Landbruket må styrkast

1. nestleiar i Akershus Unge Høgre, Trine-Lise Østlund Blime skreiv i eit lesarbrev i Romerikes Blad, 6. mai at det er eit mål at «jordbruket på sikt skal kunne bli helt uavhengig av offentlige subsidier». Politikken hennar er ein politikk for ei total rasering av landbruket i Noreg. Det som det norske landbruket treng er ein annan politikk enn den som Trine-Lise Østlund Blime føreslår.

Det norske landbruket må styrkast, blant anna gjennom auka produksjonsstøtte. Raudt er for eit sterkt landbruk som driv innanfor økologisk forsvarlige rammer. Innanfor økologisk forsvarlige rammer bør dyrka areal og talet på bruk aukast.

Bondesamvirkelagene og bondeorganisasjonane må ha ei sentral rolle i utforminga av norsk landbrukspolitikk.

Sidan 1989 har dei samla inntektane i landbruket, som går til sokalla «vederlag for arbeid og eigenkapital» vorte redusert med 5,45 milliardar kroner, justert til pengeverdien i dag. Dette er ein nedgang på 34 prosent.

Vi må stoppe nedskjeringane i overføringane i landbruket for å auke rekrutteringa til bondeyrket. Ei auke av bøndene sine inntekter må ikkje komme gjennom dyrare mat, fordi dette rammar dei som har dårleg råd. Auka må komme gjennom meir i offentleg stønad til produksjon.

Føremålet med konsesjonslova og andre lover som regulerar jordeigedom, er å sikre at ressursane skal vere tilgjengeleg for dei som bur på staden og nyttar ressursane. Eit allsidig jordbruk er nøkkelen til lokal bruk av ressursane. Raudt er imot at lokal eigedomsrett og bruksrett tapar terreng for fritids- og ferieføremål. Raudt er for å styrke lovverket som regulerar jord- og skogeiedom.

Noreg må dessutan melde seg ut av WTO og seie opp veterinæravtalen med EU, for å få større politisk armslag i landbrukspolitikken.

Vist 440 ganger. Følges av 1 person.

Kommentarer

Exclamation_desat_24

En viktig ting som du ikke tar med her, men som du sikkert er enig i er at dagens matpriser avhenger av doktrinen: hvor mye mat kan vi lage billigst mulig, mest effektivt.
På den måten presses bønder til å drive rovdrift, og korstiktig. Ligningen blir innsatsfaktorr-volum-pris=billig mat= katastrofalt for naturens økosystem

Den nye doktrinen må være, hvor mye mat kan vi lage effektiv og med (økologisk) bærekraftig og fremtidsrettet forsvarlig bruk av naturen. Økologi-volum-pris = dyrere mat og forsvarlig forvaltning av jorden.

Om bøndene får betalt for de varene som produseres etter innsats og etter økologisk bergening vil de kunne overleve på maten de produserer. Det finnes jo ingen rike bønder hverken i Europa, Sør Amerika, Afrika, Asia, Russland, Amerika. Det er rett og slett noe som ikke stemmer.

En annen fare er at den norske bonde står ved solnedgangen. gjennomsnittsalderen er høy, det er lav rekrutering i bunn og det er få som vil bli bonde. Det vil på sikt føre til enda lavere produksjon av mat i norge og økt import. vi blir avhengige av matimport, noe vi er langt på vei i dag. På sikt kan vi komme i en vanskelig situasjon, det er ikke bare å bryte jord og vipps så er vi tilbake til optimal produksjon. Det tar tre generasjoner å bygge noe solid, og ett år og rive det ned. Landbruket i Norge kan legges ned i morgen, og ja det vil være mat i butikken. Problemene oppstår når det blir en krise og ingen vet hvordan man driver jorden, hvordan ting henger sammen. Tenk på alld en kunnskapen som forvinner med hver bonde osm gir opp. Lokal kunskap er nøkkelen til gode avlinger, ting som fungerer utmerket her i Gudbrandsdalen fungerer kanskje ikke så bra på jæren.

Ved en mat-krise sier økonomene at vi kan kjøpe korn og råvarer fra andre land, ikke noe å være redd for med andre ord. Problemet er at ved en krise så er det nettopp f.eks korn som mangler. Grunnen til at det blir matkrise er dårlige avlinger og vi kan ikke kjøpe noe som ikke er til salgs. Et land vil ikke eksportere mat som de trenger selv grunnet lave avlinger, derfor må vi ha produksjon i Norge. Det er godt å se at Rødt vil ha mer fokus på jordbruksareal, og mindre på frited. Jeg regner også med at Rødt er enige i at bønder er i utmerket stand til å forvalte sin egen eiendom, egne resurser, og at storsamfunnet og byråkrater skal holde seg langt unna?

Exclamation_desat_24

Eg ser at det er meir vi er samde om, inkludert fleire av dei tilleggspoenga som du tek med. Når det gjeld rekruttering, så er i alle fall eg veldig for det framlegget som bondeorganisasjonane fremma i landbruksoppgjeret i fjor, eit framlegg om eit kontanttilskot på 50 000 kroner til ungdom under 35 år som tek over gardsbruk, eit tilskot som skal utbetalast i fem år, til dei som følgjer bu- og driveplikta og krava til produksjonstilskot.

Eg kan derimot ikkje seie meg heilt samd i at “storsamfunnet og byråkrater skal holde seg langt unna.” Det er mykje som bør endrast i landbruksbyråkratiet. Det går heilt openbart for mykje ressursar til byråkratiapparatet enn til direkte stønad til bøndene. Samstundes er det viktig å slå fast at matproduksjonen rører ved oss alle, og difor bør vere underlagt demokratisk styring der alle, inkludert vi som ikkje er bønder, kan vere med på å leggje rammar for landbruket gjennom politiske fleirtal. Når det er sagt, så meiner eg jo at bondeorganisasjonane bør får meir makt, gjerne gjennom mindre makt til toppbyråkratane.

Exclamation_desat_24

Det er viktig å styrke landbruket ved å legge tilrette for den enkelte bondes kreativitet og evne til å tilpasse seg den generelle samfunnesutvikling. Demokrati må ikke bli lokaldemokrati. det blir bukken og havresekken når det gjelder hva storsamfunnet ønsker. Derfor bør nok vesentlig makt fortsatt ligge sentralt. Det bør skapes bedre forutsetninger ved å åpne linjer fra produksjon via markedsføring og salg av økologiske produkter. Det er på viljen det strander. Og sist men ikke minst; storsamfunnet kan ikke bare bestemme hva bønder skal leve av. Det må også være med å betale regningen for hva bestemmelsene koster.

Nationen: Debatt

Velkommen til Nationens debattsider. Her møtes Nationens lesere for å dele nyheter og diskutere store eller små saker.

Skriv innlegg

Legg ut bilder