Forum: Leserinnlegg

Fjern unødvendige forbud!

Listen over forbud som Fremskrittspartiet ville fjerne før valget er fortsatt lang. I valgkampinnspurten blinket Fremskrittspartiet ut 30 forbud som burde strykes. Nå er partiet i regjering, men brorparten av forbudene består. Til nå er det bare forbudet mot ståhjulinger og produktplassering som er fjernet. Arbeidet med å oppheve flere andre forbud er godt i gang, men utfallet er i mange tilfeller ikke gitt.

At det ikke er tillatt å ha lakrispiper synlige til salgs i butikkene, er noe mange i Fremskrittspartiet har harselert over. Og nå kan godteriet snart løftes opp av skuffen. Ifølge Frp akter Helse- og omsorgsdepartementet å innta dette i et høringsnotat som også skal omfatte tilsynsordningen for tobakkssalg. Da tobakksskadeloven ble revidert i forrige periode, kom det med en kommunal bevillingsordning for tobakkssalg som regjeringspartiene har motsatt seg og utsatt. Deres forslag til ny ordning skal ut på høring i månedsskiftet august/september.
Samtidig erkjenner vi at forbudet mot salg av tipakninger og vannpipetobakk etter alt å dømme vil overleve stortingsperioden. Det samme gjelder forbudet mot å ha tobakk og røykeprodukter synlig framme i butikkene. Regjeringen tar som kjent sikte på å fjerne forbudet mot søndagsåpne butikker – etter planen ved nyttår – men Stortinget har ennå ikke behandlet saken og arbeidstakerorganisasjonene har satt bremsene på. Hva som vil bli utfallet, er følgelig i det blå.
Forslagene om å fjerne forbudet mot poker og proffboksing er alt ute på høring, men ennå ikke vedtatt. Det samme gjelder forslagene som skal moderere påbudet om rullestoltilgjengelighet i boliger.Regjeringen er også i gang med å myke opp privatskoleloven og satser på et endelig stortingsvedtak i løpet av våren 2015. Forbudet mot bygging i strandsonen akter regjeringen også å endre, men Stortinget vil tidligst i høst få seg forelagt et konkret forslag om dette.
Da Fremskrittspartiets Anders Anundsen presenterte de 30 forbudene som partiet ville til livs overfor TV 2 i august i fjor, var drikking på offentlig sted et av dem. Dessverre vil det å nyte et glass vin eller en øl under en piknik i parken, trolig vil forbli ulovlig – selv om politiet sjelden slår ned på dette. Det samme gjelder forbudene mot salg av vin i butikk, doble drinker, hjemmebrenning, skjenking etter klokken 3 samt ølsalg etter klokken 20 på hverdager og 18 på lørdager.
Hva mener du om at dusteforbudene opprettholdes ?

!

Lokaltoget - Lillestrøm - Spikkestad

LILLESTØRM – SPIKKESTAD

Sang til lokaltoget – Lillestrøm – Spikkestad

Melodi : Nisser og Dverger

Ormen du røde ruller av gårde
Slynger deg daglig blant by, skog og fjell
Mange du rommer – sommer – du somler
Magene romler – til middag vil hjem

Strømstans på Skøyen – kjørekabel faller
Køer og kaos – hva venter oss nå
Spor nummer nitten – busser oss henter
Jernbaneverket – de jobber på spreng

Sandvika – Asker – Nyland og Alna
Mangfold du frakter – du blir aldri lei
Rushtid og trengsel – folka som kjefter
Biler og busser – vi kommer vel hjem

Gunn Pound
Haugenstua

Grasrota skal også høres og sees

GRASROTA SKAL OGSÅ HØRES OG SEES

Jeg har ingen tittel å vise frem, men jeg har så mye annet å vise frem. Jeg har engasjement, helse, glede og entusiasme. Når skal vi trofaste grasrotslitere få anerkjennelse og bli løftet opp i lyset på lik linje med statusfolka. Vi er mange, mange.

Mange med meg er mektig lei av at folk med titler, posisjoner og kjendisstatus stadig får dominerer i mediebildet. Trofaste slitere på grasrota som virkelig bidrar blir ofte stående i skyggen, og det er så urettferdig.
I forrige uke fikk jeg to tidsskrifter fra to humanitære organisasjoner som arbeider for likeverd og respekt og for at «svake stemmer også skal høres». I begge bladene var samme professor avbildet på førstesiden. I den ene organisasjonen hvor jeg selv har deltatt aktivt i årevis vet jeg at mange trofaste medlemmer som har bidratt frivillig for organisasjonen i mange år, sjelden eller aldri har fått en spalteplass. Mange av statusfolka som har fått rikelig med spalteplass har aldri bidratt med hverken medlemskontingent eller frivillig arbeid til organisasjonen.

Vi lever i Norge som er et demokratisk land med ytringsfrihet som betyr at alle stemmer skal høres. I mange humanitære organisasjoner som jobber for at “svake stemmer” også skal høres, ser vi stadig at professorer, direktører, folk i høye stillinger og posisjoner , statssekretærer, statsråder og de som er nært beslektet med fiffen m.fl. får masse heder og ære pluss stor plass i mange medier. Det er mye lettere for en bankdirektør å få trykket en kronikk i en riksavis enn en feier. Å bli sett er et grunnleggende menneskelig behov. Mange får psykiske problemer, fordi de ikke blir sett. Verdensdagen for psykisk helse i 2014 har følgende tema : Hverdagsstress og psykisk helse – Se hverandre – senk skuldrene. Så lenge vi er vitne til den urettferdigheten som «seriøse» humanitære organisasjoner støtter opp under, greier vi ikke å senke skuldrene.

