoner(medlemmer underlagt unionen eu), da disse er forpliktet til slikt jfr eu-lovene…………Norge er ikke forpliktet og ikke medlemmer underlagt unionen eu, – og da er det Forkastelig av kapitalkreftene med SivErna og Høyrekreftene i å legge seg på dette viset avgi ytterligere Norsk suverenitet til unionen eu! Dette er jo et svik fra øverste hold etter min mening!

Skape flere milliardærer

Skal vi skape flere milliardærer i Norge, – bør vi la vårt internasjonale olje-pensjons-fond betale innvandrerkostnadene.

Innvandringen gir vekst og profitt til næringslivet. Husleie, mat, møbler, bekledning, hvitevarer, advokater, lærere, diverse trygder og pensjoner, altså hele kalaset skal betales av kommunens sosialkontor som får penger fra skattebetalernes spleiselagskasse(staten) som destabiliseres og får “dårlig økonomi” pga dette.

Innvandring som fallbyr seg på lønn/arbeidsmarkedet skaper også dårlige vilkår for vår levestandard og for et verdig lønn og verdige arbeidsforhold for skattebetalerne generelt. ………………………………Og innvandringskostnadene gjør at vi ikke har råd til å pleie eldre og syke på et verdig vis. Den Norske modellen generelt får vi heller ikke råd til slik det er nå.

Derfor mener jeg det ville vært riktig at hele/alle innvandringskostnadene ble isolert på eget budsjett og betalt av vårt internasjonale olje-pensjon-fond, – slik at innvandringskostnadene ikke destabiliserer vår innenriksøkonomi.

Og næringslivet, alle vi andre og nasjonen som helhet kunne derved fortsette å være verdens beste land å bo i, med verdens beste arbeidsmiljlov, verdens beste velferdsnasjon, “den Norske modellen”, samt at dette ville skape flere milliardærer blandt næringslivsaktørene som tjener på innvandringen.

Sjømannspensjon

Jeg har betalt inn ekstra pensjonsavgift til pensjonskassen for sjøfolk,og hadde full opptjening.Begynte i 1969 og sluttet i2009,ble ufør i 2011.Jeg tapte da pensjonspoeng+mistet sjømannspensjonen.Jeg mistet og rettentil å få tilbakebetalt den ekstra beskatningen som ble påført meg.Jeg leser nå atTorbjørn B. Larsen skriver,under “Konsevativ.no” at pensjonen bør settes ned for oss som tilfeldigviser blitt ufør.og ikke lenger kan delta i arbeidslivet. I FrP`s program side 63 under avsnitt seniorer står det at “FrP`anser innbetalt pensjon som pensjonistenes eiendom.” det hører og med at jeg får redusert pensjonen med 15% fordi min kone er i lønnet arbeid .Jeg tror at T.B.Larsen bør komme seg ned på jorda,og sette seg inn i hva som skjer i kongeriket Norge. Han bruker og ordet utslitt Han vet nok ikke hva som ligger i ordet utslitt.Det kan tilføyes at jeg har jobbet 12 timer dag 7 dager i uka nesten hele mitt voksne livog da mener jeg jobbet,og ikke sittet og brukt tiden til å prate nonsens, slik som enkelte politikere.
P.O.H
Per Otto Hallset