MONSANTOS MØRKE HISTORIE-EN TIDSLINJE.

1901- John Francis QUEENY danner Monsanto i St. Louis . Missouri, USA

1902- Monsantos første orodukt er det kunstige søtningsmiddelet Sakkarin, som selges til Coca Cola company .
Flere tilsetnetningsstoffer følger raskt.

1917- De føderale myndigheter i USA reser sak mot Monsanto mht. sikkerheten til Sakkarin . Monsanto vinner saken etetr flere års drakamp i retten .

1929 -Monsanto begynner produksjonen av PCB, ett oljelignende stoff som ikke brenner og ikke nedgraderes. PCB ble brukt som tilsetning i smøreoljer , byggevarer, elektriske artiklerv o.sv.
Idag regnes det som en av verdens farligste miljøgifter .
Skjønt produksjonen av PCB ble stanet i 1979 , kan det fremdeles spores i fettvevet til dyr fra pol til pol.
Det er dokumentert at Monsanto tidlig visste om PCBs giftvirkninger, men systematisk holdt tilbake denne kunnskapen og fortsatte å produsere stoffet ..

1939-1945-Monsanto deltar i forskningen av det radioaktive grunnstoffet uran i forb indelse med utviklingen av den første atombomben . ( Manhatten-prosjektet ).

1944 -Monsanto begynner produksjonen av insektmiddelet DDT.
Dette insektmiddelet anrikes oppover i nœringskjeden og ble livstruende for flere fuglearter . Set dannet en sentral bakgrunn for Rachel Carssons bok -Silent Spring (1962)., som ble stratskuddet for den moderne miljøbevegelse .
Stoffet ble 10 år sebnere forbudt av den amerikanske kongressen .

1945- i etterkrigstiden gikk Monsanto inn i agro-business , bl.a ved å utvikle og selge ugressmidler .
Det første var 2,4,5-T, somm inneholder dioksin.. Monsanto er blitt anklaget for å ha dekket over eller fortiet dioksin-innholdet i flere av sine produkter .
1961-1971-Un der Vietnam-krigen brukte det amerikanske militœret en mix av ugressmidlene 2,4,5-T og 2,4-D, kalt AGENT ORANGE.Monsanto var en av deres største leverandører og at deres versjon hadde en spesielt høy konsentrasjon av Dioksin .
Agent Orange , som ble brukt for å få trœrne til å felel løvet , bevirket helseskader for millioner av vietnamesere og titusener av amerikan ske soldater .

1976-Monsanto in trodusererb ugressmiddelet Round-up . Dets sentrale komponente er Glyfosat, som er svœrt giftig for alt liv . Dette ugressmiddelet er idag verdens mest brukte og en av Monsantos fremste inntektskilder .
1985-Monsanto canner datterfirmet Nutra-sweet-company ether oppkjøp av kjemifirmaet G.D Searle.
Deres fremste produkt er det kunstige søtningsmiddelet Aspartam .

FDA-forskere gikk imot en godkjenning , ikke minst fordi dyreforsøk viste at stoffet kunne gi hjerneskader .
Etter ca 10 års politisk drakamp , der bl. a Donald Rumsfield VAR EN SENTRAL AKTØR SOM LEDER FOR SEARLE, ble Aspartam i 1983 godkjent som søtningsmiddel i leskedrikker
1994-Monsantos første GM-produkt er ett bovint vekstmiddel(r BGH) , som øker kyrnes melkeproduksjon, men også tempoet i metabolismen med jurbetennelse og andre helseproblemer som konsekvens..
Via sin politiske innflytesle ( ikke minst i FDE) har Monsanto hindret merking av BGH-melk .
Produsenter i i USA her heller ikke lov å merke sine produkter som gbh-frie produkter.

1995-96-Monsanto introduserer sine første GM-planter Round-up Ready soja , som er tolerant for ugressgiften Round-up , samt BT-POTET og bomull , som har fått innsatt ett gen fra jordbakterien Bacillus thuringiensis , slik at palnten produserer insektgift i alle celler gjennom hle vekstsesongen.
1997-98-Monsanto introduserer Round-up -Ready raps, bomull og maid . Monsantos RR-varianter løste elegant problemet med at patented for Roud-up villa gå ut i 2000.
RR-variantene selges sammen med ugressmiddelet eller med klausul å kun bruke Monsantos variant .
1998-2004-Monsanto førte flere rettssaker mot bønder som dyrket deres patenterte RR-raps. Den mest kjente aken var mot den canadiske farmereen Percy Schmeiser , som drev sin egen frøproduksjon og ikke ønsket å dyrke Monsantos RR-raps.

Den mest kjente saken var mot den canadiske farmereen Percy Schmeiser , som drev sin egen frøproduksjon og ikke ønsket å dyrke Monsantos RR-raps

2001- Monsantos GM-planter utgjør 91% av det totale areal av GM-PLANTER i verden .

