NATIONEN: Schweigaards gate 34, Boks 9390 Grønland, 0135 Oslo, Tlf.: 21 31 00 00, Fax: 21 31 00 90, e-post: info@nationen.no
NATIONEN: Schweigaards gate 34, Boks 9390 Grønland, 0135 Oslo, Tlf.: 21 31 00 00, Fax: 21 31 00 90, e-post: info@nationen.no
Medan norske kyr står inne heile året, må svenske industrikyr gå ute tre månader i året. Det er på tide å profesjonalisere norske bønder.
Eg har i nokre månader jobba som stordyrveterinær i Sverige for virkelig store bønder med rundt 300 kyr og ein gjennomsnittleg melkeproduksjon på opp mot 13 000 liter per ku. Den høgstytande kua eg møtte på, melka 18 000 liter. Norske kyr kan gå og legge seg, produksjonspresset er langt høgare og bransjen tøff. Skal du ha ein gard, må du betale kanskje tjue millionar kroner, minst.
Men ei profesjonalisering treng ikkje bety destruktiv industrialisering der dyrevelferden blir ofra på økonomiens alter, slik eg før har fortalt om basert på mine erfaringar som veterinærstudent i USA. Artikkelen «Bestialsk landbruk» kan lesast på min blogg og viser fram brutale sider ved det amerikanske melkeindustrilandbruket.
Ein skulle kanskje vente seg ei brutalisering når gardane blir større, men Sverige har dyrevelferdsmessig utvikla seg i ein ganske annleis retning enn det eg såg i USA, også svært annleis enn i Norge. Eg skal no fortelle litt om Sverige all den tid mitt inntrykk er at kunnskapen om landbruk i andre land er svært låg i Norge.
Men medan du som veterinær i Norge gjerne kjem heim til ein bonde og det heng ein lapp på døra: sjå på ku nummer 313, møter i Sverige fleire personar opp i fjøset når veterinæren kjem. Det er fleire ansatte, dei arbeider fulltid. Greit nok, små deltidsgardar har gått dukken og er solgt unna for lengst, her er det ikkje mulig å drive deltid med ku og ingen odelsrett, men det er svært vanskelig å sjå at dyrevelferden, som eg er svært opptatt av, blir forringa som ein følge av profesjonaliseringa som ein ser i det svenske landbruket. Det ein derimot ser, er profesjonelle fulltidsbønder som opererer innanfor eit regelverk som er langt tøffare på vegne av dyrevelferden enn det vi har her i Norge. Dette klarer dei på trass av at dei markedsmessige forholda er langt hardare enn i Norge.
Då eg kom til Sverige, venta eg meg tøffare forhold for dyra og industri, men eg møtte kyr på beite. Svenske bønder har pålegg om å ha kyr ute i 3 månader. I Norge kan kyr på lausdriftsfjøs stå inne heile året, kyr på båsfjøs må vere ute 8 veker. Det er også lov i Norge å halde økologiske kyr i båsfjøs, stikk i strid med EUs anbefalingar. I Sverige er det forbode å ha kyr om du ikkje kan tilby dei minst tre månaders utegang per år.
Pardoks: i dette området manglar ein utmarksressursar. Dyra må beite og gå ute på innmark, ofte med tilleggsfôring ute, men dei går på store areal utomhus. Dårlige beiter er altså ingen unnskyldning for å halde dyra inne. Ei heller regn. Du får halde kyrne inne nokre dagar om det blir for mykje søle ute. Dyrevelferden er i fokus på ein måte som er tilpassa ei profesjonell næring.
I Norge står lausdriftkyrne innomhus heile året medan store, ubrukte utmarksressursar ligg brakk og veks att like utanfor døra. Eksempla på dette er diverre mange. Kan ein kalle det latskap? Kan ein sei at konsekvensane av det framelska deltidslandbruket gjer at norske bønder ikkje har tid til å sleppe ut og ta inn kyrne sine kvar dag fordi dei må springe til lærarjobben? Eg berre spør. Eg har hørt argumentet: vi har ikkje tid til å sleppe kyrne ut og inn. Det er for billig. Det held ikkje.
Går deltidslandbruket utover dyrevelferden? Utan tvil er svaret ja.