Alle skal sees – uansett rang. Om du er høy eller lav, stor eller liten. Vi som ikke har titler å vise til har også masse vettugt å si – vi må bare få slippe til. Dette handler om holdninger til våre medmennesker. Å snu denne trenden handler om en holdningsendring . Jeg har begynt. Blir du med ?

Gunn Pound

Gøy utenfor Oslogryta

GØY UTENFOR OSLOGRYTA
Må alle bo i Oslo ? Norge er et land så vakkert og langt med plass til så mange med 100 koselige byer ved kysten og i indre strøk og mange vakre bygder i daler og ved fjorder. Hvorfor godtar vi at hovedstadens befolkning øker når landet har 99 andre byer ?
Viser til avisinnlegget «Må være villig til å vurdere markagrensa» og den senere tids debatt om boligbygging og befolkningseksplosjon i Oslo. Debatten dreier seg hovedsakelig om det skal bygges i høyden (høyhus) og/eller i bredden (ta av marka). Her trengs nytenkning og kreativitet.
Oslo har i dag ca. 634 000 innbyggere og prognosene viser at folketallet vil stige til 806 000 i 2030. Dette betyr at Oslo må bygge flere sykehus, sykehjem, skoler, boliger, samt bygge ut transportnettet. Hvorfor ikke bruke ressurser, motivere og legge til rette for at folk i etableringsfasen og andre får lyst til å bosette seg i de 99 byene utenfor Oslo ? For å få til dette kreves det politisk vilje og evne til å flytte arbeidsplasser, kompetanse, fagmiljøer, kulturliv m.m ut av byen. Det er også viktig med en landbrukspolitikk som sterkt subsidierer småbøndene slik at disse kan drive gårdene på heltid. I dag er det storbøndene som får de største subsidiene og småbøndene må legge ned gårdsdriften.
I TV-serien «Gøy på landet» ble Oslokvinner invitert Norge rundt til bygder med kvinneunderskudd. Det interessante var markedsføringen av BygdeNorge.
Hva med en kampanje «Gøy utenfor Oslogryta». Osloungdom, folk i etableringsfasen og folk som ønsker en ny start etter skilsmisse/samlivsbrudd og alle som, vil inviteres til rundtur i Norge på kryss og tvers. Målet må være at folk må bli kjent med mulighetene utenfor Oslo.
Jeg er overbevist om at av de 99 byene vil det være minst en by som passer for deg og for meg.
Gunn Pound

Kriminelle utlendinger må sendes hjem

KRIMINELLE UTLENDINGERSENDES HJEM
En plass i et fengsel med lav sikkerhet koster ca. 400 000 i året og en plass i et fengsel med høy risiko koster ca. 800 000. Utlendinger fra Øst Europa og andre ikke-vestlige land topper kriminalstatistikken i Norge. Bak alle anmeldte voldtekter i Oslo er det utlendinger som står bak. (aftenposten 2011). Oslo har en spesiell utfordring med utenlandske statsborgere som kommer hit for kort tid og begår kriminalitet. Å sende disse hjem umiddelbart etter domfellelse vil spare samfunnet for store utgifter.
Majoriteten av innvandrerne i Norge er greie og snille mennesker. Vi må skille mellom utlendinger som kommer til Norge for å få arbeid eller søke asyl og mellom de som kommer til Norge for å begå kriminelle handlinger. Av 1000 etniske nordmenn er 13,5 blitt straffet, men av 1000 ikke-vestlige utlendinger er 30 blitt straffet. Ofte er det grov kriminalitet som står bak. Folk som er dømt i utlandet flykter til Norge for å sitte i fengsel (luksushotell) med enorme utgifter for samfunnet.
Utenlandske kriminelle har i politiavhør fortalt at det er enkelt å gjøre kriminelle handlinger i Norge og at man gjorde det fordi nordmenn er naive og godtroende og at straffene er milde. Mange sier også at norske fengsler er luksus. Innsatte i Norge får kr. 62 om dagen under soning. Noe er som er mer enn mange tjener i frihet i Romania. I tillegg til dette får de tilbud om utdanning/opplæring i fengselet. I frihet må folk som ønsker utdanning ta opp studielån. Dette oppfordrer nok mange utlendinger til å prøve og havne i norsk fengsel, fordi det er godt betalt. I 2011 ble 2 730 utlendinger satt i norske fenglser. 963 kom fra Polen, Litauen og Romania. Hyppig representert var også personer fra Nigeria og Algerie, dette iflg. Statistikken fra Oslo politidistrikt.
Problemene har vokst og vokst etter at Schengen- samarbeidet ble utvidet. Bør Norge melde seg ut av Schengen ? Når dette er sagt så vet jeg at mange innvandrere mener at kriminelle utlendinger og innvandrere bør utvises permanent og umiddelbart etter domfellelse.

Gunn Pound

Ja til republikk - avskaff monarkiet

JA TIL REPUBLIKKAVSKAFF MONARKIET

Innføring av republikk kan spare Norge for 150 millinoer i året pluss alle utgifter til sikkerhetsopplegget rundt Kongefamilien.

For et år siden var det i de dager at det gikk ut et gjestebud fra Skaugum til 220 utvalgte om en storslagen 40-årsfeiring for Kronprinsparet i to dager til ende.
I 2009 fikk Kronprinsparet =Osloprisen for sitt oppriktige og ekte engasjement for de drøyt 100 000 barna som lever under fattigdomsgrensen i velstands Norge.

Jeg spør : Er Kronprinsparet villig til å avgi halvparten av sin apanasje på ca 8 – 9 millioner til Velferdsfondet (et fond som øremerkes til fattige og vanskeligstilte og som forvaltes av Barne- og familiedepartementet i samarbeid med idielle organisasjoner) ?

