BREV TIL LANDBRUKSMINISTER SYLVI LISTHAUG VEDR. AKSJON MOT MONSANTO .

Lørdag 24 mai 2014 var det demostrasjoner en rekke steder i vår verden , og hvor var media i en sak som er så uhyre viktig for oss alle sammen , nemlig mat uten giftige tilsetninger .

A global event challenging the agricultural behemoth Monsanto’s efforts to dominate the world food supply is taking place across the globe as millions of anti-GMO activists join forces against the biotech giant

For de som ikke kunne komme på aksjonen. Her er min appell:
Regulative myndigheter som Vitenskapskomiteen for Mattrygghet (VKM), Mattilsynet og Veterinærinstituttet tar ikke sine reguleringsoppgaver på allvor.

For å illustrere hvor galt det står til med disse viktige myndighetsorganene er det nok å vise til det faktum at når feks. VKM skal risikovurdere Genmodifiserte Organismer (GMO) og giftige kjemikalier, gjøres dette konsekvent med utgangspunkt i produsentens egne studier. Det er dette rådende paradigme med at det er produsenten som har fått oppgaven med å avdekke potensielle problemer med deres egne produkter, som er den direkte årsaken til at vi nå ødelegger verdens matvaresikkerhet, miljø og helse med GMOer og/eller giftige kjemikalier i landbruket.

Det er dette paradigmet som har ført til at produkter som Roundup, Glufosinat Ammonium, Atrazin, DDT og mange andre svært giftige kjemikalier i sin tid ble godkjent. Det er det samme paradigmet som har ført til at snart 50 ulike GMO-planter er tillatt i mat og fôr i EU. Alle GMOer som tillates i mat og fôr i EU er også automatisk lov å benytte i inntill 0,9 prosent i norsk mat og fôr. I tillegg har Mattilsynet brutt norsk lov ved å årlig gi dispensasjon til fiskefôrprodusenter slik at disse kan benytte 19 ulike GMO-planter i fiskefôret – uten restriksjoner.

Vi forbrukere må kreve at våre regulative myndigheter får krav på seg til å måtte benytte langsiktige studier, og studier som er utført av forskere og forskningsinstitusjoner som er uavhengige av industrien.
Norske regulative myndigheter vektlegger industribasert forskning og ser bort fra seriøse uavhengige studier som viser til at laboratoriedyr blir svært syke av GMO og ulike giftige kjemikalier som sprøytes på maten vår
Arpad PusztaiAllerede på slutten av 90-talet kunne Arpad Pusztai avsløre at rotter ble alvorlig syke av å spise GMO-potet. Pusztai fikk forskningsoppdraget i konkurranse med 27 andre, og det var Det britiske vitenskapsrådet for bioteknologi (BBSRC) som hadde fått oppdraget med å velge det beste prosjektet. Forskningen til Pusztai var altså det beste man hadde å vise til. Pusztai sin forskning indikerte at det kunne være selve gen-konstruktene som resulterte i at rottene ble syke. Forskningen til Pusztai avslørte også genteknologien hadde resultert i endringer i ernæring og biokjemi i poteten. Proteininnholdet var også 20% lavere enn den vanlige poteten.

Gilles-Eric SeraliniI september 2012 publiserte Seralini sin forskning på GMO-mais og ugressmiddelet Roundup. Rottene han hadde fôret i 2 år viste at rottene fikk overhyppighet av svulster, skade på nyre og lever, samt endringer i hormonsystemet. De urovekkende funnene gjaldt både for rotter som kun hadde fått usprøytet GMO-mais, og GMO-mais som var sprøytet med Roundup. Dette tyder også på at genteknologien i seg selv kan være en årsak til at rottene ble syke.
Veterinærinstituttet på ville veier