Neste spørsmål: er det forsvarlig å halde kyr på ein stad der det ikkje er muligheter for at kyrne kan gå ute? Her står distriktspolitikk mot dyrevelferd. I ein internasjonal kontekst må vi bestemme oss for om landbruk skal vere ein profesjonell sektor, eller om det skal vere eit distriktspolitisk virkemiddel med dei dyrevelferdsmessige problema dette medfører. Enkelte stader er det vanskelig å få kyrne ut om sommaren, med den konsekvens at heile næringa får mulighet til å halde kyr som går på lausdrift inne heile året. Om ein bonde ikkje er i stand til å sleppe ut kyrne, eller manglar beitemarker, bør ein vurdere om det er forsvarlig å halde kyr på denne staden.
Mantraet: «vi er best», kan bli fatal for norsk landbruks konkurransekraft all den tid ein ikkje virkar vite kva ein måler seg mot. Problem: ein bygger ikkje merkevarer og solid bissniss på faktafeil. Eg ønsker ei sterk norsk landbruksmerkevare, men eg ønsker at den skal vere reell, ikkje berre bra målt opp mot seg sjølv. Den må vere sterk målt opp mot internasjonal kontekst.
Korleis kan vi som påstår vi er verdensmeistrar i dyrevelferd, tillate seg å halde kyrne inne heile året? Kunnskapsmangel er eit freistande svar. Eg vil tru ein neppe er klar over at andre land har tøffare krav. Eg har i sterk grad, via media og eiga erfaring, inntrykk av at sektoren i stor vesentleg grad manglar internasjonal kompetanse og kontekstkunnskap om eigen bissniss. Det er foruroligande.
Lat meg ta eit eksempel.
Eg har som journalist opplevd å ringe opp representantar høgte oppe i bondeorganisasjonane som har sagt at dei er svært skeptiske til Norturas engasjement i Afrika. Når eg så spør dei kva dei er skeptiske til og kvifor, viser det seg at dei ikkje veit kva det er Nortura foretek seg i Afrika. Det viser seg også at dei ikkje veit kva land i Afrika Nortura engasjerer seg i. På kva grunnlag er ein då kritisk?
Spørsmål: korleis kan representantar som ikkje kan særlig mykje om det som foregår utanfor eiga låvedør, finne fram til korleis vi skal sikre eit levedyktig norsk landbruk? Korleis kan dei same aktørane hevde at norsk landbruk er i verdsklasse?
Nei til deltidsbonden.
Ein hobbybonde vil aldri oppnå den oversikten og den kunnskapen om landbruk som ein som har mulighet til å fokusere fullt og heilt på det han driv med, som har mulighet til å følge opp dyra sine heile dagen, ikkje berre før åtte og etter fem. Det burde vere i forbrukaranes interesse med fulltidsbønder, men enn så lenge er forbrukarane blitt fortalt at deltids og småskala er det beste. Dei blir lurt. Bøndene blir også lurt. Dei trur kanskje at dette er best.
Det er på tide å sei nei til deltidsbønder. Det er på tide å sleppe kyrne ut på beite og finne ei nisje for norsk landbruk som best i verda. Still tøffare krav til dyrevelferden og la bøndene vere fulltidsaktørar. Då vil dei også få tid til å ivareta dyrevelferden betre, samt få ein betre arbeidsdag.
Vi lever ikkje lenger i ei tid då alle må få lov til å halde kyr av hensyn til familiens overlevelsesgrunnlag. I vår tid, med ressursar og kompetanse, har vi råd og kompetanse til å ta hensyn til dyrevelferd, men i Norge, verdas beste land å leve i, har vi lov å halde alle lausdriftskyr innomhus heile året. Det er useriøst.
Det er kun ein veg å gå om ein vil overleve: Profesjonaliser næringa. Avskaff deltidsbonden. Framskaff internasjonal kompetanse.
Anne Viken, veterinær i Sverige, opererer som journalist, foredragshaldar, forfattar og bloggar
Velkommen til Nationens debattsider. Her møtes Nationens lesere for å dele nyheter og diskutere store eller små saker.
Schweigaardsgate 34A
Boks 9390 Grønland
0135 Oslo
21 31 00 00
21 31 00 90
Kommentarer
Ernæringsrådene må selvfølgelig si det de sier og virkningene av ulike stoffer/mat vi inntar er viktig folkeopplysning. Det er også opplysninger rundt ringvirkninger og effekter av ulike tiltak. Ringvirkningen av å spise mer gris og kylling og mindre rødt kjøtt er mer importert kraftfòr og mindre bruk av gras og beite. Det er også folkeopplysning som den norske forbruker bør vite. Dette ble vel noe utenom trådens innledning, men endel av diskusjonen rundt dyrevelferd dreier seg også om hva vi produserer, hvor effektivt og hvor markedsrettet.