Er Mette Marit villig til å bytte ut sin Rolex-klokke til 250 000 med en klokke til 2 000 og å gi 248 000 til Velferdsfondet ?
Er Kronsprinsparet villig til avstå halvparten av sine landssteder/hytter til bruk og glede for vanskeligstilte ?
Er Kronprinsparet villig til å oppfordre resten av Kongehuset og sine milliardærvenner til å gi pengegaver til Velstandsfondet istedenfor dyre jule- og bursdagsgaver til hverandre ?

Dette kan bli en positiv smitteeffekt som kan spres til alle i den rike befolkningen i inn- og
utland.

Når dette er sagt. Den beste løsningen på lang sikt er : Avskaffelse av monarkiet og innføringen av en sunn og fornuftig fordelingspolitikk. Representasjons- og vertskapsoppgavene som Kongehuset har i dag kan overtas av Stortingspresidenten, de andre medlemmene i Stortingets presidentskap og statsministeren.
Partiene som har programfestet Republikk og en fordelingspolitikk som bygger på fellesskapsverdiene er : SV og Rødt. Dette er viktig å vite ved neste Storingsvalg i 2017.

Gunn Pound

12 millioner kroner bevilget til sjakk-VM

Regjeringen har i revidert statsbudsjett fått bevilget 12 millioner kroner til et sjakk-VM i Tromsø. Dermed så er arrangementet sikret liv laga. For de 12 millioner kroner får Norge atter en gang satt seg på kartet og vi får mye goodwill. Denne moderate sum til et flott arrangement står i sterk kontrast til å garantere for milliarder av kroner til et vinter-OL som varer like lenge og som også blir en fest. Hva synes du om regjeringens økonomiske støtte til sjakk-VM i Tromsø? Hyggelig er det også at et VM kan legges til et annet sted enn Oslo. Tromsø har like mye å by på.

Barn av regnbuen!

Barn av regnbuen!

Midt i monumenter, midt i en betong koloss i regjerings kvartallet står en utbombet kollos av betong på leirføtter. Det skal vistnok være et fundament et minnes merke om terroren som traff oss alle i vår fredsommelige søvn og illusjon om at vi var kunne være uberørt av terror og skrekk.

Men de glemte barna av regnbuen! De vireklige barna av regnbuen, det er barna du aldri hører om eller ser. De blir og ble karaktrisert som barna som ingen vil i hvertfall ikke media vil se og høre, og som samfunnet slettes ikke vil være bekjent av eksistere. Enda verre er tilstanden for disse barn av regnbuens foreldre. Samfunnet har etterlatt de alene med en utålelig smerte og lidelse. Ved at staten har revet regnbuen av himmelen og satt en kunstig despotisk og løgnfull, og statdig skiftende himmel av katastrofer og nye katastrofe teorier, kaos teorier, konspirasjons teorier, skiftende tilknytnings teorier, og stadig nye og frelsende offentlige kurer for omsorg. Det er blitt så gale at hvis en barnevernsleder var statsminister i vårt land. Ja så ville 96% av alle foreldre i Norge miste omsorgen for sitt lille regnbuebarn. Så gjennstår det bare å spøre hvor skal Norge reise sitt minnesmerke, over de døde barn av regnbuen under barnevernets omsorg de siste 22 år. Vi snakker da om nærmere 2500 til 3000 barn og voksne som har tatt sitt eget liv under barnevernets omsorg. Unskyld var det noen som snakket om regnbuen vi ikke skal se og snakke om i Norge?

https://www.facebook.com/pages/Landsorganisasjonen-for-barnevernsofre-og-deres-barn/729662197046603

MONSANTOS MØRKE HISTORIE-EN TIDSLINJE.

1901- John Francis QUEENY danner Monsanto i St. Louis . Missouri, USA

1902- Monsantos første orodukt er det kunstige søtningsmiddelet Sakkarin, som selges til Coca Cola company .
Flere tilsetnetningsstoffer følger raskt.

1917- De føderale myndigheter i USA reser sak mot Monsanto mht. sikkerheten til Sakkarin . Monsanto vinner saken etetr flere års drakamp i retten .

1929 -Monsanto begynner produksjonen av PCB, ett oljelignende stoff som ikke brenner og ikke nedgraderes. PCB ble brukt som tilsetning i smøreoljer , byggevarer, elektriske artiklerv o.sv.
Idag regnes det som en av verdens farligste miljøgifter .
Skjønt produksjonen av PCB ble stanet i 1979 , kan det fremdeles spores i fettvevet til dyr fra pol til pol.
Det er dokumentert at Monsanto tidlig visste om PCBs giftvirkninger, men systematisk holdt tilbake denne kunnskapen og fortsatte å produsere stoffet ..

1939-1945-Monsanto deltar i forskningen av det radioaktive grunnstoffet uran i forb indelse med utviklingen av den første atombomben . ( Manhatten-prosjektet ).

1944 -Monsanto begynner produksjonen av insektmiddelet DDT.
Dette insektmiddelet anrikes oppover i nœringskjeden og ble livstruende for flere fuglearter . Set dannet en sentral bakgrunn for Rachel Carssons bok -Silent Spring (1962)., som ble stratskuddet for den moderne miljøbevegelse .
Stoffet ble 10 år sebnere forbudt av den amerikanske kongressen .

