Viser arkivet for september, 2012

Oljeministerens ansvar.

Jeg sitter og ser utover en død Andfjord mens jeg med en viss interesse leser Ola Borten Moes politiske rådgivers leserinnlegg i en Helgelandsavis. Ministerens ser ut til å være i en relativt desperat situasjon etter å ha fått kritikk fra egne rekker om oljetempoet sitt, og har i forkant skrevet et leserinnlegg som Bjørn Økern i Miljøpartiet De Grønne i Nordland er påpasselig på banen og svarer på. Han slår fast en rekke faktiske forhold rundt ministerens og hans departements agenda i et leserinnlegg før politisk rådgiver altså blir sendt på banen.

Politikernes fravær.

Det har ikke vært en eneste åteknute og se på Andfjorden siden Oljedirektoratets seismikkskytinger endelig var over i 2009 og de viktigste fiskeslagene som vi kystfiskere skal leve av i sommerhalvåret glimrer med sitt fravær. Bjørn Økern er den eneste politikeren nord for Dovre som har giddet å sette seg skikkelig inn i hva seismikkskytinger medfører og hvilken umulig øvelse «sameksistens» mellom fiskeri og olje er.

Fiskerne på Helgeland.

Økern har fulgt med i timen om hvilke dødbringende effekter seismikkskytinger har på alt liv under, på og over havflaten. Hans grundige arbeide underbygges av en støtteerklæring Vega Fiskarlag ga til fiskarlagene i LoVeSe (12.09.2008) hvor man skriver at «det er et uomtvistelig faktum at de årvisse fiskeriene i sommerhalvåret etter sei er betydelig reduserte. Det har vært en gradvis utvikling over tid, og vårt fiskarlag har erfart at seifisket om sommeren nå er så mye redusert at det finnes lite drivverdig for de fleste fiskerne i vårt område». Videre skriver fiskarlaget at «Vi kan ikke forstå annet enn at den sterke nedgangen i seifisket her har sammenheng med økte oljerelaterte aktiviteter – herunder betydelige og gjentatte seimikkskytinger. Vi ønsker derfor å advare andre kystsamfunn og kystfiskere hvor lignende oljeaktiviteter kan bli en realitet.»

Turistbaserte næringer.

Fiskerne på Helgeland vet altså hva som venter dem i årene som kommer etter årets seismikkskytinger utenfor Nordland mens turistbaserte næringer som er avhengige av at det finnes liv igjen mellom de mange og vakre øyene og holmene på Helgeland får vente og se hva som skjer. Jeg frykter det verste for ærfuglene og alle de andre sjøfuglene dersom beitegrunnlaget er drept ned.

Fiskerne i LoVeSe.

Etter at seismikkskytingene i LoVeSe var over i 2009 krevde Andøy Fiskarlag intet mindre enn «Stans all seismisk aktivitet i nordområdene!» basert på erfaringene etter 3 seismikksesonger. Vårt lokallag frykter nemlig at de dødbringende seismikkeksplosjonene ikke bare dreper ned beitegrunnlaget for fisk langs kysten, men at skytingene også skal medføre at viktige fiskeslag forsvinner fra kysten vår i et desperat kappløp etter den siste olje. Så langt er ikke våre påstander motbevist. Dagens situasjon underbygger tvert imot våre erfaringer og våre krav.

Havforskerne.

Mens oljeindustrien får ture fritt frem i nordområdene sitter våre havforskere med hendene i fanget. De er blitt ansvarliggjort og brakt til taushet av oljeindustrien fordi de ikke kan føre bevis for oljeindustriens mange katastrofer for havmiljøene. Bevisbyrden er altså lagt på et institutt i seismikkredernes by Bergen hvor forskningen er sterkt avhengig av hvem som eventuelt gir penger til å kartlegge det vårt samfunn ikke ønsker å vite.

Fiskernes erfaringer.

Norske fiskeres erfaringer fra såkalt «sameksistens» mellom oljeaktiviteter og fiskerier er faktisk de viktigste beviser som finnes om temaet. Ingen kan motbevise våre erfaringer og det kan bekreftes av Havforskningsinstituttet hvor fiskeres erfaringer i veldig mange tilfeller legges til grunn for marin forskning. Fiskerne er den eneste yrkesgruppen som mer eller mindre kontinuerlig er i kontakt med de marine miljøene selv om havforskerne ofte påberoper seg å eie sannheten etter sine sjeldne gjestevisitter langs kysten. Vi ser endringene.

Politisk rådgiver sendt på banen.

Etter Økerns bekymringsmelding til ministeren er det altså at en politisk rådgiver på 28 år kommer på banen i en avis på Helgeland og i en arrogant og nedlatende tone snakker om noe helt annet enn problematikken Økern brakte til torgs. Ivar Vigdenes har muligens sett saltvann før, men det må omtrent være det eneste han har av erfaringer fra det virkelige liv tilknyttet marine miljøer. Sjelden har vi sett at et departements talsperson har falt så kraftig igjennom som i dette tilfellet. Han skyver verdens fattige foran seg, vil terrorisere kystbefolkninger med katastrofale vindkraftutbygginger som en slags kompensasjon for oljekatastrofer, og sist – men ikke minst – han stoler fullt og fast på injisering av CO2 i formasjonene under havbunnen mens slike eksperimenter har ført til at et utall slike brønner står og lekker sot ut i vannmassene langs kysten vår. Alt dette uten å berøre sakens kjerne.

Ministeren og hans ansvar.

Oljeministeren selv vet godt om at «sameksistens» mellom fiskerier og olje er umulig. Han har fått erfaringene fra oss kystfiskere direkte presentert opptil flere ganger det siste året. Så lenge han da ikke tar hensyn til våre erfaringer som diverse ganger er oversendt hans departement, så er han direkte ansvarlig for utradering av norsk fiskerinæring. Når hans departement i tillegg overser alle bekymringsmeldinger fra kysten i nord og om nordområdene, så gjøres han ansvarlig for alle negative endringer som følger hans økte tempo i oljeletinger i form av dødbringende seismikkskytinger.
For alle kostnader skal med i regnestykket når implantering av nye virksomheter blir forsøkt av den norske stat. Ministeren bør på vegne av sin regjering være glad for at enkeltpersoner og yrkesgrupper gratis og franko kartlegger effektene av hans eksperimenter slik at vårt samfunn kan velge det alternativet som lønner seg på sikt. Det kunne jo tenkes at når det settes to strek under svaret en gang i framtida, så er sannheten våre barnebarn må forholde seg til at vi ødela deres muligheter for å livberge seg av havet.

Ansvaret skal vi sørge for at han ikke kommer seg unna i årene som kommer selv om han skulle finne seg noe annet å gjøre – og til tross for at hans unge politiske rådgiver opptrer utilbørlig og gjør sitt beste for å tåkelegge fakta.

Bjørnar Nicolaisen, kystfisker på Andøya.