Viser arkivet for september, 2012

Oljeministerens ansvar.

Jeg sitter og ser utover en død Andfjord mens jeg med en viss interesse leser Ola Borten Moes politiske rådgivers leserinnlegg i en Helgelandsavis. Ministerens ser ut til å være i en relativt desperat situasjon etter å ha fått kritikk fra egne rekker om oljetempoet sitt, og har i forkant skrevet et leserinnlegg som Bjørn Økern i Miljøpartiet De Grønne i Nordland er påpasselig på banen og svarer på. Han slår fast en rekke faktiske forhold rundt ministerens og hans departements agenda i et leserinnlegg før politisk rådgiver altså blir sendt på banen.

Politikernes fravær.

Det har ikke vært en eneste åteknute og se på Andfjorden siden Oljedirektoratets seismikkskytinger endelig var over i 2009 og de viktigste fiskeslagene som vi kystfiskere skal leve av i sommerhalvåret glimrer med sitt fravær. Bjørn Økern er den eneste politikeren nord for Dovre som har giddet å sette seg skikkelig inn i hva seismikkskytinger medfører og hvilken umulig øvelse «sameksistens» mellom fiskeri og olje er.

Fiskerne på Helgeland.

Økern har fulgt med i timen om hvilke dødbringende effekter seismikkskytinger har på alt liv under, på og over havflaten. Hans grundige arbeide underbygges av en støtteerklæring Vega Fiskarlag ga til fiskarlagene i LoVeSe (12.09.2008) hvor man skriver at «det er et uomtvistelig faktum at de årvisse fiskeriene i sommerhalvåret etter sei er betydelig reduserte. Det har vært en gradvis utvikling over tid, og vårt fiskarlag har erfart at seifisket om sommeren nå er så mye redusert at det finnes lite drivverdig for de fleste fiskerne i vårt område». Videre skriver fiskarlaget at «Vi kan ikke forstå annet enn at den sterke nedgangen i seifisket her har sammenheng med økte oljerelaterte aktiviteter – herunder betydelige og gjentatte seimikkskytinger. Vi ønsker derfor å advare andre kystsamfunn og kystfiskere hvor lignende oljeaktiviteter kan bli en realitet.»

Turistbaserte næringer.

Fiskerne på Helgeland vet altså hva som venter dem i årene som kommer etter årets seismikkskytinger utenfor Nordland mens turistbaserte næringer som er avhengige av at det finnes liv igjen mellom de mange og vakre øyene og holmene på Helgeland får vente og se hva som skjer. Jeg frykter det verste for ærfuglene og alle de andre sjøfuglene dersom beitegrunnlaget er drept ned.

Fiskerne i LoVeSe.

Etter at seismikkskytingene i LoVeSe var over i 2009 krevde Andøy Fiskarlag intet mindre enn «Stans all seismisk aktivitet i nordområdene!» basert på erfaringene etter 3 seismikksesonger. Vårt lokallag frykter nemlig at de dødbringende seismikkeksplosjonene ikke bare dreper ned beitegrunnlaget for fisk langs kysten, men at skytingene også skal medføre at viktige fiskeslag forsvinner fra kysten vår i et desperat kappløp etter den siste olje. Så langt er ikke våre påstander motbevist. Dagens situasjon underbygger tvert imot våre erfaringer og våre krav.

Havforskerne.

Mens oljeindustrien får ture fritt frem i nordområdene sitter våre havforskere med hendene i fanget. De er blitt ansvarliggjort og brakt til taushet av oljeindustrien fordi de ikke kan føre bevis for oljeindustriens mange katastrofer for havmiljøene. Bevisbyrden er altså lagt på et institutt i seismikkredernes by Bergen hvor forskningen er sterkt avhengig av hvem som eventuelt gir penger til å kartlegge det vårt samfunn ikke ønsker å vite.

Fiskernes erfaringer.

Norske fiskeres erfaringer fra såkalt «sameksistens» mellom oljeaktiviteter og fiskerier er faktisk de viktigste beviser som finnes om temaet. Ingen kan motbevise våre erfaringer og det kan bekreftes av Havforskningsinstituttet hvor fiskeres erfaringer i veldig mange tilfeller legges til grunn for marin forskning. Fiskerne er den eneste yrkesgruppen som mer eller mindre kontinuerlig er i kontakt med de marine miljøene selv om havforskerne ofte påberoper seg å eie sannheten etter sine sjeldne gjestevisitter langs kysten. Vi ser endringene.

Politisk rådgiver sendt på banen.