1945- i etterkrigstiden gikk Monsanto inn i agro-business , bl.a ved å utvikle og selge ugressmidler .
Det første var 2,4,5-T, somm inneholder dioksin.. Monsanto er blitt anklaget for å ha dekket over eller fortiet dioksin-innholdet i flere av sine produkter .
1961-1971-Un der Vietnam-krigen brukte det amerikanske militœret en mix av ugressmidlene 2,4,5-T og 2,4-D, kalt AGENT ORANGE.Monsanto var en av deres største leverandører og at deres versjon hadde en spesielt høy konsentrasjon av Dioksin .
Agent Orange , som ble brukt for å få trœrne til å felel løvet , bevirket helseskader for millioner av vietnamesere og titusener av amerikan ske soldater .

1976-Monsanto in trodusererb ugressmiddelet Round-up . Dets sentrale komponente er Glyfosat, som er svœrt giftig for alt liv . Dette ugressmiddelet er idag verdens mest brukte og en av Monsantos fremste inntektskilder .
1985-Monsanto canner datterfirmet Nutra-sweet-company ether oppkjøp av kjemifirmaet G.D Searle.
Deres fremste produkt er det kunstige søtningsmiddelet Aspartam .

FDA-forskere gikk imot en godkjenning , ikke minst fordi dyreforsøk viste at stoffet kunne gi hjerneskader .
Etter ca 10 års politisk drakamp , der bl. a Donald Rumsfield VAR EN SENTRAL AKTØR SOM LEDER FOR SEARLE, ble Aspartam i 1983 godkjent som søtningsmiddel i leskedrikker
1994-Monsantos første GM-produkt er ett bovint vekstmiddel(r BGH) , som øker kyrnes melkeproduksjon, men også tempoet i metabolismen med jurbetennelse og andre helseproblemer som konsekvens..
Via sin politiske innflytesle ( ikke minst i FDE) har Monsanto hindret merking av BGH-melk .
Produsenter i i USA her heller ikke lov å merke sine produkter som gbh-frie produkter.

1995-96-Monsanto introduserer sine første GM-planter Round-up Ready soja , som er tolerant for ugressgiften Round-up , samt BT-POTET og bomull , som har fått innsatt ett gen fra jordbakterien Bacillus thuringiensis , slik at palnten produserer insektgift i alle celler gjennom hle vekstsesongen.
1997-98-Monsanto introduserer Round-up -Ready raps, bomull og maid . Monsantos RR-varianter løste elegant problemet med at patented for Roud-up villa gå ut i 2000.
RR-variantene selges sammen med ugressmiddelet eller med klausul å kun bruke Monsantos variant .
1998-2004-Monsanto førte flere rettssaker mot bønder som dyrket deres patenterte RR-raps. Den mest kjente aken var mot den canadiske farmereen Percy Schmeiser , som drev sin egen frøproduksjon og ikke ønsket å dyrke Monsantos RR-raps.

Den mest kjente saken var mot den canadiske farmereen Percy Schmeiser , som drev sin egen frøproduksjon og ikke ønsket å dyrke Monsantos RR-raps

2001- Monsantos GM-planter utgjør 91% av det totale areal av GM-PLANTER i verden .

2000-2008-Mon santo kjøper opp flere store såvarefirmer og utvikler en terminatr-teknologi , slik at neste generasjons frø ikke spirer , men møtte så stor motstand at det ikke ble kommersialisert .

Hundreds of thousands people have united across the world to voice concern over the spread of GMO foods and crops and to raise awareness over the biotech giant Monsanto’s growing grip on the global food supply chain

This doco shows the power of Monsanto and how they treat farmers, how GMO seeds can destroy our food supply.,not what Monsanto promised from there GMO seed. The world needs to reject the use of GMO food for our own good. If you think we are safe in Australia think again, one farmer W.A has grown Round-up ready Conola seed and has contaminated near by fields. Here’s some links to the GMO crops in AUSTRALIA

A. Pusztai ble født i Ungarn i 1930, der han utdannet seg som biokjemiker og arbeidet som forsker inntil den mislykkede ungarske oppstanden i 1956. Deretter klarte han å rømme over til Østerrike. Han flyttet kort tid etter til Storbritannia, der han gjennomførte sin doktorgrad i biokjemi. Fra 1963 til 1999 arbeidet han ved The Rowett Research Institute i Aberdeen, Skottland. Han er en av verdens fremste eksperter på lektiner, en gruppe proteiner som finnes i en rekke av våre vanlige matvarer, som f.eks. hvete. En viktig oppgave for lektinene i planter er å beskytte dem mot insekter. Pusztai har publisert 270 artikler og tre bøker innenfor dette feltet.

I 1995 begynte Pusztai å forske på genetisk modifiserte poteter, som hadde fått innsatt et gen for GNA-lektin fra snøklokke. Pusztai og hans team skulle undersøke hvordan rotter reagerte på inntak av disse GM-potetene, sammenlignet med en kontrollgruppe som ble fôret med ”substansielt samme potet” av ikke-GM kvalitet. Bakgrunnen for at disse studiene overhodet ble igangsatte var å utvikle en potet som produserte sin egen insektgift. Dette var da det første fôringsforsøket i sitt slag, som skulle kontrollere matvare-sikkerheten for disse GM-potetene.

Pusztai hadde allerede i syv år studert GNA-lektinets egenskaper, og visste at det var trygt å spise for rotter, selv i store mengder. Han forventet derfor at rottene skulle tåle den ”substansielt like” GM-poteten like bra. Det skulle vise seg ikke å holde stikk. En biokjemisk undersøkelse dokumenterte store variasjoner mellom de ulike GM-linjene, og viste at de ikke var ”substansielt like” med den ikke-transgene morplanten for flere egenskaper. En av GM-linjene hadde f.eks. 20% mindre protein enn de andre. Men også innholdet av stivelse og sukker varierte med opptil 20%. Det var imidlertid selve fôringsforsøket som gav det store sjokket. Forskerne avdekket alvorlige helseeffekter etter bare 10 dages fôring. Hjernen, leveren og testiklene var generelt mindre hos rotter som hadde fått GM-mat, mens f.eks. bukspyttkjertelen var blitt forstørret. Det ble også påvist økt cellevekst i mage- og tarmsystemet, noe som kunne indikere et forstadium til kreft.