2000-2008-Mon santo kjøper opp flere store såvarefirmer og utvikler en terminatr-teknologi , slik at neste generasjons frø ikke spirer , men møtte så stor motstand at det ikke ble kommersialisert .

Hundreds of thousands people have united across the world to voice concern over the spread of GMO foods and crops and to raise awareness over the biotech giant Monsanto’s growing grip on the global food supply chain

This doco shows the power of Monsanto and how they treat farmers, how GMO seeds can destroy our food supply.,not what Monsanto promised from there GMO seed. The world needs to reject the use of GMO food for our own good. If you think we are safe in Australia think again, one farmer W.A has grown Round-up ready Conola seed and has contaminated near by fields. Here’s some links to the GMO crops in AUSTRALIA

A. Pusztai ble født i Ungarn i 1930, der han utdannet seg som biokjemiker og arbeidet som forsker inntil den mislykkede ungarske oppstanden i 1956. Deretter klarte han å rømme over til Østerrike. Han flyttet kort tid etter til Storbritannia, der han gjennomførte sin doktorgrad i biokjemi. Fra 1963 til 1999 arbeidet han ved The Rowett Research Institute i Aberdeen, Skottland. Han er en av verdens fremste eksperter på lektiner, en gruppe proteiner som finnes i en rekke av våre vanlige matvarer, som f.eks. hvete. En viktig oppgave for lektinene i planter er å beskytte dem mot insekter. Pusztai har publisert 270 artikler og tre bøker innenfor dette feltet.

I 1995 begynte Pusztai å forske på genetisk modifiserte poteter, som hadde fått innsatt et gen for GNA-lektin fra snøklokke. Pusztai og hans team skulle undersøke hvordan rotter reagerte på inntak av disse GM-potetene, sammenlignet med en kontrollgruppe som ble fôret med ”substansielt samme potet” av ikke-GM kvalitet. Bakgrunnen for at disse studiene overhodet ble igangsatte var å utvikle en potet som produserte sin egen insektgift. Dette var da det første fôringsforsøket i sitt slag, som skulle kontrollere matvare-sikkerheten for disse GM-potetene.

Pusztai hadde allerede i syv år studert GNA-lektinets egenskaper, og visste at det var trygt å spise for rotter, selv i store mengder. Han forventet derfor at rottene skulle tåle den ”substansielt like” GM-poteten like bra. Det skulle vise seg ikke å holde stikk. En biokjemisk undersøkelse dokumenterte store variasjoner mellom de ulike GM-linjene, og viste at de ikke var ”substansielt like” med den ikke-transgene morplanten for flere egenskaper. En av GM-linjene hadde f.eks. 20% mindre protein enn de andre. Men også innholdet av stivelse og sukker varierte med opptil 20%. Det var imidlertid selve fôringsforsøket som gav det store sjokket. Forskerne avdekket alvorlige helseeffekter etter bare 10 dages fôring. Hjernen, leveren og testiklene var generelt mindre hos rotter som hadde fått GM-mat, mens f.eks. bukspyttkjertelen var blitt forstørret. Det ble også påvist økt cellevekst i mage- og tarmsystemet, noe som kunne indikere et forstadium til kreft.

Like før de skulle publisere sine resultater i form av en forskningsartikkel, lot Pusztai seg intervjue i TV-programmet World in Action, den 10. august 1998. Intervjuet var klarert med direktøren for Rowett-instituttet, Philip James. Dette intervjuet gikk ikke detaljert inn på Pusztais forsøksresultater, men bekreftet at det var observert skade på tarmer og immunsystem hos rottene som var fôret med GM-poteter. Og på slutten av programmet la Pusztai til de skjebnesvangre ordene:

“If I had the choice I would certainly not eat it. I find it’s very unfair to use our fellow citizens as guinea pigs”.

Dette resulterte i en mediestorm. I to dager var Pusztai den store helten på Rowett-instituttet. Den tredje dagen fikk han sparken. Han ble også nektet tilgang til sitt forskningsmateriale, noe som senere ble opphevet. I februar 1999 kom et panel av 22 forskere fra 13 land med en analyse av Pusztais arbeid. Panelet mente det burde publiseres i et vitenskapelig tidsskrift, og de støttet hans konklusjoner. Senere samme år ble da også deler av dette materialet publisert i The Lancet. I 2005 ble Pusztai tildelt Whistleblower-prisen fra den tyske vitenskaps-foreningen, Vereinigung Deutscher Wissenschaftler. Árpád Pusztai lever i dag i UNGARN

Mere info på min nettside

Vist 794 ganger. Følges av 2 personer.

Nationen: Debatt

Velkommen til Nationens debattsider. Her møtes Nationens lesere for å dele nyheter og diskutere store eller små saker.

Skriv innlegg

Legg ut bilder