Etter Økerns bekymringsmelding til ministeren er det altså at en politisk rådgiver på 28 år kommer på banen i en avis på Helgeland og i en arrogant og nedlatende tone snakker om noe helt annet enn problematikken Økern brakte til torgs. Ivar Vigdenes har muligens sett saltvann før, men det må omtrent være det eneste han har av erfaringer fra det virkelige liv tilknyttet marine miljøer. Sjelden har vi sett at et departements talsperson har falt så kraftig igjennom som i dette tilfellet. Han skyver verdens fattige foran seg, vil terrorisere kystbefolkninger med katastrofale vindkraftutbygginger som en slags kompensasjon for oljekatastrofer, og sist – men ikke minst – han stoler fullt og fast på injisering av CO2 i formasjonene under havbunnen mens slike eksperimenter har ført til at et utall slike brønner står og lekker sot ut i vannmassene langs kysten vår. Alt dette uten å berøre sakens kjerne.

Ministeren og hans ansvar.

Oljeministeren selv vet godt om at «sameksistens» mellom fiskerier og olje er umulig. Han har fått erfaringene fra oss kystfiskere direkte presentert opptil flere ganger det siste året. Så lenge han da ikke tar hensyn til våre erfaringer som diverse ganger er oversendt hans departement, så er han direkte ansvarlig for utradering av norsk fiskerinæring. Når hans departement i tillegg overser alle bekymringsmeldinger fra kysten i nord og om nordområdene, så gjøres han ansvarlig for alle negative endringer som følger hans økte tempo i oljeletinger i form av dødbringende seismikkskytinger.
For alle kostnader skal med i regnestykket når implantering av nye virksomheter blir forsøkt av den norske stat. Ministeren bør på vegne av sin regjering være glad for at enkeltpersoner og yrkesgrupper gratis og franko kartlegger effektene av hans eksperimenter slik at vårt samfunn kan velge det alternativet som lønner seg på sikt. Det kunne jo tenkes at når det settes to strek under svaret en gang i framtida, så er sannheten våre barnebarn må forholde seg til at vi ødela deres muligheter for å livberge seg av havet.

Ansvaret skal vi sørge for at han ikke kommer seg unna i årene som kommer selv om han skulle finne seg noe annet å gjøre – og til tross for at hans unge politiske rådgiver opptrer utilbørlig og gjør sitt beste for å tåkelegge fakta.

Bjørnar Nicolaisen, kystfisker på Andøya.

Gi oss vårt daglige brød - nå og i framtida

KrF ønsker et aktivt landbruk over hele landet, og vil støtte oppunder den aktive bonden ved å redusere inntektsgapet, øke matproduksjonen, og styrke jordvernet.

Norge som er et høgkostland må benytte flere virkemidler for å klare dette. Tollvernet er kanskje den viktigste forutsetningen for å kunne ha en stor innenlandsk produksjon av mat, hvor arealressursene blir utnyttet best mulig. Dette systemet innebærer at de ulike landbruksvarene som skal importeres blir ilagt et påslag i prisen for å jevne ut forskjellen mellom norsk pris og verdensmarkedspris. Tollvern gir også mulighet til å gi fattige land handelsfordeler, såkalt GSP, slik at deres varer kan importeres fritt eller med lav toll til Norge. Vi utnytter dette til å gi de minst utviklede land (MUL- land) mulighet for tollfri eksport til Norge. Dette gjelder ca 50 land, i tillegg til ytterligere 14 land som gis betydelige tollreduksjoner. Etter vår mening er dette en bærebjelke i den samla landbrukspolitikken, som må videreføres.

Med en økende befolkning så vel nasjonalt som globalt og et vanskeligere klima mener vi at en rik nasjon som Norge er forpliktet til å opprettholde en høg matproduksjon. I dag produserer vi ca. 40 % av maten vår basert på norske fôrråvarer (eks. fisk ). Denne andelen har vært synkende de senere årene.

Produksjon og videre foredling henger sammen. Matvareindustrien er en viktig avtaker for norske landbruksråvarer, og denne bransjen har en samla produksjonsverdi på ca 117 milliarder kroner, og har ca. 40.000 årsverk. Vi må gjøre det attraktivt å produsere og foredle mat basert på egne ressurser og råvarer. Norsk produksjon og foredling av mat holder en svært høg standard både når det gjelder kunnskapsnivå og produktkvalitet. Dette er verdifulle aspekter som gjør norsk matvareprodusenter til fremtredende aktører innen sitt felt. Det er vårt ansvar som politikere å forvalte denne ressursen slik at vi sikrer vilkårene for dagens aktører, og gjør landbruksnæringen og næringsmiddelindustrien til attraktive yrkesvalg for ungdom.

