Hei Lars!
Det er openbart at det trengs mer “folkeopplysning” slik du er inne på.
Du nevner Bondelaget, hva gjør egentlig de?
Du nevner ikke Senterpartiet, hva gjør de?
Begge disse organisasjoner, har feilet fullstendig i å stå opp for bøndene
og landbrukets interesser!
Hva med eiendomsinteressene, retten til å kunne bestemme over egen gard,
innføring av eiendomsskatt på bøndenes hus og hytter?
Hva har du gjort Lars Holene i Askim Bondelag, og hva har du tatt opp
med Norges Bondelag og Senterpartiet?

Et meget godt innlegg. Dessverre er det etterhvert altfor mange “byfolk” i styre og stell, anført av romantikerne i SV som nå styrer hele Miljøverndepartementet. Denne gjengen er nok den aller største fare for norsk landbruk vi noensinne har sett.

Dette er ikkje vanskelegare enn at Norge begynner å få ein befolkning som er så mett at det er “rapen” som blir problemet.Dei som veit kva det vil seia å gå til sengs svoltne er snart i grava.Den dagen det begynner å bli lite mat i butikkane,får også bøndene nye “venner” igjen.

Vil du være med så heng på, Lars Holene. Du må gjerne hevde at “Veldig få forstår egentlig hva bønder gjør, og hvilke følger det vil ha for landet på sikt, hvis vi ikke hadde vært der”. Sant nok, men det er det du må forholde deg til. Er det rart at gårdsbruk etter gårdsbruk legges ned ?

Arthur Knudtzen.
Hva vil du egentlig med innlegget ditt? Mener du at vi bare skal gi opp, eller er det en oppfordring til det motsatte. Skal vi krumme nakken å gå på videre fordi vi som står midt oppe i det, ser hvor viktig arbeid vi gjør. Fortelle folk om og om igjen om igjengroing, turisme, matsikkerhet, arbeidsplasser og opprettsholdelse av nærmiljøstrukturen. Om de som er der bl.a. på grund av oss: Skolen, butikkene, samfundshuset, legesenteret, veterinæren, rørleggeren, taxien, transportfirmaet, bensinstasjonen, snøbrøytinga, kanskje saga med billigematerialer, og leverandøren av for til alle hobbyhestene, vedprodusenten osv. For ikke å snakke om foreningslivet. Mange nærmiljøer over hele landet er ikke større enn at de trenger hvert eneste menneske.

Hei Per!
Meget betimelig spørsmål til Knudtzen!
Og dine ressonemanger er høyst relevante for såvel nåtid som ikke
minst en ukjent og usikker fremtid!

Jeg tror det handler om at bønder er for rigide og tradisjonelle i synet på sin egen drift. Jeg er enig i at det finnes noen mennesker som bedriver hva jeg vil kalle bambimiljøvern. Det villeste eksemplet på det må være spanske EU representanter som fordømmer norsk hvalfangst men forsvarer tyrefektning og okseløp i kulturens navn. Folk mener tydeligvis det de vil.

Etter mitt syn, bør bondestanden se litt mer på seg selv i forhold til tiden. Miljøvern og naturvern har kommet for å bli. Bonden maler seg selv opp i et hjørne om han ikke innser det og deltar positivt med å legge sin egen drift tilrette for det.

Selvtekt og vilje til å utrydde rovdyr i vår natur ser mange av oss som ofte har mer peiling på natur enn de fleste bønder og som vet endel om bondeyrket som vi er oppvokst i nær tilknytning til. Livet blir aldri mer enn en forvaltningsoppgave verken for kong Salomo eller Jørgen Hattemaker, nye generasjoner skal overta. Det gjelder gården, men det gjelder også naturen.