Det er ikke så enkelt. Hvis rødt kjøtt og andre forhold innen kosthold er beviselig skadelig er det også noe samfunnet bør ta mer enn til etterretning. Når man vet hvor mye mat som kastes, også før det når forbrukerne, bør dette også gjennom gå en kritisk vurdering. Jeg er ganske sikker på at vi kan slanke samfunnet og forbedre kvaliteten uten at noen blir skadelidende, annet en fråtsere og grådige.
Jeg og min far har etablert samdrift innen melkeproduksjon, og i den forbindelse var vi nysgjerrig på om økologisk melkeproduksjon var bærekraftig på vårt bruk.
Vi hadde en konsulent fra Tine med kompetanse på dette felltet til å ta en gjennomgang på bruket.Det ble tatt en grundig gjennomgang.
Konklusjonen fra konsulenten var at det i vårt område , og på vårt bruk ikke var faglig riktig om å anbefale økologisk drift.
Problemet så langt nord i landet som vi holder til, så er det ikke mulig å få til gode nok forhold for nitrifiserende planter, som er en forutsetning for å få nogenlunde brukbare avlinger , på tross at vi disponerer 650 dekar dyrka jord.
Vi holder nå på å planlegge nytt lausdriftsfjøs til ca 45 melkekyr, med utvidelse etter hvert.For å få grovfor nok til dette må vi nok basere oss på bruk av kunstgjødsel.Kunstgjødsel er etter min mening ikke skadelig for noen,pga at det er hovedplantenæringsstoffer man bruker, dvs NPK gjødsel.
Bruk av plantevernmidler og midler mot skadedyr er så å si helt fraværende på de fleste gardsbruk i N-Norge grunnet gode klimatiske forhold i relasjon til ugrasbekjempelse og skadedyr.
I realiteten er det fint lite kjemikalier som brukes i konvensjonellt landbruk i Norge, og rester av plantevernmidler forekommer nesten aldri i norske produkter grunnet et strengt regime på dette.Du må ha gjennomgått opplæring på bruk av plantevernmidler og bestått eksamen før du får utstedt sprøytesertifikat.Dette er det nødvendig å fremvise før du får kjøpt nødvendige plantevernmidler.
Norsk produsert mat er trygg mat i all hovedsak.
Nei dette er ikke enkelt og som sagt før, her er det mange faktorer som teller og mange forhold å ta hensyn til. Kastingen av mat er også endel av dette. Bevissgjøring av forbrukere, skape interesse for de ulike forhold, og i denne diskusjonen, matproduksjon, er viktig for at vi kan skape en framtid med nok mat, sunn mat, miljøvennlig og dyrevennlig mat.
Dyrevelferd. For ein del er det problem å få ut dyra. Eg trur ikkje kyr som trakkar i søle trivast med det… Det er ein gong slik at forholda rundtomkring er svert ulike, og eit generelt regelverk er ikkje i stand til å oppfange det. Slik sett bør alle lese L.Rognli sitt innlegg ang. økologisk drift. Han vart frårådd det. Dette gjeld ikkje berre langt nord, men og langt vest. Med 2,5 m regn og myrjord kan ein gløyme økologisk drift. Det er likefullt mogeleg å produsere mjølk og kjøt med lite kraftfor. Om slike “umogelege” økologiske områder hadde fått rammevilkår på linje med dei som driv økologisk kunne mjølka og kjøtet vorte produsert med mindre kr.for.
Pr. i dag er det for liten skilnad på økoligisk og konvensjonell mjølk. For ti år sidan var økologisk mjølk ikkje homogenisert, og då var det smaksforskjell og som bonus ein liten fløyteskvett på toppen. I dag er den industrielle behandlinga lik, og då forsvinn mykje av det “øoklogiske” undervegs. No er det ikkje produktet som er interessant, men å vite at det er prodsert på anna vis enn konvensjonelt. Difor trur eg økologiske produkt vil slite i framtida og. Det blir for spesielt interesserte, og neppe bli 20% av totale produksjonen.
For å halde seg litt til Tine og reklame. Korleis ville Mundal ha formulert Tine sin reklame ??
Ser på NRK nyhetene i kveld at stordriftene sliter, og det vises en reportasje fra en stor samdrift hvor man er gått konkurs.
Det vises også til at veldig mange store samdrifter/store bruk har gått samme vegen.Det refereres også til at de fleste har røde tall i regnskapet.