Rekruttering av dyktige fagfolk er avgjørende for at landbruksnæringa skal møte økte krav fra forbrukere og myndigheter. Derfor er naturbruksutdanninga spesielt viktig. Kombinasjonen av teoretisk og anvendt kunnskap er nødvendig for å utdanne gode fagfolk. Med gode utsikter for næringa blir det lettere å rekruttere til denne utdanninga.

For KrF er det uaktuelt å ofre matproduksjonen på «handelsliberalismens alter». Med vår økonomiske handlekraft er vi i Norge forpliktet til å ivareta våre produksjonsressurser på en best mulig måte. Mat er en viktig handelsvare. Men skjøre handelssystemer, et krevende klima og en stadig økende befolkning gir ikke rom for å svekke vår egen matproduksjon.

Olav Moe, leder Østfold KrF/ gruppeleder Østfold fylkesting

Regional planstrategi for Akershus

I disse dager sendes utkast til regional planstrategi for Akershus ut på høring. Formålet med planstrategien er å definere det regionale planbehovet for planperioden. Med andre ord hvilke planer man har behov for i Akershus for å møte fremtiden.

I henhold til plan og bygningsloven skal regional planstrategi utarbeides minst en gang i hver valgperiode og vedtas innen ett år etter konstituering av nytt fylkesting. Den regionale planstrategien for Akershus skal derfor revideres for inneværende planperiode 2013-2016.

Regional planstrategi gjør regional planlegging mer forpliktende ved at kommuner, statlige organ, organisasjoner og institusjoner i samarbeid med fylkeskommunen prioriterer hvilke planer det er nødvendig å utarbeide. Det gjør at regional planlegging blir mer målretta ved at planarbeidet blir avgrensa og konsentreres til de planoppgavene som er nødvendige for å møte de prioriterte utfordringene for hvert enkelt fylke.

Regional planstrategi er et nytt styringsverktøy etter ny plan- og bygningslov (2009) og nå det eneste planverktøyet fylkeskommunen er forpliktet til å utarbeide. Planstrategien viser hvilke planer som skal utarbeides, samt gir informasjon om formål, organisering og medvirkning knyttet til de ulike planene. Innenfor planperioden på fire år skal de regionale planene som er skissert i planstrategien utarbeides. Den regionale planstrategien skal godkjennes av Kongen i statsråd.

Fylkeskommune har ansvaret for å utarbeide og lede prosessen i arbeidelsen av regionale planer. For planarbeidet gjelder en rekke prosessuelle og materielle bestemmelser beskrevet i plan og bygningsloven. De regionale planene skal utarbeides i samarbeid med stat, fylke og kommuner og organisasjoner. En regional plan skal være langsiktig og målrettet med et langsiktig perspektiv, minst 12 år. Planene skal revideres hvert 4. år og ha et årlig handlingsprogram

Den forrige plan for regional planstrategi for Akershus 2011-2012 ble vedtatt i fylkestinget mai 2011, etter en omfattende medvirkningsprosess med kommuner, regioner, regional stat og elevråd. De valgte temaområder som skal følges opp via videre planlegging er:
• Utdanning og næringsutvikling
• Bomiljø, mangfold og inkludering
• Klima og miljø
• Areal og transport

De gjeldende og nye regionale planene skal være styringsdokumenter der en foretar prioriteringer og veivalg for regionens ønskede utvikling i et langsiktig perspektiv. Hver enkel regional plan inneholder derfor mål og relevante strategier og tiltak.

Befolkningsveksten i Akershus har i de siste 50- 60 årene vært høy og innbyggertall har blitt mer enn tredoblet fra 1951 til 2012. Akershus vokser kraftig og kan komme til å øke med ytterligere cirka 170.000 innbyggere til 2030. Dette betyr at Akershus fylke og kommunene står ovenfor varierende utfordringer knyttet til vedvarende befolkningsvekst og stiller krav til samordnet og langsiktig planlegging.

Hva vi ikke forstår!!

- Står her ved kjøledisken og ser at roastbiffen, oppskåret ,vacumpakket koster nesten 300kr/kg.
Hvor mye får dere-Bønder?? 50kr. for skrotten" rundt regnet- eller?
Både vi forbrukere og dere bønder, skjønner at dette er for jævlig".
Gilde konsernet oppfører seg som klassiske monopolister, fjerntet fra opphavet som bondeeiet .
Hvorfor kan ikke dere bruke de lokale Felleskjøputsalgene til å selge lokalprodusert mat.
Der kan dere levere selv til en langt høyere pris enn det dere er prisgitt hos Gilde/Nortura.
Enda vil det bli billigere for meg ved kjøledisken,( kortreist vil det og bli) Hvorfor har dere ikke forlengst gjort dette?

Moss 10.09.
Harald