Gnister brenner,
dør og blir aske
Et glødende fragment av tapt liv
i svev,
mot galaksenes vrimmel
blir stjerne mot stjerne i lysduett, før gnisten dør
og blir mørke
Stjernen som lyser så tindrende klart
Døde da jorden var ung.
Bare lyset fortsetter sin reise i
tid og rom
Enda en noen lysår.
Kommentarer
St.Hans aften………
Så flott diktet, Torgny!!
En må ha levd noen år og gått på noen smeller for riktig å verdsette slik ord.
Takk.
Uendeligheten i tid og rom er uforståelig. Flott at Torgny setter ord på det.
Takk til alle. Vi er jo bare gjester i denne uendeligheten, og bør oppføre oss deretter.