GMO ansvarlig ved Veterinærinstituttet, Arne Holst-Jensen uttalte i en artikkel på Forskning.no følgende: “Her i Norge har vi spist hestepølse i veldig mange generasjoner, men jeg har ennå til gode å se en kentaur”, litt senere i samme artikkel hevder han at det er umulig at arvestoff fra GMO skal kunne ende opp i kjønnscellene våres og overføres til neste generasjon. Og med det kan det virke som at han oppriktig mener at GMO ikke utgjør noen fare for helsa vår, eller helsa til dyrene.
Men… er det utenkelig at gener fra disse kunstig sammensatte gen-konstruktene kan ende opp i feks. bakterier i vår egen kropp? De færreste er klar over at mange GMOer inneholder gener fra en jordbakterie. Disse genene som GMO-industrien truer inn i arvematerialet til flere matplanter, sørger for at plantene har blitt giftfabrikker. De produserer giftige proteiner 24 timer i døgnet. Giftige proteiner som industrien hevder kun skal drepe skadeinsektene. Forskning har vist at disse giftige proteinene er skadelige for langt flere organismer enn disse skadeinsektene.

Hva med oss mennesker og dyra? Kan det tenkes at disse genene kan forringe vår helse? Mennesker og dyr er helt avhengige av at bakteriene i kroppen vår fungerer optimalt. Vi trenger bla. bakterier for kunne nyttegjøre oss av maten vi spiser. Er det utenkelig at gener fra en jordbakterie kan overføres til arvematerialet til bakterier som vi er helt avhengige av for å ha et godt liv? Vi snakker nå ikke lenger om den påståtte umuligheten fra Veterinærinstituttet, men om en høyst reell trussel som kan ødelegge livskvaliteten til mennesker og dyr.

Regulatoriske myndigheter og dobbeltmoralen
Det er bra når norske myndigheter forbyr norske bønder å benytte svært giftige kjemikalier som Atrazin og Glufosinat Ammonium på plantene vi og dyra skal spise. Det er ikke bra når de samme norske myndigheter tillater import av mat og fôr som er sprøytet med gift som er forbudt å bruke i Norge. Mener Norske myndigheter at mennesker, dyr og miljø i utlandet ikke tar skade av de giftene som er blitt forbudt i Norge? Det kan nesten virke slik.

Samme dobbeltmoral blir nå praktisert av Vitenskapskomiteen for Mattrygghet og EFSA (European Food Safety Authority). De urovekkende funnene til Seralini er blitt ubetydeliggjort ved at man hevder at rottetypen ikke egnet seg for denne type studie, og/eller at man har benyttet for få rotter.

Er det ikke rart dere, at VKM og EFSA i sin tid henholdsvis friskemeldte og godkjente den samme GMO-maisen, med utgangspunkt i en studie fra produsenten. En studie hvor produsenten benyttet akkurat samme type rotter og samme antall rotter? Våre regulative myndigheter stiller altså høyere krav til uavhenige forskere enn til produsentene.
I fjor fikk direktøren i Bioteknologinemda spørsmålet: Er genmodifisert mat farlig? Selv om Rogne antakelig vet bedre var svaret hennes bla.: “Det er ikkje noko som tyder på at det er farleg”. I samme artikkel etterlyser hun bedre GMO-forskning. Kanskje Rogne heller først burde ta opp til diskusjon om forskere noen gang kan få kontroll med gener og arvemateriale. For hvis de ikke har kontroll med disse gen-konstruktene, hvor klokt blir det da å tillate bruk av genteknologi på levende planter og dyr? Regulative myndigheter, forskere og professorer etterlyser mer forskning. Hvorfor kan man ikke ta hensyn til den uavhengige forskningen som foreligger? Kan vi forvente at regulative myndigheter i fremtiden vil ta hensyn til urovekkende funn, når de i dag velger å se bort fra denne type forskning?
Les: Folkefiender – Om sannhetens pris og vitenskapens sjelhttp://www.paradigmeskifte.nu/2013/06/bokomtale-folkefiender-om-sannhetens-pris-og-vitenskapens-sjel/
Les: GMO Myths and Truthshttp://earthopensource.org/files/pdfs/GMO_Myths_and_Truths/GMO-Myths-and-Truths-edition2.pdf
Les: Ban GMOs Nowhttp://www.i-sis.org.uk/Ban_GMOs_Now.php
Les: Sannheten på bordet – Det du ikke får vite om maten dinhttps://www.tanum.no/_debatt-politikk-og-samfunn/sannheten-p%C3%A5-bordet-niels-christian-geelmuyden-9788202421885
GMWatchhttp://www.gmwatch.org/
GMOSERALINIhttp://www.gmoseralini.org
Institute for Responsible Technologyhttp://responsibletechnology.org/
Institute of Science in Societyhttp://www.i-sis.org.uk/
Monsanto.NOhttp://www.monsanto.no/
Les “mer”:https://www.facebook.com/events/220683891439887/permalink/290339451140997/