Dette er faktum i norsk landbruk i dag.
I forhold til Anne Vikens innspill om fortreffeligheten til “proffe” stordrifter , så er virkeligheta ute på bygdene ei heilt anna.
Det vises også til at det nærmest er umulig å få til lønnsom drift av slike store enheter under norske forhold.
Debattstarter virker å lide under store kunnskapsmangler om norsk landbruk, og det synes ikke som om denne er mottagelig for beskrivelse av hverdagen ute hos norske bønder.
Er det utdannelse det skorter på, eller har man ikke fulgt med i timen under skolegangen.
Svenske forhold lar seg i hvertfall ikke overføre til norske forhold sånn uten videre , om forholda der er slik Anne Viken beskriver , etter en sommerjobb i “grannelandet”.
Jeg stiller meg nok tvilende til det.
De som vet hva de holder på med overlever. De som tror på at Stortinget skal redde dem med tilskuddsordninger går konk i likhet med alle de titusenvis av gardsbruk som er lagt ned siden andre verdenskrig.
Hvor har du det i fra at titusner er gått konk, De fleste bruk er langt ned for de har for liten inntjening og det har mye med størrelsen å gjøre. På 60 tallet kunne du overleve på 7 kyr, nå er et bruk med 17 dyr bare et hobbybruk.
Hvis vet at titusner har gått konk bør du si henvise til kilde.
Siden denne tråden er startet av Anne Viken i samme tid som “hetsen” mot TINE passer denne her også kanskje?
http://www.bt.no/meninger/kommentar/Norske-kuer-i-verdenstoppen-1157169.html?thanx=true&postingId=1157226
Knudtzen: Det var ei nokså grov og kunnskapslaus forenkling av historia. Dei fleste nedleggingar har med det å gjere at mange bønder syns at halve arbeidsmengda, fri helgar og kveldar kombinert med dobbel lønn i fast arbeid er eit vanskeleg valg. Mange gjer det likevel for å ha betre tid til familie og barn.
Hopland. Eg har studert informasjonsarbeid og kommunikasjon. Det første ein lærer er at å bli teken for å lyge er det verste som kan skje med deg. Eg ville halde meg til heile sanningar, ikkje til halve!
Olsen , les kva Knutzen skrev en gang til – Knutzen skriver at titusener har lagt ned siden andre verdenskrig !
Knutzen skriver ingen ting om at titusener har gåt konk på min pc
Eg støtta Knutzen fult og helt i hans syn- og så får dei som har gleda av det berre kariktisera andre sine meiningar som kunskapsløse.
Birger Sørhus
Les Knutzen en gang til.
Sitat fra Knutsen; De som tror på at Stortinget skal redde dem med tilskuddsordninger går konk i likhet med alle de titusenvis av gardsbruk som er lagt ned siden andre verdenskrig.
Sitat slutt.
“konk i likhet med” må med andre ord være uleselig på din pc.
O.G.
Artikkelen stemmer vel ganske bra i forhold til mine enkle matematiske kunnskaper?
Dette hevdes fra artikkelen:
Og dette skrev A.V.;
Resultatet blir 100% og da må vel begge ha rett?
Tror jeg skal oppsumere debatten for min del:
Anne Viken mener det er galt å si at alle kyr går på beite fordi 10 % av kyrne ikke beiter
Tine mener at alle kyr går på beite fordi 90 % av kyrne beiter
Er det noe jeg har glemt?
Et vesentlig punkt har uteblitt:innen 2012 skal alle kyr ha min 8 ukers beite.
Samdrifter har hatt en overgangsordning som går ut da.
Min oppsummering;hva fanden er det å diskutere da!!!!!!!!
iIngenting. Gå og lek et annet sted :-)
Hvor har du ALLE kyr ifra Einar….. ?? Ser ikke det noen steder jeg, bortsett fra i “det fundamentale slakt av Tine” og fra hun som også hevder å ha “tatt rotta på Tine” at det sies ALLE …. Har flere ganger måttet fortelle virkelighet og hva prosentene egentlig sier…. bl.a på din blogg Einar… For mye er skrevet på en slik måte at det kan oppfattes som at Norge har en meget dårlig standard på det å ha kyr utendørs på sommeren…..