Like før de skulle publisere sine resultater i form av en forskningsartikkel, lot Pusztai seg intervjue i TV-programmet World in Action, den 10. august 1998. Intervjuet var klarert med direktøren for Rowett-instituttet, Philip James. Dette intervjuet gikk ikke detaljert inn på Pusztais forsøksresultater, men bekreftet at det var observert skade på tarmer og immunsystem hos rottene som var fôret med GM-poteter. Og på slutten av programmet la Pusztai til de skjebnesvangre ordene:

“If I had the choice I would certainly not eat it. I find it’s very unfair to use our fellow citizens as guinea pigs”.

Dette resulterte i en mediestorm. I to dager var Pusztai den store helten på Rowett-instituttet. Den tredje dagen fikk han sparken. Han ble også nektet tilgang til sitt forskningsmateriale, noe som senere ble opphevet. I februar 1999 kom et panel av 22 forskere fra 13 land med en analyse av Pusztais arbeid. Panelet mente det burde publiseres i et vitenskapelig tidsskrift, og de støttet hans konklusjoner. Senere samme år ble da også deler av dette materialet publisert i The Lancet. I 2005 ble Pusztai tildelt Whistleblower-prisen fra den tyske vitenskaps-foreningen, Vereinigung Deutscher Wissenschaftler. Árpád Pusztai lever i dag i UNGARN

Mere info på min nettside

Matsikkerhet og konkurranse

I tilknytning til årets landbruksoppgjør etterlater regjeringen det inntrykk at de er mer opptatt av marked og handel, en hensynet til en langsiktig ivaretakelse av landets/ befolkningens fremtidige matbehov og matberedskap. Det er en viktig utfordring å sikre fremtidens matbehov – tatt i betraktning den stadig økende befolkningstilveksten i verden. Behovet for rent vann og trygg mat til verdens befolkning må gå foran spekulanters behov for mer marked og handel – dvs privat profitt. Vann og mat er et fellesskapsanliggende, og det behovet er det bare politikere som sikre. I dette bildet vil jeg påstå at Fremskrittspartiet-/ Høyre-regjeringens politikk forfeilet, godt støttet av partiene Venstre og Kristelig Folkeparti.

Ved et par anledninger de seneste årene har russiske myndigheter gitt uttrykk for at de vurderer å stoppe all importert laks fra norske oppdrettsanlegg. Begrunnelsen er at russerne mener at det er funnet for høye verdier av helsefarlige stoffer i fisken. Dette handler om matsikkerhet ovenfor den russiske befolkningen. Jeg tror – inntil det motsatte er bevist – at russerne har helt rett i sine antakelser. Talspersoner i Norge rykket ut media og forsøkte å tilbakevise russernes påstand. Men kan vi stole på den informasjonen?

Og hvem i Norge tør å forresten si noe annet og dermed utfordre næringsinteressene til personer som John Fredriksen, Kjell Inge Røkke og noen flere – som har skaffet seg mer eller mindre kontrollen over «hele nasjonens eiendom» – dvs fisken? Godt tilrettelagt av politikere gjennom etablering av kvotesystemer, med tilhørende rettigheter til føre fisken ut av landet og videreforedle fisken i lavkostland – ofte i land hvor arbeidstakere undertrykkes.
Hva slags krav til holdbar, hygiene, oppbevaring/ lagring mv har disse produktene i andre land målt mot norske krav? Det hører vi lite om.

Matsikkerhet er blitt et underkommunisert tema i en verden hvor noen få spekulanter generelt søker å få herredømme over verdens vann- og matforsyning. Den utviklingen tilsier at maten vi spiser, og dyrefor, i større grad bør basere seg på kortreist mat og dyrefor basert på norske/ nordiske standarder – underlagt demokratisk styring, kontroll og revisjon.

Undersøkelser viser at nordmenn i dag snitt går rundt med rundt 400 syntetiske kjemikaler i blodet. For 60 år siden hadde nordmenn 6-7 miljøskadelige stoffer i blodet ifølge Norsk Institutt for luftforskning (NILU). Dette har neppe skjedd tilfeldig, og det reiser spørsmål om miljøverninteressene er godt nok ivaretatt, og det er grunn til anta enkelte av disse stoffer er inntatt via drikke og/ eller mat.

Norge importer store mengder mat og dyrefor. Man regner grovt sett at det importeres rundt 260 000 tonn matkorn pr år, og mat tilsvarende for snaut 45 milliarder kroner pr år. Med andre ord, det ligger meget store fortjenester til noen få i dette markedet allerede. First House medarbeideren, dvs landbruksminister Sylvi Listhaug, synes åpenbart ikke at disse fortjenestene er gode nok siden hun åpenbart vil gjøre Norge enda mer avhengig av dette markedet med sin landbrukspolitikk.

I dag innføres store kvanta av blant annet soya til bruk i kraftfor til fisk og dyr. Hva slags, og hvilke menger sprøytemidler, kjemikaler, vekstfremmende midler osv, som benyttes i mat- og for produkter vi importerer, er det trolig umulig å ha en oversikt over. Men her kan noe av forklaringen ligge på hvorfor russerne er blitt skeptiske til norsk oppdrettslaks – kvaliteten på innholdet i det kraftforet som brukes til fisk er ikke av god nok kvalitet. I hvert fall er det blitt slik at norske bønder av konkurransehensyn, og i økende grad «tvinges» over til å bruke importert kraftfor til sine besetninger i et markedsstyrt produkt- og lønnsomhetssystem fremfor norske produkter Spørsmålet blir dermed om disse produktene er trygge for mennesker og dyr?