At vi utryddet rovdyr fullstendig var en skam, men også en forståelig hendelse da kampen mot rovdyr hadde vart like lenge som det har vært bønder. Etterhvert som kulturen vokste frem med teknologi og gode samfunnsforhold, ble rovdyrhatet en dum og anakronistisk besettelse. Bønder er agrarkremmere som enhver annen kremmer. Derfor er det viktig at storsamfunnet er med og bidrar med holdninger om hvordan naturen forvaltes, også foraktelige byfolk, som det egentlig finnes meget få av i Norge. At folk reagerer på jakt i seg selv kan man jo bare smile av. Men at folk hater rovdyr fordi de spiser av det noen tydeligvis mener å ha monopol på, er til å gråte av.

Gjengroing til en viss grad er ikke skadelig. Det er gunstig for det biologiske mangfoldet.
Turismen vil få andre og bedre kår med økt villmark

Matsikkerheten er god i vår del av verden i dag. Litt for god i forhold til u-landene som ikke får solgt sine varer hos oss og må stå med lua i hånde for allmisser.

Arbeidsplasser kan tilknyttes mye mer enn landbruket. Og en viss sentralisering er ikke farlig.

Nærmiljøstrukturen vil som det meste være i kontinuerlig forandring. Det er den i aller høyeste grad i vår tid. Kunstige strukturer er neppe gunstige på lang sikt.

Samfunnet forandrer seg og det gjør bondeyrket også, men å kalkulere med at folk flest er dumme, er å gjøre som mange bønder har gjort lenge nå. Det er å sage over den grenen man sitter på.

Meningen med mitt innlegg er at de bøndene som henger med i utviklingen, så som å spesialisere seg på nisjeprudukter o l, de overlever. De som ser seg tilbake i tiden, vilket går frem av Lars Holene sitt innlegg, går den samme veien som alle de andre titusener av gårdsbruk som er lagt ned siden krigen. Gjør ikke samme tabben som dem: å stole på løfter fra ymse regjeringe med SP i seg. Stol på dere selv og krev forutsigbare driftsvilkår tuftet på færrest mulig lover, regler, påbud ,avgifter og annet som totalt sett har vært til heft, og ikke til gavn, for denne yrkesgruppe.

Landbruk inn i pensum i grunnskolen, og da tenker jeg ikke på besøksgård.

Ja det er ikke dumt. Men da må det favne alle sider av landbruket. Og det tror jeg neppe landbruket ønsker. De har nektet folk å filme eller besøke slakterier, eksempelvis. En slik undervisning bør også ta for seg sprøytemidlers heldige og uheldige sider, samt hva industrielle metoder gjør overfor dyrehelse og skogpleie. Faget burde kanskje innlemmes i et større samfunsfagspekter i den senere perioden av grunnskolen. Der man ser på det hele i et samfunnsperspektiv.

Ja, Sven-Are, det er en god ide. Med en netto øking med 200 tusen mennesker hver dag her på jorden, vil vi måtte stole mer og mer på egen matproduksjon på lang sikt. Derfor er kunnskap og bevissgjøring av landbruk viktig.

Moro at man kan engasjere.
Det er kommet frem mye rart her, men jeg må si meg veldig enig i de tre siste innleggene.
Ved å ha matproduksjon inn i pensum på skolen, ville man fått en mye større bevisstgjøring ang hva dette dreier seg om. Man ville dermed også fått en mye større forståelse for hva slags metoder og muligheter bonden bruker og benytter seg av.
På sikt ville landbruk og bondens arbeid i mye høyere grad blitt verdsatt.
Dette har jeg tro på. Jeg ser frem i mot fortsettelsen.

Hvorfor er det ingen kvinner som er med i denne debatten?
Kanskje vi kan utfordre utdanningsministeren?
Hva mener du Kristin Halvorsen?

Om det er kvinner eller menn som deltar i debatten er irrelevant. Det er meningene/holdningene som er det fundamentale. Men for all del, jo flere som deltar i debatten, jo bedre.

Kanskje Bondelaget kunne skrive og gi ut en bra barnebok om emnet?
Invitere enda flere bybarn på gårdsopplevelsesferie?
Vektlegge det gode liv på bygda og som bonde med alle fasetter…
Slutte å male alt så svart…. ;D