Jeg missliker kampanjen nettopp fordi Tine tar alt for lite sats når de kun hevder at Våre kyr har rett til 8 ukers ferie, når virkeligheten er at mange, og kanskje de fleste, går langt lengre tid ute på beite og får oppleve natur, sol og frisk luft!!!… og at de gjenstående ti prosentene i mange tilfeller har det bedre inne, til bøndene deres finner gode løsninger for å lufte sine kyr…..og som må skje innen kort tid… Jeg kan og nevne at jeg var meget imot at “løsdriftene” skulle ha “dispans” den gangen loven ble vedtatt, for jeg så ikke den helt store forskjellen på trivsel i bås- og løsdriftsfjøs.
Forøvrig blir det aldri rett å si at ALLE kyr er ute på beite om man skal flisespikke… for ei og anna kua må stå inne en dag eller to (eller flere) pga sykdom, inseminering osv….
God helg alle sammen!!
anno 1968
Oppsummering fra min side blir da at Nordmenn er så utrolig bra, særlig bønder, det finnes intet å anmerke på, intet å diskutere og absolutt ingenting som kan forbedres! Alle er enige om at Norge er best i verden – på alt og ingen annen i verden kan så mye som Nordmenn og Norske bønder! Heia Norge – verdens beste land (anno 1968?)
Hva var det hun sa,
Gro?
Typisk norsk å være
god?
Eller typisk tosk å
tro
at god og selvgod ikke er
to
Skal tro om hun heller
lo
Dorsk og dum med navle-
lo
Det er nordmanns vis
[Bilde 1510750 finnes ikke eller har blitt slettet]hi hi hi
hi hi
ho
Skal man gå tilbake i tiden å gi bønder mer subsidier eller skal man forlange at utviklingen innen deres bransje blir som alle andre baransjer, utsatt for en rivende utvikling hvor det bare er å henge med, utvikle seg og møte konkurransen med produkter og efektivitet på lik linje med sine konkurrenter ?
Er ikke så mange måter å dyrke mat på .Bønder kan legge jorden brakk og finne seg en annen jobb.Spørs om de unge gidder overta til luselønn og lange dager.
Jeg tror det alltid vil være folk som vil stelle med jordbruk og dyrehold – det er mange ivrige ungdommer der ute… ;D
Arthur Knudtzen: landbruket har en STERKERE effektivitetsutvikling en stort sett alle andre næringer i Norge. Men det finnes ikke en eneste oppskrift eller reell kalkyle noe sted som kan bringe kostnadsnivået i matproduksjon i Norge ned på nivået som selv våre naboland Sverige og Danmark har. Til det er våre rammebetingelser, dvs generelt kostnadsnivå, klima og arrondering (størrelse og form på dyrkamarka) for vanskelig. Det vil bestandig være dyrere i Norge, spørsmålet er hvor mye dyrere.
Jeg så en potetopptaker i arbeide i dag. En doning på størrelse med en skurtresker. Den jobbet utrolig effektivt. Jeg tenkte på min barndoms potetferier og den dugnaden vi hadde for å få potetene i hus. Dette var en veldog god og naturlig måte å introdusere, jordbruket til nye generasjoner, men veldig effektivt sammenliknet med potetopptakeren var det ikke. men en sånn maskin koster mye i innkjøp og drift…
En slik er delvis arbeidsplassen min i disse dager – det går kjapt og effektivt, men kan være slitsomt når jorda er altfor våt… ;D
Nettopp, og de kanskje har litt mer fantasi? Mulig de finner andre måter å gjøre landbruket lønnsomt på, som eksempelvis den svenske bonden fra Stockholm som flyttet til Norrland for å drive ko – tell?
Rasjonaliseringa og efektiseringa i landbruket har tat heilt av dette vil få konsekvensar for miljøet -den ekslplosjonsarta auken i kyllingproduksjon har komt langs oslofjorden i sentrale deler av Trøndelag og jæren i Rogaland. Der dyretetleiken er i største laget frå før der kjem auken !! de har blitt ein kolosal auke i lange transportar av dyrefor og dyremøkk, dei som sel dekk og diesel skumma fløten – bonden sit igjen med sverteper, miljøet blir taparen.Mens staben NRK og t.d. reiseliv blir dobla på nåken få år så må matprodusentane vekk i stadigt større tempo me høyre lite til at denne herskare som er ansat i NRK må bli meire efektive snarare tvert imot.
Problemet i framtida vil ikke være prisen på matvarer, men tilgangen på mat.Da kan det være greit at man fortsatt har bønder i Norge som kan forsyne medborgerne i høyest mulig grad med mat.
Å spise pengesedler er det vel de færreste som blir mett av, selv om det er tusenlapper man har på menyen.