Verden er i dag vitne til at blant annet kinesere og araberland kjøper opp stor eiendommer i afrikanske land og andre steder, og hvor lokalbefolkningen ofte drives vekk fra de eiendommene som blir solgt. Dette gjør kineserne og araberne først og fremst for å sikre matforsyning til egen befolkning i et langsiktig perspektiv.

Norge har forpliktet seg til å øke matvareproduksjonen. Det har sammenheng med tilveksten i verdens befolkning og behovet for fremtidig mat. I Norge har vi en landbruksminister, og en regjering, som velger å sette Norges avhengighet til internasjonale markeder og konkurranse til fordel for noen få spekulanter, foran omtanke for landets befolkning og fremtidige behov for sunn matvareproduksjon.

Selvsagt må norsk landbruk også gjøre tilpasninger i takt med utviklingen. Men da får man gjøre endringene først – før økonomisk tilstramninger. Skal endringene basere seg ensidig på marked og konkurranse (utkonkurrering) – risikerer man en massiv nedleggelse av norsk landbruk, som kan bli svært krevende å bygge opp igjen. I hvert fall vil det bli særdeles krevende å bygge opp igjen landbruket i mange deler av landet – ikke minst i våre dalfører og fjellbruk hvor gårdsbrukene vanskelig kan bli større. Og hvor det i tillegg er mange arbeidsplasser knyttet til landbruk og næringsmiddelindustrien som landet er avhengige av for å kunne opprettholde en desentralisert bosetning.

I dette ligger det også en utfordring til norske forbrukere. Kvalitet koster! Dersom vi som forbrukere ensidig er opptatt av å handle der det er «billigst», baserer vi vår fremtid på en konkurransesituasjon hvor vi undergraver vår egen matsikkerhet og egen matberedskap (og lønns- og personalpolitikk) – og understøtter de som driver med produksjon og import av mat og dyrefor, produkter som kan være fylt av kjemikalier langt over hva som norsk standard og kvalitetskrav. Ønsker vi en slik utvikling – eller skal vær og en ta ansvar for egen utvikling i fellesskapets ånd?

Sendingen som ble for sterk for Radio Puddefjord i Bergen

I snart to år har programmet Gutta på Golvet gått på lokalradioen Radio Puddefjord i Bergen, men dessverre fikk vi sparken forrige uke. Grunnlaget for avskjedigelsen var at den nyeste sendingen vi hadde laget ble for drøy, ifølge ansvarlig redaktør. Vi hadde fornærmet både Arbeiderbevegelsen og ansatte på Folkets Hus i Bergen, fikk vi vite.

I programmet hadde vi blant annet et innslag om 1. mai. Som kjent er dette en festdag for mange i Arbeiderbevegelsen, og da spesielt LO. På den dagen foregikk det vorspiel på Folket Hus i Bergen, hvor det ble drukket alkohol. I programmet fleipet vi med dette, og spøkte med at folk drakk seg nedover i etasjene. Dette var kanskje en overdrivelse, men Gutta på golvet er et politisk humorprogram, og vi trodde ikke at folk skulle ta det alvorlig eller ta seg så nær av det. Ansvarlig redaktør var ikke enig i dette. Han mente at skandalen var av så grov art at vi ikke under noen omstendighet kunne bli tilgitt.

Vi skulle nok ha tonet det hele ned og kanskje ikke sagt det vi sa, men vi følte at det hadde kommet langt drøyere spøker tidligere, uten at dette hadde fått noen reaksjon. Vi har i programmet sparket både til høyre og venstre politisk, og dessuten hatt mye moro med ekstreme religiøse av ulik sort, helt uten konsekvenser. Dette viser bare at enkelte i LO tåler humor så lenge det ikke rammer dem selv. Dette er en stygg form for sensur som ikke burde forekomme i et moderne samfunn. Alle mennesker kan gjøre en feil, og det å bli utsatt for en slik overreaksjon på grunn av en spøk er bare latterlig.

Det vi i tillegg hadde gjort var å ta opp problemene med den norske cannabislovgivingen, noe som falt ansvarlig redaktør tungt for hjertet. Denne reaksjonen synes vi er merkelig, med tanke på at det ikke var første gangen vi hadde tatt opp temaet. Sist gang vi snakket om cannabislovgivningen var i sendingen fra 8. mars i år. Da reklamerte Radio Puddefjord for sendingen på Facebooksiden til radioen, uten at det førte til noen reaksjon.

Vi trodde at det var høyt under taket på Folkets Hus i Bergen, men vi tok feil.

Vi trodde at folk i Arbeiderbevegelsen var mot sensur, men vi tok feil.
Vi trodde at det var mulig å gjøre en feil, men den gang ei.

Hør den åkalte skandaløse sendingen som ga oss fyken her

Vi kommer uansett til å fortsette med våre sprell, men denne gangen som podcaster. Vi legger ut sendingen her slik at dere der ute selv kan få avgjøre om det vi har sagt er så utilgivelig som de vil ha det til.

Sjekk ut vår blogg

Lik oss på Facebook

Følg oss på twitter

Hør på våre klipp og sendinger på Soundcloud

BREV TIL LANDBRUKSMINISTER SYLVI LISTHAUG VEDR. AKSJON MOT MONSANTO .

Lørdag 24 mai 2014 var det demostrasjoner en rekke steder i vår verden , og hvor var media i en sak som er så uhyre viktig for oss alle sammen , nemlig mat uten giftige tilsetninger .