Ill. Rune Olsen

Det er meget forunderlig at hverken media eller politikere engasjerer seg i dette i det hele tatt
Nils Christian Geelmeyden har skrevet en meget viktig bok som heter -Sannheten på bordet , som jeg siterer litt fra,
1 Januar 2001 vedtok Stortinget å underlegge seg EUs matsminkedirektiv fra 1994 der 80 nye tilsetningsstoffer ble tillatt , tilsammen har vi nå rundt 4000 lovlige matsminkestoffer med hvert sitt E – nummer .
Iskrem inneholder ca 31 forskjellige fargestoffer og 13 forskjellige søtningsstoffer .

I Norge er det tillatt å bruke 49 ulike fargestoffer i nœringsmidler , en sœrlig uro til 11 av disse, , dette er de sysnetsiske azofargestoffene som ar forbudt i Norge fra 1978 – 2001 , disse rammer sœrlig barn , de brukes i fargesterke godterier , saft, brus og is og reduserer veksten av nerveceller , som kan føre til ADHD OG HYPERAKTIVITET , allergiske reaksjoner ,pusteproblemer , oppsvulmet ansikt og konsentrasjonsproblemer

Mattilsynet som skal passe på at landets beboere kan kjøpe trygg og sunn mat , har gått inn i ett samarbeide og støtter CODEX ALIMENTARIUS .
Codex Alimentarius utvikler standarder og relaterte tekster i regi av FNs felles FAO/WHO «Food Standards Programme». Formålet med standardene er å beskytte forbrukernes helse og sikre redelig praksis i den internasjonale handelen med næringsmidler.
Codex Alimentarius-kommisjonen (CAC) er øverste organ og består av 185 medlemsland og 1 medlemsorganisasjon – EU, i tillegg er det 215 organisasjoner registrert som observatører. Utviklingen av standardene skjer i ulike underkomiteer, og det er CAC som vedtar eller forkaster standardene.

Codex retningslinjer for vitaminer og mineraler i kosttilskudd, og retningslinjer for helsepåstander vil, når de er ferdige, potensielt gjelde over hele jorda. Og slik resultatet kan anes i dag, vil de tillatte vitamin- og mineraldoser bli minimale og tillatte helsepåstander strengt regulert – fullstendig på tvers av det vi i dag vet. Det tas ikke hensyn til at tilskudd av vitaminer og mineraler er helt nødvendige for å opprettholde optimal helse. Ernæringsmedisinen har også klart demonstrert den helbredende/terapeutiske effekten av vitaminer, mineraler og andre næringsstoffer.
Hvem er med i Codex Alimentarius?
Medlemmer av Codex Alimentarius er en rekke handelsinteresser, matindustrien, kosttilskuddsindustrien. Farmasøytisk industri har ikke direkte medlem, men påvirker hardt fra utsiden. Monsanto er en enorm aktør i Codex og sies av mange som dominerende i forhold til Codex sin retning.
Kosttilskuddsbransjen: For kosttilskuddsbransjen er IADSA, EHPM og CRN med. Bransjerådet for Naturmidler (BRN) i Norge er medlem av EHPM og IADSA

Vist 531 ganger. Følges av 2 personer.

Nationen: Debatt

Velkommen til Nationens debattsider. Her møtes Nationens lesere for å dele nyheter og diskutere store eller små saker.

Skriv innlegg

Legg ut bilder