A global event challenging the agricultural behemoth Monsanto’s efforts to dominate the world food supply is taking place across the globe as millions of anti-GMO activists join forces against the biotech giant

For de som ikke kunne komme på aksjonen. Her er min appell:
Regulative myndigheter som Vitenskapskomiteen for Mattrygghet (VKM), Mattilsynet og Veterinærinstituttet tar ikke sine reguleringsoppgaver på allvor.

For å illustrere hvor galt det står til med disse viktige myndighetsorganene er det nok å vise til det faktum at når feks. VKM skal risikovurdere Genmodifiserte Organismer (GMO) og giftige kjemikalier, gjøres dette konsekvent med utgangspunkt i produsentens egne studier. Det er dette rådende paradigme med at det er produsenten som har fått oppgaven med å avdekke potensielle problemer med deres egne produkter, som er den direkte årsaken til at vi nå ødelegger verdens matvaresikkerhet, miljø og helse med GMOer og/eller giftige kjemikalier i landbruket.

Det er dette paradigmet som har ført til at produkter som Roundup, Glufosinat Ammonium, Atrazin, DDT og mange andre svært giftige kjemikalier i sin tid ble godkjent. Det er det samme paradigmet som har ført til at snart 50 ulike GMO-planter er tillatt i mat og fôr i EU. Alle GMOer som tillates i mat og fôr i EU er også automatisk lov å benytte i inntill 0,9 prosent i norsk mat og fôr. I tillegg har Mattilsynet brutt norsk lov ved å årlig gi dispensasjon til fiskefôrprodusenter slik at disse kan benytte 19 ulike GMO-planter i fiskefôret – uten restriksjoner.

Vi forbrukere må kreve at våre regulative myndigheter får krav på seg til å måtte benytte langsiktige studier, og studier som er utført av forskere og forskningsinstitusjoner som er uavhengige av industrien.
Norske regulative myndigheter vektlegger industribasert forskning og ser bort fra seriøse uavhengige studier som viser til at laboratoriedyr blir svært syke av GMO og ulike giftige kjemikalier som sprøytes på maten vår
Arpad PusztaiAllerede på slutten av 90-talet kunne Arpad Pusztai avsløre at rotter ble alvorlig syke av å spise GMO-potet. Pusztai fikk forskningsoppdraget i konkurranse med 27 andre, og det var Det britiske vitenskapsrådet for bioteknologi (BBSRC) som hadde fått oppdraget med å velge det beste prosjektet. Forskningen til Pusztai var altså det beste man hadde å vise til. Pusztai sin forskning indikerte at det kunne være selve gen-konstruktene som resulterte i at rottene ble syke. Forskningen til Pusztai avslørte også genteknologien hadde resultert i endringer i ernæring og biokjemi i poteten. Proteininnholdet var også 20% lavere enn den vanlige poteten.

Gilles-Eric SeraliniI september 2012 publiserte Seralini sin forskning på GMO-mais og ugressmiddelet Roundup. Rottene han hadde fôret i 2 år viste at rottene fikk overhyppighet av svulster, skade på nyre og lever, samt endringer i hormonsystemet. De urovekkende funnene gjaldt både for rotter som kun hadde fått usprøytet GMO-mais, og GMO-mais som var sprøytet med Roundup. Dette tyder også på at genteknologien i seg selv kan være en årsak til at rottene ble syke.
Veterinærinstituttet på ville veier

GMO ansvarlig ved Veterinærinstituttet, Arne Holst-Jensen uttalte i en artikkel på Forskning.no følgende: “Her i Norge har vi spist hestepølse i veldig mange generasjoner, men jeg har ennå til gode å se en kentaur”, litt senere i samme artikkel hevder han at det er umulig at arvestoff fra GMO skal kunne ende opp i kjønnscellene våres og overføres til neste generasjon. Og med det kan det virke som at han oppriktig mener at GMO ikke utgjør noen fare for helsa vår, eller helsa til dyrene.
Men… er det utenkelig at gener fra disse kunstig sammensatte gen-konstruktene kan ende opp i feks. bakterier i vår egen kropp? De færreste er klar over at mange GMOer inneholder gener fra en jordbakterie. Disse genene som GMO-industrien truer inn i arvematerialet til flere matplanter, sørger for at plantene har blitt giftfabrikker. De produserer giftige proteiner 24 timer i døgnet. Giftige proteiner som industrien hevder kun skal drepe skadeinsektene. Forskning har vist at disse giftige proteinene er skadelige for langt flere organismer enn disse skadeinsektene.

Hva med oss mennesker og dyra? Kan det tenkes at disse genene kan forringe vår helse? Mennesker og dyr er helt avhengige av at bakteriene i kroppen vår fungerer optimalt. Vi trenger bla. bakterier for kunne nyttegjøre oss av maten vi spiser. Er det utenkelig at gener fra en jordbakterie kan overføres til arvematerialet til bakterier som vi er helt avhengige av for å ha et godt liv? Vi snakker nå ikke lenger om den påståtte umuligheten fra Veterinærinstituttet, men om en høyst reell trussel som kan ødelegge livskvaliteten til mennesker og dyr.

Regulatoriske myndigheter og dobbeltmoralen
Det er bra når norske myndigheter forbyr norske bønder å benytte svært giftige kjemikalier som Atrazin og Glufosinat Ammonium på plantene vi og dyra skal spise. Det er ikke bra når de samme norske myndigheter tillater import av mat og fôr som er sprøytet med gift som er forbudt å bruke i Norge. Mener Norske myndigheter at mennesker, dyr og miljø i utlandet ikke tar skade av de giftene som er blitt forbudt i Norge? Det kan nesten virke slik.

Samme dobbeltmoral blir nå praktisert av Vitenskapskomiteen for Mattrygghet og EFSA (European Food Safety Authority). De urovekkende funnene til Seralini er blitt ubetydeliggjort ved at man hevder at rottetypen ikke egnet seg for denne type studie, og/eller at man har benyttet for få rotter.

Er det ikke rart dere, at VKM og EFSA i sin tid henholdsvis friskemeldte og godkjente den samme GMO-maisen, med utgangspunkt i en studie fra produsenten. En studie hvor produsenten benyttet akkurat samme type rotter og samme antall rotter? Våre regulative myndigheter stiller altså høyere krav til uavhenige forskere enn til produsentene.
I fjor fikk direktøren i Bioteknologinemda spørsmålet: Er genmodifisert mat farlig? Selv om Rogne antakelig vet bedre var svaret hennes bla.: “Det er ikkje noko som tyder på at det er farleg”. I samme artikkel etterlyser hun bedre GMO-forskning. Kanskje Rogne heller først burde ta opp til diskusjon om forskere noen gang kan få kontroll med gener og arvemateriale. For hvis de ikke har kontroll med disse gen-konstruktene, hvor klokt blir det da å tillate bruk av genteknologi på levende planter og dyr? Regulative myndigheter, forskere og professorer etterlyser mer forskning. Hvorfor kan man ikke ta hensyn til den uavhengige forskningen som foreligger? Kan vi forvente at regulative myndigheter i fremtiden vil ta hensyn til urovekkende funn, når de i dag velger å se bort fra denne type forskning?
Les: Folkefiender – Om sannhetens pris og vitenskapens sjelhttp://www.paradigmeskifte.nu/2013/06/bokomtale-folkefiender-om-sannhetens-pris-og-vitenskapens-sjel/
Les: GMO Myths and Truthshttp://earthopensource.org/files/pdfs/GMO_Myths_and_Truths/GMO-Myths-and-Truths-edition2.pdf
Les: Ban GMOs Nowhttp://www.i-sis.org.uk/Ban_GMOs_Now.php
Les: Sannheten på bordet – Det du ikke får vite om maten dinhttps://www.tanum.no/_debatt-politikk-og-samfunn/sannheten-p%C3%A5-bordet-niels-christian-geelmuyden-9788202421885
GMWatchhttp://www.gmwatch.org/
GMOSERALINIhttp://www.gmoseralini.org
Institute for Responsible Technologyhttp://responsibletechnology.org/
Institute of Science in Societyhttp://www.i-sis.org.uk/
Monsanto.NOhttp://www.monsanto.no/
Les “mer”:https://www.facebook.com/events/220683891439887/permalink/290339451140997/

Ill. Rune Olsen

Det er meget forunderlig at hverken media eller politikere engasjerer seg i dette i det hele tatt
Nils Christian Geelmeyden har skrevet en meget viktig bok som heter -Sannheten på bordet , som jeg siterer litt fra,
1 Januar 2001 vedtok Stortinget å underlegge seg EUs matsminkedirektiv fra 1994 der 80 nye tilsetningsstoffer ble tillatt , tilsammen har vi nå rundt 4000 lovlige matsminkestoffer med hvert sitt E – nummer .
Iskrem inneholder ca 31 forskjellige fargestoffer og 13 forskjellige søtningsstoffer .

I Norge er det tillatt å bruke 49 ulike fargestoffer i nœringsmidler , en sœrlig uro til 11 av disse, , dette er de sysnetsiske azofargestoffene som ar forbudt i Norge fra 1978 – 2001 , disse rammer sœrlig barn , de brukes i fargesterke godterier , saft, brus og is og reduserer veksten av nerveceller , som kan føre til ADHD OG HYPERAKTIVITET , allergiske reaksjoner ,pusteproblemer , oppsvulmet ansikt og konsentrasjonsproblemer

Mattilsynet som skal passe på at landets beboere kan kjøpe trygg og sunn mat , har gått inn i ett samarbeide og støtter CODEX ALIMENTARIUS .
Codex Alimentarius utvikler standarder og relaterte tekster i regi av FNs felles FAO/WHO «Food Standards Programme». Formålet med standardene er å beskytte forbrukernes helse og sikre redelig praksis i den internasjonale handelen med næringsmidler.
Codex Alimentarius-kommisjonen (CAC) er øverste organ og består av 185 medlemsland og 1 medlemsorganisasjon – EU, i tillegg er det 215 organisasjoner registrert som observatører. Utviklingen av standardene skjer i ulike underkomiteer, og det er CAC som vedtar eller forkaster standardene.

Codex retningslinjer for vitaminer og mineraler i kosttilskudd, og retningslinjer for helsepåstander vil, når de er ferdige, potensielt gjelde over hele jorda. Og slik resultatet kan anes i dag, vil de tillatte vitamin- og mineraldoser bli minimale og tillatte helsepåstander strengt regulert – fullstendig på tvers av det vi i dag vet. Det tas ikke hensyn til at tilskudd av vitaminer og mineraler er helt nødvendige for å opprettholde optimal helse. Ernæringsmedisinen har også klart demonstrert den helbredende/terapeutiske effekten av vitaminer, mineraler og andre næringsstoffer.
Hvem er med i Codex Alimentarius?
Medlemmer av Codex Alimentarius er en rekke handelsinteresser, matindustrien, kosttilskuddsindustrien. Farmasøytisk industri har ikke direkte medlem, men påvirker hardt fra utsiden. Monsanto er en enorm aktør i Codex og sies av mange som dominerende i forhold til Codex sin retning.
Kosttilskuddsbransjen: For kosttilskuddsbransjen er IADSA, EHPM og CRN med. Bransjerådet for Naturmidler (BRN) i Norge er medlem av EHPM og IADSA